Lanekassen over inntektsgrensa, kan jeg gjøre dette?

[lesles]

Hei!

 

Dessverre vil jeg gå over inntektsgrensa i år, og vil tjene så mye som 40 000,- over grensa

.

Har regnet meg frem til at jeg vil sitte igjen med 9308 kroner (etter skatt og stipend omgjort til lån) hvis jeg jobber.

 

Hvis jeg ikke jobber over inntektsgrensa, vil jeg sitte igjen med det dobbelte; 18616 kroner.

En differanse 9308 kroner UTEN å jobbe. Så... tydeligvis vil samfunnet at jeg heller skal slenge meg på sofaen og bli arbeidsledig, og det vil jeg ikke, men jeg vil heller ikke tjene mindre når jeg faktisk jobber.

 

Så her er min ide på å løse dette, men spørsmålet er om dette er lov, derfor trenger jeg noen synspunkter.

 

Jeg har deltidsjobb, og skriver timeliste. Noen ganger velger jeg å levere timelisten for f.eks. april og mai i juni. Da får jeg alle lønnen i juni. I mellomtiden får jeg altså ingen innbetaling. 

 

Er det dermed lov å utsette timelister for hele 4 måneder til året etter? Altså at jeg leverer timelistene for september, oktober, november og desember i slutten av desember, slik at jeg får det utbetalt i januar? 

 

Jeg har gjort dette før for 2 måneder, men er litt redd for at fire måneder blir litt for mye og de nekter å betale meg pengene. 

 

Konsekvensen er selvfølgelig at året sitter jeg med høy bruttoinntekt i begynnelsen av året, men da kan jeg eventuelt jobbe mindre senere i året eller gjøre det samme igjen.

 

Så spørsmålet er, er dette lov? For hvis svaret er ja, da vil jeg unngå å spørre sjefen min om dette.

 

[midand]

Er i samme problemsituasjon selv. At man skal straffes for å jobbe ved siden av fulltidsstudier er dårlig praksis. Selv ender jeg nok opp med en bruttoinntekt på omtrentlige 320 000 (160 000 over inntektsgrensen), og har en livssituasjon (familie) som tilsier at det må jobbes mye..

 

Jeg kjenner ikke godt nok til praksisen for ditt problem, men mitt tips er å ringe inn til lånekassen for å høre hva de mener. Skal selv gjøre dette for å få hjelp med hvordan det best mulig kan løses/gjøres.

[lesles]

Er i samme problemsituasjon selv. At man skal straffes for å jobbe ved siden av fulltidsstudier er dårlig praksis. Selv ender jeg nok opp med en bruttoinntekt på omtrentlige 320 000 (160 000 over inntektsgrensen), og har en livssituasjon (familie) som tilsier at det må jobbes mye..

 

Jeg kjenner ikke godt nok til praksisen for ditt problem, men mitt tips er å ringe inn til lånekassen for å høre hva de mener. Skal selv gjøre dette for å få hjelp med hvordan det best mulig kan løses/gjøres.

Ser ikke poenget med å ringe dem. De har en felles regler for alle, mange har vært i vår i situasjon, og ingen jeg har hørt om har blitt behandlet særskilt. Men alltid være å prøve, gjør et forsøk og si ifra hvordan det gikk, men for min del tviler jeg på at de vil vise forståelse. 

 

Det jeg har planlagt å gjøre er ikke noe ulovlig med hensyn til Lanekassen. Jeg tjener mine penger, betaler skatten min bare året etter istedenfor nå. Det jeg egentlig kun lurer på er om arbeidsgiveren kan plutselig nekte meg i å få de pengene? 

Endret 12. juli 2015 av lesles

[Herr Brun]

Kan du vise meg regnestykket ditt? Jeg har regnet på tilsvarende tidligere og har aldri kommet til at jeg har tapt på å jobbe mer.

[lesles]

Kan du vise meg regnestykket ditt? Jeg har regnet på tilsvarende tidligere og har aldri kommet til at jeg har tapt på å jobbe mer.

 

Bruttoinntekt = 200 000

Inntektsgrense = 162 769

Differanse = 37 231

Skatt = 25 % (betaler egentlig 35%, men regner med at jeg får tilbake ca. 10% året etter) = 9308

Netto inntekt = 27 923

 

Får støtte i 10 mnd, og stipendet blir redusert med 5% i måneden av differansebeløpet.

Dvs. 50% av differanse-beløpet, altså 18 616,- blir gjort om fra stipend til lån. Siden dette beløpet må betales tilbake, sitter jeg igjen med 27923-18616= 9308 kroner

 

Hvis jeg derimot ikke jobber mer enn grensen, så sitter jeg igjen med 18 616,- i pluss fra lanekassen, som jeg ikke må betale tilbake.

 

Edit: Har ikke regnet inn feriepenger her, men da ville jeg evt. fått ca 4100,- kr i feriepenger hvis jeg jobbet. 

Dvs. hvis jeg jobber blir det 13408,- i overskudd (ink. feriepenger). Hvis jeg derimot ikke jobber, blir det 18616kr ^^

Endret 12. juli 2015 av lesles

[the_last_nick_left]

Jeg håper du ikke studerer realfag eller økonomi, for det regnestykket gjør vondt..

 

Når du kommer over inntektsgrensen til lånekassen har du en effektiv marginalskatt på ca 90%, så du sitter ikke igjen med så mye av de siste pengene, men du vil aldri tape på å jobbe.

[lesles]

Jeg håper du ikke studerer realfag eller økonomi, for det regnestykket gjør vondt..

 

Når du kommer over inntektsgrensen til lånekassen har du en effektiv marginalskatt på ca 90%, så du sitter ikke igjen med så mye av de siste pengene, men du vil aldri tape på å jobbe.

 

Fortell meg hva jeg har gjort feil?

Du sier at jeg ikke sitter igjen med så mye av de siste pengene, men samtidig sier du at jeg aldri vil tape på å jobbe? Forklar meg.

Endret 12. juli 2015 av lesles

[PinneVed]

Skjønner ikke helt hva problemet er. Lånekassen og den gunstige omgjøringen til stipend er da ment for studenter som må bruke mye tid på studier eller som kommer rett fra VGS uten særlige oppsparte midler. Tjener man eller har formue over grensa så skal man ikke trenge like mye "hjelp". Det dere ønsker er både pose og sekk, der dere har en betydelig inntekt, men fortsatt vil ha omgjøring av stipend på samme vilkår som en med 0 i inntekt. Dere har fortsatt full mulighet til å låne like mye penger som alle andre, som da kan brukes til EK til bolig og lignende.

[the_last_nick_left]

For det første bruker du lønn etter skatt, lånekassen ser på bruttolønn. Men det viktigste er at du trekker fra. reduksjonen i stipend to ganger.

[lesles]

For det første bruker du lønn etter skatt, lånekassen ser på bruttolønn. Men det viktigste er at du trekker fra. reduksjonen i stipend to ganger.

Differanse = 37 231 <-- Bruttodifferanse

 

Får støtte i 10 mnd, og stipendet blir redusert med 5% i måneden av differansebeløpet.

Dvs. 50% av differanse-beløpet, altså 18 616,- (50% av 37231,-)  blir gjort om fra stipend til lån. Jeg bruker bruttolønn.

 

... hvordan trekke fra reduksjonen i stipendet to ganger..? og hvorfor?

Endret 12. juli 2015 av lesles

[lesles]

Skjønner ikke helt hva problemet er. Lånekassen og den gunstige omgjøringen til stipend er da ment for studenter som må bruke mye tid på studier eller som kommer rett fra VGS uten særlige oppsparte midler. Tjener man eller har formue over grensa så skal man ikke trenge like mye "hjelp". Det dere ønsker er både pose og sekk, der dere har en betydelig inntekt, men fortsatt vil ha omgjøring av stipend på samme vilkår som en med 0 i inntekt. Dere har fortsatt full mulighet til å låne like mye penger som alle andre, som da kan brukes til EK til bolig og lignende.

Du har rett i noe du sier der.. Lånekassen er gunstig og er ment for studenter som bruker mye tid på å studere.. Jeg bruker mye tid på å studere og har oppnådd gode karakterer. Men som mange andre har, har ikke jeg det som kalles fritid, jeg bruker det på å jobbe. OG når jeg først jobber ønsker jeg ikke å tjene mindre, enn når jeg faktisk IKKE jobber. Men dette er uansett off topic. 

Endret 12. juli 2015 av lesles

[the_last_nick_left]

Se på den marginale krona i lønn. Dersom du tjener den, får du femti øre reduksjon i stipend og må betale trettifem øre i skatt. Du sitter igjen med femten øre. Dersom du ikke tjener den, sitter du igjen med ingenting. Det du gjør er å legge til redaksjonen i stipenden gang til hvis du ikke jobber.

[lesles]

Se på den marginale krona i lønn. Dersom du tjener den, får du femti øre reduksjon i stipend og må betale trettifem øre i skatt. Du sitter igjen med femten øre. Dersom du ikke tjener den, sitter du igjen med ingenting. Det du gjør er å legge til redaksjonen i stipenden gang til hvis du ikke jobber.

Er med deg så langt.. men DERSOM jeg ikke tjener den, sitter igjen med med stipendet som ikke må betales tilbake. Hvorfor skal det da være reduksjon i stipendet engang til?

[the_last_nick_left]

Det skal ikke være det, men det er sånn du regner. Det er derfor det blir feil.

[PinneVed]

 

 

Du har rett i noe du sier der.. Lånekassen er gunstig og er ment for studenter som bruker mye tid på å studere.. Jeg bruker mye tid på å studere og har oppnådd gode karakterer. Men som mange andre har, har ikke jeg det som kalles fritid, jeg bruker det på å jobbe. OG når jeg først jobber ønsker jeg ikke å tjene mindre, enn når jeg faktisk IKKE jobber. Men dette er uansett off topic. 

 

 

Poenget mitt var at følelsen av å "miste" penger ikke helt reel, da du uansett kan få fullt LK-lån som er veldig gunstig. Feks. om du tar opp 2 mill i boliglån et par år frem i tid, så har 20k fra eller til null å si. 

 

Hvis jeg var deg så ville jeg fortsatt med å holde igjen 2 måneder med timelister til neste år. Det vet du har gått greit for arbeidsgiver før og jeg tror det skal gå greit med lånekassen. Jeg har vært borte i før at arbeidsgiver har flyttet over timer fra Desember-slippen til Januar, så 1-2 måneder tror jeg er helt innenfor "normalen" i arbeidslivet.

[lesles]

Det skal ikke være det, men det er sånn du regner. Det er derfor det blir feil. 

Jeg følger ikke helt med. Tror du har misforstått. Kan jeg få se et regnestykke?

Som du sier er det logisk at jeg sitter igjen med 0,15øre av 1kr hvis jeg jobber.. (50øre lånekassen og 35øre skatt)

 

Men hvis jeg derimot ikke jobber, så sitter jeg igjen med 0 kr fra jobben, men jeg har derimot  18616,- som ikke må betales tilbake. Som altså er MINE penger. Det er veldig logisk tenkning. Hvor er det du faller av? Vil gjerne se et regnestykke av hvordan du mener dette bør være.

 

edit: Når jeg har beregner stipendet som tapt når jeg jobber, kan jeg forutsi stipendet som inntekt når jeg ikke jobber. For da faller ikke de pengene bort.

Endret 12. juli 2015 av lesles

[lesles]

 

 

 

Du har rett i noe du sier der.. Lånekassen er gunstig og er ment for studenter som bruker mye tid på å studere.. Jeg bruker mye tid på å studere og har oppnådd gode karakterer. Men som mange andre har, har ikke jeg det som kalles fritid, jeg bruker det på å jobbe. OG når jeg først jobber ønsker jeg ikke å tjene mindre, enn når jeg faktisk IKKE jobber. Men dette er uansett off topic. 

 

 

Poenget mitt var at følelsen av å "miste" penger ikke helt reel, da du uansett kan få fullt LK-lån som er veldig gunstig. Feks. om du tar opp 2 mill i boliglån et par år frem i tid, så har 20k fra eller til null å si. 

 

Hvis jeg var deg så ville jeg fortsatt med å holde igjen 2 måneder med timelister til neste år. Det vet du har gått greit for arbeidsgiver før og jeg tror det skal gå greit med lånekassen. Jeg har vært borte i før at arbeidsgiver har flyttet over timer fra Desember-slippen til Januar, så 1-2 måneder tror jeg er helt innenfor "normalen" i arbeidslivet.

 

Kanskje jeg skal gjøre det kun for 2 måneder. Men hvis det er lov for 4 måneder, hvorfor ikke? Trenger ikke en følelse om det er reelt eller ikke. Det jeg trenger er å ikke tape penger.

[PinneVed]

 

 

 

 

 

Poenget mitt var at følelsen av å "miste" penger ikke helt reel, da du uansett kan få fullt LK-lån som er veldig gunstig. Feks. om du tar opp 2 mill i boliglån et par år frem i tid, så har 20k fra eller til null å si. 

 

Hvis jeg var deg så ville jeg fortsatt med å holde igjen 2 måneder med timelister til neste år. Det vet du har gått greit for arbeidsgiver før og jeg tror det skal gå greit med lånekassen. Jeg har vært borte i før at arbeidsgiver har flyttet over timer fra Desember-slippen til Januar, så 1-2 måneder tror jeg er helt innenfor "normalen" i arbeidslivet.

 

Kanskje jeg skal gjøre det kun for 2 måneder. Men hvis det er lov for 4 måneder, hvorfor ikke? Trenger ikke en følelse om det er reelt eller ikke. Det jeg trenger er å ikke tape penger.

 

 

Lånekassen har egentlig 0 med dette å gjøre. De sjekker kun ligning og følger reglene. Skatteetaten og arbeidsgiver er de som eventuelt ville ha noe imot denne forskyvningen, så er der du burde høre først.

 

Angående regnestykket (runde tall):

Fullt stipend:

160k inntekt, 40k stipend = 200k

 

Mer jobb:

160k inntekt, 20k stipend, 40k ekstra inntekt (26k etter skatt) + 4k feriepenger = 210k

 

Tjener på å jobbe, men blir sterkt redusert over grensa.

[Herr Brun]

Jeg håper du ikke studerer realfag eller økonomi, for det regnestykket gjør vondt..

 

Når du kommer over inntektsgrensen til lånekassen har du en effektiv marginalskatt på ca 90%, så du sitter ikke igjen med så mye av de siste pengene, men du vil aldri tape på å jobbe.

Nemlig. Man må

 

Det skal ikke være det, men det er sånn du regner. Det er derfor det blir feil.

Jeg følger ikke helt med. Tror du har misforstått. Kan jeg få se et regnestykke?

Som du sier er det logisk at jeg sitter igjen med 0,15øre av 1kr hvis jeg jobber.. (50øre lånekassen og 35øre skatt)

 

Men hvis jeg derimot ikke jobber, så sitter jeg igjen med 0 kr fra jobben, men jeg har derimot  18616,- som ikke må betales tilbake. Som altså er MINE penger. Det er veldig logisk tenkning. Hvor er det du faller av? Vil gjerne se et regnestykke av hvordan du mener dette bør være.

 

edit: Når jeg har beregner stipendet som tapt når jeg jobber, kan jeg forutsi stipendet som inntekt når jeg ikke jobber. For da faller ikke de pengene bort.

 

Jeg fatter ikke at du studerer økonomi. Du skjønner jo ikke helt banale tall.

 

Når man regner "marginalskatt" på 85% (= 35% skatt og 50% stipendreduksjon) så er allerede disse 18616 regnet med i dette. Du fjerner disse pengene to ganger.

 

Dette er veldig enkelt. Hvis du tjener 160 000 og får fullt stipend på 40 000, så sitter du igjen med 200 000 minus skatt, = 144 000 kroner. Hvis du tjener 240 000 og får null stipend, så sitter du igjen med 240000 minus skatt = 156 000. Ikke en eneste krone du har tjent har redusert nettoprovenyet ditt, men nettoprovenyet har økt veldig sakte. Uansett hvilke tall du setter inn så taper du aldri penger på å jobbe.

[krikkert]

Du vil kunne bli sagt opp, fordi du vil bryte de fleste vanlige personalreglement hvis du leverer timelister senere enn du skal. I tillegg må du velge mellom å levere hele timelister eller ingen timelister, for arbeidsgiver vil ikke være forpliktet til å honorere deg for timer du bevisst ikke har meldt inn. 

 

Et annet spørsmål er om det vil få den konsekvensen du ønsker å oppnå. Det heter i skatteloven § 14-3 at arbeidsinntekt skal lignes i det året det oppstår adgang til å få inntekten utbetalt. Det vil si at hvis du kunne sendt timelister og fått betaling i 2015 så skal inntekten beskattes i dette året selv om du sender inn timelistene i 2016. Du risikerer med andre ord tilleggsskatt (av kredittfordelen), og siden Lånekassens inntektsgrenser følger de samme reglene i skatteloven vil du dermed ikke oppnå noe.

 

Med mindre du også vil lyve til skattemyndighetene, da.

 

For min del løste jeg dette problemet ved bare å ta imot studiestøtte annethvert skoleår. Da blir inntektsgrensen betraktelig mye høyere. Men jeg hadde fulltidsjobb samtidig med mine fulltidsstudier, så jeg hadde naturlig nok ikke så veldig mye fritid til overs for å regne på hvordan jeg skulle lure systemet. 

Endret 12. juli 2015 av krikkert