vil jeg klare å bli en vitenskapsmann?

[EzioAuditoreDaFirenze]

hei, jeg har meget lyst for å bli en vitenskapsmann

jeg skal prøve meg på farmasi neste år, jeg ser at jeg er både glad i kjemi og biologi men er usikker ka jeg liker mest uansett jeg lander på farmasi. 

Hva er det som jeg må ha for å bli en vitenskapsmann? Jeg har forresten 5 i både Kjemi 1 og 2 

bør man ha gode karakterer i norsk? 

For å bli forsk så må man fullføre et doktorgrad? for å gjøre det må jeg ha gode karakterer i utdaningen min? og i så fall kass år bør jeg ha? Ser de på gjennomnittet av alle de fem årene?

Er det noen forskere i forumet som kan svare på mine spørsmål?

 

 

Takk for svar

[Skurupu]

Først my du velge deg et felt. Du kan ikke bare bli "vitenskapsmann".

 

Ta en master i matematikk/fysikk/biologi/kjemi/geologi/osv. Så kan du vurdere å spesialisere deg på noe enda smalere innen en av disse feltene og ta en doktorgrad.

[Simen1]

Jeg vil si en vitenskapsmann er en som jobber etter vitenskapelige metoder og det er faktisk veldig mange. Det er altså fult oppnåelig for veldig mange.

 

Farmasi er en flott bransje for vitenskapsfolk. Det er massevis av medisinsk forskning også i Norge, særlig her i Tromsø.

 

God karakter i Norsk er ikke veldig viktig, men det forventes at man kan skrive godt likevel. Både ordlegge seg tydelig og godt. Stavekontroll og gramatikkontroll får du bruke så mye du vil. Mye av jobben som vitenskapsmann er skriftlig. Forskningsrapporter, prosjektoppgaver, undervisning (at du underviser) etc.

 

Å jobbe som forsker krever ikke doktorgrad, men det er lettere å få en forskerjobb med enn uten. Gode karakterer på hele studiet hjelper også. Doktorgrad er betalt tidsbegrenset utdanning og forskning. Noe er grunnforskning betalt av universitet, staten, EU etc, mens noe er industrirettet forskning helt eller delvis betalt av industrien. Målet med en doktorgrad er både å løse/kartlegge bestemte ting (doktoravhandlingen) og å utdanne deg for potensielt å kunne ansettelse deg fast som ekspert på temaet senere. En doktorgrad har ofte (alltid?) et krav om at du underviser litt også. Å ta en doktorgrad er relativt dårlig betalt både underveis og etterpå. Du kan se på det som en slags lærlingelønn. Man får ikke veldig mye bedre lønn som Dr.ing enn som M.Sc. Rent økonomisk kan det være et lite tap fordi man kommer i fullt betalt jobb noe senere enn MSc, men man får høyere faglig tyngde og status, særlig i utlandet.

 

PS. Du trenger ikke ta avgjørelsen om doktorgrad nå. Det er typisk noe man vurderer siste året av masterstudiet og ser etter utlysninger og prater med sine kontakter (veiledere, industri etc) om det er mulig å få finansiert en doktoravhandling innen et felt du har kompetanse og interesse.

[Rioter]

Det du trenger er gode ideer. Du trenger ikke høyt utdanning. Norge har tusenvis av mennesker med mastergrad i farmasi. Ingen av dem har klart å finne en kur for aids, hiv og kreft enda.

 

Husk at de beste oppfinnelsene ikke ble oppfunnet av mennesker med høy utdanning, men av mennesker med kreativitet. Mark Zuckerberg grunnla Facebook. Det finnes tusenvis som har mastergrad i webutvikling, men ingen av dem kommer til å bli like suksesfulle som Mark Zucerkerberg. Det finnes mange med mastergrader som kan programmere programvare som Windows og Mac, men ingen av dem kommer til å bli like suksesfulle som Steve Jobs eller Bill Gates.

 

Poenget mitt er at det finnnes millioner av mennesker med mastergrader, men ingen av dem er suksesfulle. Fordi ingen av dem finner på noe nytt. Det eneste disse mennesker gjør er å repetere gammel kunnskap. Man må finne ny kunnskap. Skolen lærer dere å repetere gammel kunnskap. Derfor finnes det ingen kur mot hiv og aids.

Endret 18. juni 2015 av Rioter

[Simen1]

Rioter: Jeg tror du har misforstått helt hva en vitenskapsmann er. Det er ikke en oppfinner som blir styrtrik. Vitenskapsfolk handler mer om vitenskap enn om business. Selv om mange får ulike lederroller senere i karrieren er man først og fremst en fagperson med dyp kunnskap innen temaet. Som regel mye mer teoretisk rettet enn folk fra VGS eller høyskoler selv om det er innen samme fagfelt.

 

En annen ting er at du bommer grovt med dine antagelser om både kreft og suksessrate for folk med mastergrad. Siden TS sikter seg inn mot farmasi så kan det være interessant å vite at norske vitenskapsfolk er langt fremme på utvikling av legemidler mot flere kreftformer. Norske kreftforskere har allerede reddet svært mange liv selv om det ikke akkurat finnes noen universalkur for alle kreftformer ennå.

 

Mange med mastergrad får som nevnt en eller annen lederstilling senere i livet. Mange av de mest suksessfulle og lederne i landet har mastergrader. Mastergrad er som alt annet, ingen garanti for å bli den neste Bill Gates, men det er et godt utgangspunkt for et videre suksessfult liv.

 

Det du sier om kur mot hiv og aids er også ganske på bærtur. Begge deler har fått ganske effektive medisiner så det går an å leve gode liv på tross av sykdommene. Takket være vitenskapsfolk.

 

Gammel kunnskap er ikke nødvendigvis dårlig kunnskap. Sorry, men du har nok misforstått der også.

Endret 18. juni 2015 av Simen1

[ATWindsor]

Det du trenger er gode ideer. Du trenger ikke høyt utdanning. Norge har tusenvis av mennesker med mastergrad i farmasi. Ingen av dem har klart å finne en kur for aids, hiv og kreft enda.

 

Husk at de beste oppfinnelsene ikke ble oppfunnet av mennesker med høy utdanning, men av mennesker med kreativitet. Mark Zuckerberg grunnla Facebook. Det finnes tusenvis som har mastergrad i webutvikling, men ingen av dem kommer til å bli like suksesfulle som Mark Zucerkerberg. Det finnes mange med mastergrader som kan programmere programvare som Windows og Mac, men ingen av dem kommer til å bli like suksesfulle som Steve Jobs eller Bill Gates.

 

Poenget mitt er at det finnnes millioner av mennesker med mastergrader, men ingen av dem er suksesfulle. Fordi ingen av dem finner på noe nytt. Det eneste disse mennesker gjør er å repetere gammel kunnskap. Man må finne ny kunnskap. Skolen lærer dere å repetere gammel kunnskap. Derfor finnes det ingen kur mot hiv og aids.

 

Så problemet er at ingen uten mastergrad har klart å finne en kur? Eller kanskje problemet er at det er et såpass komplisert problem at man ikke vil finne en "kur for kreft" som bare er en ting, som en person vil finne alene. Noe man kanskje hadde lært seg om man hadde en mastergrad i riktig felt

 

AtW

[War]

Ser noen "planlegger phd"

Av erfaring er det ikke så lett.

 

Greit, mastern er i boks, veileder har lagt ved en anbefaling og søknaden er skrevet.

Så kommer årets kvoter,  det kan hende avdelingen du søker under ikke får noen av kvotene og der kan årets mulighet ryke før noen har sett på søknaden.

 

Det er ofte hard kamp om kvotene og de jeg vet om har ikke fått tildelt noen.

Jeg kan vel påstå at jobbutsiktene er dårligere etter en phd, man blir dyrere og for høyt utdannet og kan kanskje erstattes av en med master i de aktuelle jobbene. 

På toppen av det hele så "taper man inntekt" og evt ansinitet de neste 4 årene.

 

Jeg vil tro sjansen er større om man har litt penger og han stille finansgaranti selv, da kan fakultetet se på muligheten for å øke kvoten med en plass. 

Dvs det er "pengene til å gjøre dette i 4 år" man søker om rent teoretisk, så vil de beste /spennende søknadene bli valgt ut.

[-trygve]

Det høres ut som om du har kommet riktig i gang - det beste du kan gjøre nå er å studere noe som interesserer deg. Ta studiene seriøst, men ikke bli besatt av karakterer. For å bli tatt opp til et doktorgradsstudium en gang i fremtiden bør du ha jevnt over bra karakterer, men A over hele linjen er absolutt ikke nødvendig. Karakteren på mastergradsarbeidet vil nok tillegges mest vekt, men det blir sett på andre karakterer også. Om du skal ta doktorgrad eller ikke etter mastergrad spiller egentlig ingen større rolle nå - studieløpet for de som skal nøyer seg med mastergrad og de som ender opp med å ta doktorgrad er uansett det samme i starten (og som regel helt frem til gjennomført mastergrad).

 

Forresten skal du ikke la deg skremme av det Simen sa om relativt dårlig betaling. Det er riktig at å ta en doktorgrad vanligvis ikke er det optimale rent økonomisk, men direkte dårlig betalt er det ikke. Faktisk er lønnen som doktorgradsstipendiat i Norge ikke vesentlig lavere enn det du kan forvente som startlønn i andre slags stillinger etter mastergrad. Lønnen vokser riktignok en god del raskere med ansiennitet mange andre steder. Hvis du velger å ta doktorgrad i utlandet må du regne med vesentlig dårligere betalt under utdanningen.

[EzioAuditoreDaFirenze]

En annen ting er at du bommer grovt med dine antagelser om både kreft og suksessrate for folk med mastergrad. Siden TS sikter seg inn mot farmasi så kan det være interessant å vite at norske vitenskapsfolk er langt fremme på utvikling av legemidler mot flere kreftformer. Norske kreftforskere har allerede reddet svært mange liv selv om det ikke akkurat finnes noen universalkur for alle kreftformer ennå.

men når det gjelder for eksempel norske forskere, har de fleste av dem tatt en doktorgrad?

[-trygve]

Forskere ansatt på universiteter og høyskoler har tilnærmet alltid doktorgrad. Når det gjelder forskere i private bedrifter varierer det mer, men det er en hel del doktorgrader ute og går der også.

 

Men som jeg har sagt før - ikke tenk så mye på doktorgrad eller ikke doktorgrad ennå. Studer noe du interesserer deg for, og gjør det på en så god måte som mulig.

[Dungeon]

Ikke baser lysten til å bli vitenskapsmann bare på å ville være en, da ender du opp som en pompøs gammel innsnevret, tilbakeholden, passiv aggressiv, gjerrig gammel pipesnok, som de fleste gamle norske vitenskapsmenn er, spør du de om noe, så forklarer de det ikke til deg fordi de er blitt så gjerrige med kunnskapen sin. Bli vitenskapsmann bare fordi du vil studere. Og husk, dersom å være vitenskapsmann er målet, så kan ikke nysgjerrigheten være det samme målet i sitt fulle. Å være en vitenskapsmann er å være nysgjerrig av natur og gavmild med kunnskapen sin.

Endret 26. juni 2015 av Dungeon

[anon12234]

Les vitenskapens historie fra senest 1600-i dag. Det er vel ca 10 000 sider med bøker. Først når du har gjort det vet du om du vil bli vitenskapsmann. Og du har lest en helt obligatorisk del tekst. Folk som ikke har lest vitenskapens historie gjennom 15-20 bøker har jeg null respekt for som mennesker. 

 

Gled deg til bøker som "a brief history of time" "the making of the atomic bomb" "Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica(oversatt)" og andre verdenskjente mesterverk uvitende sauer som ikke har lest bare sier "hææ?" når du nevner ting.... det er ethvert oppegående menneskes plikt å informere seg selv om historien om hvordan verdenen dem lever i i dag ble til. Folk som ignorerer dette er typisk fokuserte rundt mindre viktige samfunnsaktiviteter og har generelt lite å komme med i en samtale. Ja det er du som leser dette og ikke har lest vitenskapens historie jeg snakker til, skjerp deg. 

 

 

Til TS: 

Et spørsmål til deg som du vil skjønne at jeg stiller når du har lest det jeg skrev over at du må lese. 

 

Har du mistet din far? 

Endret 29. juni 2015 av Henrik2k

[Flin]

Les vitenskapens historie fra senest 1600-i dag. Det er vel ca 10 000 sider med bøker. Først når du har gjort det vet du om du vil bli vitenskapsmann.

Du tuller? Jeg har såvidt leste hundre sider om vitenskaps historie og jeg veit at jeg vil drive med vitenskap. Lærte vel litt på universitet, men det har jeg glemt.

 

Folk som ignorerer dette er typisk fokuserte rundt mindre viktige samfunnsaktiviteter og har generelt lite å komme med i en samtale. Ja det er du som leser dette og ikke har lest vitenskapens historie jeg snakker til, skjerp deg.

Tullball. Ikke noe annet en tull. Jeg tror heller jeg ville snakket med en som ikke har noe peiling på vitenskap enn deg.

[anon12234]

 

Les vitenskapens historie fra senest 1600-i dag. Det er vel ca 10 000 sider med bøker. Først når du har gjort det vet du om du vil bli vitenskapsmann.

Du tuller? Jeg har såvidt leste hundre sider om vitenskaps historie og jeg veit at jeg vil drive med vitenskap. Lærte vel litt på universitet, men det har jeg glemt.

 

Folk som ignorerer dette er typisk fokuserte rundt mindre viktige samfunnsaktiviteter og har generelt lite å komme med i en samtale. Ja det er du som leser dette og ikke har lest vitenskapens historie jeg snakker til, skjerp deg.

Tullball. Ikke noe annet en tull. Jeg tror heller jeg ville snakket med en som ikke har noe peiling på vitenskap enn deg.

 

spør en kjent vitenskapsmann om han har lest eller ikke... jeg er villig til å vedde mitt liv på svaret. 

[Flin]

Hvorfor må forskeren være kjent? Er kjendisforskere bedre enn de som ikke er kjent? Av de forskere jeg kjenner er det ikke så mange som har lest all den historien du referer til. Nå er riktig nok ingen av de kjendiser, men jeg ser ikke helt hvorfor det er viktig.

[ATWindsor]

 

 

Les vitenskapens historie fra senest 1600-i dag. Det er vel ca 10 000 sider med bøker. Først når du har gjort det vet du om du vil bli vitenskapsmann.

Du tuller? Jeg har såvidt leste hundre sider om vitenskaps historie og jeg veit at jeg vil drive med vitenskap. Lærte vel litt på universitet, men det har jeg glemt.

 

Folk som ignorerer dette er typisk fokuserte rundt mindre viktige samfunnsaktiviteter og har generelt lite å komme med i en samtale. Ja det er du som leser dette og ikke har lest vitenskapens historie jeg snakker til, skjerp deg.

Tullball. Ikke noe annet en tull. Jeg tror heller jeg ville snakket med en som ikke har noe peiling på vitenskap enn deg.

 

spør en kjent vitenskapsmann om han har lest eller ikke... jeg er villig til å vedde mitt liv på svaret. 

 

 

Ditt liv faktisk? I alle dager... Som om å være interessert i historie er noen nødvendighet for å være en god vitenskapsmann?

 

AtW

[anon12234]

 

 

 

Les vitenskapens historie fra senest 1600-i dag. Det er vel ca 10 000 sider med bøker. Først når du har gjort det vet du om du vil bli vitenskapsmann.

Du tuller? Jeg har såvidt leste hundre sider om vitenskaps historie og jeg veit at jeg vil drive med vitenskap. Lærte vel litt på universitet, men det har jeg glemt.

 

Folk som ignorerer dette er typisk fokuserte rundt mindre viktige samfunnsaktiviteter og har generelt lite å komme med i en samtale. Ja det er du som leser dette og ikke har lest vitenskapens historie jeg snakker til, skjerp deg.

Tullball. Ikke noe annet en tull. Jeg tror heller jeg ville snakket med en som ikke har noe peiling på vitenskap enn deg.

 

spør en kjent vitenskapsmann om han har lest eller ikke... jeg er villig til å vedde mitt liv på svaret. 

 

 

Ditt liv faktisk? I alle dager... Som om å være interessert i historie er noen nødvendighet for å være en god vitenskapsmann?

 

AtW

 

altså, når man dedikerer sitt liv til et fagfelt om det enn er formel 1 eller fotball eller fysikk, så har man god kjennskap til historikken innen det feltet... sånn er det bare... 

[ATWindsor]

Nei, sånn er det bare ikke. Dessuten er ikke generell vitenskapshistorikk "det feltet".

 

AtW

[lesles]

 

 

Les vitenskapens historie fra senest 1600-i dag. Det er vel ca 10 000 sider med bøker. Først når du har gjort det vet du om du vil bli vitenskapsmann.

Du tuller? Jeg har såvidt leste hundre sider om vitenskaps historie og jeg veit at jeg vil drive med vitenskap. Lærte vel litt på universitet, men det har jeg glemt.

 

Folk som ignorerer dette er typisk fokuserte rundt mindre viktige samfunnsaktiviteter og har generelt lite å komme med i en samtale. Ja det er du som leser dette og ikke har lest vitenskapens historie jeg snakker til, skjerp deg.

Tullball. Ikke noe annet en tull. Jeg tror heller jeg ville snakket med en som ikke har noe peiling på vitenskap enn deg.

 

spør en kjent vitenskapsmann om han har lest eller ikke... jeg er villig til å vedde mitt liv på svaret. 

 

En... kanskje? men ikke alle.

[Flin]

altså, når man dedikerer sitt liv til et fagfelt om det enn er formel 1 eller fotball eller fysikk, så har man god kjennskap til historikken innen det feltet... sånn er det bare...

 

Det er jo en påstand du kan komme med. En påstand du ikke kan støtte med eksempler eller bevis. Som nevnt tidligere: Av de akademikere jeg kjenner er det ikke mange som har en så greie på vitenskaphistorie som du påstår. Det du sier er rett og slett feil.