Nirvana og anger

[Btbw]

Hjernen jobber med ting hele tiden, men hva jobber den mot, er målet å oppnå lykke eller komme til Nirvana? Og hvorfor er det slik at vi angrer på ting vi gjør, når vi gjør tingene føles det jo som det rette der og da, hm. Innspill?

[Gjest Bruker-95147]

Tipper den jobber mot å unngå lidelse og oppnå lykke, samt få lykken til å vare så lenge som mulig, og lidelsen til å vare kortest mulig tid. Ingen person kommer til Nirvana, fordi det er "personen" som må bort, og dermed "er Nirvana". Jeg angrer på ting når det går opp for meg at jeg egentlig gjorde noe som gav økt unødig lidelse for andre, og er en form for "selvhat"

[RWS]

Hjernen jobber med ting hele tiden, men hva jobber den mot, er målet å oppnå lykke eller komme til Nirvana? Og hvorfor er det slik at vi angrer på ting vi gjør, når vi gjør tingene føles det jo som det rette der og da, hm. Innspill?

Minst mulig smerte og mest mulig velbehag antagelig... Lykke er jo lykke fordi den ikke varer evig, sant....? Så vi må forfølge en ny "lykke" og sånn går nå dagan liksom...

 

Skal man la være å angre på noe er det beste man gjør å la være å gjøre det man angrer på... Så enkelt, men dog så vanskelig.... Dessverre er det fremdeles slik at gode erfaringer kommer av dårlige erfaringer... Så man må vel angre litt på en del ting tenker jeg, for å vite hva man skal angre på...

 

Har levd i nesetn femti år og angrer svært skjeldent på ting jeg har gjort, da jeg vet sånn nogen lunde hva jeg vil angre på, og derfor lar være å gjøre dem...

Endret 27. juli 2015 av RWS

[Sir-Allistair]

Vil si man angrer på ting ganske enkelt fordi man konstant er i forandring og dermed ikke er den samme personen man var når man gjorde det man nå angrer på.

[GXT]

Hjernen jobber for å holde deg i livet. Det et fasitsvaret. De aller fleste handlingene man utfører har i hensikt å styrke noe ved seg selv/sette seg selv i en bedre posisjon eller eventuelt holde seg selv i livet, med noen unntak.

 

Du angrer fordi at du sjeldent vurderer en situasjon likt hver gang, og det er i ettertid lettere å se hva som kunne sikret et annet utfall, sannsynlig vis et bedre utfall i tilfeller hvor man angrer. Man kan også se på det som en mekanisme som sørger for at man i fremtidige situasjoner oppnår et mer ønsket utfall ved å lære av tidligere erfaringer og valg.

Endret 28. juli 2015 av GXT

[Noxhaven]

Hadde fasiten vært at hjernen jobber for å holde en i livet så hadde ingen brukt nikotin eller alkohol, og selvmord er en direkte selvmotsigelse. 

 

Nei jeg tror det går mer på det som Loka og RWS er inne på, hjernen jobber mot å opprette behag for kropp og sinn, valg som i ettertid har gitt lidelse eller en dårlig følelse er ting folk flest angrer på og tar lærdom av siden vi ikke vil havne i gitt situasjon en gang til.

[IHS]

Hjernen jobber med ting hele tiden, men hva jobber den mot, er målet å oppnå lykke eller komme til Nirvana? Og hvorfor er det slik at vi angrer på ting vi gjør, når vi gjør tingene føles det jo som det rette der og da, hm. Innspill?

Hjernen (psyken) ønsker å være i himmelen (Nirvana), når den faller ut av himmelen (salig tilstand) angrer den for å komme tilbake til himmelen (Nirvana)

[RWS]

Hvis vi tar en titt på maslows pyramide så begynner den med <Fysiske behov>, deretter kommer <trygghet>, så kommer <Kjærlighet og tilhørighet>, deretter kommer <respekt og anerkjennelse> og på toppen <selvrealisering>

 

Altså

`   /\              Selvrealisering

   /   \            Respekt og anerkjennelse

  /     \           Kjærlighet og tilhørighet

 /       \          Trygghet

/____ \         Fysiske behov

 

og for noen kommer nok WIFI helt i bunn... he he

 

Personlig må jeg vel innrømme at jeg har hatt dette i alle mine 48 år her på jorden (minus WIFI da selvsagt...), vi er faan så priviligerte her i landet... Sult er en følelse jeg kun har kjent når det er min egen skyld, og jeg har derfor aldri gått sulten fordi jeg aldri har manglet mat... Det rare er at vi isteden for å føle enorm takknemlighet for at vi er født i et land og i en tid der vi aldri har manglet noe bruker tiden på å syte... Vi syter bare vi ikke har råd til å kjøpe siste modell av en bil, det nyeste spillet, den nyeste moten... istedenfor å være kjempe takknemelige for at vi er i live og får denne lille gløtten inn i evigheten i et land som aldri har manglet noe så lenge vi har levd... Er til å bli kvalm av, men det er slik vi er... noen forbannede utakknemelige fjols som ikke skjønner hva vi allerede har og ikke setter pris på det, men stadig krever mer og mer og mer...

 

Da jeg skilte meg for to år siden satt jeg litt å tenke på dette. Det var så mye jeg trengte da, nytt kjøleskap, ny oppvask maskin, ny micro bølge ovn, nye møbler, ja det aller meste (jeg fikk selvsagt med meg noe, men jeg visste at min eks ikke satt godt i det og ikke hadde god råd, og siden jeg ønsket at både hennes tidligere barn og guttungen vi har sammen ikke skulle lide fordi mamma og pappa gikk fra hverandre tok jeg med meg minimalt for at de skulle merke minst mulig forskjell fra da vi var gift... Jeg lot til og med eksen kjøpe meg ut av huset til 2003 takst (rent tap for meg, jeg vet...), da jeg visste at hun ville måttet flytte om jeg hadde krevd 2013 takst...). Og det er ikke det at jeg ikke har råd til det, jeg tjener faktisk godt over en halv million i året og kunne ha kjøpt ALT nytt den samme måneden jeg flyttet inn i den leiligheten jeg flyttet inn i, men trenger jeg alt dette nytt tenkte jeg? Nei, jeg gjør ikke det... Jeg trenger ikke et kliss nytt kjøleskap, ei heller en ny komfyr, eller en ny micro, vaskemaskin eller oppvask maskin.. Eller møbler... Eller det nyeste spillet (et spill er jo fremdeles nytt for meg selv om jeg kjøper det noen måneder etter utgivelsen til redusert pris, ikke sant?)

 

 

Er det greit å få/kjøpe brukt? JA!!! Trenger jeg, og alle andre, alt nytt? NEI, overhodet ikke. Nå må det sies at jeg etter det har gått til innkjøp av en ny tørke trommel (leiligheten min er rett og slett for liten å tørke klær i...) og et nytt kjøleskap, det jeg fikk tak i på gjenbruk sa takk for seg etter et drøyt år... Men bortsett fra det har jeg ikke mange nye ting, sengen min smidde og sveiset jeg selv (En skikkelig høvelbenk for en ungkar vettu...) og sengene til gutta mine lagde jeg også selv, i tre..... Mest fordi gutta mine setter stor pris på å få noe jeg har laget... (Det ble jo nesten like dyrt i matrialer som å kjøpe det ferdig da...)

 

Poenget mitt er at vi stadig trakter etter det siste, det dyreste, det flotteste... for hva??? For lykke? Hvor lenge føler du kryhet og lykke av å eie en ny og/eller dyr ting? Blir litt på samme måte som med lykke og velbehag, ikke sant? Følelsen går gradvis vekk og blir arstattet av vanligheten igjen... Så hvorfor vi setter himmel og jord i bevegelse for å få fatt i den nyeste tingen da? Det koster jo langt mer enn det smaker, egentlig... Så hvorfor kjøper vi lykke og kryhet til så dyre priser, når vi ikke trenger det?

 

Lykke er jo uansett bare en følelse som har en tids begrensning, ikke sant? Man går ikke rundt lykkelig hele tiden, det er det ingen av oss som klarer...

 

Så hva gjør DEG lykkelig? Kan du "smi" din egen lykke?

 

For er det noe vi VIRKELIG burde føle stor anger ved så er det jaget vi selv setter oss i når vi førfølger grunne og meningsløse ting i den tro at det vil få oss til å føle oss lykkeligere... Vi må rett og slett bli flinkere til å føle lykke over små ting igjen og ikke vente med å føle lykke kun når norge vinner fotball VM... Litt å tenke på... og angre på