Inhabilitet

[invest]

Et spørsmål om inhabilitet.

 

Sett at man i slutten av hovedforhandling i en sak oppdager at rettsforberedende dommer har vært inhabil. Han har hatt saken noen måneder, kalt inn vitner og berammet saken. Er ikke dette en ubetinget saksbehandlingsfeil etter Tvl §29-21 annet ledd bokstav b  eller er dette en feil etter § 29-21 første ledd?

[krikkert]

Når man snakker om "lovlig sammensatt" rett i tvl § 29-21 (2) (b) sikter man til den rett som har truffet den avgjørelse som påankes. Inhabilitet hos en forberedende dommer som ikke har truffet den påankede avgjørelse (alene eller i et kollegium) vil derfor måtte vurderes etter § 29-21 (1). 

[invest]

Når man snakker om "lovlig sammensatt" rett i tvl § 29-21 (2) (b) sikter man til den rett som har truffet den avgjørelse som påankes. Inhabilitet hos en forberedende dommer som ikke har truffet den påankede avgjørelse (alene eller i et kollegium) vil derfor måtte vurderes etter § 29-21 (1). 

Kan man da altså få en situasjon, og det tenker jeg kan skje ofte, hvor man i anken til lagmannsretten påberoper at saksforberedende dommer var inabil og vinner frem på dette i lagmannsretten, men at det ikke hadde noe å si for sakens utfall og at anken blir avvist til behandling i lagmannsretten etter Tvl § 29-13 andre ledd? Eller at Lagmannsretten hopper over habilitetsvurdering og avviser anken etter Tvl § 29-13 uten en gang å behandle inhabilitetinnsigelsen?

[krikkert]

Dersom anken blir nektet fremmet etter § 29-13 annet ledd må det være "klart" at anken ikke kan føre frem (dvs, det må være klart at inhabilitet hos forberedende dommer ikke kunne påvirke resultatet), og dette skal være en snever unntaksregel (det er det imidlertid ikke blitt i praksis). Det er mulig med slike ankenektelser, men det forutsetter at forberedende dommer i tingretten har gjort minimalt med avgjørelser som tilrettelegger saksgrunnlaget. Samtykkenektelse etter § 29-13 første ledd er også aktuelt, i de tilfeller der verdien av sakens tvistegjenstand er under 125k. 

 

Samtykkenektelse krever som regel ikke begrunnelse. Andre nektelser krever begrunnelse, og her må ankedomstolen til en viss grad behandle det som blir tatt opp i anken (men noen utførlig begrunnelse kreves ikke). Nektelser kan ankes på grunn av saksbehandlingsfeil (herunder at det er gitt utilstrekkelig begrunnelse). 

[invest]

Dersom anken blir nektet fremmet etter § 29-13 annet ledd må det være "klart" at anken ikke kan føre frem (dvs, det må være klart at inhabilitet hos forberedende dommer ikke kunne påvirke resultatet), og dette skal være en snever unntaksregel (det er det imidlertid ikke blitt i praksis). Det er mulig med slike ankenektelser, men det forutsetter at forberedende dommer i tingretten har gjort minimalt med avgjørelser som tilrettelegger saksgrunnlaget. Samtykkenektelse etter § 29-13 første ledd er også aktuelt, i de tilfeller der verdien av sakens tvistegjenstand er under 125k. 

 

Samtykkenektelse krever som regel ikke begrunnelse. Andre nektelser krever begrunnelse, og her må ankedomstolen til en viss grad behandle det som blir tatt opp i anken (men noen utførlig begrunnelse kreves ikke). Nektelser kan ankes på grunn av saksbehandlingsfeil (herunder at det er gitt utilstrekkelig begrunnelse). 

Takker for rask tilbakemelding.