Borgerlønn

[Sheasy]

Jeg er villig til å høre en utvidet forklaring. Jeg vet kanskje hva det er men er ikke så kjent med uttrykkene.

 

PS. Hvorfor skal vi jobbe hvis det ikke er nødvendig? Grådighet er dessuten ingen dyd, men en uting.

Supert. Veldig utvidet blir det nok ikke, men det er nå så.

 

Alternativkostnaden er det du gir opp. Hvis du har flere valgmuligheter er alternativkostnaden det du velger bort ved å ikke benytte deg av det nest beste alternativet. Om du bruker 50 kr på McDonalds sitt lunsjtilbud, så kan du ikke bruke disse 50 kronene på noe annet. Om du ser en film som varer i to timer kan du ikke bruke disse to timene på å gå en tur eller studere til eksamen. Om du produserer en robot til bruk i tømmerbransjen kan du ikke bruke det det koster å produsere denne roboten til å produsere en annen robot.

 

Komparative fortrinn handler om relative priser, eller kostnader. Det viktigste er å si hva det ikke er, nemlig absolutte fortrinn. La oss si at Lionel Messi har et absolutt fortrinn i både fotballspilling og gulvvasking ift. meg. Dette betyr at han både er bedre til å spille fotball enn meg, og bedre til å vaske gulv. Betyr dette at han bør både spille fotball og vaske gulv, mens jeg ikke får gjøre noe som helst? Nei, fordi han har et komparativt fortrinn. Det er bedre at han konsentrerer seg om fotballen, mens jeg tar meg av gulvvasken.

 

For å forenkle det litt, la oss si at markedet består av to varer: Klær og øl. Det er to produsenter: meg og deg.

 

Du kan produsere 24 liter øl per dag, eller 6 klesplagg, eller en kombinasjon som 4 klesplagg og 8 liter øl. Du bruker altså 1 time per liter øl, og 4 timer per klesplagg.

 

Jeg kan produsere 12 liter øl, eller 4 klesplagg, eller en kombinasjon.

 

Du er bedre enn meg til å både produsere øl og til å produsere klær. Du har et absolutt fortrinn i begge bransjer. Vil du utkonkurrere meg? Nei, for jeg har nemlig et komparativt fortrinn i å produsere klær. Hvis du vil produsere ett ekstra klesplagg må du gi opp 4 liter øl. Hvis jeg vil produsere ett ekstra klesplagg må jeg gi tre klesplagg. Derfor er det bedre at du konsentrerer deg om å produsere øl, og at du heller handler med meg etterpå. Selv om du kan produsere billigere klær enn meg har du en høyere alternativkostnad.

 

Så, hvordan er dette relevant for roboter? Vi har ikke uendelig med ressurser. Vi kan derfor ikke produsere uendelig med roboter. Så, selv om vi kommer til et punkt der det er mulig å produsere roboter som er bedre til absolutt alt enn det mennesker er, så vil ikke dette utkonkurrere menneskene. Grunnen er som over, man vil bruke robotene til de oppgavene der de har et komparativt fortrinn. Mennesker vil gjøre ting der de har et komparativt fortrinn.

[zeebra]

Om borgerlønn er en utopi er det fordi det er dyrt, og fordi det finnes bedre alternativer for å oppnåsamme effekt(negative income tax), ikke fordi det er umulig. Om mer fritid er en utopi er det fordi folk ikke vil ha mer fritid. Dvs. at de foretrekker mer konsum foran mer fritid.

Hva om vi kan konsumere mer enn idag med 1/4 av arbeid da?

 

Jeg betviler sterkt på at folk ikke vil ha mer fritid, men de fleste er faktisk indoktrinert i et system hvor alle MÅ jobbe og hvor det ikke finnes alternativ. Folk har blitt fostret i flere tiår til å passe i det systemet.

 

Hvordan gjør vi det i praksis når si maskiner og automatisering tar over 3/4 av jobbene men vi alikevel KAN konsumere mer? Det vil jo tilsvare at kun 1/4 kan konsumere fordi alle de andre er uten jobb og inntekt noe som ikke passer i dagens system.

 

Jeg har stor tro på at mennesket kan oppnå sitt neste steg i evolusjonen om folk ikke trenger å bruke all sin energi og tankegang på fjasete jobber. Hvis folk da heller ubegrenset kan gjøre som de vil, vil det uansett lede til at folk bruker mer energi og tankegang på å tenke over samfunnet, sine egne liv og generell annet filosofisk som vil utvide og endre menneskets oppfatning av verden.

Endret 11. september 2015 av zeebra

[Sheasy]

Les innlegget over, det handler om at automatisering nettopp ikke vil ta over alle jobbene. Om folk velger å ikke jobbe fordi de ikke trenger det, så er det en annen sak. Det er bare positivt.

[Admiral-K]

knopflerbruce: for å kunne kreve tarifflønn må man organisere seg, selv jobbet jeg på lager uten å være organisert men satt da uten hjelp om det skulle bli tvist, dvs jeg måtte lese loven. Lønnen var den samme. Poenget mitt var at mange tror det å ha en mastergrad innebærer automatisk høyere lønn, hvilket er bullshit. Om en privat bedrifft vil lønne en økonom til 7-800 tusen er det deres sak, men når det offentlige opererer med slike lønner har det båret galt av sted. e24.no hadde en artikkel hvor en oljebedrift sparket økonomisjefen fordi han var for kostbar...

Is a college degree worth the cost? You decide.

 

Problemet i Norge er at alle "disse" er sluset inn i byråkratiet

[Sheasy]

Avkastningen på universitetsutdannelse har økt de siste årene. Dette er for USA, men jeg regner med godeste Gull-Schiff snakker om nettopp USA.

[zeebra]

 

Jeg er villig til å høre en utvidet forklaring. Jeg vet kanskje hva det er men er ikke så kjent med uttrykkene.

 

PS. Hvorfor skal vi jobbe hvis det ikke er nødvendig? Grådighet er dessuten ingen dyd, men en uting.

Supert. Veldig utvidet blir det nok ikke, men det er nå så.

 

Alternativkostnaden er det du gir opp. Hvis du har flere valgmuligheter er alternativkostnaden det du velger bort ved å ikke benytte deg av det nest beste alternativet. Om du bruker 50 kr på McDonalds sitt lunsjtilbud, så kan du ikke bruke disse 50 kronene på noe annet. Om du ser en film som varer i to timer kan du ikke bruke disse to timene på å gå en tur eller studere til eksamen. Om du produserer en robot til bruk i tømmerbransjen kan du ikke bruke det det koster å produsere denne roboten til å produsere en annen robot.

 

Komparative fortrinn handler om relative priser, eller kostnader. Det viktigste er å si hva det ikke er, nemlig absolutte fortrinn. La oss si at Lionel Messi har et absolutt fortrinn i både fotballspilling og gulvvasking ift. meg. Dette betyr at han både er bedre til å spille fotball enn meg, og bedre til å vaske gulv. Betyr dette at han bør både spille fotball og vaske gulv, mens jeg ikke får gjøre noe som helst? Nei, fordi han har et komparativt fortrinn. Det er bedre at han konsentrerer seg om fotballen, mens jeg tar meg av gulvvasken.

 

For å forenkle det litt, la oss si at markedet består av to varer: Klær og øl. Det er to produsenter: meg og deg.

 

Du kan produsere 24 liter øl per dag, eller 6 klesplagg, eller en kombinasjon som 4 klesplagg og 8 liter øl. Du bruker altså 1 time per liter øl, og 4 timer per klesplagg.

 

Jeg kan produsere 12 liter øl, eller 4 klesplagg, eller en kombinasjon.

 

Du er bedre enn meg til å både produsere øl og til å produsere klær. Du har et absolutt fortrinn i begge bransjer. Vil du utkonkurrere meg? Nei, for jeg har nemlig et komparativt fortrinn i å produsere klær. Hvis du vil produsere ett ekstra klesplagg må du gi opp 4 liter øl. Hvis jeg vil produsere ett ekstra klesplagg må jeg gi tre klesplagg. Derfor er det bedre at du konsentrerer deg om å produsere øl, og at du heller handler med meg etterpå. Selv om du kan produsere billigere klær enn meg har du en høyere alternativkostnad.

 

Så, hvordan er dette relevant for roboter? Vi har ikke uendelig med ressurser. Vi kan derfor ikke produsere uendelig med roboter. Så, selv om vi kommer til et punkt der det er mulig å produsere roboter som er bedre til absolutt alt enn det mennesker er, så vil ikke dette utkonkurrere menneskene. Grunnen er som over, man vil bruke robotene til de oppgavene der de har et komparativt fortrinn. Mennesker vil gjøre ting der de har et komparativt fortrinn.

 

 

Jeg er jo enig i at vi ikke har uendelig med resurser. Alle oppfører seg alikevel som om vi har uendelig med resurser, sannsynligvis fordi vi lever i et meget primitivt samfunn som ikke vurderer egen undergang som realistisk, selv når den åpenbart er på vei om vi fortsetter på samme måte som nå. Som så er et liv uten jobb en løsning på det problemet.

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan dine "alternative kostnad" og "komperative fortrinn" er relevant til automatisering. Jeg er fullt klar over at noen må drifte og bygge disse robotene og automatiseringen, men på sikt vil alt annet bli overflødig.

 

Da kan jeg godt ta ditt eksempel med klær og øl. Hvorfor skal vi produsere dette når det kan automatiseres? Og hvordan skal vi løse at vi to blir arbeidsledig når en maskin tar over vårt arbeid? Da tjener vi jo ingen penger, ergo, vi kan ikke kjøpe verken øl eller klær med dagens modell. Om vi skal kunne det må automatisering medføre tidenes lengste og største deflasjon som også må være kontinuerlig. Som vi begge sikkert vet, tillater ikke sentralbankene dette, de vil påtvinge inflasjon uansett, fordi de anser det som riktig etter 1930 skremte vettet av dem.

 

Alle dagens jobber kan ikke erstattes av bygging og drifting av roboter. Roboter vil etterhvert ta over det arbeidet også. Da produserer robotene det samme eller mer enn hele menneskeheten i dag klarer å produsere, uten at noen kan konsumere det, fordi de kapitalistiske modellen ikke er forberedt på en slik modell. Eller jo, når jeg sier alle sier jeg feil, for et fåtall vil eie all produksjonen, mens resten ikke kan nyte godt av det.

 

Problemet som jeg ser det er dagens modell og måten den distribuerer godene på. Selv idag er det en urettferdig og problematisk modell, men automatisering vil gjøre dagens modell umulig. Det må en grunnleggende endring til for at flertallet ikke skal bli fattigere selv om vi produserer mer. Det er helt absurd. At vi kan produsere mer mens flertallet blir fattigere.

 

Jeg synes vi må finne en løsning på situasjonen før den inntreffer heller enn å reagere når det er for sent, som er vår vanlige samfunnsmodus.

 

Tilbake til "feriemodus" og borgerlønn. Dette er en rettferdig modell å fordele produksjonen på. Ikke tenk for teoretisk, tenk heller praktisk. Hvorfor i alle dager skal vi jobbe om vi har mer enn nok av alt og all produksjon er automatisk? Det gir overhode ingen mening.

 

Det som VIL bli tilfellet (i min spådom) er at verden blir tvunget over i en borgerlønnaktig løsning. Innen 50 år vil det meste av produkskjon være automatisert, og det vil for store deler av befolkningen ikke finnes grunnlag for å arbeide. Noe arbeid vil finnes, men være forbehold tekniske eksperter eller fordeles på så mange som mulig. Menneskelig tankekraft og bruk av energi vil da forflyttes fra fjasete arbeid til generelle tanker (hva som helst) noe som vil føre til at menneskehetene endelig vil få litt selvinnsikt. I en slik verden vil folk flest innse at det ikke er fornuftig at vi konsumerer så mye som idag, noe som vil løse overforbruk og begrensede resurser og generelt lede til et bedre samfunn. Folk flest vil blir forvandet til genier i forhold til hva som er tilfellet idag, fordi vi ikke sløser energi og tanker på unødvendig fjas, men heller bruker disse tankene på det som er nyttig og naturlig å fokusere på når man er et fritt individ.

 

Jeg leste forøvrig idag om en som har vært på NAV i 10 år. Han hadde lav utdanning og hadde ikke fått jobb. Han har vært i feriemodus i 10 år. Han hadde under den tiden patentert en lovende flyvinge.

http://www.hegnar.no/bors/artikkel562240.ece

 

Han hadde rett og slett brukt sin energi på noe han synes var nyttig, uten noe annet virkemiddel enn å være arbeidsledig i 10 år og ha masse tid til å tenke.

 

 

• Poenget mitt er uansett og var opprinnelig at dagens modell ikke er rustet til å håndtere fremtidens automatisering, og at vi kan leve minst like godt som idag om 50 år uten å løfte en finger. Jeg ser ikke noe galt i det, jeg ser kun fordeler med det. Jeg tror også dette vil utløse et nytt steg i den menneskelige evolusjon hvor vi endrer oss fra utenkende arbeidsdroner til tenkende og funderende vesen med langt høyere gjennomsnittsintellekt enn det vi idag kan forestille oss.

[Sheasy]

Jeg er usikker på om du har lest, eller forstått, hele innlegget mitt. Iom. at vi ikke kan ha uendelig med roboter, og iom. at roboter ikke har uendelig kapasitet, så vil vi bare automatisere oppgaver der det er et komparativt fortrinn for robotene. Vi vil ikke automatisere klesproduksjon hvis det er mer effektivt å produsere andre ting. Automatisering fører ikke til arbeidsledighet, i alle fall ikke på sikt (på kort sikt kan det skape strukturelle problemer).

 

Les eventuelt Autor, David H. 2015. "Why Are There Still So Many Jobs? The History and Future of Workplace Automation." Journal of Economic Perspectives, 29(3): 3-30.

Endret 11. september 2015 av Sheasy

[zeebra]

Jeg er usikker på om du har lest, eller forstått, hele innlegget mitt. Iom. at vi ikke kan ha uendelig med roboter, og iom. at roboter ikke har uendelig kapasitet, så vil vi bare automatisere oppgaver der det er et komparativt fortrinn for robotene. Vi vil ikke automatisere klesproduksjon hvis det er mer effektivt å produsere andre ting. Automatisering fører ikke til arbeidsledighet, i alle fall ikke på sikt (på kort sikt kan det skape strukturelle problemer).

 

Les eventuelt Autor, David H. 2015. "Why Are There Still So Many Jobs? The History and Future of Workplace Automation." Journal of Economic Perspectives, 29(3): 3-30.

 

Vi kan ha uendelig med roboter jo. Iallefall nesten. Det vil alltid vær billigere å produsere og gjennomføre oppgaver med automatikk enn menneskelig arbeid om det gjøres på riktig måte. Jeg vil da påstå at robotene alltid vil ha er komparativt fortrinn.

 

Det du sier er at du tror automatikk er begrenset i sitt fremtidige omfang?

[Sheasy]

Ja, jeg forutsetter at det er begrensninger. Om dette ikke stemmer vil vi ikke lenger ha mangel på ressurser (mangel betyr her at vi ikke har ubegrenset), og da er problemstillingen irrelevant da alt vil være gratis og arbeid derfor unødvendig.

[knopflerbruce]

knopflerbruce: for å kunne kreve tarifflønn må man organisere seg, selv jobbet jeg på lager uten å være organisert men satt da uten hjelp om det skulle bli tvist, dvs jeg måtte lese loven. Lønnen var den samme. Poenget mitt var at mange tror det å ha en mastergrad innebærer automatisk høyere lønn, hvilket er bullshit. Om en privat bedrifft vil lønne en økonom til 7-800 tusen er det deres sak, men når det offentlige opererer med slike lønner har det båret galt av sted. e24.no hadde en artikkel hvor en oljebedrift sparket økonomisjefen fordi han var for kostbar...

Is a college degree worth the cost? You decide.

 

Problemet i Norge er at alle "disse" er sluset inn i byråkratiet

 

Men, hvorfor tilbød de deg ikke lavere lønn fordi du ikke var organisert? En skulle jo da tro at det gikk an å "prute deg ned litt", og hvis man så gjør dette til en vane er plutselig ikke de organiserte med tariffkrav så veldig interessante som arbeidstagere. Jeg har overhodet ingen formell kunnskap om temaet, så om jeg høres ut som en dust får du ha meg unnskyldt, men in the end sitter jeg fortsatt med følelsen av at det er lover og regler i bunn som sørger for at de med jobber som ikke krever kvalifikasjoner av nevneverdig grad oftest har minstelønn på 150kr/t fremfor under halvparten.

 

Ang linken så har kanskje disse enten for dårlige karakterer eller valgt fagfelt hvor behovet for arbeidskraft er nedadgående, eventuelt mistet motivasjonen for yrkesvalget sitt? Pdd lønner det seg å studere, selv om det selvsagt kan bli slik at "alle" har en mastergrad, og konkurransen likevel er stor. Dog: du blir jo ekstremt akterutseilt om du da IKKE har en utdanning, når resten av landet sitter der med sine 300 st.p.

[knopflerbruce]

Ja, jeg forutsetter at det er begrensninger. Om dette ikke stemmer vil vi ikke lenger ha mangel på ressurser (mangel betyr her at vi ikke har ubegrenset), og da er problemstillingen irrelevant da alt vil være gratis og arbeid derfor unødvendig.

Et annet problem kan være hva som skjer underveis. En ting er at vi ikke har nok materiale til uendelig med roboter, men hva om vi har nok til å dekke de aller fleste behov i noen tiår før behovet for roboter overstiger det antallet som kan produseres?

[Sheasy]

Et annet problem kan være hva som skjer underveis. En ting er at vi ikke har nok materiale til uendelig med roboter, men hva om vi har nok til å dekke de aller fleste behov i noen tiår før behovet for roboter overstiger det antallet som kan produseres?

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Mener du hva som skjer når automasjon virkelig er i vinden, men før vi eventuelt når 'post scarcity'? I så fall regner jeg med at ting går som det alltid har gjort ved teknologiske fremskritt: høyere produktivitet, høyere lønn, høyere levestandard. Om det skjer veldig fort vil vi kanskje oppleve noen strukturelle* utfordringer, men på lang sikt uproblematisk.

 

*Arbeidsledighet deles som regel inn i tre komponenter: 1) Friksjonell arbeidsledighet. Dette er ting som at det tar tid å skifte jobb. Man må gjennom intervjuer og slikt. Kanskje er det stor etterspørsel etter arbeid i Fredrikstad, men det tar tid før folk får flyttet seg dit (man vil jo ikke være i Fredrikstad om man ikke må). 2) Strukturell arbeidsledighet går ut på at det ikke er overensstemmelse mellom hvilke ferdigheter som er etterspurt og hvilke som tilbys. Da trengs det utdanning, opplæring etc., og slikt tar tid. Dette kan som sagt være relevant på relativ kort sikt. 3) Syklist arbeidsledighet. Dette har med konjuktursvingninger å gjøre. Nedgangs- og oppgangstider.

[lada1]

 

Et annet problem kan være hva som skjer underveis. En ting er at vi ikke har nok materiale til uendelig med roboter, men hva om vi har nok til å dekke de aller fleste behov i noen tiår før behovet for roboter overstiger det antallet som kan produseres?

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Mener du hva som skjer når automasjon virkelig er i vinden, men før vi eventuelt når 'post scarcity'? I så fall regner jeg med at ting går som det alltid har gjort ved teknologiske fremskritt: høyere produktivitet, høyere lønn, høyere levestandard. Om det skjer veldig fort vil vi kanskje oppleve noen strukturelle* utfordringer, men på lang sikt uproblematisk.

 

 

Høyere produktivitet, høyere lønn?

 

Det er ikke opplagt at "ting går som det alltid har gjort".  Fornuft tilsier at folk vil ha mer kontroll over sine liv og bli uavhengige av det materielle. Vi ser allerede tendenser til dette i Norge.  Barn ønsker seg ikke hauger med (flere) leker til jul, flotter bilder er "harry" etc. Dette er en økdende tendens (men ikke nødvendigvis dominerende enda). I f.eks. India, Kina, Latin-Amerika finner man mye mer materialisme. Materialisme er ofte et resultat av sosial usikkerhet.  Dersom jeg var truet av sult - så ville jeg tenke mye på mat :-)

 

Dersom det blir robot-styrte biler, som er tilgjengelige litt tilsvarende heiser i større bygninger, så vil jeg straks kvitte meg med bilen min. Jeg har allerede nå null ønske om flere materielle goder.  Bare herk.  Det er min tid, frihet ig og mitt sosiale og intellektuelle liv som er viktig. Til og med "skryte-ferier" er ute for min del :-)

 

Det eneste godtagbare argumentet for å fjase med mer materielle ting er at det kan gjøre inntrykk på damene :-)

Men kanskje dette også kan erstattes av fjell-klatring e.l. ?

Endret 14. september 2015 av ludo1

[Sheasy]

Ja, høyere produktivitet gir typisk høyere lønn. Jeg ser ikke hvordan resten av innlegget ditt er relevant til det du svarte på, eller noe av det vi har snakket om i denne tråden, beklager.

[lada1]

Ja, høyere produktivitet gir typisk høyere lønn. Jeg ser ikke hvordan resten av innlegget ditt er relevant til det du svarte på, eller noe av det vi har snakket om i denne tråden, beklager.

 

Høyere produktivitet *har* typisk gitt høyere lønn.  Men det er jo ikke sikkert at det vil bli slik i det uendelige.

 

Dersom (når) det innføres borgerlønn, så kan folk lettere orientere seg mot immaterielle verdier.

 

Husk at det som produseres er mye et resutat av arv og samfunnet rundt.

En kan her minne om Kjell Inge Røkke  sin kommentar om at hans rikdom har han *ikke* skaffet

seg alene.  Hans rikdom er mye resultat av historien og samfunnet rundt.

Dersom du tjener godt som advokat eller skogsarbeider - så "skaper" du ikke verdiene

der og da når du er aksjon på arbeidsplassen.  Denne verdiskapingen kan sies for en stor del

å være resultat av arv og omgivelser.  Ditt arbeid kan sies for en stor del å være "innhøsting"

av noe andre har sådd.  "Borgerlønn" kan sies å være å ha en andel/"aksje" i denne felles

avlingen  eller "arven".

 

Dersom jeg som oppfinner finner opp noe smart - så kan jeg ikke si at det er jeg som har

"produsert" det hele.  En eventuell fortjeneste kan sies å være resultat av en lang historie (arv)

og samfunnet rundt.  Gjør jeg en smart oppfinnelse som jeg tjener penger på - så kan dette

for en stor del sies å være andel av av "avling" som jeg ikke har skapt.

 

Tankegangen ovenfor kan altså begrunne borgerlønn.  Jeg ser ikke noen stor grunn

til at en administrator i NAV skal ha så mye høyere inntekt enn en arbeidsløs :-)

Endret 15. september 2015 av ludo1

[Sheasy]

At høyere produktivitet gir høyere lønn støttes av både teori og empiri.

 

Igjen, jeg skjønner ikke relevansen til omtrent hele innlegget ditt. Du sa at borgerlønn vil bli nødvendig fordi folk ikke vil finne seg arbeid. Du har ingen grunnlag for denne påstanden.

[knopflerbruce]

Alle står vel midt oppe i åkeren denne avlingen foregår fra? De aller fleste vil ikke ha noe med prosessen rundt din oppfinnelse å gjøre, så hvordan skal de egentlig gjøre seg fortjent til en aksje slik sett?

Problemet er at hvis borgerlønnen er så stor at "folk kan orientere seg mot immatrielle verdier" så snakker vi ikke lenger om et minimum man kan greie seg på, men om noe mye mer enn det. Hvor kommer de midlene fra? Noe må jo betale... og hvis borgerlønn må medføre høyere skatter/avgifter enn i dag sier hvertfall jeg "nei takk".

[lada1]

At høyere produktivitet gir høyere lønn støttes av både teori og empiri.

 

Igjen, jeg skjønner ikke relevansen til omtrent hele innlegget ditt. Du sa at borgerlønn vil bli nødvendig fordi folk ikke vil finne seg arbeid. Du har ingen grunnlag for denne påstanden.

 

Dette er et spørsmål om tid.  Nå kan jeg kjøpe en computer for ca 1000 kroner  og som tilsvarende for 30 år siden ville koste kanskje 500.000 kroner (omregnet til dagens penge-verdi).  Dette er upresise tall, men poenget holder.  Denne computeren til 1000 kroner er stor som en fyrstikkeske og veier bare noen få gram og bruker 3-4 Vatt. Og den kan kommunisere med hele verden og slå opp i databaser etc. Den kan slå deg i sjakk mens den styrer plenklipperen din og også snart samtidig klassifisere nesten alt av ugress og insekter som den måtte finne der og rapportere inn til "skyen" :-) Med denne utviklingen kan svært mye etterhvert gjøres av roboter raskere og billigere enn hva et menneske vil kunne gjøre.   I en slik verden vil du etterhvert begynne å tenke på "borgerlønn" og begrunnelsen for dette :-)

Endret 16. september 2015 av ludo1

[Sheasy]

Nei, det er feil. Les om komparativt fortrinn, les om alternativkostnad. Les Autor, David H. 2015. "Why Are There Still So Many Jobs? The History and Future of Workplace Automation." Journal of Economic Perspectives, 29(3): 3-30. Les innlegg #101.

 

Selv om vi skulle nå et punkt hvor roboter kan gjøre alt bedre og/eller billigere enn mennesker vil ikke menneskelig arbeidskraft bli overflødig.

[lada1]

Nei, det er feil. Les om komparativt fortrinn, les om alternativkostnad. Les Autor, David H. 2015. "Why Are There Still So Many Jobs? The History and Future of Workplace Automation." Journal of Economic Perspectives, 29(3): 3-30. Les innlegg #101.

 

Selv om vi skulle nå et punkt hvor roboter kan gjøre alt bedre og/eller billigere enn mennesker vil ikke menneskelig arbeidskraft bli overflødig.

 

Tiden vil vise.

 

Du bør forøvrig følge bedre med i literaturen.  Samlet arbeidsinntekt går nå mye ned i forhold til kapitalinntekt.

Og dette er en relativt ny trend som ser ut til å fortsette.  Det er et økende gap mellom de som har kapital og/eller makt.  Siden dette i lengden ikke er bærbart - så må "noe" forandres.

 

http://money.cnn.com/2014/10/21/news/economy/wealth-income-growth-ratio/

 

http://qje.oxfordjournals.org/content/early/2014/05/21/qje.qju018

 

En kan allerede i dag se konturene av at jobb/stilling mye er en mekanisme for fordeling av verdier/"arv". Jobb er mindre "verdiskaping".  En kan for eksempel  se at tilgangen på godt betalte stillinger i det offentlige nå er mer (enn tidligere) et resultat av sosialt nettverk og maktbruk. 

 

En kan tenke seg masse tulle-jobber som en slags mekanisme for fordeling av verdier.

En kan tenke seg at tigging er en "jobb" etc ...  Men er det "verdiskaping" ? :-)

Endret 16. september 2015 av ludo1