Bli sammen igjen med eksen etter at hun var utro?

[Invbr]

Eksen, mor til mine tre barn, slapp bomben i februar - hun hadde vært utro og flyttet ut kort tid etter. Jeg sto igjen knust.. 

Det var INGEN mulighet for at hun kom tilbake, det kunne jeg bare glemme.

Jeg og ungene hadde/har det vondt etter dette. Ungene begynner nå så smått og tilpasse seg situasjonen.

 

Nå vil hun tilbake. Hun angrer på utroskapet og sier hun vet nå hva hun mistet. Hun lover gull og grønne skoger og kommer ALDRI til å gjøre dette igjen.

 

OM alt fungerer, så ja, da hadde det vært flott at familien er samlet - mest for ungene sin del.

 

MEN.. jeg sliter så mer tilliten. Kan jeg stole på henne igjen? Jeg er villig til å tilgi utroskapet.. jeg prøver å se det store bildet. Men hva om ungene må igjennom dette enda en gang - etter de blir sjeleglade når mamma og pappa bor sammen igjen .. hva om hun vil flytte igjen? Jeg klarer meg alltids.. men ikke f om ungene skal måtte igjennom dette igjen. 

 

 

Dette er et forferdelig dilemma for meg.. noen som har vært i samme situasjon og som vil dele erfaringer?

[Strato]

Jeg hadde tilgitt min bedre halvdel om hun var utro, men jeg hadde aldri tatt henne tilbake. Største tillitbruddet som eksisterer.

 

Du er en stor mann dersom du klarer å leve med henne etter dette. All respekt for det.

 

Edit: Aldri stol på en person som har vært utro én gang.

Endret 14. juni 2015 av Strato

[ozone]

Alle som flytter fra familien for en elsker, om forelskelsen og elskeren er aldri så fantastisk, angrer enormt på et eller annet tidspunkt.

 

Og du beskriver dilemmaet om han/hun skulle ønske å komme tilbake meget bra.

 

Det er jo umulig å stole på om hun vil bli denne gangen, samme hva hun sier. Men samtidig kan det jo være sant.

 

Få henne iallfall til å skrive under på et dokument som gjør henne helt uten økonomiske rettigheter om hun skulle flytte ut enda en gang.

[anon12234]

foreldre som holder sammen på grunn av barna ødelegger mer enn dem fikser, det er bedre for barna med to lykkelige foreldre som er skilt enn to ulykkelige foreldre som tviholder sammen. 

 

Mitt tips: ta barna ut av likningen, ville du tatt henne tilbake dersom dere ikke hadde barn? det svaret bør være ditt endelige!

Endret 14. juni 2015 av Henrik2k

[Invbr]

Takk for svar!

 

Forholdet i seg selv har jo vært ganske labert de siste årene.. men gud som jeg prøvde å gjøre noe med det! Men det var kun jeg som prøvde.

 

Det var ingen sex involvert, men 3 måneder med heftig flørting og kyssing. Er jo utroskap uansett altså.

 

Hun er generelt ei dame som handler før hun tenker. Jeg er redd for at nå så er denne forelskelsen men han andre over, og da vil hun tilbake til det trygge. Mer praktisk, mer økonomisk.

 

Om barna hadde blitt trukket fra ligningen, hadde jeg ikke tatt henne tilbake.

 

Jeg TRENGER henne ikke. Jeg klarer meg økonomisk og tar meg av barna bra. Jeg tenker mest på barna .. men det kan jo slå begge veier om hun treffer en annen i en 'nedefase' i forholdet..

[AllFather]

Bare la hun seile sin egen sjø.

Både du og barna har det bedre uten et slikt ustabilt uromoment under taket.

[anon12234]

Høres ut som du er et veldig solid menneske som har stått støtt gjennom en vanskelig periode, det skal du være stolt av og du har jobbet hardt for å komme hit. Jeg hadde ikke risikert å falle tilbake til gammel elendighet. Du prioriterer stabilitet for ungene, det er veldig bra! Ikke ta noen forhastede avgjørelser på dette i alle fall... om dere så må date i 1 år før dere blir sammen igjen så gjør det! 

Endret 15. juni 2015 av Henrik2k

[darkness|]

Elsker du henne ikke så tar du henne ikke tilbake. Man bør ikke være i et forhold kun for barnas skyld. Du skal også ha det bra.

[Notatblokk]

Det er jo også veldig vanlig å ha foreldre som ikke er sammen idag. Jeg har aldri lidd noe av at mamma og pappa gikk fra hverandre. Jeg har et godt forhold til begge to og veldig hyggelig både stemor og stefar. Hvis barna dine er litt større barn kan det jo hende de skjønner mer av det, men som du sier så går det seg til.  

[Hellemokb]

Takk for svar!

 

Forholdet i seg selv har jo vært ganske labert de siste årene.. men gud som jeg prøvde å gjøre noe med det! Men det var kun jeg som prøvde.

 

Det var ingen sex involvert, men 3 måneder med heftig flørting og kyssing. Er jo utroskap uansett altså.

 

Hun er generelt ei dame som handler før hun tenker. Jeg er redd for at nå så er denne forelskelsen men han andre over, og da vil hun tilbake til det trygge. Mer praktisk, mer økonomisk.

 

Om barna hadde blitt trukket fra ligningen, hadde jeg ikke tatt henne tilbake.

 

Jeg TRENGER henne ikke. Jeg klarer meg økonomisk og tar meg av barna bra. Jeg tenker mest på barna .. men det kan jo slå begge veier om hun treffer en annen i en 'nedefase' i forholdet..

Dersom det er noen sjanse for at dere kan få det til å fungere hadde jeg tatt henne tilbake. Som du sier så tenker du på barna, og de har det best dersom mor og far er sammen. Det blir bare veldig komplisert dersom dere bor på forskjellige steder. Jeg har hørt at skilsmissebarn har det verst... Vet de forresten at hun var utro? Det vil bli lettere for dem å komme seg over det dersom du tok henne tilbake og dere prøvde å leve et normalt liv. Dette er helt opp til deg, og om du føler at du kan elske henne igjen... GJØR DET!