LØST, KAN SLETTES

[afterall]

Merkelig. Har fått inntrykk av at majoriteten av kristne - inkludert den norske kirke - har forkastet en bokstavelig legemlig oppstandelse.

 

"Paulus skriver relativt utførlig om oppstandelsestroen i 1 Kor 15. Han hevder at oppstandelse forutsetter forvandling og at det er en nyskapende handling fra Guds side. Håpet er ikke at det legeme som blir lagt i graven, skal bli levende på nytt – det er forgjengelig og går til grunne, men som en plante blir til når et såkorn dør, slik skal den som oppstår ha et nytt åndelig legeme."

 

https://snl.no/oppstandelse%2Freligion

[Gjest Bruker-95147]

Ganske enkelt en mindmade body, og ikke ett ukjent begrep i buddhismen forøvrig

[Cair Paravel]

Bibelen seier: "Vi vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande om dei som er avsovna; for de skal ikkje syrgja som dei andre, dei som er utan von." (1. Tess 4:13)

 

Kva er så dette håpet? Dette jordelivet er berre ein parentes å rekne mot den evige sæla vi har i vente, vi som trur. Einkvar som har opplevd ein kristen bortgang frå dette livet, veit at det er håp midt i sorga. Det er ikkje eit evig farvel, men meir eit "på gjensyn". Bibelen seier også at vi skal gi akt på bortgangen til dei som forkynte oss evangeliet. Hebr 13:7 - "Kom i hug leiarane dykkar, dei som tala Guds ord til dykk. Tenk på korleis dei levde og døydde, og ta deira tru til føredøme!" Både livet og døden til ein kristen vitnar om ein levande Gud, som både vil og er mektig til å frelse.

 

Så er spørsmålet til deg, vil du vere der når vi møtes hist ved floden?

Møtes vi, møtes vi,
Møtes vi engang ved floden?
Møtes vi engang ved floden
Hvor ei noen bølge slår?

[Anders78]

.

Endret 25. juli 2015 av Gilmour

[Anders78]

.

Endret 25. juli 2015 av Gilmour

[Cair Paravel]

 

Jeg er fryktelig dårlig til å forstå bibelvers (har sikkert med min IQ å gjøre ) men hva mener du, får man en ny kropp i himmelen eller blir vi som noen mener en ånd av kjærlighet.

 

 

Bibelen er veldig tydeleg på at vi får ein ny kropp. Fil 3:21 - "Han skal omskapa vår veike og forgjengelege lekam og gjera han lik den lekamen han sjølv har i herlegdomen. For han har makt til å leggja alle ting under seg."

 

Den lekamen Jesus hadde etter oppstoda var ulik den han hadde før. Han kunne gå gjennom låste dører (Joh 8:26) og verte usynleg (Luk 24:31). På same vis vil heller ikkje vi, i våre nye lekamar, vere bundne til dei tre dimensjonane vi kjenner til.

 

At vi berre vert ei ånd av kjærleik har ikkje noko bibelsk hald.

[IHS]

Merkelig. Har fått inntrykk av at majoriteten av kristne - inkludert den norske kirke - har forkastet en bokstavelig legemlig oppstandelse.

Den apostoliske trosbekjennelsen som fremsies av menigheten ved gudstjenester i Den norske kirke:

 

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,

himmelens og jordens skaper.

 

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre, 

som ble unnfanget ved Den hellige ånd,

født av jomfru Maria,

pint under Pontius Pilatus,

korsfestet, død og begravet,

fòr ned til dødsriket,

stod opp fra de døde tredje dag,

fòr opp til himmelen,

sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,

skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

 

Jeg tror på Den hellige ånd,

en hellig, allmenn kirke,

de helliges samfunn,

syndenes forlatelse,

legemets oppstandelse 

og det evige liv.

Amen.

 

Kilde: https://kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/trosbekjennelser/

Endret 22. juli 2015 av IHS

[Anders78]

.

Endret 25. juli 2015 av Gilmour

[Gjest Bruker-95147]

 

Ganske enkelt en mindmade body, og ikke ett ukjent begrep i buddhismen forøvrig

Du må gjerne forklare hva " mindmade body" betyr

 

 

Jeg tok med ett utdrag fra en lengre tekst, men håper den treffer litt

 

 

Potthapada Sutta: About Potthapada

 

translated from the Pali by

Thanissaro Bhikkhu

© 2003

 

Translator's Introduction

This sutta portrays two modes by which the Buddha responded to the controversial issues of his day. The first mode — illustrated by his contribution to the discussion on the ultimate cessation of perception — was to adopt the terms of the discussion but to invest them with his own meanings, and then to try to direct the discussion to the practice leading to the cessation of suffering & stress. The second mode — illustrated by his treatment of whether the cosmos is eternal, etc. — was to declare the issues as unconducive to awakening, and to refuse to take a position on them.

Several other suttas — such as MN 63, MN 72, and AN 10.93 — portray the Buddha and his disciples adopting the second mode. This sutta is unusual in its extended portrait of the Buddha's adopting the first. Many of the technical terms he uses here — such as the perception of a refined truth, the peak of perception, the alert step-by step attainment of the ultimate cessation of perception, the acquisition of a self — are found no where else in the Canon. At the end of the sutta, he describes them as "the world's designations, the world's expressions, the world's ways of speaking, the world's descriptions, with which the Tathagata expresses himself but without grasping at them." In other words, he picks them up for the purpose at hand and then lets them go. Thus they are not to be regarded as central to his teaching. Instead, they should be read as examples of his ability to adapt the language of his interlocutors to his own purposes. For this reason, this sutta is best read only after you have read other suttas and are familiar with the more central concepts of the Buddha's teachings.

Of particular interest here is the Buddha's treatment of the three "acquisitions of a self." The first — the gross self — refers to the ordinary, everyday sense of identifying with one's body. The latter two — the mind-made acquisition and the formless acquisition — refer to the sense of self that can be developed in meditation. The mind-made acquisition can result from an experience of the mind-made body — the "astral body" — that constitutes one of the powers that can be developed through concentration practice. The formless acquisition can result from any of the formless states of concentration — such as an experience of infinite space, infinite consciousness, or nothingness. Although meditators, on experiencing these states, might assume that they have encountered their "true self," the Buddha is careful to note that these are acquisitions, and that they are no more one's true self than the body is. They are one's acquisition of a self only for the time that one identifies with them. The Buddha goes on to say that he teaches the Dhamma for the sake of abandoning every acquisition of a self "such that, when you practice it, defiling mental qualities will be abandoned, bright mental qualities will grow, and you will enter & remain in the culmination & abundance of discernment, having known & realized it for yourself in the here & now."

Endret 22. juli 2015 av Bruker-95147