Selvmordstanker. Ingen å prate med.

[medforuten]

 

Ts her. Setter veldig stor pris på at dere vil prate med meg. Jeg vil holde meg anonym, så jeg er litt redd for å prate med dere via pm ...

 

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Når man står midt i dritten så er det vanskelig å holde seg unna stanken for å si det sånn. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av dette. 

Veldig sårbar for nederlag nå... 

 

Det er så synd at jeg tenker slik jeg gjør, fordi jeg er så ung. Jeg er deprimert. Bipolar tror jeg ikke jeg er. Tror jeg bare er i en litt tøff periode i livet, og har kommet i en ond sirkel. Jeg vet ikke helt grunnen til depresjonen, men jeg tror det er en blanding av alt.

 

Anonymous poster hash: 59a91...439

 

 

bipolar går på veldige humørsvingninger, en kamerat av meg er det, han er oppe i skyene i perioder og det er som å snakke til en jagerflypilot, andre ganger er han så dårlig at det er umulig å få en lyd ut av ham .. det så ut som han hadde overvintret i auschwitz når jeg så ham igjen i vår, etter å ha kommet hjem fra en lang tur utenlands, da hadde han gått av medisiner. min kamerat er ellers veldig rotete, distre og sliter med å ha orden på ting, innsiden av hodet hans reflekteres mao på utsiden, men utover det så er jeg glad for at jeg kjenner ham siden han er en allright fyr som er seg selv og aldri har brydd seg om å følge strømmen.

 

min mor er også sånn og har blåst vekk hundretusner på kunst osv når hun har "oppturene" sine og ligger og gråter når hun har nedturene sine, sånn var hun når jeg var liten og innlagt det meste av min oppvekst, hun har ivertfall 3 selvmordsforsøk bak seg som jeg husker, ene gangen hoppet hun fra et hus i et forsøk på å ta livet av seg og slo seg hardt, ambulansen kom etc, men i dag er hun mer stabil. hun står på diverse medisiner, bl.a lithium.

 

jeg er mer "jevn" og har mer selvkontroll selv om humøret her og svinger, men da mer fra normal til deprimert, og fra å ha mye angst til voldsomt sinne, men jeg er ikke bipolar og har skjeldent/aldri mistet kontrollen og gjort noe jeg angrer på etterpå, f.eks vold, dumme kjøp osv, jeg er faktisk ganske fornuftig av meg uavhengig av humør.

 

sånn merker du mao. om du eller andre er bipolare

 

ellers er det schitzoid etc, det går på asosiale trekk osv.. det blir noe annet enn bipolar som bare er emosjonelt.

Endret 5. juli 2015 av medforuten

[AnonymDiskusjon]

 

 

Ts her. Setter veldig stor pris på at dere vil prate med meg. Jeg vil holde meg anonym, så jeg er litt redd for å prate med dere via pm ...

 

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Når man står midt i dritten så er det vanskelig å holde seg unna stanken for å si det sånn. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av dette. 

Veldig sårbar for nederlag nå... 

 

Det er så synd at jeg tenker slik jeg gjør, fordi jeg er så ung. Jeg er deprimert. Bipolar tror jeg ikke jeg er. Tror jeg bare er i en litt tøff periode i livet, og har kommet i en ond sirkel. Jeg vet ikke helt grunnen til depresjonen, men jeg tror det er en blanding av alt.

 

Anonymous poster hash: 59a91...439

 

 

bipolar går på veldige humørsvingninger, en kamerat av meg er det, han er oppe i skyene i perioder og det er som å snakke til en jagerflypilot, andre ganger er han så dårlig at det er umulig å få en lyd ut av ham .. det så ut som han hadde overvintret i auschwitz når jeg så ham igjen i vår, etter å ha kommet hjem fra en lang tur utenlands, da hadde han gått av medisiner. min kamerat er ellers veldig rotete, distre og sliter med å ha orden på ting, innsiden av hodet hans reflekteres mao på utsiden, men utover det så er jeg glad for at jeg kjenner ham siden han er en allright fyr som er seg selv og aldri har brydd seg om å følge strømmen.

 

min mor er også sånn og har blåst vekk hundretusner på kunst osv når hun har "oppturene" sine og ligger og gråter når hun har nedturene sine, sånn var hun når jeg var liten og innlagt det meste av min oppvekst, hun har ivertfall 3 selvmordsforsøk bak seg som jeg husker, ene gangen hoppet hun fra et hus i et forsøk på å ta livet av seg og slo seg hardt, ambulansen kom etc, men i dag er hun mer stabil. hun står på diverse medisiner, bl.a lithium.

 

jeg er mer "jevn" og har mer selvkontroll selv om humøret her og svinger, men da mer fra normal til deprimert, og fra å ha mye angst til voldsomt sinne, men jeg er ikke bipolar og har skjeldent/aldri mistet kontrollen og gjort noe jeg angrer på etterpå, f.eks vold, dumme kjøp osv, jeg er faktisk ganske fornuftig av meg uavhengig av humør.

 

sånn merker du mao. om du eller andre er bipolare

 

ellers er det schitzoid etc, det går på asosiale trekk osv.. det blir noe annet enn bipolar som bare er emosjonelt.

 

 

 

 

Ts her. Setter veldig stor pris på at dere vil prate med meg. Jeg vil holde meg anonym, så jeg er litt redd for å prate med dere via pm ...

 

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Når man står midt i dritten så er det vanskelig å holde seg unna stanken for å si det sånn. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av dette. 

Veldig sårbar for nederlag nå... 

 

Det er så synd at jeg tenker slik jeg gjør, fordi jeg er så ung. Jeg er deprimert. Bipolar tror jeg ikke jeg er. Tror jeg bare er i en litt tøff periode i livet, og har kommet i en ond sirkel. Jeg vet ikke helt grunnen til depresjonen, men jeg tror det er en blanding av alt.

 

Anonymous poster hash: 59a91...439

 

 

bipolar går på veldige humørsvingninger, en kamerat av meg er det, han er oppe i skyene i perioder og det er som å snakke til en jagerflypilot, andre ganger er han så dårlig at det er umulig å få en lyd ut av ham .. det så ut som han hadde overvintret i auschwitz når jeg så ham igjen i vår, etter å ha kommet hjem fra en lang tur utenlands, da hadde han gått av medisiner. min kamerat er ellers veldig rotete, distre og sliter med å ha orden på ting, innsiden av hodet hans reflekteres mao på utsiden, men utover det så er jeg glad for at jeg kjenner ham siden han er en allright fyr som er seg selv og aldri har brydd seg om å følge strømmen.

 

min mor er også sånn og har blåst vekk hundretusner på kunst osv når hun har "oppturene" sine og ligger og gråter når hun har nedturene sine, sånn var hun når jeg var liten og innlagt det meste av min oppvekst, hun har ivertfall 3 selvmordsforsøk bak seg som jeg husker, ene gangen hoppet hun fra et hus i et forsøk på å ta livet av seg og slo seg hardt, ambulansen kom etc, men i dag er hun mer stabil. hun står på diverse medisiner, bl.a lithium.

 

jeg er mer "jevn" og har mer selvkontroll selv om humøret her og svinger, men da mer fra normal til deprimert, og fra å ha mye angst til voldsomt sinne, men jeg er ikke bipolar og har skjeldent/aldri mistet kontrollen og gjort noe jeg angrer på etterpå, f.eks vold, dumme kjøp osv, jeg er faktisk ganske fornuftig av meg uavhengig av humør.

 

sånn merker du mao. om du eller andre er bipolare

 

ellers er det schitzoid etc, det går på asosiale trekk osv.. det blir noe annet enn bipolar som bare er emosjonelt.

 

Veldig utfyllende og flott forklaring på bipolar. Jeg har selv lurt på dette. Til å med en venn av meg har lurt på det. Jeg tror heller det er vanlige humørsvinginger jeg har . Jeg er deprimert pga en grunn. Ensomhet, og dårlig selvbilde. Det har alltid vært en grunn til at jeg er langt nede. Aldri vært så langt nede som nå da. På en annen side som har jeg ikke noe grunn til å være deprimert fordi jeg har så mange flotte mennesker rundt meg( som jeg ikke vil snakke med om dette fordi jeg ikke vil skape uro), men de er som regel opptatt. Livet mitt går egentlig fremover også, så er rart at jeg er så langt nede. Jeg burde bare vært litt. 

 

Jeg har vært deprimert opp igjennom ungdomstiden. Det har en naturlig grunn.

 

Helt ærlig hadde det vært digg å vite om jeg var bipolar. Jeg tror ikke jeg er det, fordi mine humørsvinginger kommer av naturlige årsaker, men det er rart at jeg er så langt nede .

Jeg kan ikke si at jeg har disse oppturene som kommer med bipolar. Det er tider jeg føler meg høyt oppe. Litt høy på livet, men ikke slik at jeg kjøper vilt, har masse sex osv. Jeg har heller aldri vært så nærme selvmord når jeg er nedenfor slik som nå. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 59a91...439

[medforuten]

 

 

 

Ts her. Setter veldig stor pris på at dere vil prate med meg. Jeg vil holde meg anonym, så jeg er litt redd for å prate med dere via pm ...

 

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Når man står midt i dritten så er det vanskelig å holde seg unna stanken for å si det sånn. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av dette. 

Veldig sårbar for nederlag nå... 

 

Det er så synd at jeg tenker slik jeg gjør, fordi jeg er så ung. Jeg er deprimert. Bipolar tror jeg ikke jeg er. Tror jeg bare er i en litt tøff periode i livet, og har kommet i en ond sirkel. Jeg vet ikke helt grunnen til depresjonen, men jeg tror det er en blanding av alt.

 

Anonymous poster hash: 59a91...439

 

 

bipolar går på veldige humørsvingninger, en kamerat av meg er det, han er oppe i skyene i perioder og det er som å snakke til en jagerflypilot, andre ganger er han så dårlig at det er umulig å få en lyd ut av ham .. det så ut som han hadde overvintret i auschwitz når jeg så ham igjen i vår, etter å ha kommet hjem fra en lang tur utenlands, da hadde han gått av medisiner. min kamerat er ellers veldig rotete, distre og sliter med å ha orden på ting, innsiden av hodet hans reflekteres mao på utsiden, men utover det så er jeg glad for at jeg kjenner ham siden han er en allright fyr som er seg selv og aldri har brydd seg om å følge strømmen.

 

min mor er også sånn og har blåst vekk hundretusner på kunst osv når hun har "oppturene" sine og ligger og gråter når hun har nedturene sine, sånn var hun når jeg var liten og innlagt det meste av min oppvekst, hun har ivertfall 3 selvmordsforsøk bak seg som jeg husker, ene gangen hoppet hun fra et hus i et forsøk på å ta livet av seg og slo seg hardt, ambulansen kom etc, men i dag er hun mer stabil. hun står på diverse medisiner, bl.a lithium.

 

jeg er mer "jevn" og har mer selvkontroll selv om humøret her og svinger, men da mer fra normal til deprimert, og fra å ha mye angst til voldsomt sinne, men jeg er ikke bipolar og har skjeldent/aldri mistet kontrollen og gjort noe jeg angrer på etterpå, f.eks vold, dumme kjøp osv, jeg er faktisk ganske fornuftig av meg uavhengig av humør.

 

sånn merker du mao. om du eller andre er bipolare

 

ellers er det schitzoid etc, det går på asosiale trekk osv.. det blir noe annet enn bipolar som bare er emosjonelt.

 

 

 

 

Ts her. Setter veldig stor pris på at dere vil prate med meg. Jeg vil holde meg anonym, så jeg er litt redd for å prate med dere via pm ...

 

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre. Når man står midt i dritten så er det vanskelig å holde seg unna stanken for å si det sånn. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av dette. 

Veldig sårbar for nederlag nå... 

 

Det er så synd at jeg tenker slik jeg gjør, fordi jeg er så ung. Jeg er deprimert. Bipolar tror jeg ikke jeg er. Tror jeg bare er i en litt tøff periode i livet, og har kommet i en ond sirkel. Jeg vet ikke helt grunnen til depresjonen, men jeg tror det er en blanding av alt.

 

Anonymous poster hash: 59a91...439

 

 

bipolar går på veldige humørsvingninger, en kamerat av meg er det, han er oppe i skyene i perioder og det er som å snakke til en jagerflypilot, andre ganger er han så dårlig at det er umulig å få en lyd ut av ham .. det så ut som han hadde overvintret i auschwitz når jeg så ham igjen i vår, etter å ha kommet hjem fra en lang tur utenlands, da hadde han gått av medisiner. min kamerat er ellers veldig rotete, distre og sliter med å ha orden på ting, innsiden av hodet hans reflekteres mao på utsiden, men utover det så er jeg glad for at jeg kjenner ham siden han er en allright fyr som er seg selv og aldri har brydd seg om å følge strømmen.

 

min mor er også sånn og har blåst vekk hundretusner på kunst osv når hun har "oppturene" sine og ligger og gråter når hun har nedturene sine, sånn var hun når jeg var liten og innlagt det meste av min oppvekst, hun har ivertfall 3 selvmordsforsøk bak seg som jeg husker, ene gangen hoppet hun fra et hus i et forsøk på å ta livet av seg og slo seg hardt, ambulansen kom etc, men i dag er hun mer stabil. hun står på diverse medisiner, bl.a lithium.

 

jeg er mer "jevn" og har mer selvkontroll selv om humøret her og svinger, men da mer fra normal til deprimert, og fra å ha mye angst til voldsomt sinne, men jeg er ikke bipolar og har skjeldent/aldri mistet kontrollen og gjort noe jeg angrer på etterpå, f.eks vold, dumme kjøp osv, jeg er faktisk ganske fornuftig av meg uavhengig av humør.

 

sånn merker du mao. om du eller andre er bipolare

 

ellers er det schitzoid etc, det går på asosiale trekk osv.. det blir noe annet enn bipolar som bare er emosjonelt.

 

Veldig utfyllende og flott forklaring på bipolar. Jeg har selv lurt på dette. Til å med en venn av meg har lurt på det. Jeg tror heller det er vanlige humørsvinginger jeg har . Jeg er deprimert pga en grunn. Ensomhet, og dårlig selvbilde. Det har alltid vært en grunn til at jeg er langt nede. Aldri vært så langt nede som nå da. På en annen side som har jeg ikke noe grunn til å være deprimert fordi jeg har så mange flotte mennesker rundt meg( som jeg ikke vil snakke med om dette fordi jeg ikke vil skape uro), men de er som regel opptatt. Livet mitt går egentlig fremover også, så er rart at jeg er så langt nede. Jeg burde bare vært litt. 

 

Jeg har vært deprimert opp igjennom ungdomstiden. Det har en naturlig grunn.

 

Helt ærlig hadde det vært digg å vite om jeg var bipolar. Jeg tror ikke jeg er det, fordi mine humørsvinginger kommer av naturlige årsaker, men det er rart at jeg er så langt nede .

Jeg kan ikke si at jeg har disse oppturene som kommer med bipolar. Det er tider jeg føler meg høyt oppe. Litt høy på livet, men ikke slik at jeg kjøper vilt, har masse sex osv. Jeg har heller aldri vært så nærme selvmord når jeg er nedenfor slik som nå. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 59a91...439

 

 

hvis du ikke går helt av hengslene så er du neppe bipolar

 

medisiner er noe du tar hvis du er helt ute og sykler, sånn som folk jeg som nevnt kjenner har hatt problemer med

 

suicidale tanker er vel temmelig normalt ... var jeg deg hadde jeg prøvd teknikker sånn jeg bruker, for å prøve å koble ut det negative. fokuser på å tenke at du ikke har det så værst her og nå, spis f.eks en pizza og finn en film å sette på som får tankene på noe annet, visualiser hvordan de hadde det i steinalderen og tenk at tross alt har du det ganske greit, historisk sett .. folk har blitt kokt og flådd levende, pisket ihjel mens de har slavet i saltgruver, fått armer og bein hogd av i strid etc, mens du kan sitte i fred og ro foran dataskjermen med tilgang på informasjon fra hele planeten og søke på hva du vil. du har ingen fysiske smerter akkuratt nå og kan okkupere hjernen med det hjernen takler å ta inn av input (ofte har man headrush når man er deprimert, men en filmsnutt er lett fordøyelig og kan stå og surre selv om du ikke klarer å følge med på alt), når du tenker sånn og filosoferer over det, har du egentlig noen grunn til å føle deg så deprimert som du er? prøv å tenk sånn..

 

det hender og jeg setter på lyder fra regnskog e.l for å roe meg ned litt og koble ut pluss at det er mange fine talkshow, lydbøker osv som ligger ute på youtube og andre steder, da setter jeg på det, lener meg tilbake og prøver å koble helt ut. jeg prøver og å ha noe interesser og hobbyer å tenke på.. Det er min måte å takle depresjon på. Hadde jeg ikke hatt sånne teknikker hadde jeg måttet ty til andre ting som neppe hadde vært like sundt.

Endret 6. juli 2015 av medforuten