[Løst] ONS med jente etter fest, hun viser seg å være love interest til bestekompisen - hva nå?

[AnonymDiskusjon]

Beklager wall of text, setter enormt stor pris på tilbakemeldinger. Oppsummering: Jeg ble med en jente hjem etter en fest, bestekompisen min vet ikke dette men han så oss kysse på festen og ringte dagen derpå og ba meg vennligst backe off så han kunne få prøve seg. Jeg var ikke klar over at han likte henne. Vanligvis ville jeg sagt roger, men jeg liker virkelig denne jenta. 

Jeg var på en slags privat eksamensfest med noen kompiser i går kveld, og alle kjernekompisene inviterte liksom sine egne venner så det var litt mixed crowd. Jeg fikk veldig god kontakt med en jente der, kysset litt på festen og slikt, og endte opp med å sove hos henne og ha en usedvanlig hyggelig natt med mye kos og slikt, og vi har avtalt at hun kommer hit i kveld og skal sove hos meg. At jeg sov hos henne er det ingen som vet.

Problemet er at jeg i løpet av dagen i dag har funnet ut at en av mine beste venner (venner helt siden ungdomsskolen), liker denne jenta (det var han som inviterte hu). De studerte sammen for 2 år siden og har ikke snakket siden da, men siste ukene har han gjenopptatt kontakten og de har gått turer sammen og slikt (ikke dates). hun har sagt rett ut at hun ikke er interessert i han, og han har også sagt at han egentlig tror det er dødfødt for hans del. Han er den forsiktige typen som ikke helt klarer å fortelle rett ut til jenter hva han føler, å "go for it". Han er en jævlig fin fyr men ikke så mye hell med damene.

Meg og kompisen pratet på facebook i dag, han lurte på hvordan formen var osv (vi var alle veldig full), og jeg innrømma å ha kysset henne i går (ville heller at han hørte det fra meg enn noen andre), noe han sa var greit, han hadde vært litt sint da han så det (han hadde sett det), men at alt var good nå. Jeg unnlot å fortelle hele sannheten da, nemlig at jeg faktisk sov hos henne og at kjemien er god osv. Jeg løy svart på hvitt. 

Noen vil si at dette er en no-brainer, det er mange fisk i havet og jeg trenger jo ikke akkurat henne. Vanligvis ville jeg tenkt akkurat det. Ikke verdt det, osv. Men jeg liker virkelig denne jenta. Vi fikk sykt god kjemi. Jeg hadde et jævlig stygt samlivsbrudd for et års tid siden som sendte meg inn i alvorlig depresjon (med psykolog, medisin, selvmordstanker og hele pakka), som jeg fortsatt sliter med å komme meg ut av. Og nå for første gang siden bruddet  føler jeg at det fins håp, det fins en jente der ute for meg, og jeg er genuint skikkelig spent på det hele. Good feeling. Og så er det så klart akkurat henne bestekompisen min liker. Jævla bad romance movie.

Så spørsmålet nå er egentlig, hva gjør jeg? Jeg føler at om jeg eskalerer dette med henne, noe jeg egentlig allerede har gjort med sexen og det planlagte møtet i dag (før jeg visste om kompisen min sine følelser), så kan det få potensielt dårlige følger for vennskapet. Bare tanken på at han finner ut om sexen, og spesielt om det ikke kommer fra meg, gir meg angst. Samtidig føler jeg at han ikke har noen rett på henne, hun velger jo selv osv.  Det hele føles så text-book på papiret (at meg og hun bare burde styre på, tough luck for kompisen min), men så blir det jo drama når følelsene settes i spill, noe folk ikke klarer å kontrollere. Jeg skjønner jo hans posisjon godt, og jeg vil jo ikke tråkke i grøten her. 

Er det noen som har råd til hvordan jeg bør angripe dette? Noen som har erfaringer? Faktisk aldri vært i en lignende situasjon noen gang. Meg og kompisen er btw 24 år, hun er 25. 

Anonymous poster hash: 70c2c...46d

[knopflerbruce]

Uten å ha filosofert i lange tider vil jeg foreslå følgende: enten får INGEN av dere henne, eller han kan prøve å kapre henne først (siden han var "først ute"), og om det ikke lykkes kan du prøve.

Jeg ville hvertfall sett på det som urimelig hvis den eneste med moralsk rett til å ha frøkna som kjæreste var kameraten din.

[darkness|]

Visste du om på forhånd at han var interessert i henne?

[AnonymDiskusjon]

TS her. Jeg heller mer og mer mot å bare forklare det til han, dønn ærlig. At jeg ikke var klar over det, jeg beklager. Problemet er hvordan (og OM) jeg skal forklare at jeg egentlig vil eskalere det. Det vil nok ikke tas godt imot. Kompisen min er en ordentlig kar og jeg tror han på mange måter ser det objektive i dette, men man vet jo aldri hva som skjer når man er påvirket av følelser osv. Det er stygge saker. Uansett føler jeg at det er vanskelig å leve med denne løgnen, rett og slett å lyge til kompisen min rett i ansiktet. Og om det faktisk skulle blitt noe mer mellom meg og henne, så kommer det jo fram i lyset på et eller annet tidspunkt. Og da blir jo hele forholdet på en måte basert på en løgn fra min side (mot kompisen), og det blir jævlig. Føler det er bedre å komme clean nå enn om en måned eller et år. 
 

Uten å ha filosofert i lange tider vil jeg foreslå følgende: enten får INGEN av dere henne, eller han kan prøve å kapre henne først (siden han var "først ute"), og om det ikke lykkes kan du prøve.

Jeg ville hvertfall sett på det som urimelig hvis den eneste med moralsk rett til å ha frøkna som kjæreste var kameraten din.

Jeg har tenkt i lignende baner. Men faktum her er jo at han HAR prøvd en god stund, uten hell, og jeg prøvde, med hell. Så dette har vi jo på en måte allerede gjort. Uten å se dette fra hennes side, så kan man jo si det sånn at kompisen min ikke har sjangs, jeg har sjangs. Så om jeg ikke får henne (og kompisen min ikke får henne), blir hun jo tatt av en annen (altså verken meg eller kompisen). Problemet er at jeg tror ikke kompisen min ser det på denne måten.

Dette er jo egentlig sånn idiotisk brocode-greier, liksom at fordi han liker henne skal ikke jeg som kompis prøve meg. Og det ville jeg heller ikke gjort om jeg var klar over hvor godt han likte henne, men så skjedde det jo, og nå som det har skjedd føler jeg a) at jeg har tråkket i salaten ift ONSet og b) at jeg vil fortsette dette og se hvor det går. 

 

Visste du om på forhånd at han var interessert i henne?

Ingen hadde sagt det til meg. Jeg hadde en anelse basert på min egen intuisjon, men jeg flørtet med henne hele kvelden rett foran trynet på kompisen min, og selv da jeg kysset henne (og han så det) sa han jo ingenting.

Anonymous poster hash: 70c2c...46d

[AnonymDiskusjon]

Vi kan jo bryte dette ned slik:
 

1. Kompisen din er interessert, har utvist interesse, fått avslag. Fortsetter å være "kompis" og prøve å komme seg inn på den måten. Hu er ikke interessert og har gjort dette klinkende klart.

 

2. Dere matcher, har kjemi og har allerede ting på gang.

 

3. Kompisen din ber deg backe off så han kan fortsette Nice Guy Strategy™

 

Altså, han har ikke sjans, du har noe på gang. Å tenke at kompisen din har førsterett på å prøve seg for tiende gang og få avslag er håpløst. Ja, det blir bittert for kompisen din, men ærlig talt, hun har åpenbart gjort valget sitt og det faller på deg.

Anonymous poster hash: 726c5...196

[AnonymDiskusjon]

Det er slik jeg også ser på det. Problemet er bare hva som vil skje når kompisen min finner ut av dette her. Jeg føler ikke det er moralsk feil av meg å fortsette å prøve meg. Men jeg er redd for hva som vil skje mellom meg og kompisen. Og der lurer jeg på om folk har noen tanker til hvordan jeg best kan gjøre det, evt. om noen har erfaringer med slike ting. 

Er folk enig i at det beste er å fortelle han alt, ærlig, som jeg har gjort i tråden? Og kanskje si rett ut men på en fin måte at jeg føler at han ikke har sjangs, men at jeg har det, og jeg vil svært gjerne se hvor dette går? 

_TS

Anonymous poster hash: 70c2c...46d

[Admiral-K]

Kjør på! Om han ikke klarer å godta at han fikk nei og du er heldig sier det mer om han enn om deg. Det er sikkert vanskelig for han, men jeg hadde ALDRI satt min egen stolthet (jeg fikk henne ikke, derfor får ingen andre det heller) foran lykken til en kamerat.

[AnonymDiskusjon]

Igjen, jeg tror alle oss som ser dette objektivt (vet ikke om jeg kan inkluderes i den gruppen 100%) er enig om at jeg burde "go for it". Men kompisen min ser ikke dette objektivt. Virker for meg som at jeg enten må backe av nå og holde sexen hemmelig for alltid, og se på at kompisen min ikke får henne, eller å fortelle han alt og håpe at han tar det pent, men potensielt ødelegge vennskapet og splitte vennegjengen. Er hun verdt det? Hvem vet. Det kan være det ikke funker uansett, men det er jo bare én måte å finne ut av det på. 

Hva om jeg forteller han om sexen, men backer av likevel for en stund, og forklarer situasjonen til henne, og så kan vi prøve igjen litt forsiktig om en stund? Har jævlig lite lyst å vente, men om dette vil gjøre ting smoothere er det jo et alternativ som må vurderes. 

_TS

Anonymous poster hash: 70c2c...46d

[darkness|]

Jeg hadde vært ærlig med kompisen, men hadde latt være å si noe om den delen at han ikke har sjans på henne.

 

Hadde du visst om på forhånd at han likte henne så hadde jeg skjønt at han ble litt sur, men når dette er noe du ikke visste om, så kan han ikke komme i etterkant og "call dibs".

[AnonymDiskusjon]

På en måte er det jo irrelevant om han har sjangs eller ikke (enig i at det ikke burde nevnes), fordi det er jo til syvende og sist hennes valg. Og hun har jo på en måte valgt meg (som ting er akkurat nå). Samtidig er det jo det faktum at han ikke har sjangs som gjør at jeg føler meg trygg på at dette er det riktige å gjøre, nemlig at jeg prøver meg videre. Men hadde han faktisk hatt sjangs (noe jeg mener han ikke har og han tror heller ikke han har sjangs) ville det jo vært mer et element av at jeg faktisk stjal henne. 

_TS

Anonymous poster hash: 70c2c...46d

[Admiral-K]

Som darkness sier vær ærlig, det tjener du på i lengden. Jeg regner med han kjenner til dine problemer med samlivsbrudd? Isåfall er han ikke så god kamerat om han mener du skal backe off.

Hva du og henne gjorde sammen har han ikke noe med og jeg ser heller ingen grunn til å nevne noe av det for han.

[NeEeO]

Bros before hoes.

[AnonymDiskusjon]

Han vet om sykdomshistorien min ja. Han har selv slitt med div. psykiske plager, og konsekvent lite hell med jentene (hvor jeg tilsynelatende har hatt mer hell, dvs. det har vært jenter, men for meg har det bare være desperate forsøk på nærhet og ingenting preget av suksess for min del). Sånn sett er han mer preget av en slags offerrolle i vår gjeng mens folk ikke forstår like godt hva jeg har gått og fortsatt går gjennom, noe som jeg føler gjør dette vanskeligere fordi han på en måte er underdog og jeg kommer og gjør noe sånt. 

Jeg er egentlig enig i at ingen har noe med at vi hadde sex. Det kan jo være at han bare blir såret også, sånn sett kan jeg skåne ham ved å ikke si det. Men problemet er at jeg allerede har gitt ham en direkte løgn. På mange måter kan man jo si at det er litt som å si "ingen kommentar", men da ville det jo kommet varsellamper. Jeg liker ikke å ha løyet til ham. Og om det funker mellom meg og henne vil han jo bli "såret" til slutt uansett.  

_TS

Anonymous poster hash: 70c2c...46d

[Admiral-K]

Bros before hoes.

 

Har du lest hele posten?

[AnonymDiskusjon]

Ok i forhold til å si det til han, så føler jeg at det uansett er det riktige å gjøre, bare så han slipper å sette mer energi inn i dette. Det blir liksom for dumt at jeg skal backe av bare fordi han ikke får henne, og så skal ingen av oss få henne. Men jeg kan jo være såpass kompis å si ifra så ha slipper å bry seg mer med det. Si at det er en nedsig situasjon og at jeg gjerne skulle hatt hans "velsignelse", at jeg håper det går i orden for han. 

Føles litt feil hele greiene likevel, skal hente henne i kveld og tenkte å stikke innom han på veien og ta det face2face. Og så klart ikke si at jeg skal hente henne etterpå. Men nevne sexen, ikke nevne sexen? Kun si at jeg kommer til å prøve meg? Ahrhg. 

_TS

Anonymous poster hash: 70c2c...46d

[Admiral-K]

TS: jeg ville tatt en prat med kameraten og vært ærlig, fortalt at hun ser ut til å like deg og at du liker henne og at du føler det blir feil å la det ligge bare for at han ikke skal bli såra (han er jo inneforstått med at han neppe har sjangs?), se hvordan han tar det og ev. være litt tøff tilbake om han steiler. Som jeg skrev over hadde ihvertfall jeg innsett "tapet" og gitt kompisen grønt lys. Om han fortsatt mener det er feil vil jeg påstå han ikke er så god kamerat alikevel.

 

Dette er bare mine synspunkter, men jeg ser ikke på dette som "chickbøffing" i det hele tatt.

[AnonymDiskusjon]

Ok jeg tenker å si noe sånt som dette: 
"*navn*, jeg løy til deg angående hvor jeg sov den natten. Jeg sov hjemme hos *navn*. Som sagt så visste jeg ikke at du likte henne og prøvde deg, hadde jeg vært klar over det hadde jeg holdt meg unna. Og det var jo bare en ganske vill kveld alkoholmessig. Jeg liker henne godt, som du så klart kan forstå, og det virker som hun liker meg også. Det er det ingen av oss som kan hjelpe for. Det virker jævlig rart siden du også liker henne, men ja, hadde rollene vært snudd så hadde ikke jeg blitt sint på deg om du ville prøve deg og se hvor det gikk, og jeg håper du også synes det er i orden. Det siste jeg vil er at du blir sint på meg eller føler dette ødelegger for oss på noen måte. Det er bare en ganske dritt situasjon egentlig, og hadde ikke vært dritt om vi ikke hadde vært så gode venner. Men det er nettopp derfor jeg vil si ifra til deg og ta ansvar og gjøre dette så ordentlig som mulig. Vi har begge en tøff tid bak oss med mye drit, og du har vært der for meg og vært en av få som kanskje forstår litt hva jeg har gått gjennom og går gjennom, og det er surrealistisk at jeg nå finner meg i en slags konflikt med deg. Men jeg ser egentlig ingen konflikt, jeg ser bare en litt uheldig "livets gang" situasjon. Jeg håper du kan se det på samme måten."

Hva tenker dere om det?

Jeg tenker jeg skal ikke være nødt til å be han om tillatelse eller velsignelse, men mer si at jeg føler objektivt at dette er sånn det er, og jeg håper han ser det men at jeg synes det er en jævlig kjip situasjon.

Anonymous poster hash: 70c2c...46d

[anon12234]

snakk med kompisen din, si at du genuint liker henne og at du synes hele greia er veldig vanskelig og vil ikke tråkke i noe salat osv.... så får du nå bare høre. Men du burde ikke gi henne opp bare fordi han blir lei seg en stund... det går over og hvis dere blir et par osv vil han sikkert ikke klandre deg for det... folk kommer over slikt. 

[Admiral-K]

Jeg syns det høres veldig fornuftig ut!

 

Digresjon: jeg var på fest hos en kamerat som bodde med flere jenter, jeg årna litt med 1 av de (som han forøvrig ikke brydde seg om) og vi havna etterhvert på rommet hans. Så og si rett før buksene forsvant kom han inn og sa at vi fikk finne oss et annet rom. Jeg fortalte dette til de andre gutta og de ble forbanna......

 

Det å unne en kamerat lykke, selv om du kanskje ikke "liker/er enig selv" er en egenskap mange mangler....

[Ardenus]

 

Ok jeg tenker å si noe sånt som dette: 

"*navn*, jeg løy til deg angående hvor jeg sov den natten. Jeg sov hjemme hos *navn*. Som sagt så visste jeg ikke at du likte henne og prøvde deg, hadde jeg vært klar over det hadde jeg holdt meg unna. Og det var jo bare en ganske vill kveld alkoholmessig. Jeg liker henne godt, som du så klart kan forstå, og det virker som hun liker meg også. Det er det ingen av oss som kan hjelpe for. Det virker jævlig rart siden du også liker henne, men ja, hadde rollene vært snudd så hadde ikke jeg blitt sint på deg om du ville prøve deg og se hvor det gikk, og jeg håper du også synes det er i orden. Det siste jeg vil er at du blir sint på meg eller føler dette ødelegger for oss på noen måte. Det er bare en ganske dritt situasjon egentlig, og hadde ikke vært dritt om vi ikke hadde vært så gode venner. Men det er nettopp derfor jeg vil si ifra til deg og ta ansvar og gjøre dette så ordentlig som mulig. Vi har begge en tøff tid bak oss med mye drit, og du har vært der for meg og vært en av få som kanskje forstår litt hva jeg har gått gjennom og går gjennom, og det er surrealistisk at jeg nå finner meg i en slags konflikt med deg. Men jeg ser egentlig ingen konflikt, jeg ser bare en litt uheldig "livets gang" situasjon. Jeg håper du kan se det på samme måten."

 

Hva tenker dere om det?

 

Jeg tenker jeg skal ikke være nødt til å be han om tillatelse eller velsignelse, men mer si at jeg føler objektivt at dette er sånn det er, og jeg håper han ser det men at jeg synes det er en jævlig kjip situasjon.

 

Anonymous poster hash: 70c2c...46d

 

 

Syntes dette hørtes bra ut, kjør på.