"Tics"

[AnonymDiskusjon]

Hva skal jeg gjøre? Har hatt mange typer og det blir nye til tider.

 

Blant annet:

Grynting

Lukke øynene hardt i 1-2 sek gjentatte ganger, spesielt under ting man trenger øynene i

Lyder

Og den jeg har hatt i to år nå. Stramme musklene fra skuldrene og ned til hånda. Plager kjæresten veldig også.

 

Jeg klarer å kontrollere dem, men jeg blir gal. Iblan må jeg bare gjøre det. Den siste jeg nevnte må jeg nesten gjøre. Kan la vær, men har en utrolig sterk urge til å gjøre det, er helt sjukt. Må bare legge til at ingen av dem er tvungne automatiske, klarer jo å kontrollere dem.

 

Hva bør jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: 6b4eb...fee

[dag1234]

Gå til legen din og bli henvist til utredning.

Dette er ikke noe du finner ut av her på en anonymt nettforum.

[AnonymDiskusjon]

Gå til legen din og bli henvist til utredning.

Dette er ikke noe du finner ut av her på en anonymt nettforum.

Men det er ikke noe kroppen gjør selv, jeg får bare en trang til å gjøre det, og kan la vær.

 

Jeg bare lurer på om noen vet hva jeg kan gjøre. Vet det er et anonymt nettforum, ellers hadde jeg ikke postet her. Og nei, er ikke alvorlig nok til å få behandling. Det er ikke ukontrollerte tics eller tourettes.

 

Anonymous poster hash: 6f01f...ada

[dag1234]

Greit det, men at du har viljeskontroll sier ikke så mye. Du skal være veldig angrepet av tics om du ikke kan klare å ta deg sammen.

Det gjelder i grunnen de fleste symptom. Også ved tourettes syndrom. 

 

Ingen tilstander er uavhengig av stress og belastninger, og i gode perioder trenger ikke symptom vise seg. Vet ikke om du la merke til hvordan Odd Nerdrum hadde det da han var i retten for ett år eller så siden, og om du har sett han er på sitt vanlige, Det var jo som å se to ulike mennesker.

 

Uten at det betyr at jeg nødvendigvis tror det er TS du har, Tics kan skydes så mangt, også bagateller. Derfor er det viktig å bli utredet av helsepersonell, og ikke drive med selvdiagnostisering. 

[AnonymDiskusjon]

Dette er ikke TS:

 

Hei, jeg har fått aspergers som voksen. Og er nylig kommet så vidt i overflaten av forståelsen på dette. Ting er for nye for meg enda.

 

Jeg vet at "Tics" er noe som de som har diagnosen autist driver en del med. Så jeg lurte på om det er noen som helst forskjell på "Tics og "Stimming"?

 

Jeg vet at jeg i fortiden har hatt bittelitt "Tics". Men, jeg tror og vet ihvertfall jeg er kvitt en del av dem. Også virker det ihvertfall ut som at "Stimming" er en annen form som "virker mer som meditasjon eller at det har liknende effekt". Jeg vet ikke hva mer jeg skal spør om.

 

Annet enn at jeg sliter litt med å se selv om jeg driver men noen "Tics" lengre, eller om jeg har noen former for "Stimming" som jeg driver med. Kan folk med aspergers være frie for begge disse?

 

Til trådstarter, kan noe av det være et behov som du har, som gjør at du får det bedre ved å bedrive det? Så kanskje noen av de tingene du gjør er "Stimming"?

 

https://www.google.no/webhp?sourceid=chrome-instant&ion=1&espv=2&ie=UTF-8#q=stimming

Anonymous poster hash: d75bf...ab6

[Alexlinga]

Reis til legen din, jeg har akkuratt samme problem. Fikk medisin for det, som ikke funket på meg desverre, ticsen min er HELT lik som din, men det er alltid mulighet for at den medisinen funker på deg! Mener jeg fikk en Zyprexa medisin, om jeg ikke husker helt rett..

 

Men jeg har vell lært meg til og leve med det, vennene mine bryr seg jo ikke i det heletatt heller, noe som gjør det lettere. Men jeg har gjerne 1 måned der det er helt intenst og neste måned føles det nesten ut som det er vekke men har det innimellom.

 

(trodde ikke det var mulig og få kjæreste når man har tics, er alltid så bekymra for at de bare syns jeg er rar og tull, men kan vell se vekk ifra det nå! hehe )

[AnonymDiskusjon]

Hei, det er meg fra innlegg 5 igjen.

 

Jeg hadde en periode når jeg kanskje var en 9-10 år gammel hvor jeg gikk og kremtet. Også mobbet en venn av broren min meg for det litt mildt, ved å kremte litt han også.

 

Må jo bare le av det hele i dag, over 30 år senere. Bror min gjorde også et lite lydbåndopptak av det mens jeg satt i stua og ikke oppdaget hva han gjorde. Har hørt det en gang siden, og det er jo litt spesiellt. Mobbingen gjorde meg mer bevisst på det, og egentlig så er jeg mer takknemlig enn motsatt.

 

Men, dersom ingen hadde mobbet meg for det, så hadde det kanskje blitt oppdaget på skolen. Og kanskje jeg hadde sluppet å vente til 42-årsalderen med å få aspergers diagnose, hvem vet?

 

42, det er jo .. svaret

Anonymous poster hash: d75bf...ab6