Spør meg hva som helst om språklæring

[Centy88]

Jeg driver å lærer meg tysk på fritiden. Syntes det er spennende og det er ganske mye ord som er like med norsk og engelsk.. Tysk er ikke så vanskelig faktisk, det er en del grammatikk da.

 

I dag kan jeg bare norsk og engelsk,  eller jeg kan skrive på svensk og snakke svensk også hehe, men tøft å kunne et 3 språk. Husker nesten ingenting av tysken jeg hadde 1 år på ungdomsskolen for mange år siden.

Endret 4. juli 2015 av Centy88

[Jarmo]

 

 

Men da går vi over til tillate språk her i huset..

 

 

Tillatte språk, mener du nok :-)

 

 

Ja, seff.. 

 

Korrigert nå.

 

(katten spiste opp t-en min)

[H80]

Det er hyggelig Centy88, men det har strengt tatt ingenting med tråden å gjøre.

 

Off topic: Kan du virkelig skrive svensk? Jeg har brukt noen tusen timer på å lære meg det, siden jeg jobber for et svensk firma. Jeg har lest titusenvis av sider av Mankell og Guillou på originalspråket, og sett hundrevis av timer med Lyxfällan og så videre. Nå, etter fem år, kan jeg skrive brukbart svensk.

Endret 4. juli 2015 av H80

[Gjest]

 

Hva var det vanskeligste ved å lære finsk?

 

Er det de tre vokalene (æ,ø å) som gjør at alfabetet er interessant? Det er vel ikke noe annet som er spesielt med det norske alfabetet, tror jeg.

 

Hva slags ordbøker bruker du for å lære norsk?

Ikke lett

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Kasus

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Finsk

 

Men etter tre år blir det lettere å bruke dem. Partitiv-kasusen alene kan få studenten til å gi opp. Man må ha de rette ressursene.

 

 

Jeg driver å lærer meg tysk på fritiden. Syntes det er spennende og det er ganske mye ord som er like med norsk og engelsk.. Tysk er ikke så vanskelig faktisk, det er en del grammatikk da.

 

I dag kan jeg bare norsk og engelsk,  eller jeg kan skrive på svensk og snakke svensk også hehe, men tøft å kunne et 3 språk. Husker nesten ingenting av tysken jeg hadde 1 år på ungdomsskolen for mange år siden.

Du skal ha noen vanskeligheter i å forstå hvordan man bygge setninger på tysk. Ordstillingen er veldig vanskelig.

[Centy88]

Det er hyggelig Centy88, men det har strengt tatt ingenting med tråden å gjøre.

 

Off topic: Kan du virkelig skrive svensk? Jeg har brukt noen tusen timer på å lære meg det, siden jeg jobber for et svensk firma. Jeg har lest titusenvis av sider av Mankell og Guillou på originalspråket, og sett hundrevis av timer med Lyxfällan og så videre. Nå, etter fem år, kan jeg skrive brukbart svensk.

 

Ja, det är inte svårt alls. Man måste använda ¨¨ ^^ (symbolknappen ved siden av Å på tastaturet) för att skapa ö ä.

 

Många svenskar i Norge skriver med norsk tastatur och vet inte detta. Därför skriver dom så här:

 

'Jag ska køpa klæder, det ær roligt' 

Endret 4. juli 2015 av Centy88

[H80]

Det är svårare än du tror. På svenska heter det tangentbord, inte tastatur ;-)

[Gjest]

Det är svårare än du tror. På svenska heter det tangentbord, inte tastatur ;-)

 

Den mest interessante tingen i å studere et nordisk språk (dansk, svensk eller norsk) er at man får gratis to andre språk. Jeg kunde forstå innlegget ditt uten ingen problem. Dette er kult.

[Centy88]

Nei svensk er lett, de har bare noen ord som er annerledes en norsk som feks, jordgubbar, spindlar, rolig osv

Jeg plukket det opp kjapt, med chatforum ved svensk/norsk big brother. 

 

Tysk og svensk har også en del likheter. Også der bruker dem tødler '' ved ü ö ä 

Men tysk er interessant, det er en utfordring kan jeg si.

 

Det som er dumt da er at man ikke kan få til tysk S eller ss (lang s) med norsk tastatur, det skaper problemer

 

ß

Endret 4. juli 2015 av Centy88

[H80]

Kan ikke se at det er noen problemer med å skrive ß med norsk tastatur? (alt+225)

[Centy88]

Nei, har prøvd det. Det går ikke med mitt tastatur. Men det fine er jo at det brukes ikke ofte da i tyske språket

[ærligøs]

Finnes det en kasus i finsk som kunne vært nyttig i norsk?

[H80]

Litt av problemet med svensk er at man tror man kan det.

 

Man tror for eksempel man vet betydningen av utrykk som:

 

Anledning

Bedrift

Brus

Bärs/bæsj

Artig

Pula

 

På svensk betyr disse ordene noe helt annet enn på norsk.

[Vox_populi]

Nei, har prøvd det. Det går ikke med mitt tastatur.

I alle Windows-varianter like fra 3.11 følger det med programmet Tegnkart (charmap.exe). Uunnværlig!

[H80]

Like fra? Er du dansk?

[H80]

Noen flere svenske ord som du tror at du kan:

Fotogen

Omkörning

Rom

Spindel

Fortfarande

Spis

Ful

Smultron

 

Spesielt vanskelig kan det bli om du misforstår eller overser forskjellene, og for eksempel avslår en middagsinvitasjon og sier "jeg har ikke anledning til å komme i kveld". Som på svensk betyr at du ikke ser noen grunn till å komme.

[Gjest]

Finnes det en kasus i finsk som kunne vært nyttig i norsk?

 

Alle kasuser som brukes i finsk kan være nyttige i norsk. Jeg viser deg det som de mener på norsk (så godt, jeg kan). Jeg oversetter dem til norsk uten bestemte eller ubestemte artikler, fordi de ikke eksisterer i finsk.

 

Talo = Hus

1. nominative: talo = hus (subject)
2. accusative: talon = hus (object)
3. genitive: talon = av hus
4. partitive: taloa = for mange mulige betydninger
5. inessive: talossa = i hus
6. elative: talosta = fra hus
7. illative: taloon = inn i hus
8. adessive: talolla = på/ved hus (adessiven også brukes til å mene "å ha" på finsk om brukt med verbet olla (å være))
9. ablative: talolta = fra hus
10. allative: talolle = til/for hus
11. essive: talona = som hus
12. translative: taloksi = forvandling (å bli et hus)
13. instructive: taloin = med hus (som instrumenter å gjøre noe. Alltid i flertall.)
14. abessive: talotta = uten hus
15. comitative: taloineen = med hus (akkompagnert av hus. Alltid i flertall.)

Endret 4. juli 2015 av Gjest

[Vox_populi]

Like fra? Er du dansk?

Det tar jeg som en fornærmelse. 

Den som er dårlig i norsk, gjør lurt i å konsultere f.eks. Bokmålsordboka:

III like adv. (norr. líka)

4 helt

sove l- til klokka tolv / dra l- til byen

[ærligøs]

 

Veldig fasinerende! Jeg kjenner bare til de kasusene som er i tysk. Men nå har jeg glemt det meste. Jeg vet at predikativet skal stå i nominativ i tysk, og det er jo kjekt å vite dersom en husker på hva predikativ og nominativ er for noe. 

 

Jeg har jo lest en gang at gammelnorsk var en kasusspråk, men jeg har aldri studert den norsken vi brukte før svartedauden utraderte dem som kunne skrive dette språket. 

 

Jeg har prøvd å finne ut om det finnes språk som har enda flere kasuser enn finsk. Ungarsk har visst 20 ifølge norsk Wikipedia. 

[Gjest]

 

. 

 

Jeg har prøvd å finne ut om det finnes språk som har enda flere kasuser enn finsk. Ungarsk har visst 20 ifølge norsk Wikipedia. 

 

 

Ja, ungarsk er finsk med alvorlig sterke steroider, men det finnes ikke nok ressurser på nettet til å lykkes i å lære det.

[ærligøs]

En skiller ofte mellom aktivt og passivt ordforråd. Bør det passive ordforrådet trenes ved å bruke ordene aktivt (dette er ikke nødvendigvis det samme som å trene så mye at ordene glir inn i det aktive ordforrådet), eller tror du det holder å bare møte ordene i tekst og tale?

 

Min erfaring er at det er noen ord som en ikke klarer å mestre passivt dersom en ikke trener på å bruke dem aktivt. Men en trenger ikke trene så mye at ordet faktisk blir en del av det aktive vokabularet. 

 

Hva med å bruke frekvensordlister for å utvide ordforrådet sitt? Det har jeg aldri prøvd. 

Endret 5. juli 2015 av ærligøs