Tiltaksløs, retningsløs og likegyldig

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, men jeg prøver.

 

Først av alt: jeg har ikke egentlig noen grunn til å klage. Jeg er i begynnelsen av 30-årene, jeg er ved akseptabelt god helse, jeg har en flott kone, en godt betalt jobb, leilighet, bil og nok penger til salt i maten og litt til. Vi har ikke barn enda, og har ingen konkrete planer om å få det heller i nærmeste fremtid. Drømmesituasjonen for mange, vil jeg tro.

 

Men allikevel føler jeg meg "tom", av mangel på bedre måter å forklare følelsen på. Absolutt alt mundant føles som et enormt tiltak - husarbeid, matlaging, osv... Det er som om jeg totalt mangler energi. Jeg har ingen hobbyer jeg brenner for, ingen lidenskap. Jeg gamer litt, jeg golfer litt, jeg driver med litt styrkeløft - for det meste litt halvhjertet. Hverdagen består for det meste i å få tiden til å gå i mellom jobb, middag, trening og soving. Jeg går så godt som aldri med følelsen av å se fram til ting, og jeg har ingen "livsmål" å jobbe mot.

 

Klart, kinodates med kona, restaurantbesøk, vennebesøk og slike ting er jo selvsagt små lyspunkter, men det er liksom ikke noe som monner.

 

Er dette depresjon? Er det mulig å være deprimert uten å vite det? Jeg går jo ikke rundt og er lei meg og nedfor, det er mer det at jeg føler meg "tom". Likegyldig. Jeg går på tomgang, uten driv og motivasjon. Jeg kunne tenkt meg "mer" uten egentlig helt å vite hva "mer" er. Følelsen av å brenne for noe, kanskje? Jeg vet ikke...

 

Kanskje det bare er #firstworldproblems og at hodet mitt produserer problemer siden jeg ikke har noen reelle problemer?

Anonymous poster hash: 0aa5b...916

[Kikert]

Få deg en elskerinne

 

Neida, det er mange som føler det slik, men det er veldig vanskelig å gjøre noe med den tilstanden. Du må nesten hjernevaske deg selv på en måte og bare komme deg over det. Et tips er vel å reise rundt og se litt nye ting, eksperimentere litt med sexen med kona, ha spillkonkurannser med fruen din etc. Gjøre ting sammen med kona tror jeg vil hjelpe, men det er veldig vanskelig å komme med råd da rådene som blir gitt også blir vanskelige å gjennomføre pga hvordan du føler deg. Jeg har det også delvis slik, men jeg har bare godtatt situasjonen som ikke er bra egentlig.

[ærligøs]

 

 jeg er ved akseptabelt god helse, jeg har en flott kone, en godt betalt jobb, leilighet, bil og nok penger til salt i maten og litt til. 

 

Jeg kan ikke unngå å legge merke din at din kone beskrives som "flott" og din jobb som "godt betalt". 

 

Du burde kanskje gjøre noen endringer slik at du kan beskrive din kone som en du elsker, og din jobb som meningsfull? Det virker som du gjør de riktige tingene framfor å gjøre det som er riktig for deg. Sånn er det vel mange av oss som har det, dessverre. 

[Vakuum]

Fin deg en hobby/jobb/ting du kan brenne for. Uten mål og mening kan ting fort bli litt likegyldig.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Men allikevel føler jeg meg "tom", av mangel på bedre måter å forklare følelsen på.

 

Det er en vanlig følelse vi rømmer fra, fordi vi er trent opp til og dermed veldig vant til "å være flinke å brenne for noe"

 

Du sier du har det bra, og det ser sånn ut for meg. Så det jeg vil foreslå er å slutte å skamme deg eller være engstelig for den følelsen, og se hva tomheten fylles med uten din medvirkning. 

[anon12234]

sover du nok? jeg begynte å legge meg 9 om kvelden noen kvelder i uka og det revolusjonerte livet mitt... slet meg selv til trening 3 dager i uka før.... nå trener jeg minst 5 dager i uka og helst mer hadde det ikke vært for konstant fare for overtrening... mitt tips.... legg deg 9 om kvelden søndag-tirsdag-torsdag ....... værd et forsøk

[James Bond]

Du trenger mening i livet, du har ingen mening i livet virker det som. Derfor du er tom. Prøv å finn en mening med livet, enten det er at du skal utfordre deg selv til å begynne med fallskjermhopping, mer og mer ekstremt, eller at du skal klatre Mount Everest.. Dette er bare eksempler men tenk deg om og finn DIN MENING her i LIVET DITT.

[dag1234]

Det høres ut som om du er deprimert.

Men det er ikke sikkert det er noe du trenger terapi for, forklaringen ligger langt på vei i svarene i tråden her, tror jeg.

Løsningen er mest sannsynlig at du finner noe du kan brenne for i livet ditt, få mer passion og dermed mer innhold og mening.

Ville begynt der, og om du ikke hadde det bedre innen et halvt års tid ville jeg tenkt at problemet sitter dypere og prøvd psykoterapi.

Ville vært veldig tilbakeholdende med medisiner i tilfeller som ditt, de ville lett dempe symptomene og lindre smerten, men ikke hjelpe deg til å endre på livet ditt.

Du virker å ha mer enn nok ressurser i deg til både finne ut av hvor skoen trykker - og gjøre noe med livet ditt så du får det mer slik du trenger det.

[Rioter]

Kanskje løsningen ikke er å være lykkelig gift? For å være helt ærlig så er jeg ganske lei kvinner selv. Jeg ser en pen jente. Sjekker henne opp og alt er så wow den første uken. Alt er fantastisk, men etterhvert som tiden går så begynner det å bli kjedelig med en partner.

 

Men livet føles litt meningsløst iblant.

1. For vi blir sendt til barnehage og skole for å ta utdanning.

2. Vi får oss utdanning og jobb

3. Kjøper leilighet og skaffer dame

 

Av og til føles det som at vi er roboter. Oppdratt av samfunnet til å følge regler siden barnehagen. Har ikke peiling jeg, men hver gang jeg ser på min bror som har barn. Så virker det litt deprimerende! Mennesker med barn i Norge som er gift. Føler seg ulykkelige ifølge min bror. Det er heller ikke noe særlig å skifte bleie på en baby 10 - 12 ganger om dagen. Barn er kjedelig og kvinner er kjedelig. Det må jo være noe mer ved livet enn å fullføre skolen, skaffe seg jobb og føre sine gener videre.

Endret 27. juni 2015 av Rioter

[Sir-Allistair]

Høres ut som du trenger en forandring eller bare oppleve nye ting. Hva med en ferietur langt avgårde?

Og ja, det høres absolutt ut som en depresjon. Spørsmålet er bare hvor dypt i den du har kommet.

[heblilla]

 

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne, men jeg prøver.

 

Først av alt: jeg har ikke egentlig noen grunn til å klage. Jeg er i begynnelsen av 30-årene, jeg er ved akseptabelt god helse, jeg har en flott kone, en godt betalt jobb, leilighet, bil og nok penger til salt i maten og litt til. Vi har ikke barn enda, og har ingen konkrete planer om å få det heller i nærmeste fremtid. Drømmesituasjonen for mange, vil jeg tro.

 

Men allikevel føler jeg meg "tom", av mangel på bedre måter å forklare følelsen på. Absolutt alt mundant føles som et enormt tiltak - husarbeid, matlaging, osv... Det er som om jeg totalt mangler energi. Jeg har ingen hobbyer jeg brenner for, ingen lidenskap. Jeg gamer litt, jeg golfer litt, jeg driver med litt styrkeløft - for det meste litt halvhjertet. Hverdagen består for det meste i å få tiden til å gå i mellom jobb, middag, trening og soving. Jeg går så godt som aldri med følelsen av å se fram til ting, og jeg har ingen "livsmål" å jobbe mot.

 

Klart, kinodates med kona, restaurantbesøk, vennebesøk og slike ting er jo selvsagt små lyspunkter, men det er liksom ikke noe som monner.

 

Er dette depresjon? Er det mulig å være deprimert uten å vite det? Jeg går jo ikke rundt og er lei meg og nedfor, det er mer det at jeg føler meg "tom". Likegyldig. Jeg går på tomgang, uten driv og motivasjon. Jeg kunne tenkt meg "mer" uten egentlig helt å vite hva "mer" er. Følelsen av å brenne for noe, kanskje? Jeg vet ikke...

 

Kanskje det bare er #firstworldproblems og at hodet mitt produserer problemer siden jeg ikke har noen reelle problemer?

 

Anonymous poster hash: 0aa5b...916

 

first world-problem? Nei

 

India er landet med høyest selvmordsrate (i verden) i aldersgruppen 15-29.

India har også høyere prosentdel av befolkningen som lider av depresjon, 36-40%. Ca hver 4.

(I USA; ca hver 5., kjenner ikke tallet for Norge)

 

Bare for å ha rydda opp i misforståelsen at depresjon er et vestlig eller et i-lands-problem.

Endret 27. juni 2015 av dis

[Kakofoni]

Har du noe du ønsker livet ditt kunne sett ut som? Noe du vil? Hadde det kanskje blitt bedre om du kuttet ut noe, prøvde noe nytt? Kanskje klarer du å svare på de spørsmålene. Da burde du tenke gjennom hva som må til for å få til dette. Det kan være veldig vanskelig, men det er langt fra umulig, og du skylder deg selv å gjøre det som du vet vil gjøre deg lykkeligere.

 

Og hvis du ikke finner noe du vil, så er det også greit. Det er vanskelig å grave det frem når du er fanget inne i den kompliserte strømmen av hverdagsproblemer som du har rotet deg inn i, slik vi gjerne gjør. Da kan du kanskje prøve å få hverdagen litt på avstand på noen måte? Nå i sommerferietider er det jo gjerne litt lettere å gjøre enn vanlig.

[Dufen]

Du trenger en utfordring om du synes livet er på tomgang.
Du utfordrer ikke deg selv, og du er redd for å gå ut av komfortsonen.

Dette er en antagelse, men jeg føler meg veldig sikker på at den stemmer meget bra?

[ærligøs]

Jeg fikk for et par dager siden en telefon fra en venn i oljebransjen. Han hadde mistet jobben på grunn av nedbemanning. 

 

Han var så glad at han nesten gråt. 

 

Hvorfor? Jo, fordi han hatet jobben og menneskene han måtte tilbringe dagen sammen med. Kjepphøye kvinner som trodde de forsto alt i verden fordi de hadde en mastergrad. Selv har han ikke fullført videregående. 

 

Nå skulle han ut i skogen med bikkja si og ikke nærme seg sivilisasjonen de neste ukene. Jakt, fiske, natur og slike ting er det han "brenner for". Depresjon ble byttet ut med entusiasme. Men dette kan han ikke si til hvem som helst. Det passer ikke til forventningene hos folk. Det blir litt som å si at en ikke liker egne barn og angrer på at en fikk dem. Det er følelser en bør holde for seg selv. 

 

Jeg synes det er så rart at ingen ville (med det første) trodd på at chilimarinert torskehoder kokt i surmelk er den beste maten for alle mennesker, og dersom du ikke liker smaken, er du unormal, syk og terapi-trengende. Men bytter vi ut disse torskehodene med størrelser som pen partner, godt betalt jobb, stort hus, stor penis (eller bryster), dyr bil, merkeklær og så videre, så tror vi på dette. Så sitter vi der og tygger på disse torskehodene mens vi blir kvalme og uvel og forstår ikke hvorfor vi ikke føler oss så bra. Hva er galt med meg? Svaret er kanskje at ingenting er galt med deg. Du bare har en sunn reaksjon på å være i en situasjon som ikke er riktig for deg. 

Endret 27. juni 2015 av ærligøs

[Aiven]

Med fare for å tiltrekke meg antiluftskyts fra enkelte satelitter her på forumet, så vil jeg henvise til Kierkegaards skille mellom depresjon (depression) og fortvilelse (despair). Jeg har ikke lest originaltekster desverre, så bruker de engelske termene fra kildene mine.

 

Kort oppsummering fra American Mental Health Foundation

[AnonymDiskusjon]

Mye bra tankeføde her folkens, takker så mye.

 

Søvn er en ting jeg ikke har tenkt over, men jeg sover muligens litt lite ja. Jeg opplever søvnkvaliteten som god, så det er eventuelt mengden som er for liten. Det er jo for så vidt en lavthengende frukt å gjøre noe med; det er jo bare å legge seg tidligere. 

 

At jeg trives best i komfortsonen stemmer også ganske bra, men jeg prøver allikevel fra tid til annen å ta en liten tur utenfor. Stort sett alltid med positive følelser i etterkant, så det er selvsagt mulig å bruke dette mer bevisst og systematisk for å gi meg selv utfordringer og energiinnsprøytninger.

 

Når det gjelder det litt større og omgripende temaet "mening i livet" så er det en litt ullent beist å angripe. Jobbmessig så mener jeg at jeg har truffet godt, selv om de arbeidsoppgavene jeg har til daglig i dag kanskje ikke er de mest interessante. Mitt nåværende oppdrag nærmer seg dog slutten (jeg er konsulent), så jeg har tro på at dette vil bedre seg innen kort tid da jeg har en klar formening om hvordan jeg vil at mitt neste oppdrag skal se ut.

 

Men det å skulle "finne en hobby man brenner for" er ikke bare-bare. Jeg har virkelig ingen idé om hva det skulle være. Erfaringsmessig så er det slik at hvis jeg finner noe jeg har lyst til å prøve, så gjør jeg det. Så blir jeg tent på det en periode, men så falmer interessen. Jeg har en gitar stående og støve ned, jeg har en kampsportdrakt liggende på boden et sted (hvis ikke vi faktisk kastet den i siste opprydding), og jeg har et sett med golfkøller som hentes fram færre og færre ganger for hver sesong. De eneste aktivitetene jeg har holdt fast ved over noen som helst tid er gaming og trening, og førstnevnte bærer også preg av min hang til å begynne på ting og aldri avslutte dem - jeg har fullført kun en brøkdel av alle spill jeg har begynt på. Treningen veksler mellom å være et interessefelt og å være noe jeg gjør fordi det er nødvendig og bra.

Anonymous poster hash: 0aa5b...916