Tar du en pause ifra spill når du nærmer deg slutten på ett ?

[1969]

Mulig det er bare meg, men svært ofte for min del så har jeg en tendens til å stoppe med spill når jeg vet at slutten på det er rett rundt hjørnet. Dette gjelder spesielt rollespill som jeg bruker mye tid på.

 

Ofte når det slike spill så er jeg hekta og spiller det stort sett kontinuerlig opp til det punktet der slutten er nær. 

 

Dette gjelder så og si alle rollespill jeg har spilt opp igjennom årene siden 1990 tallet. Det må også nevnes at jeg på et eller annet tidspunkt fullfører dem, men det kan gå ifra uker til år. Fallout 2 blant annet fullførte jeg slutten på etter at jeg hadde en 2 års pause.

 

Jeg elsker  stort sett reisen til målet, men tar de muligheter jeg har for å utsette avsluttingen av den reisen. Det er vel kanskje derfor jeg har en forkjærlighet for open world rpgs. På en måte vil jeg vel ikke at det skal ta slutt.

 

Så er du en raring som meg som stopper rett før siste bossfight, eller går du rett på sak og blir ferdig ?

 

[Bytex]

Jepp. Problemet mitt er at jeg aldri går tilbake igjen. Så jeg har masse ufullførte spill liggende. Og det er så lenge siden jeg spilte de at jeg må starte pånytt for å huske hva som skjedde. Og det gidder jeg ikke.

 

Jeg er også typen som hater å "dø" i spill, jeg gir ofte opp ved første death i 2d plattform spill og slikt. Og gidder ikke gå tilbake igjen.

Endret 17. juni 2015 av Bytex

[Roedthaarogfregner]

Det er vel sånn statusen min på Dragon Age:Origins er for tida i alle fall. Uvisst hvorfor (har pauset siden februar).

Lurer på om Witcher 1 allerede har fått en pause 3 kapitler inn, så det blir noe litt annet. Hadde aldri det problemet med Mass Effect, Kotor, Stick of Truth eller tilsvarende ekstra gode RPGs. Kan det skyldes at man egentlig er litt for lei til å investere mer tid/energi/osv i et spill man i grunnen allerede er ferdig med i underbevisstheten?
 

Endret 17. juni 2015 av Roedthaarogfregner

[Bytex]

Jeg brukte 3 uker på å fullføre Baldurs Gate 2 når det kom ut. Pillars of Eternity, som er en spirituell oppfølger laget av samme teamet, slutta jeg etter 3-4 timer. Kanskje jeg er for gammel til sånne lange spill nå

[Skurupu]

Nei, aldri. Jeg fullfører. Favorittsjangeren min er også RPGs.

 

Ofte ser jeg frem til å bli ferdig med spillet, fordi jeg har tanker om hva jeg skal gjøre annerledes neste gang jeg spiller igjennom spillet.

Endret 17. juni 2015 av Skurupu

[The Avatar]

Har blitt slik med enkelte spel. Skyrim er eit eksempel på eit spel som eg fortsatt ikkje har gjort meg heilt ferdig med.

 

For min del så er ofte problemet at ein når eit punkt der spelet stagnerer, særlig i rollespel. Når ein nærmar seg slutten så har ein ofte komt seg på maks level (eller svært nært), ein har meir gullmyntar enn ein har bruk for, og ein har plukka opp alt av verdi slik at ein no har fullt inventory.

Dette kombinert med at ein har mista tråden på main quest gjer at det ikkje er like spennande å fortsette.

 

Ein blir rett og slett lei av å gjere kjedelige side quests. I tillegg er det fustrerande å heile tida måtte rydde plass i inventory for å få plass til å pukke opp loot som er marginalt betre enn det gamle skrotet som du har.

 

 

I meir lineære spel så er det lettare å komme seg gjennom så lenge historia eller gameplayet er godt.

[Bytex]

Jeg stoppa i act 3 i witcher 2. Half-life 2 fullførte jeg faktisk bare for noen uker siden. Har startet utallige ganger.

[TheKims]

Kan ikke huske sist jeg fullførte et spill. Vet ikke om det er alderen eller hva det er, men singleplayer spill har jeg mistet litt innteressen for.

[archongamer]

Spill som jeg ikke fullfører irriterer meg bare, så jeg går alltid inn å gjør slutten, om så bare på trass.

Så nesten samtlige spill i samlingen har jeg sett rulleteksten på.

[-Léon-]

Jeg gjør det motsatte.

Vet jeg at jeg nærmer meg slutten, så står jeg på enda hardere med å komme meg dit.

 

Det har litt pga jeg ikke fullfører spill, så når jeg får muligheten til det så kjører jeg på!

[Schreiber]

Jeg brukte 3 uker på å fullføre Baldurs Gate 2 når det kom ut. Pillars of Eternity, som er en spirituell oppfølger laget av samme teamet, slutta jeg etter 3-4 timer. Kanskje jeg er for gammel til sånne lange spill nå

Jeg har samme problemet som deg. Elsket Baldur's Gate og de spillene der da de kom ut, men gikk lei Pillars of Eternity ganske kjapt. Tror nok det er smaken som har endret seg. Jeg vil ha mer action fra første stund, og mindre lesing. Av samme grunn kommer jeg nok til å droppe neste Torment. Vil jeg lese har jeg bøker i massevis.

 

Når det gjelder spill generelt er det strengt tatt tre krav jeg har, selv om bare to av dem trenger å oppfylles:

 

1. De må ha en bra historie.

2. Det må være bra gameplay.

3. Det må engasjere meg.

 

Det beste er jo at alle tre kravene oppfylles, men det er sjeldent. Om det engasjerer og har bra gameplay, trenger ikke historien å være så bra. Dette gjelder for eksempel de fleste arcadespill og slossespill. Dragon Age: Inquisition slet også med historien, men jeg likte gameplayet der veldig mye, og spillet engasjerte meg. Jeg likte folkene, områdene, fiendene og så videre. 

Kanskje det er nettopp derfor jeg elsker Tomb Raider rebooten så mye. Gameplayet er nesten perfekt, og det er lett å bli engasjert og ville komme bare litt videre. Men historien er også rimelig bra.

 

Mer on-topic spiller jeg stort sett spill for å ha det moro, og det svært sjelden jeg bryr meg hvor langt jeg er kommet. I de fleste rollespillene gir jeg blaffen i historien, men gjør alt mulig annet i stedet. Historien går derfor rimelig tregt. Men hva så? Jeg gir meg når jeg er "mett", enten jeg er halvveis eller nesten ferdig med historien. Ingen kan få meg til å presse meg selv for å fullføre en historie jeg ikke bryr meg stort om, men jeg slutter heller aldri før jeg føler meg ferdig med spillet. Jeg bestemmer selv hvor jeg er ferdig.

 

Unntatt Doom 4, så klart. Har fullført alle de andre, så kommer til å fullføre Doom 4 også, om det så tar flere år.

[Enlightened]

Jepp. Problemet mitt er at jeg aldri går tilbake igjen. Så jeg har masse ufullførte spill liggende. Og det er så lenge siden jeg spilte de at jeg må starte pånytt for å huske hva som skjedde. Og det gidder jeg ikke.

 

Jeg er også typen som hater å "dø" i spill, jeg gir ofte opp ved første death i 2d plattform spill og slikt. Og gidder ikke gå tilbake igjen.

Bare for å ha spurt om det: Da kan du ikke ha fullført mange spill om du gir opp ved første death? xD

 

Jeg fullfører alltid et spill jeg har startet på(med mindre jeg syns det sugde generelt)- Som en nevnte over her blir jeg også bare irritert om jeg har et spill liggende jeg ikke har fullført. Jeg er typen som bare må fullføre et spill om jeg synes spillet var bra.

[forbjok]

Det har nok skjedd en del ganger ja, spesielt før, men som regel er det ikke noe aktivt valg jeg tar, heller at jeg bare blir lei av spillet og blir avsporet av å gjøre andre mer interessante ting.

 

Det er jo også typisk for RPG'er at i begynnelsen er det mye nytt og spennende å utforske og siden man er svak så er det mer utfordrende.

Mot slutten blir man ofte overpowered og ting blir alt for lett.