Overfokus på kroppsvekt?

[AnonymDiskusjon]

Jeg har et inntrykk av at samfunnet gjennom leger og andre har et noe for sterkt fokus på det med overvekt.

 

Jeg har også sett at noen leger gjerne kan gjøre svært lite for de som virkelig sliter med overvekt, og at disse overvektige personene forblir overvektige i årevis. Om de først får noe hjelp, så er det gjerne i form av ekstremtiltak som er irreversible, som ymse varianter av kirurgiske inngrep. Kanskje det er på tide at det blir utdannet flere ernæringsfysiologer, og holdt enda flere ernæringskurs for de virkelig overvektige, framfor dette sykelige jaget etter å finne overvektige blant de som ikke sliter (med den marginale overvekten som det sytes og påpekes for).

 

Det var en artikkel om overvekt på barn nå. Derfor lufter jeg temaet med den som bakteppe:

 

Er hun overvektig? NEI !

 

 

 

De påstår at hun er overvektig:

http://www.vg.no/forbruker/helse/landsgruppen-for-helsesoestre-det-var-dette-vi-fryktet/a/23486471/

Anonymous poster hash: 369b2...db6

[Zash]

http://www.casadidriksen.com/2015/07/10/jo-ungen-din-er-faktisk-overvektig/

 

Og en edit: I brevet påstår de IKKE at hun er overvektig, de sier at hun er over anbefalt vekt, noe som i mine øyner er en ganske stor forskjell!

Endret 11. juli 2015 av Zash

[Tarzan93]

Jeg er enig med deg ts, men jeg synes det er bra at dette blir tatt tak i allerede i skolen. Da jeg gikk på skolen pratet vi ikke så mye om kosthold. Noe vi burde gjort. Jeg tror at det kunne ført til at mange inkuldert meg selv ville hatt en normal kroppsvekt nå. Har bare meg selv å takke, og jobber med å gå ned til anbefalt vekt. 

 

Jeg mener det er bra at skolen tar tak i de som er overvektige. Det er negative sider ved dette også da. Jenta på bildet som har blitt delt mange tusen ganger på facebook siste 2 dagene, er overhodet ikke overvektig. Slike tilbakemedlinger, og kroppspress kan føre til spiseforstyrrelser. Dette er ikke greit.

Det beste hadde vært hvis de som var overvektige og tydelig trengte hjelp, burde få hjelp. Kosthold burde vært et eget fag på skolen, siden kosthold har mye å si når det kommer til helse.

[Dragen]

Her er det ganske tydelig brukt BMI. BMI er pisspreik fra ende til annen. BMI handler kun om forholdet mellom vekt og høyde, og absolutt ingenting om sunnhet. BMI tar heller ikke høyde for kroppstype. Har du tyngre beinbygning? Da veier du mer enn enn en med lettere beinbygning, og samme fett/muskelprosent og høyde. Da har du høyere BMI enn den andre personen.

Endret 11. juli 2015 av Dragen

[robertaksland]

Denne jenten har nok mer muskler enn andre i samme alder, da hun driver med turn og håndball. Muskler er tyngre enn fett, så det forklarer vektforskjellen. Hvis man i tillegg har tung beinbygning så blir man enda tyngre i en slank og sunn kropp. Dersom helsevesenet skal få true med samtaler rundt kosthold måtte de i det minste analysert fett/musklatur-forholdet hos jenten.

[colert]

Nå er det vel slik at å si at du har en "tung beinbygning" bare er snakk om noen gram, ikke kilogram. Skjelettet er bygd for å være så lett som mulig samtidig som det skal være så sterkt som mulig, så det er derfor skjellettet er hult. Det gjør at det er plass til å danne de røde og de hvite blodlegmene og sørge for at beinet får næring via blodet. Jeg er enig i at BMI ikke er den optimale måten å si om folk er overvektige eller ikke, da det er bedre med en test for å sjekke fettprosenten eller å måle livvidden, men det er en veldig grei screening test som er veldig enkel å gjøre og den er ganske nøyaktig hvis en tar hele befolkningen under ett. 

 

Her er forresten en link om hva en ernæringsfysiolog sier om tung beinbygning: http://www.dagbladet.no/2013/02/11/tema/klikk/helse/25702902/

[AnonymDiskusjon]

Veldig fint innlegg fra deg RobinHood93.

 

Dette er TS, og jeg er litt lut lei kroppspresset, og dvaske leger. Skal du først påpeke en overvekt som lege så synes jeg de samtidig bør tilby et program utenom sånne fram og tilbakesamtaler, hvor det kun er individet alene som må ta løftet.

 

Jeg har hatt tre fastleger og når jeg sist var i jobb i 2013, så veide jeg det meste jeg noensinne har veid. Men en høyde på ca. 177 cm. Alder den gang på 40/41, nå 42/43 (skriver slik pga. fødselsmnd.)

 

I 2013 veide jeg en 88-89 kg på det meste (kanskje jeg har bikket til 90 kg uten å være bevisst på det). I dag veier jeg ca 83-84 kg. Nå har jeg nylig (over noen mnd.) rykket fra en metabolsk alder på 54 år til 46 år. Uten å trene et eneste treningskrafttak. Etter påske skrev jeg et annet anonymt innlegg. Hvor jeg påpekte at jeg gaflet i meg sjokolade i kombinasjon med nøtter.

 

Det var en hendelse som gjorde meg noe mer deprimert enn hva normalt er. Så jeg bør vel nesten tørre å takke depresjonen for vekttapet. 

 

Jeg fikk noe rytmeforstyrrelse på et EKG i 2014, og det gjorde meg litt usikker, så for sikkerhetsskyld fikk jeg samtale med privatlege. I løpet av 6 mnd. så forsvant rytmeforstyrrelsen på hjertet totalt. Og for et halvt år siden kom jeg for sikkerhetsskyld til CT av hjertet kun for å fase meg ut for å være pasient i risikogruppen. De fant ingen plakk i de viktigste årene de sjekker for i og rundt hjertet. Faktisk var hjertet mitt noen år yngre enn virkelig alder i følge resultatene. Husker ikke i farten, men kanskje et sted mellom 35-37 år. Og det som 42-åring!

 

Jeg gjennomførte førstegangstjeneste i 1993, og jeg har drevet svært svært lite med fysisk aktivitet. Nå har jeg hund (de siste tre årene), så jeg får kommet meg på små lufteturer. Jeg har også en trapp der jeg bor, hvor jeg må bevege meg en etasje.

 

Den første fastlegen min byttet jeg vekk fra pga. bostedsendring i 2013. Han var den jeg har hatt lengst. Og samtlige 3 fastleger har poengtert at jeg har for stor mage. Dette er en blanding av slakk kroppsholdning og et fettdepot utenpå den 6-packen jeg ikke har.

 

Jeg var litt spinkel på barneskole, ungdomsskole og i VGS. Jeg slet virkelig med å legge på meg. Og det preget selvbildet mitt noe. Når jeg så kom i en den ene dype depresjonen jeg har opplevd i livet tilbake i 1999, så ble jeg forferdet over å veie kun 65 kg. Så jeg løp til legen og trodde noe var alvorlig galt. Som det forsåvidt jo til dels er med en dypere depresjon. Men han parrerte med at jeg ikke var undervektig. Mens fakta er at jeg lå helt på nederste vektgrense for starten på undervektighet.

 

Som voksen spinkel så veide jeg alt i fra 69 kg. til 72 kg. Jeg slet virkelig med å nå 74-75 kg. Det syntes jeg var frustrerende. For jeg ønsket virkelig å veie det normale menn skal (altså 75 kg), uten å ta hensyn til høyde her da.

 

En gang før jeg forlot min kjære fastlege (han første), så fikk jeg målt blodtrykket. Han fortalte at jeg hadde blodtrykk som en toppidrettsutøver. Jeg trener ikke en dritt! Det var litt stilig, og selvfølgelig en liten boost fra legen til en som tidligere virkelig har vært langt nede en gang i livet.

 

Jeg er bare litt frustrert over hvor lett leger kan kommentere en utstikkende mage. Ja det er viktig, men å følge deg grundigere opp, når en mangler egenmotivasjon for å komme seg litt i form, det synes jeg er noe slakke greier.

 

Nå var nå den første fastlegen min av den svært balanserte typen. Var jo litt glad for å ha han. Dette er nå min erfaring, og en kompis av meg veier svært mye, og har dårlige knær. Jeg har kjent han en del år, og han har ikke greid å gå særlig ned i vekt. Og uten å ha spurt ham, så tviler jeg på at fastlegen har gjort særlig mye for ham omkring vektspørsmålet.

 

En i gata som barn var også svært overvektig. Plutselig 20 år senere så møtte jeg han på bussen, og han må ha tatt kirurgi, for jeg så at han var overvektig mange av disse 30 årene. Så det gjøres litt for lite for de som virkelig sliter, også får vi som ikke faktisk har noe vektproblem høre det fra den ene og den andre.

 

Når de først skal gjøre noe for de med virkelig store vektproblemer. Tenker på en ca 120 - 150 kg og oppover. Da er det kirurgi først og fremst som ser ut til å være de endelige valget, som må til. Det er for ille synes jeg. Fordi det er ofte irreversibelt, og det er ganske mange som angrer bittert, når fordøyelsessystemet blir fucked up.

Anonymous poster hash: 369b2...db6

[Gloria]

Overvekt er et helseproblem, så at de tar tak i slik i tidlig alder synes jeg er fornuftig. Saken i artikkelen gjør det jo klart at dagens prosedyrer er unøyaktige, men dette kan vel løses med noe så enkelt som å måle fettprosent.

 

Å skylde på leger når man ikke er stand til å gå ned i vekt blir feil, siden det i all hovedsak er deg selv som er ansvarlig for din vekt. Det er også begrenset hva de kan gjøre siden det hele skyldes en dårlig livsstil. Kirurgi utføres bare dersom alt annet er prøvd og pasienten anser det som eneste utvei, det er ikke legens avgjørelse.

[Dragen]

Gastric bypass er jo bare tull uansett. Her er noen av kravene for å få operasjonen:

 

Langvarig vektreduksjon

Intensiv vektreduksjon på kort tid

Diett

Trening

 

Klarer du ikke disse, så får du ikke operasjon. Logikkbristen ligger i at hvis du trenger denne operasjonen, så klarer du ikke disse kravene. Det er hele poenget med operasjonen. Hvis du klarer disse så trenger du ikke å opereres, du kan gå ned i vekt på egenhånd.

 

BMI må fjernes. Det var en sak i media for noen år siden om en ambulansesjåfør som fikk sparken fordi han hadde for høy BMI. Han var større enn sine medarbeidere, men også raskere og sterkere enn dem. Og han knuste dem i lungekapasitet.

 

Jeg er prinsipielt mot offentlig måling og veiing i skolen. Helsesøster er ikke fastlegen til barnet. Helsesøster skal ta seg av barn som er korttidssyke der og da. De har ingenting med barnets overheltlige helsetilstand. Dette er fastlegens sin jobb. Staten har heller ingenting med barnets vekt å gjøre.

Jeg er jævlig lei av statens inngrep i barns privatliv. Hadde dette skjedd med en voksen i jobbsammenheng (måling og veiing), så hadde det blitt ramaskrik.

 

Barn får nok kroppspress fra før av, de trenger ikke å måtte tvinges til å stelle seg på en vekt av skolen i tillegg. Skolen er til for å lære. Vil de at barn skal holde seg tynne, så kan de heller kutte ut ubrukelige fag som nynorsk og diktanalyse til fordel for mer fysisk aktivitet og ernæringslære.

[Dufen]

Denne jenten har nok mer muskler enn andre i samme alder, da hun driver med turn og håndball. Muskler er tyngre enn fett, så det forklarer vektforskjellen. Hvis man i tillegg har tung beinbygning så blir man enda tyngre i en slank og sunn kropp. Dersom helsevesenet skal få true med samtaler rundt kosthold måtte de i det minste analysert fett/musklatur-forholdet hos jenten.

Er enig i det du skriver forutenom tung benbygging.

Vi har alle lik benbygging....

[Dragen]

Nei, vi har ikke det.

[Dufen]

Javel? Det er en myte, lite annet...

 

Vel, variasjoner finnes men i så liten grad at å snakke om det i denne sammenhengen blir bare patetisk...

Endret 11. juli 2015 av Doofen

[BuffyAnneSummers]

Syns det er greit at de tar tak i det på skolen. Det er det urealistiske presset resten av samfunnet skaper som skaper problemer for barn, unge og til og med voksne. BMI er en grei måleskala for de fleste, men er ikke nøyaktig og burde brukes i kombinasjon med f.eks å måle fettprosent. Come on.. de aller fleste har ikke en BMI på over 30 fordi de er kroppsbyggere..

Gastric bypass må ha enkelte krav, og det er bare ett verktøy for å gå ned. Klarer ikke pasienten å holde en diett og være i aktivitet så spiller det ingen rolle om de får operasjonen eller ei for de vil strekke ut magen uansett. Derfor MÅ pasienter som skal ha såkalt slankeoperasjon vise at de har viljen til å gå ned og trene FØR de reduserer magesekken eller setter på ett ''bånd'' rundt den.

Endret 11. juli 2015 av BuffyAnneSummers

[Dragen]

Så det faktum at ingen har samme benmasse og struktur er en myte? Hadde vi alle hatt samme benbygning så hadde vi alle hatt samme høyde og bredde, ingen hadde hatt derformert skjelett.

 

Bare fordi alle mennesker har samme form, betyr ikke at alle mennesker har samme benbygning. Noen har faktisk færre ben i kroppen enn andre. Noen har faktisk flere. Noen har kortere, noen har lengre. Noen har sterke ben, noen har svake. Alt dette påvirker kroppens vekt.

[BuffyAnneSummers]

Ikke egentlig, nei.

http://www.huffingtonpost.com/2014/11/03/are-you-big-boned-truth_n_6075706.html

 

"There is such a thing as being big boned, but it's not a medical term," spokesperson for the American Academy of Orthopaedic Surgeons Claudette Lajam, M.D., tells The Huffington Post. "People have different sized frames ... they're responsible for you being a bigger person overall, but in general they're not responsible for you being overweight.”

 

''While performing knee and hip replacements on overweight patients, she sees those bones firsthand. "One of my mentors would say: 'I have seen your bones, and they're not big..." ''

 

[code]

Lest selv om dette først på facebook for så å lese artikkelen på VG. Deretter lese alt som var av VG kommentarer i kommentarfeltet. Det kan sies at det er utrolig hva folk finner på å skrive. Men glad for at jeg fant tråden her, da jeg ønsket å dele mine meninger uten å skrive fra facebook.

 

Først og fremst virker det som folket (nå skriver jeg nesten som om jeg skrivet til VG) glemmer at det er snakk om et barn her. Dette/Disse barnene har ikke samme kontroll over sin hverdag som voksne mennesker, og det er foreldre og samfunnet(skole blant annet) som mater og kontrollerer velværen til barnet. Samfunnet og spesielt foreldrene har et ansvar at barna ikke blir overvektig, og ikke sender de inn i voksen alder med et spesielt dårlig utgangpunkt. Dette er ikke eksplisitt til voksen alder heller, men overvektige barn kan ha vansker med å bli med på aktiviteter og sport når de starter på skolen hvis kosthold i hjemmet har vært uforsvarlig. I motsetting til voksne som har eget ansvar. Det at mennesker begynte å "forlange" informasjon om vekt til helsesøster var f.esk helt irrelevant. Uten at noen som jeg vet har nevnt det her på diskusjon men.  Så uten tvil mener jeg at dette tiltaket med å veie barn og si ifra til foreldre er et god tiltak i teori.

 

Føler også det har blitt et problem at vi ikke lengre for lov til å "klage" på overvektige mennesker. Det har blitt et så negativt fokus på syltynne modeller at det har nesten blitt greit å veie 200kg med en dødsdom før 50. Det er absolutt ingen ting negativt med et samfunn som har et sunt forhold til kosthold og kropp, og dette er både langt fra syltynne modeller og 50kg overvektige mennesker. Og jeg er selv nesten en av dem.

 

Nå som 1 av 6 barn er overvektig og forsatt stemmer 45% at barn ikke burde veies på skolen begynner jeg litt å lure. Hvorfor skal ikke skolen/kommunen få lov til å ta et ansvar ovenfor våre yngre.

 

Mere konkret på saken er det uheldig at den i hele tatt har kommet i media på denne måten. Hvordan foreldrene og så mange mennesker legger skyld på helsesøster når det kommer til at denne konkrete jenten har nå fått "dårlig selvbilde" er nesten sykt. Det er ikke veldig rart når foreldre offentlig publiserer det på denne måten. Det er et brev til foreldre, og det finnes måter å forandre kosthold internt i familien uten at jenten engang hadde blitt oppmerksom på brevet/saken. Hvis det i hele tatt var nødvendig i denne situasjonen. Noe det mest sannsynlig ikke var.  Tror heller ikke over normalen vil tilsi overvekt.

 

Dette er en sak blåst til himmels, derimot en viktig sak som kunne vært tatt opp uten et konkret tilfelle eller syndebukk. At BMI, eller ISO-KMI som det så fint skal hete blir brukt er vel lite optimalt, men heller det at noen foreldre som har barn på grensen eller hvor BMI ikke funker optimalt kaster det i søpla eller får en annen konsultasjon hos helsesøster eller lege enn at andre faktisk overvektige barn går igjennom system uten hjelp fra foreldre eller andre voksne.

Endret 12. juli 2015 av Ares NOR

[AnonymDiskusjon]

Den der var interessant BuffyAnneSummers:

 

 

 

 

 

I følge en litt middels kvalitet BMI-kroppsvekt, så har jeg i øyeblikket BMI 26,5. Magen plager meg ikke særlig i størrelse lengre, selv om den stikker ut. Når jeg veide 89 kg så stakk magen for langt ut, så jeg begynte å tenke at dette er i ferd med å bli et problem. Når jeg veide ca. 85 kg så var BMI på 27,1. Jeg har utskrift fra 89 kg også, men den må jeg grave litt etter.

 

Så om jeg går lineært opp med kalkulator så tilsvarer 89 kg ca. BMI 28,3. Ja ræva var litt større, men det skjellettet ovenfor på BMI 28,5 har altfor stor ræv i forhold til hva jeg føler jeg hadde da. Magen var problemet hos meg, ikke ræven.

 

 

@Ares NOR:

Jeg kan selvfølgelig ikke vite hva jenta føler. Men utifra foto, så virker hun litt stolt av å kunne daske skolen litt i hode med å bedrive feilinformasjon. Ihvertfall så tipper jeg at foreldrene er svært stolte nå, eller frustrerte eller liknende over å ha gått til avisen med dette. Selv om det kunne vært tatt på bakteppe, så synes jeg dette var en positivt vinklet kritisk avisartikkel. Som i utgangspunktet ikke skulle ødelegge jentas selvbilde. Men, det kan jo ødelegge for henne, det er helt klart. Det kan i tillegg gi henne en viktig lærdom, og det er at man bør stole litt på seg selv her i livet.

 

At vi ikke får lov å klage som du sier, det har jo jeg litt motsatt erfaring med. Når selv søsteren min har kommentert magen min. Jeg bare rister bekymringene deres av, og er såre fornøyd med at jeg er på riktig side på vektskålen. Jeg ønsker faktisk heller å ha bittelitt trivselsvekt, framfor å kjenne at jeg er under min anbefalte vekt som kanskje er ca. 70 kg.

 

Men, når man snakker om overvektige som bikker denne BMI 48 også videre oppover, da bør legen faktisk tørre å varsle pasient. Men, da er det svært viktig med å tilby noe, som kan hjelpe individet. Noen vil kalle individet svakt, og det blir også litt feil.

 

Ja, det er jo en svakhet ute og går, men personen klarer ikke å styrte ned i vekt. Det er det svært få som klarer. Og når man ikke ser kortsiktige resultater hva skjer med motivasjonen da? Og når man evt. forsøker slankeprodukter, hva skjer etter man stopper med produktet, jo kiloene spretter på igjen.

 

Jeg arbeidet en gang med noen som drakk Cambridge-kuren som slankeprodukt. Han røk rett inn på akutten på sykehus, fordi kroppen ikke tålte påkjenningen. Så jeg skyr slankeprodukter som pesten etter å ha vært arbeidskollegavitne til en slik fæl kur.

 

Jeg har mer tro på et sunt kosthold. Selv om jeg har nevnt sjokolade innledningsvis, så vet jeg hvor viktig et sunt kosthold er. Jeg har redusert litt på inntak av kjøtt, fordi det gjør bare stort sett værre for det meste kanskje med unntak av for muskelbyggere. Tarmene har ikke så godt av kjøtt i større mengder. Man finner planteproteiner også, så man må ikke plent spise kjøtt for å bygge.

Anonymous poster hash: 369b2...db6

[code]

snip...

Jeg er enig i meste av hva du sier, hva jeg på pekte ang. selvbilde til jenten tok jeg utifra dette sitatet fra VG:

 

"– Det er klart at dette går inn på datteren vår. Vi satte oss ned for å ta en prat med henne i stad og da spurte hun oss om hun var tykk. Vi fortalte henne at hun så klart ikke var det. Det gjør så klart vondt å høre at niåringen din begynner å tvile på eget utseende, sier Helge Gustavsen."

 

Jeg mener foreldrene har seg selv å takke når de har skapt denne situasjonen.

 

Har også jojo-slanket selv de siste 8 årene, så vet hvordan det funker. Har gått fra 70kg til 135kg, ned til 80, opp til 90, ned til 73 opp til 105 og nå er jeg på 100 igjen. Har en idealvekt på 75kg. Faktisk mener jeg at jeg får for lite kritikk fra samfunnet, spesielt fast legen, på helsen/vekten min. Når jeg nærmet meg 85kg etter å ha vært på 135kg fikk jeg flere kommentarer at jeg måtte stoppe å slanke meg nå, var bra nok nå. Nesten som folket var redd for at jeg skulle bli syltynn med spise forstyrrelser, selv om jeg forsatt var 5kg over ideal vekt, og var overvektig når jeg tok tester.

 

Selv fikk jeg også hjelp av fastlege. Ringte og spurte om en time hvor vi skulle diskutere kosthold, og dette fikk jeg. Det er også for dyrt å gå til person med ernæringsfysiologi utdanning, da disse timene koster fort 1000kr, og er ofte et program man følger over en lengre periode med faste besøk, og blir for dyrt. Er 100% sikker at hvis en fastlege hadde sakt til en litt vrang person på legesjekk at personen var overvektig og trengte å slanke seg, så hadde dette vært noe vi hadde sett i VG med samme reaksjon med denne saken.

 

Derimot er det ikke det samme med barn, ut av min klasse på ungdomskolen med 27 elever kan jeg godt huske de 4 personene som var betydelig overvektige, dette er barn på alderen mellom 12-16 år, og kommunen og foreldrene har sviktet. Det at det ikke er noen konsekvenser for foreldrene er nesten rart.  At vi ikke kan fortelle til foreldrene at dem gjør en dårlig jobb med å passe på helsen til barnet er dumt og skadelig.  Når så mange mennesker i tillegg er redd for at barna skal bli veid på skolen så skal man nesten tro de er redd for å få kritikk på hvordan de tar vare på barnet sitt.

 

For meg er det litt det samme hva voksne gjør med sin egen kropp, om de spiser seg til døde skal de få lov til å dø, jeg blir ikke veldig trist. Men det er viktig at de får støtte om de vil gjøre noe med problemet, og samfunnet skal kunne få lov til å fortelle dem, på samme måte om de hadde røyket at de er dumme som ødelegger helsen sin.

Endret 12. juli 2015 av Ares NOR

[Dufen]

Så det faktum at ingen har samme benmasse og struktur er en myte? Hadde vi alle hatt samme benbygning så hadde vi alle hatt samme høyde og bredde, ingen hadde hatt derformert skjelett.

 

Bare fordi alle mennesker har samme form, betyr ikke at alle mennesker har samme benbygning. Noen har faktisk færre ben i kroppen enn andre. Noen har faktisk flere. Noen har kortere, noen har lengre. Noen har sterke ben, noen har svake. Alt dette påvirker kroppens vekt.

Å herreGUD hvor bokstavelig du skulle ta min påstand. 

Man tar jo selvfølglig forbehold om høyde, alder osv.

Trodde du virkelig at jeg bokstavelig talt mente at alle hadde nøyaktig samme benbyging? 

[AnonymDiskusjon]

Det er mulig skolen burde spør hver enkelt foreldre om de ønsker hjelp med det. Jeg er enig i at man burde kunne lufte spørsmålet. Men, samtidig så burde de som først tar ballen med å lufte spørsmålet være svært ydmyk for foreldrenes meninger.

 

Det er godt mulig at det burde bli satt av noen måneder for å ta dette på en måte slik som psykologer kanskje ville ha arbeidet med slike spørsmål. Jeg synes ihvertfall det er litt brutalt jeg også at det bare dumpes i fanget på foreldrene. Ved å være forsiktig så oppnår man kanskje en positiv utvikling, framfor bryske avvisninger.

 

Det er svært vanskelig med kroppsvekt. Skulle ønske jeg kunne være til litt hjelp med råd. Det koker ned til mange simple ting, som vi nok alle har hørt og vet om. Trening, kosthold, motivasjon kanskje gjennom gruppetrening, ha et nettverk omkring seg. Det varierer nok også litt på fastleger, men de fleste kan nok en del om temaet, og den vanskeligste prosessen er dialogen. Egeninnsatsen er det som skaper resultatene, men så har men det med å holde på motivasjonen som en utfordring.

 

Man bør vel også finne et eller annet system som gjør at man ikke bare glemmer og legger kroppsvektprosjektet på hylla.

 

Du som allerede er overvektig bør vel gå litt vekk i fra de prosentene som folkehelsa anbefaler (kostholdssammensetningen). Tradisjonellt så har det jo vært 33 % av det ene 33 % og 33 %. Kanskje du som er overvektig en stund skal endre på dette ved å fylle inn minst 50% eller mer om du tør av vegatibilsk mat. Men sørg for at det er en viss andel poteter eller liknende produkter i den vegetabilske prosentsammensetningen.

 

Potetene kan gjøre deg overvektig om man overdriver, derfor bør potetene måles. Bladgrønnsaker og mange andre grønnsaker behøver man ikke nødvendigvis måle i det hele tatt, bare man sørger for at andelen er svært stor.

 

Jeg påstår ikke at du skal oppnå noe stort med et slikt kosthold, men på sikt så vil du nok merke ihvertfall litt effekt. Kroppen er en mester i å bevare energi, på godt og vondt. Jeg ville ha prøvd noe sånn framfor slankekurene.

 

Det er jo svært mange forskjellige slankekurtyper. Sørg for å unngå de farligste.

 

Du som kan litt om slankekurer kunne jo brukt det som en boost over noen få uker kun, legg samtidig om kostholdet slik jeg beskrev som parallell, og hold på det kostholdet en 2-3 år. Sjekk så om du er fornøyd med resultatet.

 

Tren litt og alt det andre som hører til helheten i dette kroppsvektsprosjektet. Noe bedre råd kan jeg vel egentlig ikke gi deg. Starten med en slankekur er selvfølgelig valgfri, og ikke noe jeg ville ha prøvd ut om jeg aldri før hadde erfaring med det. Men du har jo denne erfaringen.

 

Det er du som har det vanskeligst oppi dette, men det er litt vanskelig å gi andre gode råd også.

Anonymous poster hash: 369b2...db6