Gå til innhold

Hva brukes Triax CATV skap 25 cm m/C-101 lås grå til?


Anbefalte innlegg

Hei, lurer på kabel tv de fleste som bor i enebolig har sikkert noe slik:

 

Triax CATV skap 25 cm m/C-101 lås grå

 

Kan noen si detaljert hva dette brukes til? Er dette det om gjør det mulig å få internet og kabel TV gjennom kabel TV nettet? Den som skiller frekvensene mellom tv/internett.

 

 

Med fiber hadde man ikke trengt dette, hvis det var fiber inn til dit, så burde man kunne fått langt bedre hastighet.

Endret av LMH1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

De ytterst få slike skapene jeg har sett har bare en passiv splitter inni. Rett og slett en del av et KTV spredenett.

 

Hvis det hadde vært en fibernode der, ville den tatt mer plass, og krevd strøm (aktiv). Det er altså ikke sikkert at det hadde passet inn i akkurat det skapet.

 

C101-lås betyr at det er samme type nøkkel som går i alle slike skap. Står "industrilås ab IL101" på den.

 

Typen skap har forresten ikke nødvendigvis sammenheng med innholdet, disse skapene leveres tomme, eventuelt med en ramme for montering av utstyr.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

så det er ikke noe docsis versjon eller hvor rask internett man får eller hvor mange tv kanaler?

Dette er jo en tomt metallskap som man monterer utstyr inni. Det har du jo akkurat fått svar på.

 

Spørsmålet ditt her er jo som å spørre om kjøleskapet du kan kjøpe på Elkjøp er fullt av mat og drikke når det leveres...

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Jeg lurer litt på:

 

http://folk.uio.no/baardj/ktv.html

 

 

Tradisjonelt har man sett på singalstrømmen i kun en vei, inn ved "Headend" og ut over i kabelen til sluttbrukeren. Dette er den veien vanlige TV-signal går ut til den enkelte beboers TV-apparat. I det siste har det skjedd en del endringer i dette, spesielt i forbindelse med innføring av en del nye tjenester fra KabelTV-selskapene. Det vi her tenker på er bla. ITV (Interaktiv TV), VOD (Video On Demand) og det som for er aktuelt, bruk av kabelTV anlegg som data-spredenett. Felles for disse nye tjenestene er at de skal transportere signaler den andre veien også, dvs fra slutt bruker og til "Headend". Dette krever at de singnalforsterkerene som er plassert ute i kabelTV anlegget er to-veis.

Så vil vel tro det ikke er helt riktig at det kun er splitter her. Hvis dette ikke er så gammelt fra 1980 tallet.

 

ny-ktv.gif

 

Bildet er tydligvis tegn på at det var på den tiden 640x480 bilderørskjerm fikk fargeskjerm eller MS dos.

Endret av LMH1
Lenke til kommentar

Jeg lurer på hva du lurer på. Det kan godt være en signalforsterker i skapet, men siden det er et lite skap, og signalforsterkere krever strøm og litt plass, er det ikke så sannsynlig. Signalforsterkerne er nok heller litt lenger ute i nettet.

 

Jeg kan ta feil, for jeg jobber ikke med KTV. Hvis du vil ha fasiten kan du bestille et slikt skap, så får du med 3 nøkler du kan låse deg inn med...

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg lurer litt på:

 

http://folk.uio.no/baardj/ktv.html

 

 

Tradisjonelt har man sett på singalstrømmen i kun en vei, inn ved "Headend" og ut over i kabelen til sluttbrukeren. Dette er den veien vanlige TV-signal går ut til den enkelte beboers TV-apparat. I det siste har det skjedd en del endringer i dette, spesielt i forbindelse med innføring av en del nye tjenester fra KabelTV-selskapene. Det vi her tenker på er bla. ITV (Interaktiv TV), VOD (Video On Demand) og det som for er aktuelt, bruk av kabelTV anlegg som data-spredenett. Felles for disse nye tjenestene er at de skal transportere signaler den andre veien også, dvs fra slutt bruker og til "Headend". Dette krever at de singnalforsterkerene som er plassert ute i kabelTV anlegget er to-veis.

Så vil vel tro det ikke er helt riktig at det kun er splitter her. Hvis dette ikke er så gammelt fra 1980 tallet.

 

ny-ktv.gif

 

Bildet er tydligvis tegn på at det var på den tiden 640x480 bilderørskjerm fikk fargeskjerm eller MS dos.

 

Dagens HFC-nett bygger på denne modellen, ja. Den fysiske virkeligheten ut til forbruker de siste hundre meterene har faktisk forandret seg relativt lite siden 80-tallet.

 

Internett-tilgangen distribueres som et modulert signal som opptar en eller flere TV-kanaler nedstrøms, og benytter et modulert signal i returbåndet oppstrøms.

 

Den delen som går ut til forbruker har litt moderniserte forsterkere, og man har erstattet tidligere lange koaks-strekk fra Headend med fiberoptikk.  Fiberen bærer et optisk konvertert RF-signal. Det brukes en fiber hver vei (ned/opp).

 

HFC er bedre illustrert her:

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Hybrid_fibre-coaxial

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så det er slik hvis man får fiber, byttes kun innmaten i skapene.

 

Det er vel slik på et coax\fiber oppsett, hvis det er seriekoblet i boliglaget, så blir det brudd et sted, så funger ikke internett hos noen i boligfeltet?

Lenke til kommentar

Så det er slik hvis man får fiber, byttes kun innmaten i skapene.

 

Det er vel slik på et coax\fiber oppsett, hvis det er seriekoblet i boliglaget, så blir det brudd et sted, så funger ikke internett hos noen i boligfeltet?

 

Dersom du tenker på ombygging fra HFC til fiber, tipper jeg de plasserer nye skap ved siden av, siden innredningen vel er tilpasset utstyret som brukes, og det neppe er et 1-til-1-forhold mellom antall skap for koaks og fiber i et område.

 

Hvis blokken du bor i henger på en koaks som kommer fra nabobygget, så vil jo brudd hos naboen påvirke deg ja.

Hos oss går koaksen fra "loft til loft", en klar fordel ift. gravemaskiner. :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

PON eller ikke blir likegyldig når det er så nærme huset at du ser skjøten. Aktivt utstyr er langt vekke uansett. Skapene du linker til ville jeg aldri ha brukt utendørs. Jeg sier ikke at det ikke blir gjort, men det brukes i all hovedsak tette skjøter. For Telenor's vedkommende Tyco FOSC.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...