Jeg blir forelsket fort. Det er blitt et problem.

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

En gutt på 19. Jeg blir forelsket utrolig fort, og når jeg blir forelsket er det som om alle de negative verdiene skyves vekk hos jenta, mens de positive verdiene fremheves. Det blir et problem når jeg er ute, på skolen, eller andre fritidsaktiviter. Hvor enn jeg går vil det i gjennomsnitt være  minst 3 jenter jeg har likt der. Den følelsen, spenningen, men utrolig dumt at jeg er beskjeden type. Jeg blir også nervøs utrolig fort.

 

Tingen er at jeg nå har fått min første sommerjobb på et litt større gamlehjem. Det kryr av pene og attraktive sykepleirsker her. Jeg klarer på en måte ikke å forholde meg til det. Det gjør vondt av spenning og nervøsitet. Jeg må prøve å kontrollere dette, men problemet er at det er utenfor min kontroll. Jeg blir foreksempel litt misunnelig hvis en jeg ikke har så godt relasjon til snakker og koser seg med en gutt, likevel selvom jeg så vidt har snakket med jenta. Jeg gjør jobben min godt, men likevel føler jeg at det er jenter som blir hovedfokus. Jeg er full av følelser når jeg er på jobb, lurer på hva en jente driver med i en annen etasje, eller hva den andre gjør i den andre etasjen. Det er som en krig inni meg.

 

Selv vil jeg beskrive meg som kompakt bygd og trener styrke, men er ikke ofte sammen med jenter, mest guttegjengen.

 

"Jeg har lyst til å kose med deg, men jeg har ikke lov" - Et sitat jeg jevnlig kommer over i tankene, hehe.

Anonymous poster hash: 53b1f...013

[arsenalfan]

Du har valgt feil sommerjobb, gutt!

Trøsten er at det mest sannsynlig vil gå over etter hvert...

[Simen1]

Eksponeringsterapi - du må bare manne deg opp og prate mer med de. Bli kjent gjerne med en venninnegjeng så du får nervøsiteten ut av kroppen, prate normalt med de og få mer vennefølelsen enn forelskesesfølelsen.

[Pinng]

Let out some steam, if you know what I mean.

[AnonymDiskusjon]

Jeg vet ikke hvordan det er med dere når dere er ute. Jeg har alltid vært en som søker spenning, jeg kan med stor sannsynlighet si at nesten hvert eneste sted har jeg prøvd å flørte, men vært drit nervøs selvfølgelig. Dette egentlig bare for å få et svar, og en langvarig gnist som gjør at jeg har denne spenningen.

 

Jeg er veldig normal med venner, men når det kommer til jenter vet jeg ikke hvordan jeg skal uttrykke meg og samtidig vise et lite snerr av interesse. Jeg synes det er vannskelig, og jeg er langt i fra den som velger å gjemme meg, jeg prøver å ta kontakt bare for spenningens skyld. Den følelsen. Men samtidig er jeg drit redd og nervøs, stemmen blir ja litt skjelven noen ganger.

Anonymous poster hash: 53b1f...013