Kjæresten min hakker og er irritert på meg

[hokuspokud]

Hei!

 

Jeg og kjæresten min er midt i tyveårene og har vært sammen nå i to år. Vi har hatt det helt fantastisk fram til nå, hvor jeg opplever at vi har kommet inn i en ond sirkel. Han gjør meg nemlig usikker, i utganspunktet ikke i følelsene hans, men på meg som person. Han hakker og irettesetter meg hele tiden, til og med før jeg har gjort ting, sjefer og klandrer meg (også når han selv har gjort feil). Det er ikke noe alvorlige greier, men det er smått og stadig og det gnager. Det kan f.eks være at vi har rotet bort bilnøklene og at han på de mest finurlige måter klarer å få -alt- til å bli min feil. Dette fortsetter da i at jeg blir irritabel- men pga konfliktskyhet (som jeg SÅ sterkt ønsker å jobbe med- men får ikke til, tips ønskes) og at jeg ikke har den holdningen at jeg peker på andres feil og mangler og tabber, klarer jeg ikke å stå opp for meg selv eller svare. Jeg blir jeg mutt og irriterer meg over situasjonen lenge etterpå. Det kommer det selvfølgelig ingenting godt ut av. 

 

Jeg har prøvd å snu på situasjonen- jeg vet at det kan være fort gjort å fortsette å nagge på en person hvis man ikke møter motstand. Og at det er veldig utiltrekkende med en som er passiv aggressiv, eller generelt bare tar imot dritt med et "ja, men" (altså meg). Jeg tenker altså dette hver gang jeg er fra han; at neste gang skal jeg svare han tilbake når han kommer med irrasjonelle irrettesetninger, men jeg blir bare taus av forundring over hans finurlige klandringer. Når jeg prøver å reagere konstruktivt blir det bare destruktivt og høres barnslig ut. 

 

Jeg har innsett at det er både meg og han som oppfører oss litt på siden av det man skal være i et kjærlig partnerskap, men jeg kan jo bare endre meg og jeg tror at hvis jeg endrer meg, endrer han sin oppførsel mot meg også. Jeg tror rett og slett jeg må sette meg mer i respekt. Jeg kan være en person som gjør meg underlegen for andre, det har sikkert noe med mangel på bekreftelse i barndommen og gjøre. Han er elsket av mange, jeg må klare meg mer selv. Ah, det er så mye jeg vet, men som jeg bare ikke får til i praksis. Som at jeg må slappe av og ta ansvar for min egen lykke. Jeg prøver virkelig å elske meg selv, men det kan være vanskelig i perioder, spesielt når man må bryte ut av slike sirkler som jeg er fanget i nå. Jeg er redd jeg frastøter meg den "eneste" som virkelig elsker meg også, eller i det minste tidligere elsket meg. Dette gjør meg så uendelig trist. Da vi møttes var jeg temmelig fantastisk og visste hva jeg ville, men nå er jeg vel så redd for å miste han at jeg ironisk nok frastøter han. Jeg har fortsatt mange gode venner, men mangler dessverre en familie som er sosialt oppegående nok til å gi kjærlighet og støtte.

 

Såå. Noen tips? Hvordan kan jeg yte mer motstand? Hvordan kan jeg bli et mer sjarmerende menneske som ikke er en irritasjon? 

[vidor]

Du bør vel heller vurdere om dette er et forhold som er liv laga, imho.

Er det kjærlighet når du er syndebukken og må bære all skyld for begge ?

Er det en pris du er villig til å betale ?

Kan det være at du er manipulert til å synes at protestene dine er barnslige, mens de i realiteten er viktige og riktige ?

[Karl Skapeland]

Når kjæresten din går rundt og irriterer seg over deg, så er det nok et tegn på at han ikke trives i forholdet lenger.  

[AnonymDiskusjon]

Når kjæresten din går rundt og irriterer seg over deg, så er det nok et tegn på at han ikke trives i forholdet lenger.  

 

Det kan være en mulig årsak men den kan være mer bakenforliggende årsaker. Jeg har den siste tiden blir mer og mer kjeftene på min samboer. Mye av dette skyldes: 

 

• Hun sparker av seg skoene i gangen og slipper jakken ned på gulvet der hun står.
• Hun har blitt bedre men lar svært ofte middagstallerken og glasset stå igjen på spisebordet. Det samme hvis hun har spist andre steder. 
• Hun vasker, henger opp, bretter eller rydder aldri klær på plass. 
• Hun rydder så å si aldri i leilighet.

Jeg har mast på henne masse uten at hun gidder å gjøre noe for å forbedre seg. Jeg føler meg som en hushjelp som konstant rydder etter henne og barna. Hver gang jeg nevner noe om det ovenfor får jeg til svar "du høres så sint ut" eller tilsvarende.

 

TS: hvordan er fordelingen deres på for eksempel økonomi og huslige oppgaver? Er det relativt likt eller har dere en avtale om fordeling? Kan hende an er frustrert av lignende årsaker som er nevnt over.

 

Anonymous poster hash: 9a735...88a

[Aiven]

Ville kanskje vurdert samlivsterapi.

[Karl Skapeland]

Jeg har den siste tiden blir mer og mer kjeftene på min samboer. Mye av dette skyldes: 

• Hun sparker av seg skoene i gangen og slipper jakken ned på gulvet der hun står.
• Hun har blitt bedre men lar svært ofte middagstallerken og glasset stå igjen på spisebordet. Det samme hvis hun har spist andre steder. 
• Hun vasker, henger opp, bretter eller rydder aldri klær på plass. 
• Hun rydder så å si aldri i leilighet.

Jeg har mast på henne masse uten at hun gidder å gjøre noe for å forbedre seg. Jeg føler meg som en hushjelp som konstant rydder etter henne og barna. Hver gang jeg nevner noe om det ovenfor får jeg til svar "du høres så sint ut" eller tilsvarende.

Anonymous poster hash: 9a735...88a

 

Har hun alltid vært sånn, eller har dette oppstått etter at dere ble sammen?  Det virker jo ikke som din samboer har hatt noen god oppdragelse, og hun forventer kanskje at andre skal rydde opp etter henne.  Hvis hun er vokst opp i et hjem der hun ikke trengte å gjøre noe, så skal det vel godt gjøres å forandre denne oppførselen.

 

Du får slutte å være den som rydder, og la tingene skli litt ut, for å se om hun reagerer.  Hvis ikke, ville jeg vurdert å dumpe henne.

[James Bond]

Høres ut som han mistrives i forholdet

[Bonna86]

Det der hadde jeg aldri giddet i lengden, er det virkelig slik du vil ha det resten av ditt liv. Er det virkelig verdt det? Jeg hadde tatt mine saker og gått.

[AnonymDiskusjon]

Det er så lett å stå på utsiden og si "jeg hadde dratt min vei". Det er faktisk en grunn (ikke en god grunn, men en grunn uansett) til at mennesker ikke klarer å avslutte destruktive forhold. Jeg sier ikke at de ikke skal det, men det er ikke så lett som å bare pakke tingene og si takk for seg. Forhold kan være komplisert så til de grader at en person trenger hjelp fra utsiden for å rive seg løs.

 

Så før man sier "hiv ham på dør", tenk litt på at det kan være ekstremt vanskelig for den det gjelder å brenne broer. Noen ganger kan det faktisk hjelpe begge parter å oppsøke profesjonell hjelp (parterapi). Det ville jeg forsøkt før jeg vurderte å dra min kos, hvis jeg elsket partneren min.

 

Anonymous poster hash: f7935...12b

[Konto brukes ikke]

I første omgang, skriv ned hva du føler/tenker om dette, så lar du han lese det.

[Bonna86]

Vel, jeg har selv vært i et voldelig forhold som jeg selv klarte å kjempe meg ut av, så jeg vil vel absolutt si at jeg vet hvordan det er å komme seg ut av et destruktivt forhold. Derfor jeg er vel absolutt påpasselig med å ikke finne meg i mer bullshit enn nødvendig.

 

Altså: krangling og uenigheter må man regne med. Det skjer i et forhold, i noen forhold mer enn andre. Og det går i bølgedaler.

 

MEN det er scalaen av det hele man må ta i betrakning. Hvis partneren din får deg til å føle deg dårlig, hvis man føler man må sette seg mer i respekt så ville faktisk mine alarmklokker begynt å ringe. Og det kraftig. Det skal ikke være nødvendig å sette seg i respekt, din partner bør ha respekt for deg uansett. Etter at jeg fikk meg en ny kjæreste stiller jeg meg følgende spørsmål: hva gir dette forholdet meg? Har jeg det bra? Trives jeg? Står jeg opp om morgenen og tenker "jeg har det godt i dette forholdet"?

 

Jeg kan heldigvis med hånda på hjertet si "ja, dette forholdet gjør meg glad, det gjør meg sterk og jeg føler jeg har funnet en som respekterer meg". Jeg lurer på om ts kan gjøre det samme? For meg virker det i grunn ikke slik. 

[Fasiten]

Såå. Noen tips? Hvordan kan jeg yte mer motstand? Hvordan kan jeg bli et mer sjarmerende menneske som ikke er en irritasjon? 

 

Slå opp eller begynn med trekanter. Det er ikke naturlig for en fyr midt i tyveårene og bare ha sex med en kvinne. Det er derfor han er irritert.