Kjærlighet eller utdanning?

[blomster124]

Hei! Jeg trenger litt hjelp her. Jeg er 18 år, og skal begynne på sisteåret på vgs til høsten. Kjæresten bor i utlandet, og går på universitet. Vi ser hverandre alt for lite, og dette fungerer rett og slett ikke. Så jeg må rett og slett vurdere om jeg må droppe sisteåret på vgs og flytte til kjæresten, eller droppe kjæresten og fortsette på utdanningen. Jeg heller sterkt mot og flytte til kjæresten og droppe skole, da jeg er fryktelig skolelei og har null motivasjon + at jeg selvfølgelig elsker kjæresten min, og vil tilbringe resten av livet mitt med han. Foreldrene mine er sinte for at jeg i det hele tatt vurderer å droppe vgs, da de mener jeg ødelegger hele livet mitt, og spesielt da om vi slår opp, da er jo alt bortkastet, og jeg står på bar bakke uten utdanning. Jeg skjønner jo hva de mener, men jeg villig til å ofte utdanningen min for kjærligheten. Om jeg ikke gjør det, kommer jeg alltid til å tenke "hva om" for resten av livet mitt..,, har dere noen tanker?

[Salvesen.]

Herregud dere klarer ett år til, jobb heller ekstra på siden av skolen slik at dere kan dra på besøk oftere, elsker han deg forstår han og aksepterer det. Det å droppe skole for "kjærligheten" i en alder av 18 år er ett forferdelig valg. Hvor mange av de rundt deg er fortsatt sammen med kjæresten fra 18års alderen?

[AnonymDiskusjon]

At du vil tilbringe resten av livet sammen med ham akkurat nå er ingen garanti for at det kommer til å ende slik og du havner i en forferdelig dårlig posisjon i livet hvis du ikke har fullført VGS.

 

Så må jeg nesten spør: Hvor gammel er kjæresten din, hvor bor han og hva driver han med. Og enda viktigere, hva har du tenkt å drive med når du flytter til ham?

Anonymous poster hash: 1ce7b...c3b

[blomster124]

 

At du vil tilbringe resten av livet sammen med ham akkurat nå er ingen garanti for at det kommer til å ende slik og du havner i en forferdelig dårlig posisjon i livet hvis du ikke har fullført VGS.

 

Så må jeg nesten spør: Hvor gammel er kjæresten din, hvor bor han og hva driver han med. Og enda viktigere, hva har du tenkt å drive med når du flytter til ham?

 

Anonymous poster hash: 1ce7b...c3b

 

Alle sier det, men jeg elsker han. Slik er det bare. Han er 19 år, og går på universitet i USA for å bli ingeniør. Om jeg flytter hos han, så får jeg jobbe. Mulig jeg fullfører utdanningen min senere da, da han er ferdig.

[Salvesen.]

 

At du vil tilbringe resten av livet sammen med ham akkurat nå er ingen garanti for at det kommer til å ende slik og du havner i en forferdelig dårlig posisjon i livet hvis du ikke har fullført VGS.

Så må jeg nesten spør: Hvor gammel er kjæresten din, hvor bor han og hva driver han med. Og enda viktigere, hva har du tenkt å drive med når du flytter til ham?Anonymous poster hash: 1ce7b...c3b

Alle sier det, men jeg elsker han. Slik er det bare. Han er 19 år, og går på universitet i USA for å bli ingeniør. Om jeg flytter hos han, så får jeg jobbe. Mulig jeg fullfører utdanningen min senere da, da han er ferdig.

Jeg anbefaler deg at du gjør som din avatar og fullfører, da kan du reise bort å studere med han og få betalt for det! Ellers vill du ha en jobb med minimum wage der borte for resten av ditt liv(sannsynligvis) eller enda verre, leve av tips(servitør).

[€uropa]

Det er i hvert fall lurt å fullføre videregående, om du ikke vil studere ferdig før du flytter sammen med ham. Hvis han er like glad i deg og dere kan tenke dere å være sammen i lang tid, ser jeg ikke hvorfor dere skal ha dårlig tid og ikke gjøre andre, helt nødvendige ting først. Må du velge det ene eller andre nå?

 

Har du tenkt noe over de praktiske sidene? Du kan antakelig se langt etter arbeidstillatelse i USA og kan ikke bo der lenge på turistvisum. Og selv om det løser seg, kan du ikke regne med å få noe annet enn jobber som ikke krever utdannelse. Du må altså konkurrere mot illegale innvandrere og andre dropouts om jobber som gir lav lønn, dårlige arbeidsbetingelser og dårlig sikkerhet.

 

Deretter er det stor risiko for at forholdet ryker. Du er redd for å tenke "hva om...", men det er størst risiko for at du tenker "hva om jeg hadde fullført skolen?" En utdannelse er sjelden noe man angrer på. Derimot kan du angre hvis forholdet ryker om ett, fem eller ti år og du står på bar bakke.

 

[Kikert]

Dra til USA og bli gravid med ham. Det er heftige bidrag man får av folk som tjener bra hvis man har en god advokat og ikke har noen tullete ekteskapsavtale!

 

Da trenger du heller ikke noe utdanning fordi det å jobbe trenger du aldri gjøre så lenge du lever

[Mai]

 

At du vil tilbringe resten av livet sammen med ham akkurat nå er ingen garanti for at det kommer til å ende slik og du havner i en forferdelig dårlig posisjon i livet hvis du ikke har fullført VGS.

 

Så må jeg nesten spør: Hvor gammel er kjæresten din, hvor bor han og hva driver han med. Og enda viktigere, hva har du tenkt å drive med når du flytter til ham?

 

Anonymous poster hash: 1ce7b...c3b

 

Alle sier det, men jeg elsker han. Slik er det bare. Han er 19 år, og går på universitet i USA for å bli ingeniør. Om jeg flytter hos han, så får jeg jobbe. Mulig jeg fullfører utdanningen min senere da, da han er ferdig.

 

Jeg ville absolutt IKKE anbefalt å droppe utdanning for "kjærlighet". Det at han bor i USA er sikkert noe herp men se på det på denne måten. OM du dropper ut og er klar til å flytte til USA...hva har du tenkt å gjøre? jobbe? studere? Tro meg å få visum, hvilken som helst er IKKE lett. spesielt når du har ikke fullført vgs engang. Og du vil ikke ende opp som illegal immigrant om du i det hele tatt får kommet deg gjennom grensen.

 

Kjære deg, ville det ikke vært bedre å fullføre siste året, så heller jobbe her i Norge for å spare opp penger for å kunne besøke kjæresten? Og om han har penger så kanskje han besøker deg og? Hvis du er redd for at over tid han skal "miste" følelser for deg så er han kanskje ikke den rette å være med engang. Men aldri ofre deg selv for en annen, jeg snakker av erfaring! Ta heller og fokuser på deg selv først og fremst og tenk på hva DU tjener mest på.

 

Jeg har selv studert i USA og møtte en fyr der. Ble forelsket i byen OG fyren at jeg ville bli lengre. Søkte over 60 jobber(!!!) for internship og nada, og dette er med to bachelor fra før av. Jeg er tilbake i Norge og jobber to jobber nå for å spare opp penger for enten visum eller for å besøke. Men jeg hadde ALDRI droppet utdanningen min for han, uansett hvor mye jeg elsket han. Dog vi har et mål å se hverandre igjen og det holder begge gående i langdistanse forhold.

 

Det jeg prøver å si med dette er at bli ferdig med skole, få i det minste vgs utdanning så kan du tenke senere om du vil ta universitetet. Jobb og tjen penger for å BESØKE han først, så ville jeg tenkt over om du vil kanskje ta utdanning videre i USA(for da får du utdanning OG sett han) eller om du vil jobbe for drittlønn på bare vgs nivå. Imens så kan dere ha som et mål i fremtiden å bo sammen eller være i samme by, men du må ikke haste det, da har man motivasjon til å jobbe gjennom langdistanse forholdet.

 

Huff rant men jeg vil bare du skal velge det riktige og det klokeste, og ikke basere dine valg på kjærlighet:/ Lykke til!!

Endret 9. juli 2015 av Mai

[afterall]

Hadde jeg vært ham hadde det absolutt ikke vært et pluss i boka om du sluttet på skolen. Er han klar over denne planen din?

Som nevnt av flere andre her, hadde du i tillegg bare fått opphold på turistvisum i 3 måneder. Noe annet kunne du sett veldig lenge etter.

[Chroma]

Hvis du elsker han og vil leve med han resten av livet synes jeg det er rart at du vurderer å droppe han for å fullføre utd. her.

At du tenker at du må gjøre det slutt med han hvis du velger å bli i Norge.

Forstår at det er tøft å bo så langt vekke fra han, men hvis dere elsker hverandre prøver dere vel å holde ut ett år til, du må ikke velge en av delene.

Endret 10. juli 2015 av Chroma

[henrikwl]

Hvis dere virkelig elsker hverandre så tåler forholdet at dere begge fullfører utdanningen.

[1969]

Ta deg selv i nakken, legg inn et kjempe arbeid på vgs det siste året, gå for gode karakterer.

 

Søk så på studier på samme universitet som typen din er. Da har du gyldig bogrunnlag og du får i tillegg en utdanning du kan bruke.

Da kan dere bo ilag som studenter, og nyte det herlige student livet sammen.

 

Det blir et år med avstands forhold, men det burde forholdet takle. Hvis ikke så var det ikke noe å satse på videre, men du sitter ihvertfall igjen med fullført vgs.

 

En ekstra bonus her blir at hvis dere begge fullfører studiene, har dere begge større sjanse på å komme ut i godt betalte jobber og dere slipper å bekymre dere så mye for økonomien framover. To gode inntekter er bedre enn en god inntekt og støtte ifra Nav.

[tom waits for alice]

Har du i det hele tatt undersøkt det praktiske rundt dette? Her er de åpenbare snublesteinene for din plan:

 

1. Du får ikke oppholdtillatelse i USA for å bo hos kjæresten din, med mindre du skal studere selv. Og da må du jo være ferdig med VGS. Du kan reise over på turistvisum, men da må du hjem igjen om noen uker.

 

2. Du får ikke arbeidstillatelse heller. Så da må dere leve på hans studielån i de ukene du er der.

 

Men det viktigste problemet er: Om du klarte å bli værende der, så ender du opp uten utdannelse og uten jobb, og med en kjæreste som er universitetsutdannet, og da vil dere ha vokst fra hverandre. Han vil ha venner og kolleger fra studiet og fra jobben, du vil gå hjemme og være avhengig av hans inntekt. Slike forhold går sjelden slik man drømte om.

 

Hemmeligheten bak et langt og godt forhold er at begge parter bringer noe til middagsbordet, både økonomisk, intellektuelt og sosialt. Det ene lille året på VGS som synes så utålelig nå er en gigantisk investering for fremtiden.

 

Geir

[Noxhaven]

Jeg hoppet av utdanningen min og flyttet til utlandet for å bo og være med min kjære det siste skoleåret hennes. To år senere ble det slutt.

Jeg tok igjen utdannelsen når jeg flyttet hjem igjen på kveldstid utenfor en full arbeids stilling, det var fryktelig tøft og jeg angret bittert, men det gikk. 

 

Ditt liv, din kjære, ditt valg. Når alle råd peker samme vei så ligger det nok noe i det selv om det føles helt feil her og nå. 

[blomster124]

Takk for råd alle sammen!!! Jeg skjønte forsåvidt hvilke råd jeg ville få... jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.

[AllFather]

Du er 18 og det er ikke vits å kaste bort en viktig del av livet grunnet puppylove.

 

Kjærlighet er hormoner, og mesteparten slutter å ha effekt etter to år.

Utdanning tar du nå og hvis dere forsatt har følelser for hverandre når du er ferdig så supert, hvis ikke finnes det andre gutter i verden.

Endret 10. juli 2015 av AllFather

[*F*]

Hva mener han?

[blomster124]

Hva mener han?

 

Han er jo enig i at dette er en kinkig situasjon, og at jeg får bestemme selv. Han vil jo selvfølgelig vente på meg, men JEG vet ikke om forholdet klarer seg om vi skal være enda 1 år fra hverandre.

[Salvesen.]

 

Hva mener han?

 

Han er jo enig i at dette er en kinkig situasjon, og at jeg får bestemme selv. Han vil jo selvfølgelig vente på meg, men JEG vet ikke om forholdet klarer seg om vi skal være enda 1 år fra hverandre.

 

 

Dere har vell mulighet til å besøke hverandre innen året er gått? Om ikke kan dere jo fortsette forholdet når du klarer å komme deg over dammen  

[Comma Chameleon]

VGS er utrolig viktig å ha fullført for å ha muligheter videre, så forholdet får bare tåle å vente. Det er egentlig ingen tvil om hva du burde gjøre.