Hvor ble det av spillgleden?

[Schreiber]

Jeg vokste opp på det glade 80-tall, med ZX Spectrum, Commodoe 64 og Amiga, før vi tok turen over til PC. Hadde riktignok ikke Amiga selv, men hadde mange kompiser som hadde det, så fikk testet dem grundig. Amigaene, ikke kompisene. På den tiden var det stort å få et nytt spill, og vi tenkte sjelden lengre enn som så. Strengt tatt hadde vi bare tre kriterier for spill. Var det et bra spill? Hvis det var en oppfølger, var det bedre enn den forrige? (merk: de to utelukker ikke hverandre. En oppfølger kunne være dårligere enn det forrige, og likevel være svært bra.)

 

Spol frem til i dag, og hva sitter vi med? Jeg får stadig vekk et sterkt inntrykk av at spillgleden er borte hos de aller fleste. Joda, mange gleder seg til spill, og spesielt ting som E3 er fortsatt populære. Men for alt for mange virker det som om det beste med spill er forventningene til dem. Nå nylig kom Batman: Arkham Knight ut, og kritikerne skryter det opp i skyene. Mange av oss har gledet oss til dette siden Arkham City. Så nå da spillet endelig er ute, hva skjer? Jepp, forumer er fylt til randen av folk som klager over hvor dårlig det er. Svært få klarer å glede seg over at det faktisk er Arkham Knight man sitter og spiller. "Buuhuu, PS4-versjonen har ørsmå regndråper på hetten til Batman! XBone-versjonen har det ikke! Jeg vil ha pengene tilbake!".

 

Jeg lagde nylig en post her på forumet om at The Evil Within endelig har en offisiell patch som lar oss fjerne letterbox mode i spillet, og dermed la bildet fylle hele skjermen. Det burde jo være en bra ting, ikke sant? Feil. Det tok svært kort tid før det ble en hel masse klaging over hvor elendig bildekvaliteten er uten letterbox mode - til tross for at det knapt er merkbart for oss vanlige dødelige. Greit, tar du to skjermbilder, blåser dem opp i stor størrelse og sammenligner de side om side merker du forskjell, men hva har dette å si når man sitter og spiller?

 

Jeg kunne fortsatt i mange timer til med slike eksempler, men dere skjønner poenget. Hvor ble det av selve spillgleden? Når sluttet folk å glede seg over at de sitter og spiller et spill de har ventet på i månedsvis, eller til og med årevis, og i stedet ikke klarer å komme fort nok til et forum for å klage over hvor dårlig spillet er?

 

Mange har ventet på Fallout 4 i årevis, og bare det minste ryktet om at det var bekreftet eller hintet til fikk folk i ekstase. Fallout 4! Woohoo!!!!! Så ble det da til slutt endelig offentigjort, komplett med en trailer... og selvsagt, folk begynte automatisk å klage over hvor dårlig den så ut. WTF? Det er jo Fallout 4 vi snakker om. Spillet dere har gledet dere har gledet dere til i mange, mange år som ENDELIG er bekreftet, og det første dere gjør er å klage over hvor dårlig det ser ut? Basert på en svært kort trailer?

 

Er det i det hele tatt mulig å gi spillgleden tilbake til folket, eller er vi i ferd med å ødelegge hele industrien igjen? Ja, jeg sier igjen. Vi har allerede hatt et "crack" der hele industrien var så godt som død, og det er strengt tatt ikke mange år siden vi snakker om her. Hvis folk bare sitter og klager uansett, krever pengene tilbake (spesielt på Steam) for den minste bug osv, frykter jeg at vi får et nytt crack ganske snart. Forrige gang ble hele industrien reddet i stor grad takket være Nintendo, men denne gangen skal det nok mye til for å redde den. Hvis det da er mulig.

 

For all del, det vil fortsatt komme spill, men ikke i nærheten av kvaliteen vi snakker nå. Xbox er en rimelig ny konsoll. PS4 er rimelig ny. Store kjemper som Atari og Sega ble nødt til å gi seg, så hva skjer hvis Microsoft og Sony også bestemmer seg for at det ikke lengre er lønnsomt med konsoller? Hva hvis Nintendo dropper stuekonsoller, og utelukkende fokuserer på håndholdte konsoller og mobilspill?

 

Så alt i alt, det jeg vil frem til er at jeg savner spillgleden noe sykt. Folk i dag klarer ikke å glede seg ove noe nytt, men er alt for glade i å klage over alt mulig. Vi hadde en liten VR-revolusjon på 90-tallet, men teknologien da var for dårlig. Nå har vi endelig bra nok teknologi til å få VR hjemme, og vi har flere selskaper som konkurrerer om å levere den beste opplevelsen. Så hva skjer når folk endelig får VR hjemme i stua? jepp, så klart. "Det ser får dårlig ut." Sukk...

[LarZen]

Jeg vokste også opp på 80 tallet og brukte mye tid med en Amiga 500. Det var også da fokus på grafikk. Dem fleste av oss hadde Commodore 64 men den ville vi ikke bruke mer da grafikken på Amiga 500 var vesentlig bedre.

 

Spill som hadde bra grafikk og lyd/musikk var like populært og spennende som det er idag. Vi/jeg viste ikke dem tekniske tingene rundt et spill som barn men vi var langt ifra alt spisende når det kom til spill. Og i en tid hvor det ikke var mulighet for å ytre sine meninger på Internet så ble det aldri dem store diskusjonene utenom på LAN i senere perioder når PC tok over og faset ut Amiga 500 som spill plattform. 

 

Når PC kom så husker jeg vi fikk bakoversveis når vi så hvor pene PC spillene var. Amiga 500 var ikke lengre av interesse....selv med sikker hundrevis av spill på 3,5" disketter. 

 

Når lydkort og cd-rom kom til PC så ble det igjen stort rabalder over hvor bedre spillene ble. For så senere i 1996 når 3Dfx Voodoo kom i salg og snudde igjen hele sirkuset på hode.Med grafikk vi aldri hadde trodd...

 

Idag vet vi mer om tekniske spesifikasjoner og har mulighet til å diskutere med likesinnede. 

 

For en stor gruppe så er spill mer en kun gameplay. Grafikk og innlevelsen i verdenen som utviklere vil dra oss inn i er for mange like viktig som gameplay. En kan trygt si at alt henger i samens og et bra spill har alt dette.

 

For mange så er spill et spill. Men for mange så er spill noe mer, mye mer. Jeg synes denne reklamen for Jarlsberg illustrerer godt forskjellen. 

 

https://www.youtube.com/watch?v=VC2fdiDJSVc

 

Spillgleden er så absolutt til stede og sterkere en noen gang. Bare se hvor stor industrien er blitt. Den har overgått film industrien så til de grader. Hvem hadde trodd det på starten av 80 tallet? Det er så mye kreativitet og lidenskap når det kommer til spill i 2015. Det har muligens aldri vært en bedre tid å være glad i spill en nå.

 

Kunne skrevet videre om den evige diskusjonen mellom konsoll og pc brukere. Men synes faktisk reklame filmen til Tine setter det så på spissen at flere ord er unødvendig.

 

 

 

[Akrabra]

Alt jeg har lest av deg i det siste har vært overdramatisering av ting vi har diskutert på dette forumet. Du prøver og analyserer våre følelser for spill igjennom tekst. Det er noe som er vanskelig å gjøre, det er gjerne en grunn til at jeg ikke er sarkastisk igjennom tekst. Vi kommer jo tross alt hit for å lufte våre tanker om ting, det er et diskusjonsforum. Måtte det være bekymringer, gleder, analysering, ideer, kritikk og mye annet som jeg sikkert glemmer. 

 

Når det er snakk om Arkham Knight, så er du urettferdig i kritikken din, du peker ut de som ville trollet uansett. Når et så stort spill har 70% negative anmeldelser på Steam. Ja da er noe galt. Det er heller ikke logisk med tanke på at de 3 foregående Batman Arkham spillene var veldig stabile på PC. Her har Rocksteady og Warner Brothers latt et lite studio med 12 ansatte få oppgaven med og lage en PC port for et av 2015 mest etterlengte spill, en mulig konkurrent for GOTY. De forrige spillene i serien solgte også godt over en halv million kopier til PC og man har en plikt og levere til de kundene. Klaging over dette og lufte sine meninger er absolutt lov og burde være oppfordret til det. 

 

Jeg har nok av spilleglede igjen, men det er mye jeg ser i industrien som virkelig plager meg grenseløst. Vi blir ikke ansett som mennesker som tar del i en opplevelse som blir skapt. Vi er stort sett tall på en tavle som må prøve og utnytte for penger. Det er ikke rart at spill kom hit, film har gått den veien, musikk også, til og med bøker. En krasj ville fått industrien til og revurdere sin situasjon og gitt dem grunn til og endre seg. Det finnes absolutt noen få utvikler studio der ute som fortsatt bryr seg, som ønsker og levere gode produkt til kundene sine, men det blir færre og færre av dem. Jeg vil ha gode spill uten den ekstra bagasjen, vis meg det og jeg skal spre glede til jeg dør. 

 

Du har mange gode poeng, og jeg er enig i det meste. Det går derimot an og presentere seg selv litt annerledes i noen kommentarer, ikke la det negative bryte enn ned, kjemp imot med saklige argumenter og man har en spennende diskusjon gående. Det er alltid noen som kommer til og være veldig positive, noen negative og mange skeptiske, det betyr ikke at de sine meninger er mindreverdige eller at de ikke koser seg med spill når de ikke er her på forumet og skriver om det. 

 

Posten min mistet litt den røde tråden etterhvert, men fikk sagt det jeg ville si. Jeg er fortsatt entusiastisk over gaming, det har vært en stor del av livet mitt og kommer alltid til og være det.

[Gjest Slettet+981234789]

fordi gamere er notoriske negative folk som ikke klarer å se noe positivt, de klager på alt mulig rart.

ta en titt på Destiny forumet, ingen er aldri fornøyd.

buhu det er 30fps, det er teit, grafikken er ikke 1080p buhu. alt mulig småting som egentlig er ubetydelig når man sitter å spiller det.

 

ingenting av det postive blir nevnt, gamermiljøet fortiden er utrolig negativt også diskusjoner mellom dem.

bortskjemte småunger kanskje? derfor de ikke klarer å se gleden i det positive med å spille spillet.

[Husam]

Spillglede finnes det fortsatt massevis av, men det er best synlig på de mest nerdete og spesialiserte spillforumene, som på rpgcodex.net eller adventuregamers.com. At det er mye klaging på en spillside som gamer.no, som stort sett bare dekker det som er mainstream til enhver tid, burde ikke være noen overraskelse.

Endret 26. juni 2015 av Husam

[oscrue10]

Jeg spiller omtrent bare FIFA, som blir en helt annen type spill, og det er virkelig ikke rart at det flommer over av klager. Jeg skjønner at det er veldig vanskelig eller umulig å lage et tilnærmet realistisk spill, som alle er fornøyde med, og da må vi bare regne med at det er noen feil her og der.

 

Men det som irriterer meg mest er at EA gjør helt bevisste, grove feil. Det er ikke snakk om at ballen spretter litt urealistisk (eksempel, tror ikke at akkurat det er et problem) eller at keeperen virker helt hjernedød, men valg EA har gjort helt bevisst og som de mener at er riktig.

 

De fjernet for eksempel latency bar som skulle vise hvor god tilkoblingen er før en kamp, slik at man evt kunne leave'e og finne en kamp med bedre forbindelse. Hvordan det er mulig å fjerne en slik funksjon er for meg helt ufattelig, men det ble jo ramaskrik og funksjonen kom tilbake.

 

FIFA har en game mode med et overgangsmarked, hvor vi som spiller kan kjøpe og selge av hverandre. Der innførte EA minimumspriser og maksimumspriser, istedenfor å la markedskreftene få fritt spillerom. Og da har det i veldig, veldig mange tilfeller vist seg at EA vet null og niks om prising av det som kjøpes og selges. For høy minstepris betyr ingen handel og for lav makspris betyr at det man vil kjøpe ikke finnes på markedet. De er ansatt hos EA, dette er yrket deres. Og de vet særdeles lite om spillet, i hvert fall sammenlignet med oss som spiller dette jevnlig. Selvsagt vil de få en klagestorm på sitt eget diskusjonsforum (som det kan se ut som at de ikke følger med på, siden de ikke tar ting til etterretning). Listen over bevisste, dumme valg er så lang at jeg ikke kan ta alt her.

 

Kundeservicen er også tilnærmet ikke-eksisterende. De svarer ikke på henvendelser, de hevder at problemer er løst når de ikke er løst, de klarer ikke å informere om endringer/nyheter i spillet på en ordentlig måte. På VG-forumet finnes det en grundig guide (!) for hvordan man kan komme i kontakt med EA. Der står det blant annet at man må sørge for at land er satt til USA, og i tekstfeltet hvor man skal skrive hva som er problemet skal man bare skrive litt random tekst... Og jeg har flere ganger googlet meg fram til kontaktinfo fordi nettsiden til EA er/var så dårlig.

 

EA er rett og slett et søppelselskap som fortjener massiv kritikk. Men EA vet at de er desidert størst på fotballspill og de vet at vi vil kjøpe det neste spillet deres også. Så de trenger ikke å fikse grove feil i spillet, som man nesten kan si at har ødelagt spillet. Overgangsmarkedet på Playstation har for eksempel blitt ødelagt av at man kan glitch'e til seg coins, og salg av coins har blitt big business. Virker som at EA ikke kunne brydd seg mindre. Også andre bugs og småfeil som de ikke gidder å fikse, som ikke er helt ubetydelige for oss som spiller. Så lenge spillet er mer eller mindre spillbart er det liksom ikke så nøye.

Endret 26. juni 2015 av oscrue10

[magne.moe]

fordi gamere er notoriske negative folk som ikke klarer å se noe positivt, de klager på alt mulig rart.

ta en titt på Destiny forumet, ingen er aldri fornøyd.

buhu det er 30fps, det er teit, grafikken er ikke 1080p buhu. alt mulig småting som egentlig er ubetydelig når man sitter å spiller det.

 

ingenting av det postive blir nevnt, gamermiljøet fortiden er utrolig negativt også diskusjoner mellom dem.

bortskjemte småunger kanskje? derfor de ikke klarer å se gleden i det positive med å spille spillet.

Veldig mange av som poster på forums er også temmelig paranoide i den grad paranoia overtar for sunn fornuft.

Eksempel var nyheten om at fallout 4 kjørte i 1080p 30hz på begge konsollene, de paranoide var da øyeblikkelig overbevist om at dette også gjaldt pc.

Ja det er noen porter som er låst til 30hz men ordlyden ville også si at oppløsningen også var låst noe som er temmelig ukjent, gir ingen mening og det ville innebære at mange på svakere laptoper ikke kunne spille da den eller skjermen ikke klarer 1080.

Skapte så mye rabalder at de måtte gå ut med en presisering.

[Bytex]

Dere må huske at på 80-tallet var dere barn, ikke voksne med regninger å betale og jobb å dra til fra 08-16 hver dag og masse hverdagsbekymringer.

 

Da var stort sett hele verden å komme seg opp og på skolen, og spille data på ettermiddagen med et par kompiser til det var leggetid.

 

På 80-tallet var spillindustrien totalt annerledes, det fantes ikke spill med lange story cutscenes i 3D og uendelige historier, bare små spill med simpelt gameplay som var laget FOR UNGER. på 90-tallet begynte Sony og noen flere å rette seg inn mot "unge voksne" med edgy grafikk og masse eksplosjoner og realistiske våpen og slikt. Og nå er mesteparten av spill laget med voksne i tankene og ikke så mye fokusert på barn lengre.

 

Sånt fantes ikke når jeg var liten. Da styrte man et dyr eller et fly og plaffa ned masse greier i timesvis, eller hoppa rundt og plukka opp gems og epler og hoppet på hodet på rare monstre.

Endret 26. juni 2015 av Bytex

[1969]

På åtti og tidlig nitti tall hadde vi stort sett ingen informasjon om spillene som kom. Det var noen spesialblader eller venner som hadde spilt dem som kunne gi litt info. Flere spill hadde man ikke sett før dem sto i hylla på spill butikken, hvis coveret var kult og spillet så ut til høre til en sjanger man likte så kjøpte man det eller fikk tak i det på andre måter. Diablo var et spill jeg ikke hadde hørt om før jeg så det i hyllene på en Narvesen butikk, og det var et av mange gode spill som jeg oppdaget på den måten. Hvordan kan man bli skuffet av et knall spill man aldri hadde hørt om.

 

Men nå begynner hypen til spill allerede år før dem kommer, og det er helt klar det er med å høyne forventningene til spillet. Spillene har egne nettsider, folk sitter på forum dedikert til spillet der de spekulerer og diskuterer spillet opp og ned i mente.

 

Dette er med på å bidra til økt skuffelse, for etter enn lengre periode med hype så ser man for seg et kongespill som desverre ikke kan innfri det du har skapt deg et bilde av i hodet når det ligger på harddisken din. Samtidig så vil man nok også oppdage andre negative ting med spillet som man sikkert ikke hadde lagt merke til hvis det ikke var for en eller annen på et forum påpekte det.

 

Man får rett og slett for mye informasjon ifra ulike hold over lengre tid, desverre så hjelper det heller ikke at selskapene holder tilbake mye info om hvordan enkelte ting i spillet fungerer. Feks er det skills i Fallout 4 ? Noen vil helt klart bli skuffet hvis disse mangler.

 

Nei ting var bedre før i tiden! Man stakk innom den lokale spill butikken, tok ned coveret til Deus Ex fordi det så litt kult ut. Ok ta sjansen kjøp det. Deretter nyt helga i ekstase og spill glede.

[Spartapus]

Mulig man tar seg på de rosenrøde brillene når man mimrer. Det var mye klaging den gangen og, ikke minst fordi man hadde så liten informasjon om spillene og kunne fort ende opp med å kjøpe et spill til 600-700 kroner som knapt var spillbart (husker fortsatt jeg kjøpte Shaq Fu til SNES, ansett som et av de dårligste spillene til konsollen). Hvilket minner meg på det verste med gaming på 80-/90-tallet; prisene var de samme som i dag eller til og med høyere i noen tilfeller, og det med datidens lønnsnivå.

 

Når det er sagt så er det også mye dritt i spillbransjen i dag som ikke fantes den gang, som hovedsakelig kommer av at bransjen er blitt veldig stor, veldig rik og veldig kynisk. Alt har en tendens til å bli råttent med en gang det blir for mye penger involvert - bare se på idretten. Feilene spillbransjen hadde tidligere var mer av den uskyldige sorten, som at det satt mange halvstuderte programmerere rundt omkring og lagde spill fulle av bugs og glitches, mens bransjen i dag er blitt tvers i gjennom kalkulerende ift hvordan man får mest mulig penger ut av forbrukerne for minst mulig kostnad.

[1969]

Dere må huske at på 80-tallet var dere barn, ikke voksne med regninger å betale og jobb å dra til fra 08-16 hver dag og masse hverdagsbekymringer.

 

Da var stort sett hele verden å komme seg opp og på skolen, og spille data på ettermiddagen med et par kompiser til det var leggetid.

 

På 80-tallet var spillindustrien totalt annerledes, det fantes ikke spill med lange story cutscenes i 3D og uendelige historier, bare små spill med simpelt gameplay som var laget FOR UNGER. på 90-tallet begynte Sony og noen flere å rette seg inn mot "unge voksne" med edgy grafikk og masse eksplosjoner og realistiske våpen og slikt. Og nå er mesteparten av spill laget med voksne i tankene og ikke så mye fokusert på barn lengre.

 

Sånt fantes ikke når jeg var liten. Da styrte man et dyr eller et fly og plaffa ned masse greier i timesvis, eller hoppa rundt og plukka opp gems og epler og hoppet på hodet på rare monstre.

 

Ikke helt enig her. Betaler regninger og er i full jobb, spillgleden er der fortsatt, tiden derimot til å spille er derimot blitt noe redusert.

 

Selv om grafikken er sinsykt mye bedre idag så er ikke de fleste spill så mye mer komplisert nå enn det de var før. Ofte når man ser på intervjuer med gamle utviklere så sier dem ofte at de ville gjerne ha med mye mer, men måtte droppe det pga at da måtte man legge spillet på 2 ekstra disketter, altså mye av samme problemet dagen utviklere har, produksjons kostnadene.

 

Og ja det var flere spill sjangere på åtti tallet enn platform spill og sidescrollers. Selv brukte jeg  masse tid på tekst adventures, strategi spill, rollespill og lignende.

[NinjaVal]

Dette blir for dumt. Samme kan man si om nesten alt.

 

Ta mat f.eks.. før i tiden var man kjempefornøyd bare man fikk en en halvlunken potet til middag..

[1969]

Mulig man tar seg på de rosenrøde brillene når man mimrer. Det var mye klaging den gangen og, ikke minst fordi man hadde så liten informasjon om spillene og kunne fort ende opp med å kjøpe et spill til 600-700 kroner som knapt var spillbart (husker fortsatt jeg kjøpte Shaq Fu til SNES, ansett som et av de dårligste spillene til konsollen). Hvilket minner meg på det verste med gaming på 80-/90-tallet; prisene var de samme som i dag eller til og med høyere i noen tilfeller, og det med datidens lønnsnivå.

 

Når det er sagt så er det også mye dritt i spillbransjen i dag som ikke fantes den gang, som hovedsakelig kommer av at bransjen er blitt veldig stor, veldig rik og veldig kynisk. Alt har en tendens til å bli råttent med en gang det blir for mye penger involvert - bare se på idretten. Feilene spillbransjen hadde tidligere var mer av den uskyldige sorten, som at det satt mange halvstuderte programmerere rundt omkring og lagde spill fulle av bugs og glitches, mens bransjen i dag er blitt tvers i gjennom kalkulerende ift hvordan man får mest mulig penger ut av forbrukerne for minst mulig kostnad.

 

Selv hadde jeg datamaskiner. Begynte med Dragon 32, så kjøpte jeg en commodore 64 med diskettstasjon, så Amiga 500, deretter Amiga 1200 før jeg hoppet over til pc verdenen. Konsoll vurderte jeg aldri, konsoll spill var like dårlig da som nå

[RadJostein]

Jeg faller av lasset med en gang tech specs og grafikk blir det viktigste for folk. Jeg syns Super Mario 3D World er ett av de peneste spillene de siste 5 årene og det er på relativt "svak" hardware.

 

Jeg vil bare spille og ha det gøy. Anti-aliasing-nivåer er totalt uinteressant for meg. Mitt eneste kriterie er "ser dette bra ut?"  og hvis det gjør det er jeg fornøyd. 

 

Spilleglede for meg handler om helheten.  Noen har hardware som hobby og er opptatt av de detaljene men for meg så suger det gleden ut av ting.

Endret 26. juni 2015 av RadJostein

[Spartapus]

 

Mulig man tar seg på de rosenrøde brillene når man mimrer. Det var mye klaging den gangen og, ikke minst fordi man hadde så liten informasjon om spillene og kunne fort ende opp med å kjøpe et spill til 600-700 kroner som knapt var spillbart (husker fortsatt jeg kjøpte Shaq Fu til SNES, ansett som et av de dårligste spillene til konsollen). Hvilket minner meg på det verste med gaming på 80-/90-tallet; prisene var de samme som i dag eller til og med høyere i noen tilfeller, og det med datidens lønnsnivå.

 

Når det er sagt så er det også mye dritt i spillbransjen i dag som ikke fantes den gang, som hovedsakelig kommer av at bransjen er blitt veldig stor, veldig rik og veldig kynisk. Alt har en tendens til å bli råttent med en gang det blir for mye penger involvert - bare se på idretten. Feilene spillbransjen hadde tidligere var mer av den uskyldige sorten, som at det satt mange halvstuderte programmerere rundt omkring og lagde spill fulle av bugs og glitches, mens bransjen i dag er blitt tvers i gjennom kalkulerende ift hvordan man får mest mulig penger ut av forbrukerne for minst mulig kostnad.

 

Selv hadde jeg datamaskiner. Begynte med Dragon 32, så kjøpte jeg en commodore 64 med diskettstasjon, så Amiga 500, deretter Amiga 1200 før jeg hoppet over til pc verdenen. Konsoll vurderte jeg aldri, konsoll spill var like dårlig da som nå

 

 

Enda en tråd med PC vs. konsoll-debatten er jo akkurat det vi trenger.

 

Spøk til side så synes jeg ikke det å velge mellom PC eller konsoll var noe alternativ den gangen, i og med det var veldig få spill som kom til både konsoll og PC. Hardware var ganske irrelevant, for ville man spille spillene som kom til SNES så hjalp det ikke å ha en PC, og omvendt. Helt siden midten av 90-tallet har jeg til enhver tid hatt både en konsoll-plattform og en PC å spille på, og det har jeg fortsatt med, selv om det nå begynner å bli mindre og mindre nødvendig.

[1969]

 

 

 

 

Selv hadde jeg datamaskiner. Begynte med Dragon 32, så kjøpte jeg en commodore 64 med diskettstasjon, så Amiga 500, deretter Amiga 1200 før jeg hoppet over til pc verdenen. Konsoll vurderte jeg aldri, konsoll spill var like dårlig da som nå

 

 

Enda en tråd med PC vs. konsoll-debatten er jo akkurat det vi trenger.

 

Spøk til side så synes jeg ikke det å velge mellom PC eller konsoll var noe alternativ den gangen, i og med det var veldig få spill som kom til både konsoll og PC. Hardware var ganske irrelevant, for ville man spille spillene som kom til SNES så hjalp det ikke å ha en PC, og omvendt. Helt siden midten av 90-tallet har jeg til enhver tid hatt både en konsoll-plattform og en PC å spille på, og det har jeg fortsatt med, selv om det nå begynner å bli mindre og mindre nødvendig.

 

Hadde ikke tenkte å starte en konsoll debatt, men følte for et lite sleivspark

 

Det var utrolig mye forskjellige spill på den tiden og ja mange av dem var elendige. Selv om jeg kjøpte en del så hadde man å tilgang til pirat kopier, her bytta man kassetter eller disketter. Og de delte man gladelig med de andre som hadde datamaskiner, man var nødvendigvis ikke venner, men brothers in arms. 

 

Men tilbake til opprinnelig debatt.

 

Jeg mener fortsatt at pga overdreven hype, elendig produksjon og/eller forandringer i spillmekanikken i forhold til forgjengeren så er det lettere å bli skuffet over det endelige produktet.I tillegg er man jo bare et par tasttrykk unna muligheten til å annonsere sin skuffelse til resten av verden og det beste er jo å dra med seg flere inn i elendigheten

[nagina]

Synderen er nok internett, uten internett hadde ikke denne diskusjonen eksistert

[Kharan]

Kort forklart: En del folk har med tiden blitt bortskjemte og noen klarer ikke lenger å glede seg med et spill hvis det ikke har 'alt' på plass.

[Bytex]

Alt kan forklares med at vi er blitt voksne. Vi er ikke 10 år gamle og alt er ikke nytt og fett og 16-bits grafikk.

 

Du også, schreiber. Vi klarer ikke å fortape oss i spill på samme måte som når vi var kids som ikke hadde noe annet å tenke på enn skolen og jenter og spill. Og da liker vi heller å sitte og flikke på om spillet er i 1080 eller 900p, om det har 30 eller 60 fps osv.

Endret 26. juni 2015 av Bytex

[C4STOR]

Synderen er nok internett, uten internett hadde ikke denne diskusjonen eksistert

Internett var bedre når det bare var nerdene som brukte det. Etter vanlige folk oppdaget det så har det gått rett til helvete