Hva kreves for å få en sekser i norsk på videregående?

[lucifersam]

Jeg har fått inntrykket av at å oppnå det er ekstremt vanskelig, både på eksamen og ellers. Folk som vanligvis har hatt 6 i faget, ligger da nede på 3-4. Så hva skal egentlig til for å oppnå toppkarakter i norsk?

[Marcus Halberstram]

Det er ekstremt vanskelig. Har sett eksamensstatistikker for norskfaget før, og mener å huske at det er kun noen få prosent, typ <2% som oppnår 6 på eksamen. Virker som det er litt tilfeldig hvem som får det, med andre ord ikke noe man lett kan trene seg opp til. Men felles for de som greier det, er at de viser stor modenhet og kreativitet.

Endret 23. juni 2015 av Marcus Halberstram

[Gjest Slettet+45613274]

Og ikke ta det så høytidelig. Å få 6 i norsk er IKKE en pekepinn på hvor du havner senere i livet.

[Visum]

I 2011 var det 0,8 % av jentene og 0,6 % av guttene som fikk 6 i norsk på eksamen. 55 % av elevene fikk 3 eller 4.

 

Har du 3 eller bedre i norsk så har du gode nok kunnskaper, mener jeg.

Endret 23. juni 2015 av Sommerstund

[Imsvale]

Det er alltid vanskeligere å få 6 på eksamen, uansett hvilket fag det er. Kanskje spesielt dog i norsk, for det er så mye som må klaffe, som er utenfor din kontroll (oppgavetyper og litt flaks med tekstene). Jeg mener man må være inspirert for å få 6, og det er ikke alltid noe man kan tvinge fram på kommando.

 

6 til vanlig og 3-4 på eksamen hørtes drøyt ut. Da har de enten en veldig snill lærer, eller fått en veldig streng sensor (eller litt av begge). Det kan også hende at sensor gir trekk for elementer som læreren ikke bryr seg om. Det er notorisk vanskelig å gi karakter i norskfaget. Dessuten har hver lærer sin stil og sine preferanser i tekstproduksjon. Dette er noe elevene kan tilpasse seg gjennom skoleåret, og gi læreren hva han eller hun vil ha. Det samme kan de ikke gjøre overfor en ukjent sensor.

 

6 i norsk krever uhyre mye mer enn godt språk, så jeg vil ikke ta det så tungt om det virker uoppnåelig. Mesteparten mister fort sin relevans når du er ferdig. Det gjør også karaktersnitt, så lenge du kommer inn der du vil.

[realreal]

Det er nok mye vanskeligere å få 6 på eksamen enn på standpunkt. På eksamen er det så mange faktorer som spiller inn. Jeg fikk 6 i hovedmål standpunkt fordi jeg hadde levert gode tekster gjennom hele året, men fikk 5 på eksamen. Norsk skriftlig er av min erfaring vanskelig å lære seg/lese seg til, man må bare "ha det i seg". Godt resultat på eksamen er avhengig av både flaks og dagsform, vil jeg tro. Jeg har en venninne som fikk 5 i standpunkt, men 2 på eksamen...

[ærligøs]

Norsk skriftlig er av min erfaring vanskelig å lære seg/lese seg til, man må bare "ha det i seg".

Ja, det blir noe annet enn å pugge geografiboka. Men selvfølgelig kan en lese og skrive seg til å bli bedre i norsk. Det er jo en ferdighet som vokser med øvelse. Problemet er at det er veldig mye arbeid, og en får ikke noe igjen for det umiddelbart. På lengre sikt er det sikkert lurere å lære seg å skrive bedre og lære noe om oppbygging av tekster og tilhørende virkemidler enn å stormlese puggefag. Men det er det siste som nok gir best uttelling når en skal måle investering i tid opp mot gevinst i høyere karakterer. 

 

Dessuten mener jeg at det å bli flink i norsk og det å få god karakter i norsk, ikke er det samme. Hvis det er det siste en skal satse på, ville jeg jo lest grundig kompetansemålene for faget og fått tak i sensorveiledninger fra tidligere eksamensoppgaver for å se hva som vektlegges. Jeg ville også spurt læreren. Jeg ville i tillegg funnet ut hva det er lurest å bruke tiden på. Selv "spesialiserte" jeg meg i litteraturhistorie og skjønnlitterær analyse, noe jeg angrer på i ettertid. Jeg burde heller ha lært meg å skrive forståelig og forholdsvis feilfri norsk og konsentrert meg om sakprosa. 

 

I det virkelige liv opplever en aldri situasjoner hvor en må ha ferdigheter i å analysere en novelle eller et dikt. Jeg vet hva "daktylos" og "anapest" er, jeg vet hva "vendepunkt" og "autoral synsvinkel" er, jeg vet hva "allitterasjon" og "enjambement" er, men det har ikke hjulpet meg når jeg skulle skrive en søknad, et brev eller andre sjangere en faktisk har bruk for i verden utenfor klasserommet. 

 

Jeg tror at de som "har det i seg", har det i seg fordi de nettopp har lest mye og kanskje til og med skrevet en del (dagbøker, blogger o.l.). Det må være mulig å "få det i seg" ved å lese mer, skrive mer og diskutere egne tekster med andre. Du har nok rett i at det er vanskelig å lære seg eller lese seg til, men det er vel ingen andre muligheter hvis en skal bli bedre? Og jeg gir meg ikke på at det er mulig å bli bedre. 

[Ignorancus]

Ren tilfeldighet. Avhenger 90% av hvem som retter eksamen din.

 

Alltid ligget mellom 4 og 5 i norsk, fikk 6 på eksamen i år. Gjorde ikke noe ulikt forrige prøvene jeg har hatt gjennom tre år på vgs.

[FrihetensRegn]

Etter min mening er det nesten umulig å få seks i norskfaget fordi det er så tungt og kjedelig, ihvertfall etter min mening. Jeg mener å inneha noenlunde gode språkferdigheter, men fikk allikevel "bare" firerkarakter fordi det var så mye totalt uinteressant i pensum at det var vanskelig å sette seg inn i alt. Jeg snakker nå om norskfaget i treårig almenfag. Jeg tok alle tre på ett skoleår (påbygg/voksenopplæring). Jeg hadde to norsklærere og de var ganske forskjellige, men begge like strenge. Det å kunne gammalnorsk/norrøn grammatikk og nordiske og spesielt islandske sagalitteratur var noe av det vanskeligste. Norskfaget gikk også ganske parallelt med historiefaget og det var mye å lære om hvordan det norske språket utviklet seg frem til i dag. Så har man også nynorsk og dialekt - noe jeg ikke hadde problemer med da det er en vanlig del av livet der jeg bor. Alt i alt er det mye som burde kuttes ut for å slanke faget, men hva det er skal jeg holde for meg selv. Jeg syns ihvertfall at sidemål burde gjøres frivillig, men hva som bør fjernes vet nok lærerne best. De som jeg hadde som norsklærere mente også det burde slankes.

 

Faktisk synes jeg fysikk burde få mer plass i skolene!

[Horrorbyte]

Jeg fikk sekser på eksamen i norsk hovedmål i 2010. Totalt var det 0,8 % som fikk det dette året, så jeg har i ettertid vært litt nysgjerrig på hvorfor jeg gjorde det såpass bra. Derfor har jeg blant annet lest en rapport om nettopp sensuren av den eksamenen, der det kom frem en del interessante ting. For eksempel ble det plukket ut en besvarelse som før sensuren ble brukt som referanse for hvordan en besvarelse som skulle gi en sekser kunne se ut. Det interessante var at da den besvarelsen etterpå gikk gjennom sensuren, fikk den karakteren fire. Kandidaten klaget, og fikk til slutt en femmer.

 

Den nevnte rapporten pekte også på at særlig én av oppgavene var en typisk «planke», som ikke krevde særlig mye bruk av pensum. Rundt en tredjedel valgte den oppgaven av totalt seks oppgaver, så den var veldig populær. En annen oppgave ble trukket frem som en typisk oppgave for de sterkeste kandidatene. Personlig valgte jeg «plankeoppgaven», der man skulle skrive et kåseri. Jeg mente det var en enkel måte å unngå bruk av pensum, og det passet bra siden jeg ikke var i nærheten av å ha god kontroll på pensum. På forhånd hadde læreren vår advart oss mot å velge en slik oppgave, men det er tydeligvis mulig å få en god karakter uten å bruke andre kunnskaper enn det man lærer på ungdomsskolen! Det krever imidlertid både godt språk, at man har stålkontroll på sjangertrekkene, tolker oppgaven riktig – og at man har litt flaks. Det var for øvrig også en kortsvaroppgave det året, men jeg så heller ikke der noe stort behov for å bruke pensum.

 

Min mening er at det trolig er veldig vanskelig å få sekser på en oppgave som krever at man faktisk kan pensum, så kåseri eller essay kan være en fin løsning. Det er likevel ikke noe man bør gjøre med mindre man føler seg svært komfortabel med sjangeren. Klarer man å skrive et kåseri som får sensor til å le høyt, så er det selvsagt en bonus.

[Bakitafrasnikaren]

Jeg har fått inntrykket av at å oppnå det er ekstremt vanskelig, både på eksamen og ellers. Folk som vanligvis har hatt 6 i faget, ligger da nede på 3-4. Så hva skal egentlig til for å oppnå toppkarakter i norsk?

 

Når det gjelder standpunktkarakter, handler det veldig mykje om å ha eit godt forhold til læraren din. Du bør gi inntrykk av å følgje med i timane, og aldri gjer norsklæraren din sur på deg.

 

På eksamen er det lotto. Ein firar kan like så godt bli ein seksar.

 

På standpunkt fekk eg sjølv fem i bokmål og munnleg, og seks i nynorsk. På eksamen fekk eg fem i både bokmål og nynorsk.

[Imsvale]

Stalltips nr. 1: Hold deg til sjangrene eller sjangeren du kjenner best. Ligg unna dem du ikke mestrer.

 

Det er så mange fallgruver i sjangertrekkene, og spesielt skummelt er essay. Der er det særlig lett å bomme hvis man ikke vet hva man driver på med, og man kan plutselig få stryk på grunn av manglende eller feil sjangertrekk alene.

 

Som nevnt et par innlegg over: Godt språk og presise sjangertrekk kommer du langt med.

[KatrinaS]

Det første norsklæreren sa når jeg begynte på vgs var at hun gir ikke seksere i det hele tatt. Aldri gjort, og skal aldri. Bare av prinsipp.

[ærligøs]

Det første norsklæreren sa når jeg begynte på vgs var at hun gir ikke seksere i det hele tatt. Aldri gjort, og skal aldri. Bare av prinsipp.

For meg høres det like idiotisk ut som å si at en ikke gir karakteren 4 av prinsipp. Det er en uprofesjonell holdning, synes jeg. 

 

Reagerte du med å levere inn en stil skrevet med det kyrilliske alfabetet siden du av prinsipp ikke bruker andre alfabeter?

 

Jeg vet ikke om det går an å skrive norsk med kyrillisk alfabet, men tanken var i hvert fall ondskapsfull. 

[Ignorancus]

Det første norsklæreren sa når jeg begynte på vgs var at hun gir ikke seksere i det hele tatt. Aldri gjort, og skal aldri. Bare av prinsipp.

Har hatt to slike lærere selv.

[Marcus Halberstram]

 

Det første norsklæreren sa når jeg begynte på vgs var at hun gir ikke seksere i det hele tatt. Aldri gjort, og skal aldri. Bare av prinsipp.

Har hatt to slike lærere selv.

 

 

Da er vi tre. 

[Horrorbyte]

Selv så hadde jeg en lærer på ungdomsskolen som nektet å gi meg noe bedre enn fire på oppgaver som ikke var skrevet på skolen. Begrunnelsen var at «da kan du jo jukse!». Det ironiske var at jeg fikk femmere og seksere på oppgavene jeg skrev på skolen.

Endret 24. juni 2015 av Horrorbyte

[Krystallkule]

Norskfaget er i meget stor grad et modningsfag. Dessuten krever det en viss modenhet å skrive gode tekster.

Jeg tror dette er de viktigste grunnene til at så mange synes det er vanskelig å få 6 i norsk. Og norskfaget kan i disse realfagstider sikkert oppleves som for lite konkret.

 

Jeg tror at mange som ligger stabilt på 5 og 6 i norsk, ikke opplever at faget er nevneverdig vanskelig. Norsk er et fag der de som liker språk og litteratur generelt, gjør det bra uten å svette for mye. Forresten må selv læreren som "av prinsipp ikke gir 6", gi avkall på sin prinsippfasthet når hun får en oppgave i fanget som er så bra at den sprenger skalaen.

 

Mitt tips til alle som vil gjøre det bra i norsk, er å lese- og skrive mye. Tenk aktivt over hva som gjør en god tekst. Hvorfor er for eksempel Hamsun så kjent for sin gode penn?

Endret 24. juni 2015 av Krystallkule

[Ljóseind]

Det er noe som er alvorlig galt med faget og vurderingssituasjonene hvis det stemmer at under 1% av kandidatene har fått 6-er enkelte år. Det er flere enn så få som har særdeles høy måloppnåelse i faget.

[Voli]

Det er noe som er alvorlig galt med faget og vurderingssituasjonene hvis det stemmer at under 1% av kandidatene har fått 6-er enkelte år. Det er flere enn så få som har særdeles høy måloppnåelse i faget.

Det gjelder også enkelte andre fag, bl.a matematikk