Er moren min utro?

[Kikert]

At han sier det på Facebook viser bare at han er tøff nok til å si det også.

 

Nei, han er tøff nok til å skrive det. Hvis han er skikkelig tøff så sier han det ansikt til ansikt mens ektemannen står der. Hvis han skriver noe som ikke er passende å si foran ektemannen så er det upassende å skrive på FB også. Hva som er upassende er et definisjonsspørsmål så det trenger vi ikke gå inn på

[wil]

Si og skrive. Jaja. Det var litt fliespikkeri der, men ok.

 

Uannsett da. Det er ingenting som har skjedd her. Gutten mener at mora er fin. Om mora mener det samme vet vi ikke, men kanskje. Det er uannsett ikke noe trådstarter får gjort noe med.

 

Hvis gutten sier til mora at han synes hun er fin i virkeligheten, så synes hun sikkert det er koselig også. Om det skjer forran mannen hennes og han er nogenlunde oppegående, så ser han ikke noe galt i det, han legger nok ikke noe særlig i det hvis han er en voksen mann og har litt imellom øra.

Vi vet ikke alderen på noen av partene her, men hvis man sier at de to unge er mellom 20 og 25 år og mora og faren til trådstarter er en plass i mellom 40 og 50, så skjønner vel de fleste at det vil aldri bli noe mellom den unge gutten og dama litt oppi åra, så hva skal egentlig skje da?

 

Det eneste problemet her som faktisk har oppstått er at trådstarter han vært inne på mora sin Facebookprofil, noe mora kan bli en smule sur for, for det skal man ikke gjøre. Bortsett fra det, så er det ikke noe som har skjedd.

Endret 19. juli 2015 av wil

[Fustasjeopphengsforkobling]

Hei,

Vanskelig situasjon du er oppe i. Jeg kan bare tenke meg tilbake til ungdomstiden, og jeg hadde oppdaget det samme. Dette handler jo egentlig bare om kjærlighet fra din side. Du er glad i dine foreldre, og ønsker at dine foreldre skal ha det godt sammen. Det er vondt å oppleve at andre bryter grenser som potensielt kan ha svært negative konsekvenser for både dine foreldre og deg. 

 

Din mor vil jo ikke egentlig ha noe med denne mannen/gutten å gjøre, i og med at hun kom til deg og fortalte hele greia den første gangen. Hun kunne jo enkelt latt være om hun ville skjule det, og fortsatt bak alles rygg. Samtidig synes de aller fleste at det er hyggelig med komplimenter. Etter min mening burde hun gitt tydelig beskjed, og etterpå latt være å svare. Men de fleste av oss vil nok havne i situasjoner en eller annen gang som kan være såpass pirrende og fristende at nysgjerrigheten/eventyrlysten kan få oss til å gjøre ting vi kan komme til å angre veldig på i ettertid. Det kan begynne noe uskyldig, og utarte seg derfra. 

 

Så da er det nok bedre å fortelle vedkommende tydelig hvor skapet står med en gang, istedenfor å begynne å "jatte med". Snillismen i oss kan også få det til å virke som om vi sender utydelige signaler som lett kan misoppfattes. Denne snillismen er det også noen som utnytter til det fulle, da de vet at mennesker kan la seg friste bare de fisker med det rette agnet på de riktige stedene lenge nok.

Det kan virke som om noe sånn har hendt her. At din mor til slutt har latt seg friste til å svare, og etterhvert bitt seg litt fast på kroken. Hun vet jo at hun ikke burde gjøre dette (ellers hadde hun jo ikke sagt det til deg i utg.pkt, og blitt enig om å la være å svare ham), men det er helt menneskelig og forståelig å falle iblant.

Jeg tipper at din mor også har det litt vanskelig akkurat nå. Hun vet jo hva hun gjør, men gjør ikke noe for å stoppe det. Tvert imot lar hun det fortsette. Helt normalt, men det fører ikke til noe godt er jeg redd. Mange familier har blitt ødelagt av utroskap og sjalusi. Og sjalusi er også helt normalt og menneskelig. Man blir sjalu fordi man bryr seg. Fordi man er så glad i vedkommende at det gjør vondt når man opplever at intimgrenser brytes, og samtidig ser at den man har gitt tillit og stoler på, ikke bryr seg nok til å ta tak i "ugresset" mens det bare er en liten spire. Gjør man isteden det, og viser seg tilliten verdig, er jeg sikker på at kjærligheten vil vokse seg enda større - da det styrker båndene istedenfor å svekke dem.

 

En fin historie som minner litt, og som jeg kanskje tror du finner interessant:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat24/thread11530186/

 

Lykke til !

[Visum]

Du kan selv prøve deg på gutten på mat-butikk. Da vil gutten ihvertfall velge framfor moren din. Det er en mulighet å få til vende på riktig side

 

Forøvrig; Jeg tror ikke at moren din er utro.

[wil]

Hvem er det som skal bli sjalu forresten? For det første har det (Som jeg har forstått det) ikke skjedd noen ting her bortsett fra litt flørting fra hans side over Facebook. For det andre er det ikke noe å bli sjalu for siden at mora til trådstarter faktisk er gift med en mann og at den unge gutten er såpass ung at de fleste skjønner at det ikke er noe å bli sjalu over. Om så mannen til mora (Som i dette tilfellet er faren til trådstarter finner ut at mora og den unge mannen har snakka sammen på Facebook, så skjønner han nok at det ikke blir noe mellom dem uannsett.

Ikke noe SEX og ikke noe forhold.

Om mora skulle fortalt mannen at de hadde snakka på Facebook? Tja. Det hadde kanskje vært lurt, for å orientere han om at det har vært kontakt mellom mora og den unge mannen.

Forøvrig. HVIS det skulle bli noe mer mellom dem, så vil det bli bråk uannsett, men det skjer nok ikke uannsett. Ikke noe å tenke på.

[Annnol]

 

På hvilken måte mener du at dette kun angår henne? Så det er greit å være utro eller at det utvikles til det? Så klart var det feil av med å lese de meldingene, men det er alle andre det kommer til å gå ut over. Ingen snakket noe om å leke noen som helst, så den spydigheten din kan du egentlig bare spare meg for.

 

Det er hennes valg og hennes liv. Du har ingenting med det, er det så vanskelig å forstå? Hvis hun spør deg om råd, kan du svare, aldri ellers.

Ikke la deg friste til å dømme, for det er du slettes ikke kompetent til. Ikke kjenner du alle detaljene, og ikke har du nok livserfaring. Viktigst av alt: ingen har spurt om din mening.

Dette er virkelig noe av det mest idiotiske jeg har lest på lang lang tid. Så klart har jeg som datter noe med dette å gjøre. Det angår både meg og MITT liv.

Hei,

Vanskelig situasjon du er oppe i. Jeg kan bare tenke meg tilbake til ungdomstiden, og jeg hadde oppdaget det samme. Dette handler jo egentlig bare om kjærlighet fra din side. Du er glad i dine foreldre, og ønsker at dine foreldre skal ha det godt sammen. Det er vondt å oppleve at andre bryter grenser som potensielt kan ha svært negative konsekvenser for både dine foreldre og deg. 

 

Din mor vil jo ikke egentlig ha noe med denne mannen/gutten å gjøre, i og med at hun kom til deg og fortalte hele greia den første gangen. Hun kunne jo enkelt latt være om hun ville skjule det, og fortsatt bak alles rygg. Samtidig synes de aller fleste at det er hyggelig med komplimenter. Etter min mening burde hun gitt tydelig beskjed, og etterpå latt være å svare. Men de fleste av oss vil nok havne i situasjoner en eller annen gang som kan være såpass pirrende og fristende at nysgjerrigheten/eventyrlysten kan få oss til å gjøre ting vi kan komme til å angre veldig på i ettertid. Det kan begynne noe uskyldig, og utarte seg derfra. 

 

Så da er det nok bedre å fortelle vedkommende tydelig hvor skapet står med en gang, istedenfor å begynne å "jatte med". Snillismen i oss kan også få det til å virke som om vi sender utydelige signaler som lett kan misoppfattes. Denne snillismen er det også noen som utnytter til det fulle, da de vet at mennesker kan la seg friste bare de fisker med det rette agnet på de riktige stedene lenge nok.

Det kan virke som om noe sånn har hendt her. At din mor til slutt har latt seg friste til å svare, og etterhvert bitt seg litt fast på kroken. Hun vet jo at hun ikke burde gjøre dette (ellers hadde hun jo ikke sagt det til deg i utg.pkt, og blitt enig om å la være å svare ham), men det er helt menneskelig og forståelig å falle iblant.

Jeg tipper at din mor også har det litt vanskelig akkurat nå. Hun vet jo hva hun gjør, men gjør ikke noe for å stoppe det. Tvert imot lar hun det fortsette. Helt normalt, men det fører ikke til noe godt er jeg redd. Mange familier har blitt ødelagt av utroskap og sjalusi. Og sjalusi er også helt normalt og menneskelig. Man blir sjalu fordi man bryr seg. Fordi man er så glad i vedkommende at det gjør vondt når man opplever at intimgrenser brytes, og samtidig ser at den man har gitt tillit og stoler på, ikke bryr seg nok til å ta tak i "ugresset" mens det bare er en liten spire. Gjør man isteden det, og viser seg tilliten verdig, er jeg sikker på at kjærligheten vil vokse seg enda større - da det styrker båndene istedenfor å svekke dem.

 

En fin historie som minner litt, og som jeg kanskje tror du finner interessant:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat24/thread11530186/

 

Lykke til !

Takk for forståelsen og svaret ditt! Enig i det meste du sier, men liker absolutt ikke hvor dette fører. Det er faktisk utrolig ukomfortabelt for meg å feks dra på butikken, selv om det ikke handler om meg sånn sett. Jeg vet at faren min hadde blitt veldig sur om han hadde fått vite noe av dette, og mest sannsynlig gitt gutten heftig med deng. Men på en annen måte er det utrolig respektløst ovenfor faren min at denne gutten kontakter min mor når han vet hun er gift! Det er jo bare helt idiotisk.

[Anders78]

Endret 3. desember 2015 av Anders78

[wil]

Hvorfor skal faren din ta tak i denne gutten da? Ja. Gutten har gjort noe han ikke burde, men din far bør da være såpass oppegående at han skjønner at det ikke blir noe mellom din mor og gutten.

Hvis han tror på ramme alvor at det skulle blitt noe mellom din mor og den unge gutten, ja. Da vet jeg ikke hva man skal tro om din far iallefall.

Selvfølgelig kan det bli en kjedelig situasjon og møtes på butikken, men altså. Dette er en flørt fra hans side og hvis hun flørter tilbake, ja da er det bare det da.

Det har ikke slått deg at det kan være bare fantasier inni bilde da?

 

Ellers, vil jeg tro at det går an å komme med komplimenter til hverandre uten å mene noe særlig med det. Om mulig er det kanskje litt mer alvorlig for gutten, men for din mor, så vil det isåfall være bare koselig.

 

Men altså trådstarter. Tror du på ramme alvor at det kan bli noe mer mellom den unge gutten og din mor?

Tenk deg det scenarioet da, hvis det skulle blitt noe mer.

Hadde hverken vært bra for din mor eller den unge mannen.

Ellers, så tror jeg ikke din mor er villig til å sette et ekteskap på spill for en ung mann.

 

Uannsett, så får du ikke gjort noe med det allikevel trådstarter. Du kan ikke (Om du så skulle ønske det) styre andres følelser hvis det er det fra hans side da.

Hvem vet. Kanskje det avtar etter en stund, så er saken ut av verden.

Nei. Bare la det ligge og se hvordan situasjonen utarter seg.

Jeg vil egentlig tro at dette blir greit igjen og at det ikke blir noe mer.

 

Jeg ser egentlig bare tre muligheter her.

 

1. Enten du eller din mor forteller dette til din far og se hvordan reaksjonen blir.

 

2. Ikke si noen ting til noen og la de holde på å håpe at det ikke blir noen forsnakkelser mellom de to hvis alle parter møtes i butikken og se hvordan det utarter seg.

 

3. Din mor og gutten snakker ut om situasjonen og at de kommer fram til at denne situasjonen ikke er grei og at de avslutter flørtingen. At din mor forklarer at dette ikke kan bli noe mer.

 

En ting er sikkert. Uannsett hva man skulle komme frem til i denne saken, så må man huske på at vold løser ingenting i denne saken. Jeg regner med at det var det trådstarter tenkte på hvis faren ble sur.

 

Lykke til uannsett.

Endret 18. juli 2015 av wil

[Fustasjeopphengsforkobling]

Takk for forståelsen og svaret ditt! Enig i det meste du sier, men liker absolutt ikke hvor dette fører. Det er faktisk utrolig ukomfortabelt for meg å feks dra på butikken, selv om det ikke handler om meg sånn sett. Jeg vet at faren min hadde blitt veldig sur om han hadde fått vite noe av dette, og mest sannsynlig gitt gutten heftig med deng. Men på en annen måte er det utrolig respektløst ovenfor faren min at denne gutten kontakter min mor når han vet hun er gift! Det er jo bare helt idiotisk.

 

 

Jeg forstår deg veldig godt. Faren din også såklart (om han fikk vite det). Men jeg har også forståelse for moren din. Hun er også bare et menneske, som alle oss andre. Vi har nok litt for lett for å tenke at "det skjer ikke meg", "jeg er for god til sånt", "mine kjære gjør ikke sånt" etc. Men sannheten er nok at vi alle gjør blemmer iblant. Sannheten kan gjøre vondt, og noen ganger kan det kanskje være best å begrave den ved å ikke fortelle, men da vil man nok selv alltid gå rundt med den lille klumpen i magen. Det verste er om din far skulle få vite det fra utenforstående. 

Det beste tror jeg derfor er en av 2 (litt avhengig av hvor langt det har utartet seg), men begge innebærer en innrømmelse fra din mors side. Den ene vil være om hun innrømmer det til deg, og dere blir enige om å ikke si noe til din far (for å skåne ham) - det har tross alt ikke vært fysisk utroskap(?)

Det andre vil være en innrømmelse fra din mor til din far, men det er tøft og krever mot. Og det må gjøres med forståelse og kjærlighet og ekte anger. Den spontane reaksjonen fra din far vil nok da være sinne, og det er alltid en sjanse for at det kan gå galt (det kan være like vanskelig å ta imot tilgivelse som å spørre om den), men når alt kommer til alt tror jeg det er den beste løsningen, ihvertfall når det gjelder fysisk utroskap - for å få begravd stridsøksen. Nå er det jo ikke sånn at din mor har vært fysisk utro (såvidt jeg tolker det) - det gjør det da litt lettere for din far, men utarter det seg så dreier det seg om helt andre proporsjoner. Så røsk opp rota før det er for sent. Snakk med din mor, spør henne om hun har hørt mer fra denne gutten osv. Jeg ville begynt litt forsiktig der var jeg deg, men innrømmer hun det ikke for deg, så ville jeg konfrontert henne med det med det samme. At du vet det allerede. Ellers vil det bare bli vanskeligere og vanskeligere for deg å ta opp saken igjen senere, og din mor kan mure seg mer og mer inne i en verden hvor hun lever et "dobbelt-liv".

 

Når det gjelder den gutten så er det helt klart respektløst, men sånn er det. Han bryr seg neppe om det vil jeg tro.

[Vox_populi]

Dette er virkelig noe av det mest idiotiske jeg har lest på lang lang tid. Så klart har jeg som datter noe med dette å gjøre. Det angår både meg og MITT liv.

Du kan jo forhøre deg blant alle dem du kjenner som har funnet seg en ny - spurte de barna før de forlot ektefellen eller samboeren? De INFORMERTE dem selvfølgelig, men det er noe helt annet.

Mange valg som andre tar, påvirker deg, på godt og vondt. Det betyr ikke at du har moralsk rett til å påvirke eller tvinge andre til å danse etter di pipe. Du er faktisk ikke verdens sentrum. Ordet er RESPEKT for dine medmennesker og de valg som de tar. Prøv å tenke gjennom hva det ordet innebærer.

[Anders78]

Endret 3. desember 2015 av Anders78

[Ozelot]

Haha, din mor mottar komplimenter og du kaller henne utro??

 

 

Best å sette burka på henne med en gang om du skal være så firkanta

[Anders78]

Endret 3. desember 2015 av Anders78

[Annnol]

 

 

Dette er virkelig noe av det mest idiotiske jeg har lest på lang lang tid. Så klart har jeg som datter noe med dette å gjøre. Det angår både meg og MITT liv.

Ordet er RESPEKT for dine medmennesker og de valg som de tar. Prøv å tenke gjennom hva det ordet innebærer.

Når du først nevner ordet respekt så er det vel han ungdommen på butikken som mangler respekt og ikke trådstarter.

Selvfølgelig vil trådstarter gjøre alt hun kan for å holde familien sin sammen, det viser at hun er glad i dem alle og at hun bryr seg.

Jeg synest det er svært umodent av din mor å belaste deg med denne saken siden du blir bedt om å ikke si noe til din far. Selvfølgelig blir det problematisk for deg.

Jeg tror kanskje som nevnt over at din mor burde brutt kontakten med han for å redde familien.

Helt idiotisk hvor kort enkelte tenker, gutten fra butikken mangler helt klart respekt ja. Hun fortalte meg kun når han startet å skrive til henne, så begynte jeg å spørre henne litt smått før vi dro på ferie og fikk noen svar. Hun fortalte meg at han blant annet hadde sagt at han hadde sett henne på butikken og at hun var utrolig pen osv, men at hun hadde ignorert dette. Noe som for så vidt var sant, men samtalen fortsatte når han begynte å spørre om personlige ting ang henne osv.

Haha, din mor mottar komplimenter og du kaller henne utro??

 

 

Best å sette burka på henne med en gang om du skal være så firkanta

Du har tydeligvis store vanskeligheter med å lese overskriften og resten av innlegget? Foreslår at du gjør det før du kommenterer neste gang.

[wil]

Vet ikke om det er flere som lurer på det her, men det kunne vært intressant og vite om det har skjedd noe mer i saken, eller om det er stille?

[Anders78]

Endret 3. desember 2015 av Anders78

[€uropa]

 

Mora di synes, som andre kvinner, at det er hyggelig med positiv oppmerksomhet. Det betyr ikke nødvendigvis at hun har eller kommer til å ha sex med ham eller liknende.

Så handler ikke utroskap alltid om sex eller fysisk kontakt heller. Finnes mange måter å være utro på, i tillegg når hun ikke vil at faren min skal få vite noe om det.

 

Hvor trekker du grensen for utroskap? Og enda viktigere, hvor trekker foreldrene dine grensen for utroskap?

 

Alt du vet er at mora di har mottatt og svart på enkelte meldinger fra en entusiastisk ung mann, hvilket er helt akseptabelt i de fleste forhold. Dette er informasjon du skaffet på utilbørlig vis. Du har ingen grunn til å tro at kontakten deres strekker seg lenger enn det.

 

Det er for øvrig ikke tredjepartens oppgave å bekymre seg for eller respektere ekteskapet. Inntil mora di gir uttrykk for at henvendelsene hans er uønsket, er det fullstendig akseptabelt å ta initiativ til kontakt. Du eller faren din liker det kanskje ikke, men hvis ikke faren din er vesentlig mer umoden enn andre menn på sin alder og har litt tillit til mora di, ser han at det ikke er behov for å bruke vold. Hva hadde det løst?

 

 

 

På hvilken måte mener du at dette kun angår henne? Så det er greit å være utro eller at det utvikles til det? Så klart var det feil av med å lese de meldingene, men det er alle andre det kommer til å gå ut over. Ingen snakket noe om å leke noen som helst, så den spydigheten din kan du egentlig bare spare meg for.

Det er hennes valg og hennes liv. Du har ingenting med det, er det så vanskelig å forstå? Hvis hun spør deg om råd, kan du svare, aldri ellers.

Ikke la deg friste til å dømme, for det er du slettes ikke kompetent til. Ikke kjenner du alle detaljene, og ikke har du nok livserfaring. Viktigst av alt: ingen har spurt om din mening.

 

 

Det er noe av det dummeste svaret jeg har lest på lenge.  Som datter så har hun definitivt noe med livet til moren å gjøre, valgene til moren påvirker datteren og omvendt. Hvis moren, gjelder jo alle andre mødre/ fedre/ sønner/ døtre også, bestemmer seg for å bli heroinhore på plata så er det helt greit for deg siden "hun har ingenting med det"??

 

Forskjellen er vel at man i den ene saken har forholdet mellom foreldrene hennes og i den andre saken har omsorgssvikt overfor barnet sitt. Men trådstarter er kanskje så gammel at det uansett ikke er et tema.

 

Vox_populi har rett i at ekteskapet og forholdet er noe foreldrene må finne ut av på egenhånd, selv om hun forståelig nok har en interesse av at alt er bra mellom dem. Og selv om trådstarters innblanding var legitim, er det nok lite hun kan gjøre for å bedre saken.

[anon12234]

Attraktive damer går liver gjennom og får komplimenter og interesse fra menn, uansett om dem er gift eller ei. Komplimenter er selvfølgelig hyggelig og gir en god følelse og selvsikkerhet. Høres ut som morgen din nyter komplimentene men holder praten begrenset og behersket. Jeg tviler ekstremt sterkt på at moren din seriøst vurderer å handle fysisk med denne gutten men heller bare finner det hele festlig og litt spennende. Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg... 

[nacario]

Grunnen til at mora di svarer kan være at hun synes det er litt pirrende å få oppmerksomhet fra en ungkar. Mange som er i forhold som liker en uskyldig "tone"/flørt. Samtidig var det ikke rett av deg å snoke i hennes facebook meldinger. Både moren og faren din har gjort mye for deg, la dette ligge i fred og la de leve sitt liv

Endret 29. juli 2015 av nacario

[Bonna86]

Altså, da jeg fikk uønsket oppmerksomhet i form av meldinger fra en fremmed fyr prøvde jeg å ignorere ham. Til slutt sende han meg såpass mange meldinger at jeg valgte å takke for komplimentene i håp om at han ville stoppe, men det stoppet dessverre ikke. Og jeg følte det hele ganske ubehagelig. Jeg sa det også til min samboer bare for å understreke det.

 

Uansett: jeg kan ikke se at din mor har gjort noe galt her. Hun har verken vært utro eller trådd over en grense utifra mitt ståsted. Det at man takker for komplimenter betyr ikke at man ønsker eller kommer til å være utro.