Jenter som bruker fysisk og psykisk vold

[AnonymDiskusjon]

Trenger å komme i kontakt med dere!

Noen interesserte?

Alt anonymt.

 

Anonymous poster hash: 79036...c27

[ChiaroScuro]

Hvilken side står du på?

Er du et offer, eller er du en mobber?

[Hulletrull]

Jeg er ikke et offer.

Jeg er / var hun som utøvde volden. Skriver bok om temaet og ønsker å høre andre historier

[ChiaroScuro]

Jeg er ikke et offer.

Jeg er / var hun som utøvde volden. Skriver bok om temaet og ønsker å høre andre historier

La meg gi deg litt statistikk først.

Da jeg gikk ut av folkeskolen i 1960, så var det et eller to mobbeoffer i hver klasse. ca 30 elever i hver klasse, sånn ca. 5% mobbeoffer

 

Da jeg, som far, på slutten av 90 tallet var på møte i barneskolen, om mobbing, i kommunen, stod en rektor fram og skrøt av at på hans skole hadde de jobbet aktivt mot mobbing, og var nå nede i under 5%.

Jeg hevdet da at dette var bevis på problemet. På nesten 40 år hadde ingenting skjedd og situasjonen var den samme! På tross av alle tiltak og utredninger, analyser, store ord og fagre løfter.

 

7-8 år senere, annen skole, samme møtetema, fortsatt ca 5% mobbeoffer, og Dep. tilstede som forkynte NullToleranse! .

 

Jeg regner med at du også lo godt da du hørte slike påstander.

 

For å bekjempe problemet er det nettopp du som kan bidra. Fortell om din virkelighet i skolen. Fortell om presset fra de andre elevene, om dine egne tunge stunder når du var alene med tankene om hva du hadde gjort.

 

Når det gjelder jenter- kontra guttemobbere kan jeg ikke bidra med mye. Jeg vet bare at jenter mobber verre og mer ondskapsfullt enn gutter.  Kanskje dere ikke har egne tunge stunder når dere er alene med tankene om hva dere har gjort.

Dere er jo noen ordentlige bitcher!

 

Vedr psykisk og fysisk vold. Det er ingen forskjell i bekjempelse. Fjernes den ene følger den andre med.

Endret 21. juni 2015 av Thonord

[Hulletrull]

En liten tilleggsopplysning er på sin plass, skjønner jeg.. Jeg mente i parforhold!

[ChiaroScuro]

Hmm, skivebom fra min side.

Dette har jeg ikke greie på. Har aldri truffet en voldelig kvinne i et parforhold, men finnes de, så er det er sikkert mannens skyld:)

[L4r5]

Har aldri truffet en voldelig kvinne i et parforhold, men finnes de, så er det er sikkert mannens skyld:)

Akkurat på samme måte som det er kvinnens skyld om en mann slår en kvinne.

 

Nei, vent...

[Hulletrull]

Det er mange der ute. Skriv gjerne anonymt her, eller send meg melding.

Vil gjerne høre deres historier. Hva skjer? Hva utløser volden? Hva føler du? Hva gjør du etterpå ?

[Leo_]

Dette er et interessant tema. Jeg vet ikke om dette er en ny greie eller om det er åpenheten i samfunnet som lar dette blir synlig. Jeg har i alle fall inntrykk av at det er en stadig større andel kvinner som yter vold mot menn enn motsatt.

[AnonymDiskusjon]

Småkontroversielt tema, men veldig interesangt, og absolutt noe som bør komme mer frem i dagens lys.

 

Fysisk vold er en ting, men psyikisk vold/terror? Hvordan kan en engang vite at en er utsatt for dette? Gjerne blir enn vell satt i en posisjon hvor en tror selv at det er du som har delskyld i dette. Det samme kan vell gjelde fysisk vold forsåvidt.

 

Jeg vet av tilfeller hvor dette fårekommer, og det kan nok være enklere å se i fra utsiden. Tror en liten introduksjon hadde vært fin i en slik tråd, så kunne flere kansje kjenne seg igjenn i en introduser situasjon?

 

 

Anonymous poster hash: 709ff...0ca

Anonymous poster hash: 709ff...0ca

[96abrevs]

Jeg er ikke et offer.

Jeg er / var hun som utøvde volden. Skriver bok om temaet og ønsker å høre andre historier

 

Hei.

 

Først vil jeg nevne at jeg synes det er positivt at du ikke bare innser de ugjerninger (i hvert fall noen av dem) du har gjort, men også vil ta itu med dette på en aktiv måte. Du forteller ingenting om dere hadde barn i forholdet, eller hva slags former for fysisk og psykisk vold du gjorde deg skyldig i. Så ha meg unnskyldt for å spore litt av i forhold til din heller kryptiske innledning.

 

Jeg er på ingen måte en ekspert på området "Jenter som bruker fysisk og psykisk vold", og mine erfaringer med dette begrenser seg til enkeltepisoder jeg har havnet i som utenforstående. Som regel har det vært motsatte vegen, da med unntaket at en del kvinner bruker mental "vold" mot sine nærmeste. Det jeg dog personlig har hatt litt for mye erfaring med, er å bli utsatt for både fysisk og psykisk vold fra min den gang stefar da jeg var barn. Dette var skikkelig traumatiserende, og jeg lærte tidlig hva angst var. Selv flere tiår etter disse opplevelsene prøver jeg å leve etter mottoet "Forgiven but not forgotten". Det rare er at selv om eksstefaren min har ødelagt mye av livet mitt, så har jeg liten bitterhet mot ham personlig, men mer en bitterhet mot den volden og de traumer han representerte. Det kan jo ha noe med at jeg rett og slett ikke orker å tenke særlig på ham. Min mor har flere ganger sagt at hun angrer på og skammer seg over at hun drøyde så lenge før hun gikk fra ham, og at jeg fikk lide så for det.

 

Nå er det jo noen essensielle forskjeller her mellom det du ønsker å ta tak i, og mine erfaringer, men enkelte paralleller tror jeg nok du finner. En ting jeg ser går igjen i voldelige forhold, uansett om det er mellom voksne og barn eller mellom voksne i et forhold, er at offeret ofte blir manipulert og truet til underkastelse. Du aner ikke hvor frustrerende det er å se mennesker som hele tiden unnskylder sine overgripere, og i en slags fanatisk og misforstått "kjærlighet" heller velger å leve videre med overgriperen. Men det som er enda verre, er når den ene voksne aksepterer/unnskylder sin verre halvdels overgrep mot egne barn.

 

Mitt inntrykk er at i lang tid har mange nærmest unnskyldt kvinners vold mot menn (slik menns vold mot kvinner ble unnskyldt før i tiden). En del har også vært mer opptatt av å latterliggjøre det mannlige offeret enn å kritisere eller forsøke stoppe den kvinnelige overgriperen. Det har gjort at mange menn lider i stillhet fordi de synes det er for ydmykende å "komme ut av skapet" som voldsofre. Slike holdninger er heldigvis litt i endring, men det er nok et stykke igjen til en slags aksept i samfunnet at (selv fysisk) vold ikke alltid er den fysisk sterkeste sitt våpen, og at det er og blir overgriperen som har ansvaret for sine overgrep.

 

Kanskje du allerede har gjort det, men hvis ikke, bør noe av det første du gjør være å fortelle den/de du har vært voldelig mot, at du er fryktelig lei deg for de lidelser du eventuelt har gitt dem, og at du innser at det er du som har skylden.

Endret 23. juni 2015 av 96abrevs

[96abrevs]

Det er mange der ute. Skriv gjerne anonymt her, eller send meg melding.

Vil gjerne høre deres historier. Hva skjer? Hva utløser volden? Hva føler du? Hva gjør du etterpå ?

 

Synes det blir litt forvirrende når du skriver under flere enn ét alias her inne.

Endret 23. juni 2015 av 96abrevs

[Hulletrull]

Beklager. Trykket ved en feil på anonym første gang. Jeg er altså Hulletrull, helt ny bruker!

[Hulletrull]

Takk for innspill som er kommet til nå.

Egentlig tenkte jeg ikke å fortelle min historie, men høre andres. Likevel, her kommer den i all korthet:

Gift, 3 barn og ganske høyt utdannet. Lever et forsåvidt godt liv, men sliter med et vanvittig sinne når ting går meg mot og jeg samtidig blir stressa. Det vil si, jeg slet. Har fått hjelp nå, men selvsagt "for sent" i forhold til hva mann og barn måtte gjennomgå. I de værste periodene kunne jeg kaste alt fra kniver til å true min mann med å ta livet mitt siden han var så udugelig. Med andre ord, jeg ga han skylden.

Veldig kort, men har så lyst å høre andre historier.. Komme "inn i hodet" på både offer og overgriper for å forstå følelser og reaksjoner

[Budeia]

Tenker at mannen i forholdet på en eller annen måte må ha en veikhet som kona oppfatter. For ellers ville du rett og slett ikke våget å kaste noe etter ham.

Der mannen er ekstremt konfliktsky, skjønner kona at det ikke blir noen lang krangel. Hun kan simpelthen bestemme alt, uten at han skiller seg.

Når det er sagt, skylder jeg det ikke på mannen. Kona har uansett et ansvar for å ikke tyrannisere hjemmet.

[Civilix]

96abrevs, font at du forteller historien din, men det er helt feil at I parforhold er det vanligvis ett offer of en utdøver. Normalen er at i et voldelig forhold er begge partnere voldelige, og dette er noe som har vært slik siden de første undersøkelsene på 60-tallet.

 

Det forklarer også hvorfor du så ofte ser "offeret" unnskylde partners handlinger.

[darkness|]

Tenker at mannen i forholdet på en eller annen måte må ha en veikhet som kona oppfatter. For ellers ville du rett og slett ikke våget å kaste noe etter ham.

Der mannen er ekstremt konfliktsky, skjønner kona at det ikke blir noen lang krangel. Hun kan simpelthen bestemme alt, uten at han skiller seg.

Når det er sagt, skylder jeg det ikke på mannen. Kona har uansett et ansvar for å ikke tyrannisere hjemmet.

 

Jeg tror ikke du helt har forståelse for hva ukontrollert sinne er, hvis du tror det handler om veikhet fra mannens side.