Noen vanskeligheter angående sosial samferdsel

[Ravnen]

Jeg skal prøve å holde dette kort og konsist: Jeg har en veldig varierende selvsikkerhet. Jeg har tider da jeg stråler sosialt og det virker som alle rundt meg liker samværet mitt, mens flere ganger enn ikke føles det ut som all energien er sugd ut av meg i lag med selvtilliten. Jeg ble mobbet en del før, så jeg har en tendens til å bli pessimistisk i sosiale situasjoner og heller holde kjeft. Jeg innså rundt ungdomskolen at folk likte meg bedre om jeg gjorde stemmen littegran dypere og tøffet meg litt mer. Jeg startet smått å etterligne personer rundt meg som jeg så gjorde det godt sosialt, uten at jeg direkte ble bare en kopi. Det var litt som en skuespiller som spiller en karakter kan du si. Jeg ble mindre redd for å prate når jeg gikk inn i denne "karakteren",  nesten som jeg forandret det lille introverte meg til en utadvent type. I det siste halvåret og lengre har jeg ikke brukt "karakteren" min noe særlig, men samtidig føler jeg meg som et sosialt utkast. Alle liker karakteren jeg skapte bedre enn den stille og introvertet personligheten som kommer så naturlig for meg (unntatt kjæresten min, jeg er bare redd for at hvis hun forlater meg er jeg uten venner til slutt). Når jeg er i "karakter" så skjønner jeg hvorfor folk vil være i lag med meg: jeg bidrar med vitser, godt humør, observasjoner, og whatnot. Når jeg er meg selv, så bidrar jeg ikke særlig mye til samværet, annet enn min tilstedeværelse. 

 

Er dette normalt? Og hvordan kan et skifte i karakter gjøre at selvsikkerheten min skyter sånn til værs? Jeg må ikke prøve veldig hardt for å gå inn i karakter, ettersom det også kommer veldig naturlig det og, men når alt kommer til alt, føler jeg meg ikke helt som meg selv. Jeg ville aldri gjort noe i karakter som jeg ikke ville gjort til vanlig (jeg ville aldri mobbet feks.). Føles ut som jeg er litt i en identitetskrise egentlig. 

 

 

[potetfisk]

Du sier selv at du oppfatter å bli bedre likt blant andre når du gjør et karakterskifte. Mye av grunnen til det kan være at det er lettere og mer forutsigbart å forholde seg til mennesker som utstråler en "sunn" mengde selvsikkerhet og selvtillit. Grunnen til at selvsikkerheten din går opp må vel nesten ha noe å gjøre med at du er klar over at du er bedre likt blant folk og kommer bedre overens med dem. Jeg kan ikke se for meg at å til en viss grad endre personlighet fra situasjon til situasjon er spesielt unormalt. Varselbjellene bør derimot ringe dersom du begynner å foreta helt andre valg, tanker og handlinger avhengig av hvilken karakter du har valgt. Siden du selv nevner at dette ikke er tilfellet, ville jeg tatt det mer med ro. Det høres ikke ut som du syns karakteren din er spesielt kunstig å være. Hvis det går veldig naturlig for deg å bytte karakter, må du vel bare finne ut hvilken "deg" du liker best?

[Larzen_91]

Alle endrer seg i forhold til forskjellige sosiale situasjoner, det er helt normalt. Selv er jeg litt av samme typen, spiller mye på humor i sosialt samvær etter at jeg er "husvarm". Er nok et slags skjold som er greit å ha.