Gå til innhold

vil jeg klare å bli en vitenskapsmann?


Anbefalte innlegg

unntak finnes alltid, men det er nå enn svært merkelig å ikke ha sine helter og ei heller kjenne historien til sitt fagfelt.... hvis man ønsker å drive med forskning og utvikling innen sitt fagfelt skulle man tro en ville være interessert i å vite hvilken forskning og utvikling som allerede var gjort... men dette stemmer tydeligvis ikke i det hele tatt i følge de to kløpperne over her. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

unntak finnes alltid, men det er nå enn svært merkelig å ikke ha sine helter og ei heller kjenne historien til sitt fagfelt.... hvis man ønsker å drive med forskning og utvikling innen sitt fagfelt skulle man tro en ville være interessert i å vite hvilken forskning og utvikling som allerede var gjort... men dette stemmer tydeligvis ikke i det hele tatt i følge de to kløpperne over her. 

 

Det er en ganske stor forskjell på å kjenne sitt fagfelt og det du påstår at man må ha lest for i det hele tatt være verdt å snakke med. En hvis oversikt over fag-historien har man nok, men kanskje ikke like godt som du forventer. 

 

Det med å kjenne fagfeltet sitt er viktig, men du må huske at fagfelt kan være ganske små. Hvis du for eksempel forsker på utviklingen av et eller annet bestemt stoff i kjemi, da trenger du ikke vite hvordan atombomben ble laget eller alt det andre der. 

Lenke til kommentar

unntak finnes alltid, men det er nå enn svært merkelig å ikke ha sine helter og ei heller kjenne historien til sitt fagfelt.... hvis man ønsker å drive med forskning og utvikling innen sitt fagfelt skulle man tro en ville være interessert i å vite hvilken forskning og utvikling som allerede var gjort... men dette stemmer tydeligvis ikke i det hele tatt i følge de to kløpperne over her.

du kjenner ikke fagfeltet ditt ved å lese vitenskapshistorie. Det er historie, ikke fag. Det du foreslår er dessuten generell vitenskapshistorie, ikke fagkonkret. AtW
Lenke til kommentar

jeg hadde syntes det var merkelig om en vitenskapsmann spurte over lunchbordet "hvem er det da?" hvis Rutherford eller Silzard eller noen andre ble nevnt... men mulig jeg er rar der. Dog tror jeg aldri det har hendt.. 

Hvor går grensen for hvem det er rart om hans/hennes navn ikke blir gjenkjent? Schwinger? Skobeltsyn? Veneziano? Meitner?

Endret av -trygve
Lenke til kommentar

 

jeg hadde syntes det var merkelig om en vitenskapsmann spurte over lunchbordet "hvem er det da?" hvis Rutherford eller Silzard eller noen andre ble nevnt... men mulig jeg er rar der. Dog tror jeg aldri det har hendt.. 

Hvor går grensen for hvem det er rart om hans/hennes navn ikke blir gjenkjent? Schwinger? Skobeltsyn? Veneziano? Meitner?

 

jeg skrev fra 1600-tallet og til i dag. Så man burde vite eller ha touchet innom de fleste innen sitt fagfelt i den tidsperioden. Selvfølgelig er antikkens helter også med men dem er jo obligatorisk lære på universitetet uansett så det er ikke noe problem. 

Endret av Henrik2k
Lenke til kommentar

Ja, tidsmessig har du avgrenset temmelig presist, og selv om det også er en del interessant å ta tak i også før 1600 så fanger du opp mye ved den avgrensningen. Men hva er "de fleste" innen sitt fagfelt? Jo lengre ut på 1900-tallet du kommer jo flere navn dukker opp. Alle fire jeg nevnte har gjort epokegjørende oppdagelser eller teoretiske arbeider innen fysikk, men synes du disse navnene burde være kjent for alle fysikere?

 

Det viktigste er å forstå faget man jobber med, og da kan det være nyttig å vite noe om den historiske utviklingen også. Men navnet på alle mulige vitenskapere? Som en tidligere professor i gruppen min sa en gang : "Hvis jeg hadde vært interessert i å lære mange navn hadde jeg studert botanikk og ikke fysikk" (fritt etter hukommelsen - og sagt i forbindelse med navnene på alle mulige hadroner, men prinsippet er det samme).

Lenke til kommentar

Det er ikke noe galt i å være interessert i historie, men personlig synes jeg "hvem mente hva, og når" er ganske uinteressant (og forøvrig en grunn til at ex-phil er et dårlig fag i mine øyne, det handler ikke om ideer, som man later som, det handler om historie), og mange i mitt fagfelt deler det synet. (relevante) ideer er spennende, hvem og når, mindre interessant. Jeg mener det ikke er en nødvendighet å ha interesse for det for å være forsker.

 

AtW

Lenke til kommentar

Det er ikke noe galt i å være interessert i historie, men personlig synes jeg "hvem mente hva, og når" er ganske uinteressant (og forøvrig en grunn til at ex-phil er et dårlig fag i mine øyne, det handler ikke om ideer, som man later som, det handler om historie), og mange i mitt fagfelt deler det synet. (relevante) ideer er spennende, hvem og når, mindre interessant. Jeg mener det ikke er en nødvendighet å ha interesse for det for å være forsker.

 

AtW

 

Veldig enig med deg, men fordelen med hvem og når er å se sammenhengen:)

Lenke til kommentar

 

 

Har du mistet din far?

jipp, dette er sant men hvordan antok du det? :)

 

Vel, det er ikke uvanlig blant vitenskapsfolk... men den stereotypen ble utformet ved århundreskiftet 1900... interessant å se at den kanskje stemmer selv i dag.

 

What?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...