Gå til innhold

Borgerlønn


Anbefalte innlegg

 En vil for eksempel kunne oppleve at gamle og uføre blir mye mer integrert i naboskap som vil kunne bli mer "levende" når mange ikke trenger å rese rundt etter meningsløse tullejobber men heller gjøre noe med mening.

 

Hva slags tullejobber er det du tenker på?

 

 

Problemet med borgerlønn er inflasjonen på vanlige konsum varer. Hva tror du matkjedene, elektronikk butikkene, klesbutikkene og andre daglige tjeneste ytelse firma ville gjort når de vet at hver jævla nordmann har en ekstra 5000,- eller 10,000,- kroner til gode å bruke på tull? Hva ville skjedd med utleie markedet?

 

Prisene ville økt betraktelig eller til syke verdier uansett om folk har fortsatt å jobbe eller ikke.

I dag er konsumnæringen tilpasset at folk flest i vanlige jobber har rundt 20k utbetalt, folk uten jobb alt fra 8k til 15k og de høyere utdannet 35k eller mer. De rikeste har jo egne butikker allerede som svar på de som liker gourmet mat og ikke vil kjøpe first price/eldorado crap. Hvis du legger 5000, 10,000 eller 20,000 kroner som borgerlønn i tillegg til denne lønnen på alle lønnsnivåer og arbeidsledighet velferdspenger så vil alle leddene øke kostnaden tilsvarende borgerlønnen.

 

Nice med 10k ekstra, bare synd at first price nudlene også steg 100-200% i pris.

 

Andre aspektet er NOK kursen, det er bare rundt 5mill mennesker i Norge og veldig rough utregnet ville en borgerlønn på 10,000kr bety en måneds kostnad på 5 milliarder. Til sammenligning bruker vi rundt 35 milliarder årlig på bistand til andre land. Men mindre vi kunne kuttet 60 milliarder i statlige utgifter slik at vi ikke har gått i underskudd så kunne borgerlønn ha funger når det kommer til statlige utgifter, men ut ifra debatten rundt borgerlønn så skal alltid borgerlønnen bli finansiert av underskudd utgifter og da sitter vi fint i Greker gryta. Med mindre my shitty math is wrong.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Flott tråd. Borgerlønn er et interessant konsept, men neppe noe som vil bli diskutert i Norge med det første. Venstre, som eneste parti som har dette på programmet sitt (såvidt jeg vet), snakker ikke engang om det nå som de er i regjering.

 

Dessverre faller borgerlønn ofte mellom to stoler; de på venstresiden som mener det er en dårligere inntektssikring enn dagens løsning, og de på høyresiden som skal moralisere rundt at man ikke skal få lønn for å ikke jobbe. Tanken bak borgerlønn er imidlertid helt motsatt; alle skal være garantert en fastsatt sum per år som er til å leve av - uansett grunn til at de ikke jobber - men denne summen vil for mange være lavere enn hva de i dag mottar i dagpenger, aap, uføretrygd osv., i tillegg til at det vil bli overflødig med tusentalls byråkrater som skal beregne og behovsprøve ytelsene slik som i dag, så dette er på ingen måte noen utpreget sosialistisk løsning. Samtidig vil det innebære en kraftig forbedret situasjon for de som ellers måtte gått på sosialstønad og andre som faller helt i bunnen av dagens system. De som vil "tape" på borgerlønn er de som henter ut store beløp i velferdsytelser og de som jobber med å forvalte ytelsene (altså NAV-saksbehandlere).

 

Hvis man eventuelt skulle innført borgerlønn. hva skulle satsene vært? Og hvem skulle motatt dette? og skulle man fjernet alle former for annen støtte? sostialstønad, arbeidsledighetstrygd, studie stipend, uføre osv?

Hva om man jobber?

 

Det er masse forskjellige modeller på dette. Venstre foreslår en sats på to ganger grunnbeløpet. Vanligvis er tanken at det er myndige statsborgere som ikke er i full jobb som kan motta borgerlønn. Når det gjelder hvordan det skal samordnes med andre former for støtte er det eneste realistiske er at man faser ut de andre ordningene gradvis til fordel for borgerlønn, for man vil ikke ha råd til å både ha borgerlønn og dagens velferdsstat, og noe av poenget med borgerlønn er å spare offentlige midler. De fleste er også enige om at de som allerede har innbetalt skatt til dagens ordninger må kunne fortsette å benytte seg av det, hvis ikke blir det nærmest en forsikringssvindel, men at nye generasjoner og de som ellers ønsker kan gå over til borgerlønn.

Lenke til kommentar

 

 En vil for eksempel kunne oppleve at gamle og uføre blir mye mer integrert i naboskap som vil kunne bli mer "levende" når mange ikke trenger å rese rundt etter meningsløse tullejobber men heller gjøre noe med mening.

 

Hva slags tullejobber er det du tenker på?

 

 

Problemet med borgerlønn er inflasjonen på vanlige konsum varer. Hva tror du matkjedene, elektronikk butikkene, klesbutikkene og andre daglige tjeneste ytelse firma ville gjort når de vet at hver jævla nordmann har en ekstra 5000,- eller 10,000,- kroner til gode å bruke på tull? Hva ville skjedd med utleie markedet?

 

Prisene ville økt betraktelig eller til syke verdier uansett om folk har fortsatt å jobbe eller ikke.

I dag er konsumnæringen tilpasset at folk flest i vanlige jobber har rundt 20k utbetalt, folk uten jobb alt fra 8k til 15k og de høyere utdannet 35k eller mer. De rikeste har jo egne butikker allerede som svar på de som liker gourmet mat og ikke vil kjøpe first price/eldorado crap. Hvis du legger 5000, 10,000 eller 20,000 kroner som borgerlønn i tillegg til denne lønnen på alle lønnsnivåer og arbeidsledighet velferdspenger så vil alle leddene øke kostnaden tilsvarende borgerlønnen.

 

Nice med 10k ekstra, bare synd at first price nudlene også steg 100-200% i pris.

 

Andre aspektet er NOK kursen, det er bare rundt 5mill mennesker i Norge og veldig rough utregnet ville en borgerlønn på 10,000kr bety en måneds kostnad på 5 milliarder. Til sammenligning bruker vi rundt 35 milliarder årlig på bistand til andre land. Men mindre vi kunne kuttet 60 milliarder i statlige utgifter slik at vi ikke har gått i underskudd så kunne borgerlønn ha funger når det kommer til statlige utgifter, men ut ifra debatten rundt borgerlønn så skal alltid borgerlønnen bli finansiert av underskudd utgifter og da sitter vi fint i Greker gryta. Med mindre my shitty math is wrong.

 

 

 

 

 

Bare for å presisere: borgerlønn er ikke ment å bety at den samlede inntekten i befolkningen øker. Noe slikt ville ikke henge på greip. Borgerlønn tenkes erstatte utbetalingene som velferdsystemet (NAV) allerede betaler ut. Man legger ned i praksis: NAV, statlige pensjonsordninger, statens lånekasse for utdanning etc etc.  Borgerlønn betyr at man ikke risikerer å bli satt under administrasjon av NAV - som vel nesten aldri klarer å administrere folk ut i arbeidslivet uansett :-)   Borgerlønn kan bety at man kan tilpasse seg å tåle et "lavkost-liv" og ta risiko på å gjøre noe meningsfult. Man kan planlegge en karriere bedre når man slipper å være så veldig forsiktig.

 

Selvsagt må innføring av borgerlønn innføres på en gradvis måte (forsiktig, utprøvende og konservativt - helst basert mye på frivillighet ved at man for eksempel avstår dagpenger og velger borgerlønn før dette blir eneste norm).

 

Googler man litt så ser man at flere land gjør eksperimenter med borgerlønn. 

Og blir det mer korrupsjon i Norge - så blir det kanskje umulig å drive NAV slik som i dag uansett :-))

Dette er også et argument for borgerlønn.

 

Det kan finnes både "kapitalistiske"/konservative og sosialistiske argumenter for borgerlønn.

I USA er det enkelte super-rikinger som argumenterer for borgerlønn, forøvrig.

Samfunnet genererer jo "kapitalinntekter" - og er det bare bankene og de i sikre stillinger som skal ha dem ? :-)

 

Forøvrig: de som vil sikre seg fete dagpenger som forsikring mot arbeidsledighet kan jo alltid benytte private forsikringsordninger.

Endret av ludo1
Lenke til kommentar

 

 

 En vil for eksempel kunne oppleve at gamle og uføre blir mye mer integrert i naboskap som vil kunne bli mer "levende" når mange ikke trenger å rese rundt etter meningsløse tullejobber men heller gjøre noe med mening.

 

Hva slags tullejobber er det du tenker på?

 

 

Problemet med borgerlønn er inflasjonen på vanlige konsum varer. Hva tror du matkjedene, elektronikk butikkene, klesbutikkene og andre daglige tjeneste ytelse firma ville gjort når de vet at hver jævla nordmann har en ekstra 5000,- eller 10,000,- kroner til gode å bruke på tull? Hva ville skjedd med utleie markedet?

 

Prisene ville økt betraktelig eller til syke verdier uansett om folk har fortsatt å jobbe eller ikke.

I dag er konsumnæringen tilpasset at folk flest i vanlige jobber har rundt 20k utbetalt, folk uten jobb alt fra 8k til 15k og de høyere utdannet 35k eller mer. De rikeste har jo egne butikker allerede som svar på de som liker gourmet mat og ikke vil kjøpe first price/eldorado crap. Hvis du legger 5000, 10,000 eller 20,000 kroner som borgerlønn i tillegg til denne lønnen på alle lønnsnivåer og arbeidsledighet velferdspenger så vil alle leddene øke kostnaden tilsvarende borgerlønnen.

 

Nice med 10k ekstra, bare synd at first price nudlene også steg 100-200% i pris.

 

Andre aspektet er NOK kursen, det er bare rundt 5mill mennesker i Norge og veldig rough utregnet ville en borgerlønn på 10,000kr bety en måneds kostnad på 5 milliarder. Til sammenligning bruker vi rundt 35 milliarder årlig på bistand til andre land. Men mindre vi kunne kuttet 60 milliarder i statlige utgifter slik at vi ikke har gått i underskudd så kunne borgerlønn ha funger når det kommer til statlige utgifter, men ut ifra debatten rundt borgerlønn så skal alltid borgerlønnen bli finansiert av underskudd utgifter og da sitter vi fint i Greker gryta. Med mindre my shitty math is wrong.

 

 

 

 

 

Bare for å presisere: borgerlønn er ikke ment å bety at den samlede inntekten i befolkningen øker. Noe slikt ville ikke henge på greip. Borgerlønn tenkes erstatte utbetalingene som velferdsystemet (NAV) allerede betaler ut. Man legger ned i praksis: NAV, statlige pensjonsordninger, statens lånekasse for utdanning etc etc.  Borgerlønn betyr at man ikke risikerer å bli satt under administrasjon av NAV - som vel nesten aldri klarer å administrere folk ut i arbeidslivet uansett :-)   Borgerlønn kan bety at man kan tilpasse seg å tåle et "lavkost-liv" og ta risiko på å gjøre noe meningsfult. Man kan planlegge en karriere bedre når man slipper å være så veldig forsiktig.

 

Selvsagt må innføring av borgerlønn innføres på en gradvis måte (forsiktig, utprøvende og konservativt - helst basert mye på frivillighet ved at man for eksempel avstår dagpenger og velger borgerlønn før dette blir eneste norm).

 

Googler man litt så ser man at flere land gjør eksperimenter med borgerlønn. 

Og blir det mer korrupsjon i Norge - så blir det kanskje umulig å drive NAV slik som i dag uansett :-))

Dette er også et argument for borgerlønn.

 

Det kan finnes både "kapitalistiske"/konservative og sosialistiske argumenter for borgerlønn.

I USA er det enkelte super-rikinger som argumenterer for borgerlønn, forøvrig.

Samfunnet genererer jo "kapitalinntekter" - og er det bare bankene og de i sikre stillinger som skal ha dem ? :-)

 

Forøvrig: de som vil sikre seg fete dagpenger som forsikring mot arbeidsledighet kan jo alltid benytte private forsikringsordninger.

 

 

Da har jeg misforstått borgerlønn konseptet, med andre ord så er det bare en fast egalitær ordning til folk som ikke har arbeid eller tjener lavere enn borgerlønn ordningen?

 

Da vil jeg si at Milton Friedmans negativ inntekt skatt ordning er et bedre eller likt system samtidig som en må annerkjenne at ikke noe system er feilfritt. Og ja jeg vet at negativ inntekt skatt ordningen ble avvist men det var etter byråkratene og alle interesseorganisasjonene hadde fått kloa og lagt inn så masse spesial ordninger og endringer at det ikke lenger noe likt den opprinnelige ideen.

 

Lenke til kommentar

 

 

 

 En vil for eksempel kunne oppleve at gamle og uføre blir mye mer integrert i naboskap som vil kunne bli mer "levende" når mange ikke trenger å rese rundt etter meningsløse tullejobber men heller gjøre noe med mening.

 

Hva slags tullejobber er det du tenker på?

 

 

Problemet med borgerlønn er inflasjonen på vanlige konsum varer. Hva tror du matkjedene, elektronikk butikkene, klesbutikkene og andre daglige tjeneste ytelse firma ville gjort når de vet at hver jævla nordmann har en ekstra 5000,- eller 10,000,- kroner til gode å bruke på tull? Hva ville skjedd med utleie markedet?

 

Prisene ville økt betraktelig eller til syke verdier uansett om folk har fortsatt å jobbe eller ikke.

I dag er konsumnæringen tilpasset at folk flest i vanlige jobber har rundt 20k utbetalt, folk uten jobb alt fra 8k til 15k og de høyere utdannet 35k eller mer. De rikeste har jo egne butikker allerede som svar på de som liker gourmet mat og ikke vil kjøpe first price/eldorado crap. Hvis du legger 5000, 10,000 eller 20,000 kroner som borgerlønn i tillegg til denne lønnen på alle lønnsnivåer og arbeidsledighet velferdspenger så vil alle leddene øke kostnaden tilsvarende borgerlønnen.

 

Nice med 10k ekstra, bare synd at first price nudlene også steg 100-200% i pris.

 

Andre aspektet er NOK kursen, det er bare rundt 5mill mennesker i Norge og veldig rough utregnet ville en borgerlønn på 10,000kr bety en måneds kostnad på 5 milliarder. Til sammenligning bruker vi rundt 35 milliarder årlig på bistand til andre land. Men mindre vi kunne kuttet 60 milliarder i statlige utgifter slik at vi ikke har gått i underskudd så kunne borgerlønn ha funger når det kommer til statlige utgifter, men ut ifra debatten rundt borgerlønn så skal alltid borgerlønnen bli finansiert av underskudd utgifter og da sitter vi fint i Greker gryta. Med mindre my shitty math is wrong.

 

 

 

 

 

Bare for å presisere: borgerlønn er ikke ment å bety at den samlede inntekten i befolkningen øker. Noe slikt ville ikke henge på greip. Borgerlønn tenkes erstatte utbetalingene som velferdsystemet (NAV) allerede betaler ut. Man legger ned i praksis: NAV, statlige pensjonsordninger, statens lånekasse for utdanning etc etc.  Borgerlønn betyr at man ikke risikerer å bli satt under administrasjon av NAV - som vel nesten aldri klarer å administrere folk ut i arbeidslivet uansett :-)   Borgerlønn kan bety at man kan tilpasse seg å tåle et "lavkost-liv" og ta risiko på å gjøre noe meningsfult. Man kan planlegge en karriere bedre når man slipper å være så veldig forsiktig.

 

Selvsagt må innføring av borgerlønn innføres på en gradvis måte (forsiktig, utprøvende og konservativt - helst basert mye på frivillighet ved at man for eksempel avstår dagpenger og velger borgerlønn før dette blir eneste norm).

 

Googler man litt så ser man at flere land gjør eksperimenter med borgerlønn. 

Og blir det mer korrupsjon i Norge - så blir det kanskje umulig å drive NAV slik som i dag uansett :-))

Dette er også et argument for borgerlønn.

 

Det kan finnes både "kapitalistiske"/konservative og sosialistiske argumenter for borgerlønn.

I USA er det enkelte super-rikinger som argumenterer for borgerlønn, forøvrig.

Samfunnet genererer jo "kapitalinntekter" - og er det bare bankene og de i sikre stillinger som skal ha dem ? :-)

 

Forøvrig: de som vil sikre seg fete dagpenger som forsikring mot arbeidsledighet kan jo alltid benytte private forsikringsordninger.

 

 

Da har jeg misforstått borgerlønn konseptet, med andre ord så er det bare en fast egalitær ordning til folk som ikke har arbeid eller tjener lavere enn borgerlønn ordningen?

 

Da vil jeg si at Milton Friedmans negativ inntekt skatt ordning er et bedre eller likt system samtidig som en må annerkjenne at ikke noe system er feilfritt. Og ja jeg vet at negativ inntekt skatt ordningen ble avvist men det var etter byråkratene og alle interesseorganisasjonene hadde fått kloa og lagt inn så masse spesial ordninger og endringer at det ikke lenger noe likt den opprinnelige ideen.

 

 

 

Tampen brenner :-)

Lenke til kommentar

Negativ inntektsskatt vil nok fungere best som et supplement til en borgerlønnsordning, da den tar utgangspunkt i hvor mye man faller under en et fastsatt inntektsnivå. Alternativt, hvis negativ inntektsskatt virker sånn at de helt uten inntekt simpelten vil få utbetalt en sum som gjør at de når minsteinntektsnivået, så vil det i praksis være borgerlønn.

Lenke til kommentar

 

 

 

Problemet med borgerlønn er inflasjonen på vanlige konsum varer. Hva tror du matkjedene, elektronikk butikkene, klesbutikkene og andre daglige tjeneste ytelse firma ville gjort når de vet at hver jævla nordmann har en ekstra 5000,- eller 10,000,- kroner til gode å bruke på tull? Hva ville skjedd med utleie markedet?

 

Prisene ville økt betraktelig eller til syke verdier uansett om folk har fortsatt å jobbe eller ikke.

I dag er konsumnæringen tilpasset at folk flest i vanlige jobber har rundt 20k utbetalt, folk uten jobb alt fra 8k til 15k og de høyere utdannet 35k eller mer. De rikeste har jo egne butikker allerede som svar på de som liker gourmet mat og ikke vil kjøpe first price/eldorado crap. Hvis du legger 5000, 10,000 eller 20,000 kroner som borgerlønn i tillegg til denne lønnen på alle lønnsnivåer og arbeidsledighet velferdspenger så vil alle leddene øke kostnaden tilsvarende borgerlønnen.

 

Nice med 10k ekstra, bare synd at first price nudlene også steg 100-200% i pris.

 

Andre aspektet er NOK kursen, det er bare rundt 5mill mennesker i Norge og veldig rough utregnet ville en borgerlønn på 10,000kr bety en måneds kostnad på 5 milliarder. Til sammenligning bruker vi rundt 35 milliarder årlig på bistand til andre land. Men mindre vi kunne kuttet 60 milliarder i statlige utgifter slik at vi ikke har gått i underskudd så kunne borgerlønn ha funger når det kommer til statlige utgifter, men ut ifra debatten rundt borgerlønn så skal alltid borgerlønnen bli finansiert av underskudd utgifter og da sitter vi fint i Greker gryta. Med mindre my shitty math is wrong.

 

 

 

Prisen på nudler osv ville ikke økt med 100-200%. Alle i Norge i dag kan kjøpe nok antall nudler til å spise hver dag til de sprekker, til og med på sosialhjelp. Borgerlønn er ment å erstatte store deler av NAV. Dvs at disse folkene får allerede i dag utbetalt penger til mat og de vil få omtrent det samme med borgerlønn, altså nok til mat og livsopphold. Forskjellen vil være at alle andre også får disse pengene. Disse personene vil ikke kjøpe mer mat eller nudler fordi det er begrenset hvor mye en kan klare å spise, og disse personene spiser seg mette allerede i dag. 

Så det det pengene hadde gått til er enten økt sparing (investering) eller luksusprodukter (finere bil) eller redusert jobbing. 

Hvis flere nordmenn kjøper flere audier betyr ikke det at prisen går opp. Det er fordi det norske markedet er lite og audi lages i tyskland. Hvis flere nordmenn jobber mindre er det bra fordi det slipper flere folk til i arbeidsmarkedet og det gir folk muligheten til mer fritid og til å nyte livet. 

Lenke til kommentar

Norge har en så sjenerøs velferdsstat i dag at å innføre borgerlønn på 2G ville innebære en innstramming. Om noe så ville kjøpekraften gått ned. I dag har man uførepensjonister som mottar mer i offentlig pensjon enn mange får betalt i full jobb, fordi de har tjent mye tidligere. I et borgerlønnssystem ville det kun vært mulig hvis man hadde ordnet seg med en privat forsikringsordning, som har den fordelen at den ikke vil koste det offentlige noenting.

Lenke til kommentar

Negativ inntektsskatt vil nok fungere best som et supplement til en borgerlønnsordning, da den tar utgangspunkt i hvor mye man faller under en et fastsatt inntektsnivå. Alternativt, hvis negativ inntektsskatt virker sånn at de helt uten inntekt simpelten vil få utbetalt en sum som gjør at de når minsteinntektsnivået, så vil det i praksis være borgerlønn.

Negativ inntektsskatt (NI) er helt likt som borgerlønn (BL) for de som ikke har inntekt. Ta 30 % skatt og en grense på 150 000:

 

Ved 0 inntekt får man utbetalt 50 000 kr.

Ved 90 000 i inntekt får man utbetalt 20 000.

Ved 150 000 i inntekt betaler man ingenting.

Ved 300 000 i inntekt betaler man 50 000 i skatt.

 

Det er altså samme trygghet i bunn, uten at man subsidierer de som tjener mer enn nok (de aller fleste).

 

Edit: Hoderegning på barnehagenivå, men jeg lar det stå for å straffe meg selv. Poenget er uforandret.

Endret av Sheasy
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norge har en så sjenerøs velferdsstat i dag at å innføre borgerlønn på 2G ville innebære en innstramming. Om noe så ville kjøpekraften gått ned. I dag har man uførepensjonister som mottar mer i offentlig pensjon enn mange får betalt i full jobb, fordi de har tjent mye tidligere. I et borgerlønnssystem ville det kun vært mulig hvis man hadde ordnet seg med en privat forsikringsordning, som har den fordelen at den ikke vil koste det offentlige noenting.

 

Det er forskjell på dagpenger, sosial stønad og uføretrygd.

 

Dagpenger - Må ha betalt skatt og jobbet noen år. Dagpenger på politisk språk blir kalt arbeidsledighetstrygd. Disse pengene får du kun etter å ha betalt skatt i noen år. Dette betyr da at du må ha hatt en jobb først.

 

Sosial stønad - 1000 - 6000 kroner. Dette varierer fra person til person. NAV saksbehandler bestemmer hvor mye penger du skal få i sosial stønad.

 

Uføretrygd - Kun for de syke. Bare lege eller psykolog kan gi deg uføretrygd.

 

Pensjonister - Har jobbet siden de var 18 år gammel. De har jobbet hele livet sitt. La gamlingene være i fred.

 

Tiltakspenger - Må ta Kurs fra private selskaper som reaktorskolen. Når du fullfører kurs hos privat selskaper får du penger fra NAV. Kursene varer fra 2 uker til 3 måneder. Hvor mye penger du får utbetalt er avhengelig av hvor lenge kurset varer. Maks utbetaling er 6500 kroner og minimum utbetaling er 500 kroner. Altså du får betalt 500 - 6500 kroner avhengelig av kursets varighet. Jo lengre kursene hos private selskaper varer. Jo mer penger får du.

 

Tro meg! NAV er ikke generøs i det hele tatt.

Endret av Rioter
Lenke til kommentar

Det kunne vært interessant å regne på hvor mye man sparer på "systemutgifter" med borgerlønn. De besparelsene vil man jo kunne slenge rett i potten til borgerlønnen i seg selv.

Jeg liker ideen pga dens effektivitet innen administrasjonen, men om det blir en sånn "nei, dette ble dyrt - vi lar de rike betale"-ordning sier jeg pent "nei, takk". Forøvrig bør narkis-Johnny og Petter Stordalen ha like stor rett til borgerlønn, den skal være paddeflat om den er meningsfylt.

Det blir nok fortsatt noen som vil ha dårlig råd, men man slipper i det minste byråkratiet - og det i seg selv er et poeng for noen. Å spare tid og krefter gir økt livskvalitet, også. Jeg er litt usikker på hvordan lønningene/timebetalingen blir påvirket, de går kanskje noe ned? For sent på "kvelden" til at jeg greier analysere situasjonen :p

Lenke til kommentar

Norge har en så sjenerøs velferdsstat i dag at å innføre borgerlønn på 2G ville innebære en innstramming. Om noe så ville kjøpekraften gått ned. I dag har man uførepensjonister som mottar mer i offentlig pensjon enn mange får betalt i full jobb, fordi de har tjent mye tidligere. I et borgerlønnssystem ville det kun vært mulig hvis man hadde ordnet seg med en privat forsikringsordning, som har den fordelen at den ikke vil koste det offentlige noenting.

 

En vesentlig forskjell fra dagens system (dersom man innførte borgerlønn gradvis og smidig) ville være at en ikke risikerte å bli vurdert og satt under administrasjon av NAV - og som for ganske mange er en felle. Borgerlønn ville skape forutsigbarhet og frihet. Og det ville bety mye innsparing innen offentlig administrasjon og bl.a. bruk av legetimer.  Legene bruker jo masse tid på å sykmelde folk. Den som klarte å tilpasse seg til å kunne leve på borgerlønn ville kunne starte opp med spennende ting og kanskje bli mye mer produktiv enn under dagens system.  Eksempel: i dag mister man fort sosiale rettigheter i Norge dersom man tar seg et arbeidsopphold i utlandet. Med borgerlønn kunne man også slik lettere teste ut helt andre muligheter enn under dagens regime.

Lenke til kommentar

Det kunne vært interessant å regne på hvor mye man sparer på "systemutgifter" med borgerlønn. De besparelsene vil man jo kunne slenge rett i potten til borgerlønnen i seg selv.

 

Angående system-utgifter:

Jeg tipper også at for enkelte "brukere" av NAV fører rundene med dem til sykdom og uførhet. Dette systemet bedriver "årelating" på den måten at de setter stor prestisje bak tiltak som ikke kontrolleres objektivt. Og det er vel direkte skadelig for karrieren innen bl.a. NAV å så tvil om deres metoder :-)  Så denne ukontrollerte praksisen er selvforsterkende på den måten at bare den som støtter den vinner fram.

 

Borgerlønn kan også bidra til at offentlige arbeidsplasser blir mer rasjonelle generelt.  Nå bedriver man mye å beskytter seg selv ved mange offentlige arbeidsplasser. Man ansetter "bekjentskaper" og lurer inn venner via bakveier.  Dette skaper ofte et system der enkelte dominerende får stor uformell makt som de fritt kan missbruke.  Borgerlønn kan bidra til et mer prestasjon-orientert arbeidsliv - og denne gevinsten kunne komme alle til gode på en flat måte.

 

Edit: jeg tipper at i Sverige vil man møte mye motstand mot innføring av paddeflat borgerlønn og som ville stride mot "klasse-samfunnet" deres. Eliten trenger "redde slaver" :-)   Håper vi slipper unna slikt i Norge :-)

Endret av ludo1
Lenke til kommentar

 

Norge har en så sjenerøs velferdsstat i dag at å innføre borgerlønn på 2G ville innebære en innstramming. Om noe så ville kjøpekraften gått ned. I dag har man uførepensjonister som mottar mer i offentlig pensjon enn mange får betalt i full jobb, fordi de har tjent mye tidligere. I et borgerlønnssystem ville det kun vært mulig hvis man hadde ordnet seg med en privat forsikringsordning, som har den fordelen at den ikke vil koste det offentlige noenting.

 

Det er forskjell på dagpenger, sosial stønad og uføretrygd.

 

Dagpenger - Må ha betalt skatt og jobbet noen år. Dagpenger på politisk språk blir kalt arbeidsledighetstrygd. Disse pengene får du kun etter å ha betalt skatt i noen år. Dette betyr da at du må ha hatt en jobb først.

 

Sosial stønad - 1000 - 6000 kroner. Dette varierer fra person til person. NAV saksbehandler bestemmer hvor mye penger du skal få i sosial stønad.

 

Uføretrygd - Kun for de syke. Bare lege eller psykolog kan gi deg uføretrygd.

 

Pensjonister - Har jobbet siden de var 18 år gammel. De har jobbet hele livet sitt. La gamlingene være i fred.

 

Tiltakspenger - Må ta Kurs fra private selskaper som reaktorskolen. Når du fullfører kurs hos privat selskaper får du penger fra NAV. Kursene varer fra 2 uker til 3 måneder. Hvor mye penger du får utbetalt er avhengelig av hvor lenge kurset varer. Maks utbetaling er 6500 kroner og minimum utbetaling er 500 kroner. Altså du får betalt 500 - 6500 kroner avhengelig av kursets varighet. Jo lengre kursene hos private selskaper varer. Jo mer penger får du.

 

Tro meg! NAV er ikke generøs i det hele tatt.

 

 

Relativt sett er de det, om det oppleves sånn personlig er noe annet. Det er lettere å få ytelser enn i noe annet land, og ytelsene er langt større. Det er ikke uten grunn at trygdeverket er den største offentlige utgiftsposten.

 

Borgerlønn betyr ikke at andre typer ordninger forsvinner. Tomrommet vil garantert bli fylt av private forsikringsselskaper der du kan forsikre deg mot arbeidsledighet, uførehet, alderdom osv., og siden man uansett har borgerlønn trenger ikke engang disse utbetalingene å være så store for at man skal kunne leve godt.

Endret av Spartapus
Lenke til kommentar

Relativt sett er de det, om det oppleves sånn personlig er noe annet. Det er lettere å få ytelser enn i noe annet land, og ytelsene er langt større. Det er ikke uten grunn at trygdeverket er den største offentlige utgiftsposten.

 

Støtten i Norge er ikke mye. Det føles bare mye fordi når du sammenligner det med et annet land. Så føles som at du har mye penger. Du konverterer norsk valuta og sammenligner støtten i Norge med et annet nasjon. Det blir bare helt feil. Du føler at ytelsene i Norge er stor. Vel flytt ut av familie huset og lei deg en leilighet. Bo for deg selv og du vil innse at livet er noe jævlig dritt med NAV støtte. Du har så vidt råd til mat etter å ha betalt husleie.

 

Det eneste som er fantastisk med NAV er dagpenger og uføretrygd. Lever du på tiltakspenger og sosial støtte så er det virkelig noe dritt. Du har så vidt råd til å overleve i det norske samfunn. NAV lønner seg kun hvis du er

 

1. Syk og får uføretrygd av lege eller psykolog

2. Du har jobbet og betalt skatt. Da får du dagpenger

 

For alle andre mennesker er NAV noe dritt. For de lever på sosial eller tiltakspenger og får ikke mer enn 6000 kroner i måneden.

Endret av Rioter
Lenke til kommentar

Angående system-utgifter:

Jeg tipper også at for enkelte "brukere" av NAV fører rundene med dem til sykdom og uførhet. Dette systemet bedriver "årelating" på den måten at de setter stor prestisje bak tiltak som ikke kontrolleres objektivt. Og det er vel direkte skadelig for karrieren innen bl.a. NAV å så tvil om deres metoder :-)  Så denne ukontrollerte praksisen er selvforsterkende på den måten at bare den som støtter den vinner fram.

 

Borgerlønn kan også bidra til at offentlige arbeidsplasser blir mer rasjonelle generelt.  Nå bedriver man mye å beskytter seg selv ved mange offentlige arbeidsplasser. Man ansetter "bekjentskaper" og lurer inn venner via bakveier.  Dette skaper ofte et system der enkelte dominerende får stor uformell makt som de fritt kan missbruke.  Borgerlønn kan bidra til et mer prestasjon-orientert arbeidsliv - og denne gevinsten kunne komme alle til gode på en flat måte.

 

Edit: jeg tipper at i Sverige vil man møte mye motstand mot innføring av paddeflat borgerlønn og som ville stride mot "klasse-samfunnet" deres. Eliten trenger "redde slaver" :-)   Håper vi slipper unna slikt i Norge :-)

Jeg tror hele poenget med å spare inn utgifter pga. mindre byråkrati er veldig overdrevet, og dine hypotetiske kompisansettelser er et enda mindre subset innenfor dette igjen. Har du noen tall?

Lenke til kommentar

 

Angående system-utgifter:

Jeg tipper også at for enkelte "brukere" av NAV fører rundene med dem til sykdom og uførhet. Dette systemet bedriver "årelating" på den måten at de setter stor prestisje bak tiltak som ikke kontrolleres objektivt. Og det er vel direkte skadelig for karrieren innen bl.a. NAV å så tvil om deres metoder :-)  Så denne ukontrollerte praksisen er selvforsterkende på den måten at bare den som støtter den vinner fram.

 

Borgerlønn kan også bidra til at offentlige arbeidsplasser blir mer rasjonelle generelt.  Nå bedriver man mye å beskytter seg selv ved mange offentlige arbeidsplasser. Man ansetter "bekjentskaper" og lurer inn venner via bakveier.  Dette skaper ofte et system der enkelte dominerende får stor uformell makt som de fritt kan missbruke.  Borgerlønn kan bidra til et mer prestasjon-orientert arbeidsliv - og denne gevinsten kunne komme alle til gode på en flat måte.

 

Edit: jeg tipper at i Sverige vil man møte mye motstand mot innføring av paddeflat borgerlønn og som ville stride mot "klasse-samfunnet" deres. Eliten trenger "redde slaver" :-)   Håper vi slipper unna slikt i Norge :-)

Jeg tror hele poenget med å spare inn utgifter pga. mindre byråkrati er veldig overdrevet, og dine hypotetiske kompisansettelser er et enda mindre subset innenfor dette igjen. Har du noen tall?

 

 

Ja hvem har "bevisbyrden" ?  Du (også) bare "tror" ?

Lenke til kommentar

 

Relativt sett er de det, om det oppleves sånn personlig er noe annet. Det er lettere å få ytelser enn i noe annet land, og ytelsene er langt større. Det er ikke uten grunn at trygdeverket er den største offentlige utgiftsposten.

 

Støtten i Norge er ikke mye. Det føles bare mye fordi når du sammenligner det med et annet land. Så føles som at du har mye penger. Du konverterer norsk valuta og sammenligner støtten i Norge med et annet nasjon. Det blir bare helt feil. Du føler at ytelsene i Norge er stor. Vel flytt ut av familie huset og lei deg en leilighet. Bo for deg selv og du vil innse at livet er noe jævlig dritt med NAV støtte. Du har så vidt råd til mat etter å ha betalt husleie.

 

Det eneste som er fantastisk med NAV er dagpenger og uføretrygd. Lever du på tiltakspenger og sosial støtte så er det virkelig noe dritt. Du har så vidt råd til å overleve i det norske samfunn. NAV lønner seg kun hvis du er

 

1. Syk og får uføretrygd av lege eller psykolog

2. Du har jobbet og betalt skatt. Da får du dagpenger

 

For alle andre mennesker er NAV noe dritt. For de lever på sosial eller tiltakspenger og får ikke mer enn 6000 kroner i måneden.

 

 

Nå er det jo strengt tatt ikke meningen at det skal "lønne seg" å gå på NAV, med mindre du er uføretrygdet. NAV er der i utgangspunktet for at de som ikke er i stand til å jobbe, eller ikke gidder å jobbe, skal slippe å bo på gata. Slik tilfellet er i de aller fleste land.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...