Samboer har mistet sexlyst. Hvordan takle det?

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Vi er et par som har vært ilag i ca 2 år. I starten var alt flott, men det siste året har samboer slitt psykisk en del og dermed har sexlysten forsvunnet ganske kraftig for hennes del.

Hun gikk et halvt år på anti-depressiva og det var den verste perioden. Nå har hun vært av noen mnd og ting ble et hakk bedre men ikke bra.

 

 

Det er alltid jeg som må ta initiativ, selv om jeg har prøvd å la henne gjøre det. Per nå er vi ca en uke uten sex, og jeg har prøvd å la være å mase. Men hver gang hun skjønner at jeg er kåt så blir jeg avvist.

 

Forholdet ellers er bra og vi er glade i hverandre. Og når vi først har sex er det fantastisk. Hun kommer oftere og tidligere enn meg og begge blir tilfredsstilt når det først skjer noe.

 

Jeg er relativt sex-avhengig. Det vil si at jeg ikke MÅ ha sex flere gangen om dagen, men det hadde vært optimalt med det. Hadde klart meg med litt sporadisk men ofte sex.

 

Hvordan løser man dette? Jeg er skeptisk på om jeg klarer mer. Jeg en definitivt ikke en type til å være utro, men det kan ikke være sunt i lengden og hvem vet, kanskje jeg blir for frustrert at det skjer noe med noen andre etter hvert.

 

Det er nok psyken hennes som gjør dette, og hun kan jo bli bedre, men hva om hun ikke gjør det? Vi hadde masse sex i starten og jeg vil tilbake dit så mye vi klarer. Jeg er snart tom for råd.

 

Jeg vil ikke slå opp, for hun er en fantastisk person og jeg elsker henne. Hun er også utrolig pen, og om det skulle bli slutt får jeg nok aldri noen som er så pen igjen. Samtidig har det ikke så mye å si når man bare får se og ikke røre.

 

Litt langt her jeg skriver på mobil, men håper dere har råd.

 

Begge er i 20-årene.

 

Anonymous poster hash: c5096...b41

[Noxhaven]

Hun har fått en mental smell og fått redusert sex lyst på grunn av det.

 

I stede for å sette hennes behov i første rekke så hun skal bli bedre så prioriterer du din egen sex lyst og mener du kanskje må bli utro om hun ikke spriker når du trenger det, men du elsker henne og hun er pen - samtidig har det ikke så mye å si når hun ikke er villig.. 

 

Hadde du brydd deg ett fnugg om jenta så hjelper du henne igjennom denne tiden, da hun tydeligvis har en tøff periode. Ta deg en runk, spør hun om hun kan runke deg eller suge deg om du er helt desp og hun ikke har sex lyst.

 

Høres ut som om forholdet iallefall fra din side kun er bygget på sexen. Kjøp deg en dokke du og vent med en ekte kjæreste til du er moden for en.

[AllFather]

Nappe litt i bananen til hun bli bedre

[Salvesen.]

Altså, du ligger bare ca 50% under normalen nå når din kjære er igjennom en tøff tid, så her er det bare til å manne seg opp og prøve å hjelpe til. 

 

http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article428750.ece

[Kikert]

Slik jeg ser det så har du tre valg;

 

1. Fortsette å være sammen med henne og ha en løstøs på si

 

2. Fortsette å være sammen med henne, godta situasjonen og prøve å gjøre det beste ut av det

 

3. Avslutte forholdet og dra laksen til du finner et nytt hull å utforske

 

Protip;

[Budeia]

Hvis det er en gang i uka, er det 52 ganger i året. Kom heller igjen og klage hvis dere har sex 1 gang i året.

 

Men siden du er en utålmodig person som godt kunne hatt sex flere ganger om dagen, spørs det om forholdet holder i lengden. Siden det er så mange positive ting med henne, bør du vel vente og se om ting blir bedre før du ender forholdet.

Hvis det var en konkret ting som førte til at hun brøt sammen, er det desto større sjanser for at hun blir normal igjen etterpå.

Du vil vel få greie på om hun kun har en stor, midlertidig krise, eller om hun kommer til å slite like mye i all framtid.

[AnonymDiskusjon]

Det var veldig mye bitre innspill her. Sex er en viktig del av et forhold, og hvis det går over lengere tid så går det også utover forholdet. Det er selvfølgelig vanskelig når trådstarter er sammen med ei som sliter litt mentalt, men her må det enten noe psykolog til (som jeg antar hun allerede går til pga. antidepressiva) eller en god samtale.

 

For hva sier hun til problemstillingen? Ser ikke at det er tatt opp. Anonymous poster hash: e8787...519

[AnonymDiskusjon]

Hun har fått en mental smell og fått redusert sex lyst på grunn av det.

 

I stede for å sette hennes behov i første rekke så hun skal bli bedre så prioriterer du din egen sex lyst og mener du kanskje må bli utro om hun ikke spriker når du trenger det, men du elsker henne og hun er pen - samtidig har det ikke så mye å si når hun ikke er villig.. 

 

Hadde du brydd deg ett fnugg om jenta så hjelper du henne igjennom denne tiden, da hun tydeligvis har en tøff periode. Ta deg en runk, spør hun om hun kan runke deg eller suge deg om du er helt desp og hun ikke har sex lyst.

 

Høres ut som om forholdet iallefall fra din side kun er bygget på sexen. Kjøp deg en dokke du og vent med en ekte kjæreste til du er moden for en.

 

Mener ikke at jeg må/skal bli utro, er bare redd for at noe slikt kan skje i framtiden om dette tar for lang tid før det går tilbake til normalen. Jeg hadde aldri oppsøkt noen eller prøvd å være utro, er mer redd for at lystene tar overhånd om noen skulle slenge seg over meg når jeg er alene. 

 

Skjønner utifra innlegget at det ser ut som jeg ikke bryr meg så mye om problemene, men det er feil. Lot bare mitt problem være hovedfokuset her.

 

Jeg har hjulpet henne fra dag 1, og støttet henne med alt jeg kan. Hun har sagt flere ganger at jeg er noe av det eneste positive som er i livet hennes og den eneste hun kan være helt ærlig med. Vi hjelper hverandre når man har tunge tider, det går begge veier.

 

 

Altså, du ligger bare ca 50% under normalen nå når din kjære er igjennom en tøff tid, så her er det bare til å manne seg opp og prøve å hjelpe til. 

 

http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article428750.ece

 

Når man er unge, uten barn og i utgangspunktet glad i sex så er 50% under en gjennomsnittslig normal mer som 20% av hva man burde ligge på. 

 

Og at det nå er gått en uke er ikke nødvendigvis normalen, men bare et godt eksempel. Etter at hun gikk av medisinene så kunne det plutselig skje 2-3 ganger på en uke. Men så går det plutselig 2 uker uten igjen.

 

Hun tenker ikke så mye over det i og med at nedsatt sexlyst gjør at tankene ikke går dit. Jeg tenker på sex sikkert 24/7, og derfor blir det et problem.

 

Slik jeg ser det så har du tre valg;

 

1. Fortsette å være sammen med henne og ha en løstøs på si

 

2. Fortsette å være sammen med henne, godta situasjonen og prøve å gjøre det beste ut av det

 

3. Avslutte forholdet og dra laksen til du finner et nytt hull å utforske

 

 

 

Alternativ 1 er ikke noe for meg, da hadde jeg heller tatt nummer 3. Nummer 2 er det som alltid har vært planen, og det jeg vil fortsette med. Forhåpentligvis så løser problemet seg og alt blir bra. Grunnen til innlegget her er at jeg blir veldig frustrert, og det sliter på forholdet.

 

Hvis det er en gang i uka, er det 52 ganger i året. Kom heller igjen og klage hvis dere har sex 1 gang i året.

 

Men siden du er en utålmodig person som godt kunne hatt sex flere ganger om dagen, spørs det om forholdet holder i lengden. Siden det er så mange positive ting med henne, bør du vel vente og se om ting blir bedre før du ender forholdet.

Hvis det var en konkret ting som førte til at hun brøt sammen, er det desto større sjanser for at hun blir normal igjen etterpå.

Du vil vel få greie på om hun kun har en stor, midlertidig krise, eller om hun kommer til å slite like mye i all framtid.

Er enig i at 52 ganger i året er sikkert mer enn jeg skulle klart om jeg var singel (Er ikke den som går ut på byen og sjekker opp nye hele tiden), men i et forhold så krever man mer og man har lyst på mer. Som singel var det ikke noe problem å ha sex med en mnd eller to mellomrom, men når man er i et forhold med noen man elsker så har man lyst å ha sex med denne personen. 

 

 

Det var veldig mye bitre innspill her. Sex er en viktig del av et forhold, og hvis det går over lengere tid så går det også utover forholdet. Det er selvfølgelig vanskelig når trådstarter er sammen med ei som sliter litt mentalt, men her må det enten noe psykolog til (som jeg antar hun allerede går til pga. antidepressiva) eller en god samtale.

 

For hva sier hun til problemstillingen? Ser ikke at det er tatt opp. Anonymous poster hash: e8787...519

 

Mulig jeg repeterer meg litt, men svarer litt generelt her under. Utbroderer historien litt.

 

I det første halvåret var alt bra. Sex hele tiden og alt var stor ståhei. Forholdet ellers var kanonbra såklart, men fokuserer litt på sexen her da det er problemet.  

 

Så etter et halvt års tid begynte ting å roe seg litt og det ble mer klart at hun har slitt en del i flere år tidligere med psyken. Jeg hjalp henne så godt jeg kan, og fikk henne til å gå med på å gå til psykolog (Som hun nå går til fast). Etterhvert fikk hun også antidepressiva som hun brukte et halvt år. I denne perioden ble sexlysten hennes enda mindre, men det var en bivirkning vi var klar over. 

 

Jeg tok opp ganske kjapt det med at vi hadde mindre sex, og at det var et problem for meg. Det er hele tiden klart at jeg ikke trives med så lite sex, og jeg har sagt at jeg har hatt 'second thoughts' i det verste periodene. Hun vil såklart at vi skal være ilag og prøve å løse det, selv om hun forstår min situasjon.

 

Hun forklarte sexlysten med psyken hennes, og vi var enige om å prøve å løse problemene hennes litt og se hva som skjer. Spesielt gjennom perioden med antidepressiva var vi klar over at "ting blir bedre når man er ferdige med de". 

Jeg tror at medisinene hjalp henne en del. Den fjerner noen av høydepunktene men hun slipper de tunge tidene litt mer. Vanlige reaksjoner på stoffet. Usikker på om hun burde starte på de igjen.

Etter hun gikk av de, så kjente hun at sexlysten ble hakket bedre, og hun tok vel initiativ til sex for første gang på flere mnd. 

 

Forholdet vårt er i utgangspunktet veldig bra, vi elsker hverandre og krangler igrunn ikke (smådiskusjoner, men aldri noe stort). Vi har bodd i lag fra dag 1 i praksis, og begge ser for seg at det kan bli giftemål etterhvert selv om man tar ting som det kommer. 

 

På den andre siden så merker jeg at hun stadig sliter med humøret, og blir veldig care til mye i hverdagen. Hun er ofte nedstemt, og det gjør at jeg får tankene om at "hvor lenge skal man holde på med dette?" Jeg er klar over at manglende sexlyst har ofte andre grunner enn med selve sexen å gjøre, og at det er det som tar livet på forholdet, ikke selve sex-mangelen. Unormalt lite sex er et symptom på et noe er galt.

 

Et av problemene hun har er noe hun har slitt med lenge og går mer i tråd med selvfølelse og slikt, mens en annen ting er et dødsfall av et eldre familiemedlem som hun tok ganske hardt. 

 

Jeg har også tenkt tanken på at det kan hende jeg lurer meg selv og at det jeg sliter mest med i forholdet er ikke nødvendigvis mangelen på sex, men heller det å leve med noen som er depressiv og det det fører med seg. Mulig at jeg bare frustrasjonen over lite sex er det som får det til å bikke over. 

At sexen bare er med på å "lindre" forholdet. Kan hende jeg legger for mye i det, og at jeg bare er frustrert over sexen.

 

Dette blir veldig langt, og jeg prøver å utbrodere så mye uten å utlevere hverken meg eller henne. Jeg er klar over at for å løse mitt problem så må man løse hennes eller lære å takle det. Det spørs bare om jeg klarer å leve med 1-2 ganger i uka resten av livet hvis det kommer til det. Jeg har veldig stor sexlyst, og det er nok veldig lite som kan bremse den.

 

Er det flere spørsmål kan dere fyre løs, ellers tar jeg imot råd og meninger. Alltid greit å ha noen som er objektive, og selv om noen kan virke krasse er jeg klar over at det er et forum og folk mener det som oftest godt.

 

Tror også det er bra for meg å lufte dette for noen, da jeg føler jeg ikke har noen andre (enn samboeren) å prate med dette om. Jeg vil ikke mase for mye på henne angående dette da jeg vil hjelpe henne, ikke bare gi henne dårlig samvittighet. 

- TS

 

 

Anonymous poster hash: c5096...b41

[X19x11]

Ser mange skriver at TS burde hjelpe henne gjennom det som er vanskelig så får sex'en komme senere, det samme skjedde meg da dama gikk på en smell, jeg har hjulpet henne hele tiden men vi har ikke hatt sex på 2 år, det var først da jeg ba henne gå til en psykolog og gynekolog at ting ordnet seg så spør pent om hun vil gå, si du kan være med for støtte om det trengs.

[Salvesen.]

 

 

Altså, du ligger bare ca 50% under normalen nå når din kjære er igjennom en tøff tid, så her er det bare til å manne seg opp og prøve å hjelpe til. 

 

http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article428750.ece

 

Når man er unge, uten barn og i utgangspunktet glad i sex så er 50% under en gjennomsnittslig normal mer som 20% av hva man burde ligge på. 

 

Og at det nå er gått en uke er ikke nødvendigvis normalen, men bare et godt eksempel. Etter at hun gikk av medisinene så kunne det plutselig skje 2-3 ganger på en uke. Men så går det plutselig 2 uker uten igjen.

 

Hun tenker ikke så mye over det i og med at nedsatt sexlyst gjør at tankene ikke går dit. Jeg tenker på sex sikkert 24/7, og derfor blir det et problem.

 

 

 

Nja ikke helt enig med deg ang fordeling, men dette er individuelt. Alle forhold har en dalende kurve i sex hyppighet fra den dagen en finner hverandre. Slik er livet, tidsklemma tar oss og vi blir slitnere og slitnere for hver dag

 

Men om du tenker på sex 24/7 så er det strengt talt du som har ett problem og er unormal. Kanskje du bør gå litt i deg selv? 

[AnonymDiskusjon]

Ser mange skriver at TS burde hjelpe henne gjennom det som er vanskelig så får sex'en komme senere, det samme skjedde meg da dama gikk på en smell, jeg har hjulpet henne hele tiden men vi har ikke hatt sex på 2 år, det var først da jeg ba henne gå til en psykolog og gynekolog at ting ordnet seg så spør pent om hun vil gå, si du kan være med for støtte om det trengs.

 

Har hjulpet henne, og prøver å gjøre det jeg kan. Hun går til psykolog, og jeg prøver faktisk å få henne til å gå til en gynekolog også, da hun har blitt for øm en del ganger etter sex som hindrer henne noen dager. Hun har foreslått det selv også, har bare ikke tatt steget enda. I mellomtiden tar jeg hensyn og så lar jeg heller være å holde på så lenge at hun blir så øm og sår.

 

 

 

 

 

Nja ikke helt enig med deg ang fordeling, men dette er individuelt. Alle forhold har en dalende kurve i sex hyppighet fra den dagen en finner hverandre. Slik er livet, tidsklemma tar oss og vi blir slitnere og slitnere for hver dag

 

Men om du tenker på sex 24/7 så er det strengt talt du som har ett problem og er unormal. Kanskje du bør gå litt i deg selv? 

 

 

Har slått meg til ro med tanken på at det ikke blir like bra som det var i starten, men jeg vil ikke at det skal være så ille som det er nå. Er klar over at jeg har over middels sex-lyst, men de aller fleste mennesker (i alle fall mannfolk) tenker på sex med x antall minutters mellomrom. Spesielt om det er et scenario der det andre kjønnet er inkludert (evt. samme kjønn, for de som liker det). 

Det er veldig vanskelig å være med min samboer dag ut og dag inn, uten å få gjort noe med henne. Det er som om noen holder ditt favorittgodteri foran nesa uten å la deg få smake. Eller bare ta én smash (hehe). Jeg elsker både henne og utseendet, og da er det vanskelig å ikke bli kåt hele tiden. 

 

At jeg er superkåt 24/7 er jo såklart en liten overdrivelse da man ikke nødvendigvis tenker på det når man er dypt fokusert på noe, men mesteparten av tiden jeg er våken så er det enten i bakhodet eller i fullt fokus. 

Er klar over at det kanskje er litt mye, men jeg vil heller hjelpe henne å kunne ha mer sex enn at jeg skal begrense meg. Jeg blir nok aldri 100% tilfredstilt uansett, da måtte jeg nok ha drevet Playboy Mansion eller noe.

 

Anonymous poster hash: c5096...b41

[l0mf0mgl0mbl0og]

Dere er ikke seksuelt kompatible, så jeg tror nok det er best å dumpe henne og komme deg videre for å finne noen som matcher seksuelt. Det er faktisk en ganske viktig del av et forhold...

[tom waits for alice]

Dere er ikke seksuelt kompatible, så jeg tror nok det er best å dumpe henne og komme deg videre for å finne noen som matcher seksuelt. 

 

Han har funnet en som matcher, men som så mange oppdaget at det ikke nødvendigvis varer. Han har ingen garanti for at det blir bedre neste gang. Og her som i andre sammenhenger gjelder vel den gamle setningen om at den som lett gir opp ved første hinder, ofte gjør det ved det neste også.

 

Det er faktisk en ganske viktig del av et forhold...

 

 

Ja, det er det. Desverre er det også vanlig at det skranter over tid.

 

Geir

[Exxon Valdez]

Herregud her har vi en som maser om sex.

 

Hva med å få kontroll på sexlivet ditt og spar henne for det maset? Om du vil at forholdet ditt skal ha en fremtid, da må du unngå at det oppstår korrosjon som vil ruste ned forholdet ditt pga sex maset. 

[AnonymDiskusjon]

Herregud her har vi en som maser om sex.

 

Hva med å få kontroll på sexlivet ditt og spar henne for det maset? Om du vil at forholdet ditt skal ha en fremtid, da må du unngå at det oppstår korrosjon som vil ruste ned forholdet ditt pga sex maset. 

Vil ikke påstå at jeg maser. Jeg maser litt her kanskje og greit jeg har et stort behov og det sliter mye på meg, men jeg har unngått å mase på henne så godt jeg klarer. Hun merker sikkert signaler når jeg er frustrert, men jeg prøver å holde det til et minimum.  Hun sier selv at hun ikke synes jeg maser, og hun vil såklart finne en løsning. Hun er glad i sex, og hun vil såklart ha det oftere. Det er bare at når lysten er borte så tenker hun ikke på det. 

 

Første prioritet er helsen hennes og jeg vil jo at hun skal trives og ha det bra, uansett hva som skjer mellom meg og henne. Jeg er også klar over at trivsel og godt humør skaper lettere sexlyst enn mas og at jeg blir sur eller skuffet hvis hun sier nei, derfor prøver jeg å sikte på førstnevnte. 

 

Når vi har vært på ferie, enten nært eller langt, så har sexlysten hennes vært større. Derfor styrker det teorien om at det er humøret som avgjør mest på lysten.

 

Finnes det noen antidepressiva som ikke dreper sexlysten? Kan hende det er løsningen for henne. 

 

Det blir kanskje mye frustrasjon her fra meg, men jeg vil heller ta det ut på dere gode forum-innbyggere enn å ta det ut over samboeren min. Løsningen min i hverdagen er heller å dra laksen 2-3 gang i løpet av dagen framfor å prøve meg på henne hver gang jeg er kåt. 

 

 

Anonymous poster hash: c5096...b41

[tom waits for alice]

Finnes det noen antidepressiva som ikke dreper sexlysten? Kan hende det er løsningen for henne. 

 

Det er nok individuelt, og ikke minst avhengig av lidelsen og almentilstanden. Jeg endte opp med Fontex (Prozac) og har nå sexlysten og andre lyster i behold. Men så er jeg mann da... 

 

Jeg har tidligere prøvet andre medikamenter som bare sløvet, også sexlysten, så det er kanskje ulikt hvordan man reagerer på ulike medikamenter.

 

Geir

[Budeia]

Siden du skriver at hun har slitt i flere år tidligere med psyken, er det en risiko for at det er det som er normalen for henne. I begynnelsen svevde hun på forelskelsen og var lykkelig, men hun har nå dalt ned igjen.

Jeg prøver bare å plassere forholdet deres... mulig denne analyse er feil.

Det er forresten normalt å ha en sorgreaksjon etter at en kjær person har dødd.

 

På din side vil du nok slite skikkelig i et ekteskap, hvis kona ofte er gravid, ofte får urinveisinfeksjon, etc. Uansett er det nok en del koner som ikke vil være interesserte i å ha sex hver dag. Tror kanskje ikke det er så veldig normalt å ha sex hver dag heller...?

Hvis man tenker på gjennomsnittet.

 

Det virker som du fokuserer veldig mye på utseendet hennes. Ja, det er nok spennende å se for seg et bryllup med en kjempepen dame, men du bør nok legge vekt på andre ting enn det.