Definisjonen av å vite. Hva er den?

[Hardrocktarzan]

Jeg fikk litt OCD over følgene:

 

Det å tro er å ha en oppfatning at noe mest sannsynelig er slik som du oppfatter det.

 

Men hva er å vite for noe? Du tenker kanskje at det er ganske enkelt å definere. Med noe så enkelt som  "Å vite er å tro noe som er korrekt og være klar over at det er korrekt" eller "Å vite er å vite at det man vet er sant". Det er noe vesentlig rart med disse definisjonene.

 

Hvis vi bruker den første definisjonen som definisjonen på å vite, så er det igrunn veldig lite vi kan vite, i forhold til det vi tror.

 

Eksempel: Hvis vi gå utifra at det vi ser er sant og deretter løfter en gjenstand og slipper den ned fra en høyde så den treffer et underlag så kan vi vite at den falt da vi slapp den. Vi kan derimot ikke vite at den vil falle neste gang vi gjør det, uansett hvor mange ganger vi gjentar dette forsøket. Vi kan derimot tro og anta at det er ekstremt sannsynelig at det samme vil skje.

 

Nå liker jeg å tenke at jeg vet at hvis jeg plukker opp en gjenstand og slipper den mens jeg er her på kloden, at den vil falle ned. Med den definisjonen kan jeg ikke si at jeg vet det, derfor dropper jeg den og går videre til den andre definisjonen. Den ser jeg at med en gang er værre da den er sirkulær og rett og slett ikke kan gi meg noe mer fornuftig enn en evig rekke. Og derfor kommer jeg på en tredje definisjon: "Å vite er å tro noe som er så ekstremt sannsynlig at det nesten er tullete å spekulere på noe annet ."

 

Med første øyekast ser denne definisjonen helt grei ut, alt jeg føler at jeg vet fra før kan jeg også si til meg selv at jeg vet uten å komme på kant med denne definisjonen. Men det er annet problem med denne definisjonen og det er at da blir "å vite" bare en sterkere versjon av å tro. Samtidig som definisjonen åpner for en ekstremt liten sjanse å vite noe som viser seg å være feil.

Så kan noen være så snill å gi meg en definisjon av å vite, som faktisk henger på greip?

[Imsvale]

Bare å skille mellom filosofiske idealer og praktiske tilnærminger, så går det helt fint. Å vite er subjektivt, men for subjektet er det en tro med godt grunnlag (per definisjon). Andre kan likevel være uenig i hvor godt grunnlaget egentlig er. Sånt kan det bli lange diskusjoner av.

[Hardrocktarzan]

Bare å skille mellom filosofiske idealer og praktiske tilnærminger, så går det helt fint. Å vite er subjektivt, men for subjektet er det en tro med godt grunnlag (per definisjon). Andre kan likevel være uenig i hvor godt grunnlaget egentlig er. Sånt kan det bli lange diskusjoner av.

Så jeg må antageligvis gjøre meg fornøyd med en tilnærming, det er litt skuffende. 

[nicho_meg]

Cogito ergo sum.(Descartes)

Du får lese litt filosofi. Mye av det du lurer på er gjennomgått i filosofien. 

[Imsvale]

Så jeg må antageligvis gjøre meg fornøyd med en tilnærming, det er litt skuffende. 

 

C'est la vie.

[SeaLion]

Tro er ikke empirisk testbart, viten er empirisk testbart. Det man vet kan altså testes enten gjennom observasjon av fenomet (f.eks astronomi) eller man kan arrangere en test som da vil vise at det virkelig er sånn.

 

Innen vitenskapen kan det dog hende at testen inneholder en feilkilde som kan gi et misvisende svar, noe som f.eks var tilfellet da man for noen år siden trodde man hadde oppdaget at nøytrioner beveget seg raskere enn lyset (fotoner). Men ved en grundig gjennomgang av oppsettet fant man en løs kabel.

 

Eksistensen av åndevesner og guder finnes det ingen empiriske tester som kan avgjøre om slikt kan eksistere. Dette behøver imidlertid ikke bety at de ikke eksisterer (Russells tekanne), men sannsynlighetene taler mot det (Russells tekanne er umulig å motbevise, men eksistensen av en sånn planet er veldig lite sannsynlig). Det mest vitenskaplig begrunnede livssynet er derfor å være en agnostiker (ikke avvise tanken om gudevesner, men heller ikke tro på slike historier), ikke en ateist (benekte at guder finnes).

Endret 18. juni 2015 av SeaLion

[Hardrocktarzan]

Tro er ikke empirisk testbart, viten er empirisk testbart. Det man vet kan altså testes enten gjennom observasjon av fenomet (f.eks astronomi) eller man kan arrangere en test som da vil vise at det virkelig er sånn.

 

Innen vitenskapen kan det dog hende at testen inneholder en feilkilde som kan gi et misvisende svar, noe som f.eks var tilfellet da man for noen år siden trodde man hadde oppdaget at nøytrioner beveget seg raskere enn lyset (fotoner). Men ved en grundig gjennomgang av oppsettet fant man en løs kabel.

 

Eksistensen av åndevesner og guder finnes det ingen empiriske tester som kan avgjøre om slikt kan eksistere. Dette behøver imidlertid ikke bety at de ikke eksisterer (Russells tekanne), men sannsynlighetene taler mot det (Russells tekanne er umulig å motbevise, men eksistensen av en sånn planet er veldig lite sannsynlig). Det mest vitenskaplig begrunnede livssynet er derfor å være en agnostiker (ikke avvise tanken om gudevesner, men heller ikke tro på slike historier), ikke en ateist (benekte at guder finnes).

Man kan ikke arrangere en test som viser at et fysisk fenomen virkelig er sånn, man kan bare vise at det var sånn akkurat i da man testet det. Når man gjør samme ekspriment flere tusen ganger med samme resulat og fastslår at slik er det bare med et empirisk "bevis" som argument, hviler man jo hele kunnskapen om det fenomenet på en tro om at slik vil det alltid være uten at man har noe håndfast bevis for at det faktisk stemmer. Med andre ord baserer man kunnskapen kun ut i fra en sannsynlighet og dermed er alle fysiske lover vi mennesker har funnet ut av tro.

 

 

[-trygve]

Jeg kan anbefale et lite studium i vitenskapsteori - der jobber de med (blant annet) nettopp slike spørsmål som det du stiller her.

Du kan for eksempel begynne med å lese litt om hva Karl Popper og Thomas Kuhn drev med.

[Anatman]

Rent logisk sett er å vite og tro kun to forskjellige kategorier. Vet ikke nøyaktig hva som er definisjonen, men det vil vel avhenge av hvem du spør. Folk vil jo hevde å både tro og vite mye rart. Men en annen side av dette som er viktig å ta med i betrakning er at du har et nervesystem. Nervesystemet er skapt gjennom evolusjon med det mål at du som organisme skal overleve og bringe slekten videre. Når du føler deg sikker på noe er det neresytemet ditt i samspill med visse hormoner som spiller inn.

 

Det er ikke noe mer en det.

 

Det finnes ingen definisjoner som kan redde deg ut av usikkerheten som alltid vil være der

Endret 22. juni 2015 av Anatman

[Kakofoni]

Tradisjonelt sett er viten en form for tro, nemlig en berettiget, sann tro. Tro referer til en persons holdning til sannhetsinnholdet i noe. Så det er ikke nødvendigvis slik at tro og viten er to forskjellige eller motsetningsfylte ting.

[Dungeon]

Det blir subjektivt. F.eks hvis en person ser på en svær terning, som er malt i hvitt og sort, så kan vedkommede vite at terningen er laget av et spesielt materiell fordi han husker alle andre terninger som så like ut som denne og de var laget av et spesielt materiell.

 

Men så kan en annen person finne på å korrigere den personen ved å si at terningen ikke er laget i det materialet han sa, men at terningen egentlig var laget og formet av betong, fordi han hadde vært tilstede da de laget terningen og han så da at de brukte betong. Så det denne personen vet, er en annen tilnærming. Men denne personen vet ikke at det er en terning basert på andre terninger han har sett i fortiden, men han husker at de brukte betong da de laget terningen.

 

Så kommer en tredje person inn, han vet at terningen ikke er laget i betong, fordi han husker å ha sett at den andre personen hadde egentlig bare sett betongarbeidere som arbeidet på noe annet enn terningen, det var bare at betongarbeiderne stod så nært terningen at han trodde de arbeidet på terningen med betong, men det var noe annet de jobbet på med den betongen (Noe grunnarbeid i asfalten)

 

Så kommer det en fjerde person inn, han vet at terningen faktisk var laget av betong likevel, fordi det stod flere betongarbeidere på den andre siden av terningen, og de så ut til å forme en terning av betong. Så han vet med sin hukommelse at det faktisk var en terning laget i betong.

 

Så kommer det en femte person inn, han vet at terningen IKKE var laget i betong (andre vitnet imot den teorien) fordi han personlig hadde tømt skjulte kjemikalier i bøttene som så ut til å være betong, men som nå ble til en annen type materie enn betong, så terningen kunne ikke være laget av betong fordi han selv "saborterte" betong bøttene med ukjente kjemikalier.

 

Summen av alt dette er at ting er svært subjektivt.