Bør ukedager og navn på måneder betraktes som egennavn eller fellesnavn?

[ærligøs]

På engelsk heter det Saturday og March med store forbokstaver fordi ukedager og navn på måneder regnes som egennavn i engelsk. På norsk skrives slike ord med liten forbokstav, og jeg regner med at de regnes som fellesnavn. Hva er egentlig det mest "logiske" her? Jeg lurer også på hva som er vanligst i europeiske språk: ukedager og månedsnavn som egennavn eller fellesnavn?

 

 

 

 

 

[Vox_populi]

Det er sjeldent at månadar og vekedagar blir skrivne med stor forbokstav på europeiske språk. Ikkje på dei nordiske språka islandsk, færøysk, dei to norske, svensk, finsk og dansk. Ikkje fransk, spansk og esperanto. Derimot tysk, fordi orda er substantiv. "Og så kjæm det je itte kæinn", for å sitere Prøysen: russisk ikkje (trur eg), men gælisk er vel smitta av engelsk tradisjon. (Samisk hugsar eg ikkje, og ikkje har eg bøkene tilgjengeleg her heller. Men eg skal setje ein seddel på at dei fylgjer dei andre nordiske språka).

 

Dei fleste vil vel seie at det finst mange forskjellige april-månadar og mange tysdagar, som det og finst mange eiketre. Enkelteksemplar kan få særnamn: Svartetysdag og Den gamle mester.

Endret 19. juni 2015 av Vox_populi

[Imsvale]

Stor forbokstav på gresk, kan jeg fortelle.

[SeaLion]

For omtrent hundre år siden var det normalt med stor forbokstav i alle substantiv på norsk. På sikt forsvinner nok de store forbokstavene for substantiv på engelsk og tysk også.

[Vox_populi]

For omtrent hundre år siden var det normalt med stor forbokstav i alle substantiv på norsk. På sikt forsvinner nok de store forbokstavene for substantiv på engelsk og tysk også.

I 1948 forsvann dei i dansk (saman med aa for å, skulde for skulle o.a.).

Jau, engelsk er overmogen for ei rettskrivingsreform. Som det einaste større språket er det så lite samsvar mellom skriftbilete og uttale at ordbøkene må opplyse om korleis kvart enkelt ord skal uttalast.

[ærligøs]

 

Dei fleste vil vel seie at det finst mange forskjellige april-månadar og mange tysdagar, som det og finst mange eiketre. Enkelteksemplar kan få særnamn: Svartetysdag og Den gamle mester.

Det var dette jeg tenkte på. Da tenkte jeg også at det kanskje var greit å betrakte ukedager og måneder som fellesnavn, slik som vi gjør i norsk. Datoer med årstall kunne kanskje vært egennavn? De vil jo refererer til noe unikt?