[Løst] hva i t-matte er mest relevant i forhold til r-matte?

[rboe]

Hei! Ble nettopp ferdig med 1.vgs og begynner på 2. trinn på musikklinje vgs til høsten. GIkk ut at ungdomsskolen med 5,6 i snitt og har gode forutsetninger til utdanning i fremtiden men slet en del i år pga manglende motivasjon og dårlige lærere. Valgte P-matte fordi jeg ikke gadd å ta t selv om jeg kunne tatt det (fikk en sterk 5 i p-matte). Jeg har derimot en liten drøm om å en gang komme meg inn på medisinstudiet og er klar over at jeg da garantert må ta opp fag vgs/ta selvmord med 3+ privatistfag i 3.vgs. Selvfølgelig angrer jeg på at jeg valgte p-matte i første klasse og vil nå i sommer prøve å ta opp t-matte på egenhånd for å forberede meg på å kanskje ta r-matte til høsten om jeg føler jeg er klar for det. Synes T-matte er ganske vanskelig og selv om jeg ikke får karakter i det må jeg jo forstå det hvis jeg skal ha sjanse til å klare å følge med på R til høsten. Tipper jeg hadde fått en 4 maks hvis jeg hadde valgt T i fjor. Det er mye stoff å gå gjennom og føler ofte jeg ikke klarer å komme frem til løsningene selv men forstår løsningsfasit og fremgang. Siden det er så mye lurte jeg på om noen av dere som har tatt både T og R matte kunne fortelle meg hva i T-pensum som er mest relevant i forhold til å gå fra P-matte til R? Får man bruk for nesten alt eller er det en del ting som nesten ikke nevnes i R-matten men som er T-mattepensum?

 

På forhånd takk!

[Chris93]

Det er lenge siden jeg hadde 1T-Y,men jeg har nylig fullført forkurs. R-matten bygger videre på 1T. Alt vi gill gjennom i forkursmatten (R1 og R2) hadde rot i hva som ble gjennomgått i 1T-Y, med unntak av vektorer. Så du slipper nok ikke unna sånn sett.

 

Hvis du synes 1T er utfordrende nå synes jeg du burde jobbe godt med det nå. R1 kan bli ganske tøft hvis ikke.

[Kontorstol]

Man kan fint ta R1 uten å ha T, men man må legge mye arbeid i det. Jeg tok R1 som privatist samtidig som jeg tok P2 på påbygg, og endte med 6 i P2 og 4 i R1.

[Bakitafrasnikaren]

Her er læreplanen for Matematikk 1T:

 

Tal og algebra

Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

·         tolke, bearbeide, vurdere og drøfte det matematiske innhaldet i ulike tekstar

·         vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg måte

·         rekne med rotuttrykk, potensar med rasjonal eksponent og tal på standardform, bokstavuttrykk, formlar, parentesuttrykk og rasjonale og kvadratiske uttrykk med tal og bokstavar, faktorisere kvadratiske uttrykk, bruke kvadratsetningane og lage fullstendige kvadrat

·         omforme uttrykk og løyse likningar, ulikskapar og likningssystem av første og andre grad og enkle likningar med eksponential- og logaritmefunksjonar, både ved rekning og med digitale verktøy

·         omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, løyse det matematiske problemet både med og utan digitale verktøy, presentere og grunngje løysinga og vurdere gyldigheitsområde og avgrensingar

 

Geometri

Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

·         gjere greie for definisjonane av sinus, cosinus og tangens og bruke trigonometri til å berekne lengder, vinklar og areal i vilkårlege trekantar

·         bruke geometri i planet til å analysere og løyse samansette teoretiske og praktiske problem med lengder, vinklar og areal

·         lage og bruke skisser og teikningar til å formulere problemstillingar, i oppgåveløysing og til å presentere og grunngje løysingane, med og utan bruk av digitale verktøy

 

Sannsyn

Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

·         formulere, eksperimentere med og drøfte uniforme og ikkje-uniforme sannsynsmodellar

·         berekne sannsyn ved å telje opp gunstige og moglege utfall, systematisere oppteljingar ved hjelp av krysstabellar, venndiagram og val-tre og bruke addisjonssetninga og produktsetninga

 

Funksjonar

Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar og grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei utvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

·         gjere greie for funksjonsomgrepet og kunne omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar

·         berekne nullpunkt, ekstremalpunkt, skjeringspunkt og gjennomsnittleg vekstfart, finne tilnærma verdiar for momentan vekstfart og gje nokre praktiske tolkingar av desse aspekta

·         gjere greie for definisjonen av den deriverte, bruke definisjonen til å utleie ein derivasjonsregel for polynomfunksjonar og bruke denne regelen til å drøfte funksjonar

·         lage, tolke og gjere greie for funksjonar som beskriv praktiske problemstillingar, analysere empiriske funksjonar og finne uttrykk for tilnærma lineære samanhengar, med og utan bruk av digitale verktøy

·         bruke digitale verktøy til å framstille og analysere kombinasjonar av polynomfunksjonar, rotfunksjonar, rasjonale funksjonar, eksponentialfunksjonar og potensfunksjonar

 

Ein byggjer vidare på absolutt alt av det der i R1. Men det finst ikkje sannsynsrekning i R2, viss du nokon gong har tenkt å ta det faget.

 

[rboe]

ok, tusen takk for svar!

[Gloria]

1T tilsvarer vel 1P + 2P, så hvis du ikke trenger R2 kan du jo ta 2P og deretter R1 tredjeåret? Eventuelt S1 + S2, som også tilsvarer R1.

[Meridies]

Jeg anbefaler deg å forstsette med S1(da dette likner mye på 1T) og S2.S1+ S2 vil da tilsvare R1 og du oppfyller dermed kravet for matematikk for å komme inn på medisinstudiet. Så må du jo såklart velge fysikk 1 og kjemi 1+2, ellers kan du velge det du vil.

[Kontorstol]

1T tilsvarer vel 1P + 2P, så hvis du ikke trenger R2 kan du jo ta 2P og deretter R1 tredjeåret? Eventuelt S1 + S2, som også tilsvarer R1.

Nei, 1T tilsvarer ikke 1P + 2P.

[Visum]

 

1T tilsvarer vel 1P + 2P, så hvis du ikke trenger R2 kan du jo ta 2P og deretter R1 tredjeåret? Eventuelt S1 + S2, som også tilsvarer R1.

Nei, 1T tilsvarer ikke 1P + 2P.

 

 

1P + 2P = Ungdomsskole matematikk.