Søster setter ikke grenser for barna sine

[ilpostino]

Slik det beskrives i førsteposten kjenner jeg meg igjen id et som skrives og jeg ser på det som relativ normal oppførsel fra barn. Jeg er enig i det som ble skrevet over om at TS bør være veldig forsiktig me då ta opp dette med søsteren sin. Det er kort vei til at dette blir tolket feil og er det noe det blir bråk av er det slikt. 

Grensesetting er ikke alltid enkelt med barn men noe av det jeg synes er viktigst av alt er at barna faktisk hører når de får beskjed av en voksen (for eksempel ikke gjør slik eller slik). Driter de i det en sier må det få en eller annen form for konsekvens. Definisjonen av ordet "konsekvens" kan vel diskuteres men om en velger inndraging av nettbrett, nektes bruk av spillkonsoll eller tilsvarende med en liten dose kjeft er på kjøpet er noe foreldrene må velge. Hvis de ikke får en eller annen form for konsekvens rimelig kjapt (det nytter ikke å kjefte på et barn for noe de gjorde for en time siden) tar de hele armen og "styrer" foreldrene.

[AnonymDiskusjon]

Norske småunger eier ikke oppdragelse. Legg f.eks. merke til, neste gang du er i utlandet, hvem som kan og som ikke kan oppføre seg, det være seg på restaurant eller strand eller leikeplass. Kinesere, f.eks., og nordmenn, de er som natt og dag. De norske skråler og skriker noe infernalsk. Jeg går ut fra at dette ikke er genetisk, men at de norske foreldra har fått det for seg at de ikke skal oppdra ungene, men la dem utfolde seg på fri eksos.

Slik er det bare, og vi andre gjør klokest i å holde kjeft om våre observasjoner. For aldri er det noe galt med egne barn (myrsnipa lever), og i særdeleshet er det ingenting galt med deres oppdragelsesmetoder.

Blir det for slitsomt for deg, får du heller trekke deg litt unna og skylde på at du blir så sliten. Det faller neppe i god jord, men det blir tre ganger så ille om du våger deg på å kritisere dem og avkommet.

Var en liten tur i Italia her i sommer, og vil si det ikke stemmer. Småungene der var ikke noe mer disiplinert. Ikke at jeg ser på det som noe problem med litt ville unger, men nå så har jeg ikke så mye å gjøre med dem heller, selv om jeg jobber i barnehage (når jeg er ferdig for dagen har jeg uansett fri).

 

Anonymous poster hash: 1ef47...020

[Vox_populi]

 

Norske småunger eier ikke oppdragelse. Legg f.eks. merke til, neste gang du er i utlandet, hvem som kan og som ikke kan oppføre seg, det være seg på restaurant eller strand eller leikeplass. Kinesere, f.eks., og nordmenn, de er som natt og dag. De norske skråler og skriker noe infernalsk.

Var en liten tur i Italia her i sommer, og vil si det ikke stemmer. Småungene der var ikke noe mer disiplinert.

Javel, jeg godtar den observasjonen. Kan forklaringa ganske enkelt være at kineserne i Italia har lært av de innfødte? Italienerne er jo ganske høgmælte, veldig pratsomme og gestikulerende - tar stor plass, for å si det slik.

[anon12234]

all problematikk rundt barneoppdragelse i norge har rot i kvinners instinkt i forhold til sine barn. Enkelte kvinner går gjennom hele livet uten å verken heve stemmen eller gjøre annet enn å ømfindtlig håndtere sine barn med silkehansker. Dem er totalstyrt av sine hormoner og evner ikke å en gang i livet tenke rasjonelt. Fra disse mødrene kommer det grusomme barn.