Gå til innhold

Kan ikke Gud også være homofil?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Du fremfører at du har gode grunner til å tro at din ektefelle eksisterer, og kan observere ektefellens kjærlighet. Hva om du opplevde hennes kjærlighet, men ikke kunne sanse hennes eksistens? Ville du da likevel trodd at hun eksisterte?

Jeg ville kanskje trodd det, men jeg ville ikke hatt noen god grunn til å mene dette. Det er en vesentlig forskjell.

 

Hvis den ikke er gyldig, er det fordi Guds kjærlighet gir deg den kjærlighet din ektefelle i sin ufullkommenhet ikke kan gi deg. Ubetinget kjærlighet i sin rene fullkommenhet finnes ikke hos mennesker, uansett hvor mye vi prøver.

Nei. Jeg oppga allerede to grunner til at det ikke er en gyldig sammenligning. Nekter du for at disse forskjellene er gyldige? For å minne deg på dem...

  • at du har - som regel - gode grunner til å mene at din ektefelle faktisk eksisterer og har en interaksjon med deg.
  • at du har - forhåpentligvis - evidens for at din ektefelle elsker deg, ved observasjoner har hans/hennes oppførsel.

Det er nok riktig oppfattet. Fenomenet ubetinget kjærlighet er ikke mulig uten Gud. Troen på ubetinget kjærlighet vil da nødvendigvis medføre å tro at en personlig Gud finnes.

 

Forutsatt, selvfølgelig, at man deler din definisjon av kjærlighet. De færreste vil mene det samme som deg når de bruker ordet "kjærlighet", så selv om jeg for eksempel aksepterer fenomenet kjærlighet så vil det på ingen måte implisere at jeg aksepterer eksistensen av guden din.

 

Kjipeste ekteskapet noensinne.

Ja, sexlivet er vel omtrent sånn som det jeg har med min imaginære venn med fordeler.

Lenke til kommentar

 

Kjipeste ekteskapet noensinne.

Ja, sexlivet er vel omtrent sånn som det jeg har med min imaginære venn med fordeler.

Hørt om morskjærlighet? Barn som elsker sine foreldre? Jeg håper dere ikke har seksuelle fantasier om egne foreldre eller barn. ;)

 

Her avdekkes det kanskje en grunn forståelse av hva kjærlighet er? Dere tenker på eros, men debatten dreier seg om agape og philia. Det er ikke så enkelt når ett og samme ord i det norske språket dekker tre betydninger.

Lenke til kommentar

Hørt om morskjærlighet? Barn som elsker sine foreldre? Jeg håper dere ikke har seksuelle fantasier om egne foreldre eller barn. ;)

 

Her avdekkes det kanskje en grunn forståelse av hva kjærlighet er? Dere tenker på eros, men debatten dreier seg om agape og philia. Det er ikke så enkelt når ett og samme ord i det norske språket dekker tre betydninger.

Hva er det egentlig du svarer på her? I det du siterer så tuller bare afterall og jeg om imaginære skapninger. Jeg skrev en del annet ovenfor her til deg som du kanskje heller burde svare på.

Lenke til kommentar

Nei. Jeg oppga allerede to grunner til at det ikke er en gyldig sammenligning. Nekter du for at disse forskjellene er gyldige? For å minne deg på dem...

  • at du har - som regel - gode grunner til å mene at din ektefelle faktisk eksisterer og har en interaksjon med deg.
  • at du har - forhåpentligvis - evidens for at din ektefelle elsker deg, ved observasjoner har hans/hennes oppførsel.

 

Kristne mennesker observerer en transformasjon, både hos seg selv og andre, etter hvert som troen styrkes. Det blir vanligvis tilskrevet at Gud virker i dem, altså at troen er sann. Vi kaller det troens frukt. Det kan selvfølgelig også være et utslag av at troen i seg selv endrer mennesket, uten at det er noe sannhet i det de tror på. Men spiller det noen rolle? Om troen ikke er sann, så vil den likevel ha hatt en enorm positiv virkning på mennesket sitt liv. Om troen fører til at mennesker handler i kjærlighet, og ikke ut fra godt eller ondt, vil det ha enorm betydning for den enkeltes liv og for samfunnet.

 

Men er det mulig å tro uten å tro at det er sant? Selvfølgelig ikke. Er det mulig å transformere mennesket på samme måte uten gjennom tro? Hvis den kristne lære er sann, så er det ikke det. Og i så fall er det maktpåliggende at Guds eksistens IKKE kan bevises. For ellers er det jo ikke lenger tro, men viten.

 

Det heter at Gud kjenner alles hjerter. Jeg er usikker på hva det betyr, for hvis Gud vet alt, hvorfor settes mennesker på prøve, når utfallet er kjent? Det kan være at fenomenet kjærlighet ikke er mulig å ha kunnskap om, at den bare kan erkjennes gjennom handlinger.

 

Sett nå at alle visste (beviselig, ikke tro) om Guds eksistens, og kjente til hans veldige makt. Hvordan ville det være mulig å skille ut de som har ekte kjærlighet til ham, fra de som gjør som han sier av frykt, eller som holder seg nær ham for å sole seg i hans makt? Omtrent som at kjendiser har mange venner, men hvem som er ekte venner kommer for dagen først når berømmelsen svinner hen.

Endret av Horten Market
Lenke til kommentar

Skjønte det, men afterall prøver å skåre et billig poeng uten å tilføre debatten noe som helst. Enten er det bevisst forsøpling, eller så avdekker det mangelfulle språkevner.

Når du beskriver et ekteskap med en kone som ikke kan sanses, så er det vanskelig å la være.

Lenke til kommentar

@Horten: Siden du ikke sier noe på det, så antar jeg at du er enig i at sammenligningen mellom kjærligheten til en hypotetisk og abstrakt gud og en ektefelle ikke er gyldig. Strålende, da kan diskusjonen gå videre.

 

Kristne mennesker observerer en transformasjon, både hos seg selv og andre, etter hvert som troen styrkes. Det blir vanligvis tilskrevet at Gud virker i dem, altså at troen er sann. Vi kaller det troens frukt. Det kan selvfølgelig også være et utslag av at troen i seg selv endrer mennesket, uten at det er noe sannhet i det de tror på. Men spiller det noen rolle? Om troen ikke er sann, så vil den likevel ha hatt en enorm positiv virkning på mennesket sitt liv. Om troen fører til at mennesker handler i kjærlighet, og ikke ut fra godt eller ondt, vil det ha enorm betydning for den enkeltes liv og for samfunnet.

Vi er alle enige i at religion spiller en stor rolle hos mange mennesker. Det gjør også andre religioner enn kristendommen. Det kan også ha en enorm negativ effekt, som for eksempel helveteslæren har hatt.

 

Men er det mulig å tro uten å tro at det er sant? Selvfølgelig ikke. Er det mulig å transformere mennesket på samme måte uten gjennom tro? Hvis den kristne lære er sann, så er det ikke det. Og i så fall er det maktpåliggende at Guds eksistens IKKE kan bevises. For ellers er det jo ikke lenger tro, men viten.

Jeg ser ikke hvorfor det skal være så positivt å tro late som om man vet noe. Det er virkelig ikke en positiv egenskap. Din kommentar som begynner med at "Hvis den kristne lære er sann,"... ja, hvis. Det er ingen grunn til å tro det.

 

Det heter at Gud kjenner alles hjerter. Jeg er usikker på hva det betyr, for hvis Gud vet alt, hvorfor settes mennesker på prøve, når utfallet er kjent? Det kan være at fenomenet kjærlighet ikke er mulig å ha kunnskap om, at den bare kan erkjennes gjennom handlinger.

 

Sett nå at alle visste (beviselig, ikke tro) om Guds eksistens, og kjente til hans veldige makt. Hvordan ville det være mulig å skille ut de som har ekte kjærlighet til ham, fra de som gjør som han sier av frykt, eller som holder seg nær ham for å sole seg i hans makt? Omtrent som at kjendiser har mange venner, men hvem som er ekte venner kommer for dagen først når berømmelsen svinner hen.

 

Du ser ut til å mene at det nå skal være mulig å skille det du beskriver som "ekte" kjærlighet fra, tja, altruisme og slikt. Så da ville det fortsatt være det i dette hypotetiske scenarioet.

 

Skjønte det, men afterall prøver å skåre et billig poeng uten å tilføre debatten noe som helst. Enten er det bevisst forsøpling, eller så avdekker det mangelfulle språkevner.

Han tilføyde humor. Det er alltid trivelig.

Lenke til kommentar

@Horten: Siden du ikke sier noe på det, så antar jeg at du er enig i at sammenligningen mellom kjærligheten til en hypotetisk og abstrakt gud og en ektefelle ikke er gyldig. Strålende, da kan diskusjonen gå videre.

 

Vent nå litt. :) Min sammenligning var slik:

 

Du kan ikke bevise en annen person sine motiver. Fordi vi er separate individer, så er ikke det mulig. Du kan ha visshet om at din kone elsker deg, men aldri vite. Det er ikke noe mer irrasjonelt å ha visshet om Guds fullkomne kjærlighet.

 

Det springende punktet er å tro at Gud finnes i første omgang.

 

Altså forutsettes det at du aksepterer Guds eksistens. La oss endre Gud til mennesket Jesus. I så fall er det ingen forskjell mellom visshet om din kones kjærlighet, og visshet om Jesu kjærlighet, som du altså aksepterer eksistensen av.

 

Vi er alle enige i at religion spiller en stor rolle hos mange mennesker. Det gjør også andre religioner enn kristendommen. Det kan også ha en enorm negativ effekt, som for eksempel helveteslæren har hatt.

Det er jeg enig i. Dette kommer kanskje overraskende på deg, men jeg mener det meste av religiøse forestillinger har negativ virkning på mennesker og samfunn. Det skjer når religion fører til fornektelser.

 

Jeg fornekter ingenting av vitenskapelige observasjoner. Verden kommer heller aldri i konflikt med min religiøse tro, fordi min tro ikke sier noe om disse tema, og vitenskapen sier på sin side intet om min religiøse tro. At verden skal være skapt på seks dager er helt uten betydning. Jeg holder imidlertid muligheten åpen. Det vil også ekte vitenskap gjøre, selv om kunnskapen peker i en annen retning i dag.

 

 

Men er det mulig å tro uten å tro at det er sant? Selvfølgelig ikke. Er det mulig å transformere mennesket på samme måte uten gjennom tro? Hvis den kristne lære er sann, så er det ikke det. Og i så fall er det maktpåliggende at Guds eksistens IKKE kan bevises. For ellers er det jo ikke lenger tro, men viten.

Jeg ser ikke hvorfor det skal være så positivt å tro late som om man vet noe. Det er virkelig ikke en positiv egenskap. Din kommentar som begynner med at "Hvis den kristne lære er sann,"... ja, hvis. Det er ingen grunn til å tro det.

Jeg har grunn til å tro. Grunnmuren i troen er et ønske om at den er sann. Kimen i den kristne tro er et ønske om at Gud finnes og at han representerer fullkommen og ubetinget kjærlighet. Grunnen til at vi ønsker det, er at det er godt. Det bor altså noe godt i den som tror dette, og det gode er kimen til kjærlighet.

 

 

Det heter at Gud kjenner alles hjerter. Jeg er usikker på hva det betyr, for hvis Gud vet alt, hvorfor settes mennesker på prøve, når utfallet er kjent? Det kan være at fenomenet kjærlighet ikke er mulig å ha kunnskap om, at den bare kan erkjennes gjennom handlinger.

 

Sett nå at alle visste (beviselig, ikke tro) om Guds eksistens, og kjente til hans veldige makt. Hvordan ville det være mulig å skille ut de som har ekte kjærlighet til ham, fra de som gjør som han sier av frykt, eller som holder seg nær ham for å sole seg i hans makt? Omtrent som at kjendiser har mange venner, men hvem som er ekte venner kommer for dagen først når berømmelsen svinner hen.

 

Du ser ut til å mene at det nå skal være mulig å skille det du beskriver som "ekte" kjærlighet fra, tja, altruisme og slikt. Så da ville det fortsatt være det i dette hypotetiske scenarioet.

 

Det har du rett i, om det er slik at vi kan skille på om handlinger springer ut av kjærlighet eller om de er motivert av altruisme. Men jeg sa vel egentlig ikke at vi kan vite det, men at vi kan ense det.

 

Uansett går jeg tilbake på min spekulasjon om at Gud ikke kan vite om mennesker har ekte kjærlighet. Det står at Gud kjenner alles hjerter, den normale forståelsen av det er at Gud vet om det bor kjærlighet i mennesker. Da må det være en annen grunn til at Gud setter menneskers kjærlighet på prøve, og for at det er nødvendig at Guds eksistens ikke er beviselig.

 

 

Skjønte det, men afterall prøver å skåre et billig poeng uten å tilføre debatten noe som helst. Enten er det bevisst forsøpling, eller så avdekker det mangelfulle språkevner.

Han tilføyde humor. Det er alltid trivelig.

Det er det. :)

Lenke til kommentar

 

<snip>

 

Nei, jeg sier jo at lengselen er mer eller mindre udefinert. Hva denne lengselen er tror jeg få erkjenner før de opplever den tilfredsstilt gjennom møte med Guds kjærlighet. Derfor jager mennesker etter alt mulig annet først. Og lengselen er ikke etter å tro på en guddom, men en tro på at ubetinget kjærlighet finnes. Den lengselen du erkjenner, etter "ærlig, uforfalsket sannhet", er heller ikke mulig uten ubetinget kjærlighet. Troen på en personlig Gud er en naturlig forlengelse av det, fordi ubetinget kjærlighet ikke er mulig uten.

 

 

Jeg synes du fortjener litt berømmelse for å forsøke å stadfeste noe slikt, som man ikke uten videre får til å fortelle om uten å ha reflektert over så mangt.

 

 

<snip>

 

Alle mennesker har en mer eller mindre udefinert lengsel gjennom hele livet. Den blir ikke tilfredsstilt før mennesket er fylt av Guds kjærlighet. Og det er dette som er fullendelsen av skapelsen av mennesket i Guds bilde. Mennesker som ikke lar seg fullføre blir luket bort, de andre fullendte lever til evig tid. For vi er ikke skapt til død, men til liv. <snip>

 

 

Så det du først gjør, er å snakke om at noen blir luket vekk (utsiling av populasjonen).

 

Men, så snakker du om ubetinget kjærlighet som et begrep, også har du egne tanker om at bare man kommer til å ha lengsel eller tro på at ubetinget kjærlighet finnes, så er man reddet.

 

Hva da med syndebegrepet? Jeg er absolutt ikke for noe tankefengsel som syndebegrepet da er. Men, jeg ser en konflikt i det du tror på målt opp i mot kristne læresetninger.

 

For all del, du skal ha din rett til å tro på det du vil. Er du enig eller uenig i det jeg observerer?

Endret av G
Lenke til kommentar

 

 

Kjipeste ekteskapet noensinne.

Ja, sexlivet er vel omtrent sånn som det jeg har med min imaginære venn med fordeler.

Hørt om morskjærlighet? Barn som elsker sine foreldre? Jeg håper dere ikke har seksuelle fantasier om egne foreldre eller barn. ;)

 

Her avdekkes det kanskje en grunn forståelse av hva kjærlighet er? Dere tenker på eros, men debatten dreier seg om agape og philia. Det er ikke så enkelt når ett og samme ord i det norske språket dekker tre betydninger.

 

 

Nåja, følger man S. Freud og hans ødipuskompleks, så er det lite men i utgangspunktet står utrustet med fra barnsben av.

Lenke til kommentar

Jeg tipper han i såfall er begge deler. Den homofile legningen har jeg allerede dekket inn. For hvordan kan guden ellers elske alle? Det var jo noen som skrev at guden har kjærlighet selv til homofile.

 

Om han elsker alle, så elsker han også alt som kryper og går. F.eks. folk som puler kuer. Folk som puler lik. Folk som puler kjøttdeig. Folk som puler trær. Bare for å ta noen litt småsære ting for seg.

 

Så selv om Det gamle testamentet forbyr puling av kuer, og annet snacks, så elsker han dem som driver med slikt like fullt. Han klarer bare ikke å bestemme seg helt. For noen ganger så dreper guden, og andre ganger så tilgir han. Litt sært og konfliktfylt det der !!

Endret av G
Lenke til kommentar

Jeg tipper han i såfall er begge deler. Den homofile legningen har jeg allerede dekket inn. For hvordan kan guden ellers elske alle? Det var jo noen som skrev at guden har kjærlighet selv til homofile.

 

Da skjønner vi at du mener noe annet enn oss andre når du sier at du elsker dine barn ... Eller hvilket forhold du og din mor hadde da hun elsket deg som barn.

Lenke til kommentar

 

<snip>

 

Da skjønner vi at du mener noe annet enn oss andre når du sier at du elsker dine barn ... Eller hvilket forhold du og din mor hadde da hun elsket deg som barn.

 

 

Herlig. Du kan trolle meg til å være pedofil, homofil, mor-knuller eller hva du måtte lyste. Det endrer ikke på hvem jeg egentlig er likevel, det endrer/definerer kun på hvordan du måtte bestemme å presentere meg.  :wee:

 

Jeg kan ihvertfall forsvare meg. Det kan ikke "guden" din. Det finnes ikke guder, og de guder som måtte proklameres av mennesket.. De er bare noen mytologiske karakterer, som feilaktig blir presentert som om de eksisterer, som om de har krefter og makt over et og annet. Og den "potente" gudeskikkelsen Yahwe som noen liker å trykke til sitt bryst blir proklamert å skulle ha all type makt til å kunne gjøre hva som helst. "Han" / "guden din" blir ikke mer virkelig av den grunn alene. Han blir kun mer innbilt virkelig i ditt hode, det er det hele..  :)

 

Vi burde egentlig slutte å kalle det for guder. Man burde finne et bedre begrep som tydeligere definerer at disse er oppdiktet.

Endret av G
Lenke til kommentar

 

Jeg tipper han i såfall er begge deler. Den homofile legningen har jeg allerede dekket inn. For hvordan kan guden ellers elske alle? Det var jo noen som skrev at guden har kjærlighet selv til homofile.

 

Da skjønner vi at du mener noe annet enn oss andre når du sier at du elsker dine barn ... Eller hvilket forhold du og din mor hadde da hun elsket deg som barn.

 

Så du synes ikke det er greit at du gjør dine barn gravide med din hellige "ånd"?

 

Er det greit å drukne barna sine? Er det greit å se om barna dine dreper hverandre for å vise sin respekt for deg?

 

Hvis du mener at å elske barn er greit slik du sikter til her, så vil barnevernet ta fra deg foreldreretten.

Lenke til kommentar

Herlig. Du kan trolle meg til å være pedofil, homofil, mor-knuller eller hva du måtte lyste. Det endrer ikke på hvem jeg egentlig er likevel, det endrer/definerer kun på hvordan du måtte bestemme å presentere meg.  :wee:

Hvem er troll? Jeg forklarte lenger oppe på denne siden at jeg ikke snakker om eros, men om agape, og at det skaper forvirring når vi i norsk bruker det samme ordet kjærlighet om begge. Når du (og andre) ignorerer dette og fortsetter å misforstå bevisst, så er det du som troller. Jeg ga deg bare svar på tiltale, men beklager at du ble fornærmet av det.

 

Ser du har en seriøs kommentar også, den skal du få et seriøst svar på.

 

 

<snip>

 

Alle mennesker har en mer eller mindre udefinert lengsel gjennom hele livet. Den blir ikke tilfredsstilt før mennesket er fylt av Guds kjærlighet. Og det er dette som er fullendelsen av skapelsen av mennesket i Guds bilde. Mennesker som ikke lar seg fullføre blir luket bort, de andre fullendte lever til evig tid. For vi er ikke skapt til død, men til liv. <snip>

 

Så det du først gjør, er å snakke om at noen blir luket vekk (utsiling av populasjonen).

 

Men, så snakker du om ubetinget kjærlighet som et begrep, også har du egne tanker om at bare man kommer til å ha lengsel eller tro på at ubetinget kjærlighet finnes, så er man reddet.

 

Hva da med syndebegrepet? Jeg er absolutt ikke for noe tankefengsel som syndebegrepet da er. Men, jeg ser en konflikt i det du tror på målt opp i mot kristne læresetninger.

 

For all del, du skal ha din rett til å tro på det du vil. Er du enig eller uenig i det jeg observerer?

 

 

Kanskje jeg ikke oppfatter hva du spør om her, men la meg svare stegvis, kanskje svaret ligger i summen.

 

At noen blir luket vekk:

Jeg forestiller meg at skapelsen, slik den er fremstilt i skapelsesberetningen, der mennesket blir skapt i Guds bilde, ikke er ment å fortelle at skapelsen er ferdig, men hva den ferdige skapelsen skal frembringe. Altså at mennesker vil være i Guds bilde når skapelsen er fullendt. Det Gud har, som vi ikke har, er fullkommen kjærlighet (agape). Dette trinnet av skapelsen gjenstår altså.

 

Ubetinget kjærlighet som begrep:

Dette er egentlig ikke mine egne tanker, jeg forteller bare det kristne budskapet med mine ord. Tro på Jesus innebærer jo å tro at "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv". Dette sitatet kalles "den lille bibel", eller "bibelen i et nøtteskall". Tro på Jesus betyr altså tro på Guds kjærlighet.

 

Så hva er det som gjør at noen tror, og andre ikke? Det vi blir bedt om å tro på, er i praksis at fullkommen kjærlighet finnes. Det har appell til noen, til andre ikke. Den som hører ordet om Jesus forkynt, vil få vekket kimen til kjærlighet dersom viljen er der, og det siste steget mot fullendt skapelse kan begynne. Det er din frie vilje som avgjør om du tror og dermed tillater at kimen får liv. Den som ikke gjør det, kommer aldri til fullendt skapelse, og blir forkastet som emne.

 

Syndebegrepet og kristne læresetninger:

I den kristne lære er gjerninger uten relevans for frelsen. Tvert imot mister du frelsen om du støtter deg til egne gjerninger. Det er kun troen som frelser, og troen vasker også vekk synd. Hvordan kan det da finnes synd? Da kan det være bare én synd, og det er at du ikke tror (på Guds fullkomne kjærlighet demonstrert ved Jesus), for dersom du tror, er all din synd betalt og oppgjort.

 

"Du skal/skal ikke" gjelder ikke for kristne. Vi blir advart mot å følge slike lover. Når lover og regler likevel har en sentral plass i den kristne lære, er det fordi de har fått en ny funksjon: Dine handlinger viser om du har kjærlighet i deg. Den som elsker sine medmennesker, gjør ikke noe galt mot dem. Moralske og gode mennesker vil strebe etter å handle godt. Kristne mennesker vil handle på samme måte, men ikke fordi det er moralsk, for da samler du på gode gjerninger, som er til hinder for frelsen (hvis gjerninger er uten kjærlighet). Når kristne mennesker handler godt, er det fordi det er frukten av den kjærlighet som bor i dem.

 

Kristne handler ikke fordi det er godt, eller fordi vi vil godt, men av kjærlighet. Men er det av kjærlighet, så både er det godt og vil godt, det er bare ikke det som er bakgrunnen for handlingene. Kjærlighet ligger bak.

Endret av Horten Market
Lenke til kommentar

Vent nå litt. :) Min sammenligning var slik:

 

Du kan ikke bevise en annen person sine motiver. Fordi vi er separate individer, så er ikke det mulig. Du kan ha visshet om at din kone elsker deg, men aldri vite. Det er ikke noe mer irrasjonelt å ha visshet om Guds fullkomne kjærlighet.

 

Det springende punktet er å tro at Gud finnes i første omgang.

Altså forutsettes det at du aksepterer Guds eksistens. La oss endre Gud til mennesket Jesus. I så fall er det ingen forskjell mellom visshet om din kones kjærlighet, og visshet om Jesu kjærlighet, som du altså aksepterer eksistensen av.

 

Forskjellen er at antakelsen om en guds eksistens ikke har noe grunnlag.

 

Det er jeg enig i. Dette kommer kanskje overraskende på deg, men jeg mener det meste av religiøse forestillinger har negativ virkning på mennesker og samfunn. Det skjer når religion fører til fornektelser.

 

Jeg fornekter ingenting av vitenskapelige observasjoner. Verden kommer heller aldri i konflikt med min religiøse tro, fordi min tro ikke sier noe om disse tema, og vitenskapen sier på sin side intet om min religiøse tro. At verden skal være skapt på seks dager er helt uten betydning. Jeg holder imidlertid muligheten åpen. Det vil også ekte vitenskap gjøre, selv om kunnskapen peker i en annen retning i dag.

Okay. Bortsett fra at det du gjør er at du i tillegg til det vi kan si gjennom f.eks. naturvitenskapen (og eventuelt andre pålitelige metoder) antar at gud og en del andre ting eksisterer.

 

Jeg har grunn til å tro. Grunnmuren i troen er et ønske om at den er sann. Kimen i den kristne tro er et ønske om at Gud finnes og at han representerer fullkommen og ubetinget kjærlighet. Grunnen til at vi ønsker det, er at det er godt. Det bor altså noe godt i den som tror dette, og det gode er kimen til kjærlighet.

Okay, la oss nyansere litt. Hvis jeg sier at jeg har gode grunner til å mene noe, så kan vi dele dette i to kategorier:

  • Grunner til at noe sannsynligvis er sant.
  • Grunner til å mene noe fordi det er en fordel å mene dette.
Du har grunner som faller i den andre kategorien, men ikke den første.

 

Det har du rett i, om det er slik at vi kan skille på om handlinger springer ut av kjærlighet eller om de er motivert av altruisme. Men jeg sa vel egentlig ikke at vi kan vite det, men at vi kan ense det.

Å "ense" det er bare en annen måte å si at vi har en måte å få kunnskap om et fenomen på. Semantikk er en dårlige måte å forsøke å unngå et poeng på.

 

Uansett går jeg tilbake på min spekulasjon om at Gud ikke kan vite om mennesker har ekte kjærlighet. Det står at Gud kjenner alles hjerter, den normale forståelsen av det er at Gud vet om det bor kjærlighet i mennesker. Da må det være en annen grunn til at Gud setter menneskers kjærlighet på prøve, og for at det er nødvendig at Guds eksistens ikke er beviselig.

Okay, så da antar jeg at du innser at det ikke er noen god grunn til at gud skulle skjule seg for oss.

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

 

Du kan ikke blande fysikk og begrepet "skaperverk", for om universet er et skaperverk, så kan likevel ikke fysikken si noe om dette faktum. Fysikken forteller noe om universet sett innenfra, mens "skaperverk" bare gir mening når universet ses "utenfra". Som naturligvis ikke gir noen mening for oss, uten å ty til religionens forestillinger.

Bortsett fra at det ikke gir mening med religionens forestillinger heller.

Det gir ikke mening for deg, men det gjør det for de fleste andre mennesker. Jeg kan forstå andres religiøse forestillinger, men tror ikke nødvendigvis på dem.

 

Var Jesus verdslig, dvs. fysisk? Eksisterte han, i en vanlig forstand av ordet? Var han en del av verden? Er Jesus gud?

Ja, ja og ja. Jesu guddommelighet består i at han hadde absolutt og fullkommen kjærlighet i seg, akkurat som Gud. Jesus var Gud født som menneske. Jeg sier var, for mennesket Jesus lever ikke i verden lenger.

 

 

Hvorfor skal jeg gi min tro troverdighet for andre enn meg selv? Ingen blir omvendt til troen av argumenter som skal støtte opp om detaljer i den kristne lære. For å forstå detaljene må du først ha troen. Den kommer ikke av argumenter, men av at troens kjerne appellerer til deg. Det vil si budskapet om ubetinget kjærlighet. Da kommer troen på Jesus, Gud og detaljene etter hvert.

Okay. Så, sirkulær logikk. Lite jeg kan si mot det.

 

 

Hvor ser du en sirkel? Det er slik all observasjon fungerer. Vi oppfatter ikke noe vi ikke ser etter. Mennesket er "programmert" til å se bestemte ting, var det ikke slik ville vi blitt overstimulert av inntrykk, og ute av stand til å skille det viktige fra alt det andre. Mennesker med ADHD har en slik mangel som gjør at de ikke er like flinke som andre til å diskriminere sanseinntrykk, og dermed blir overstimulert.

 

Generelt er ingen tolkning fri for føringer. Når en teori bekreftes, er det fordi vi ser etter bekreftelser. Men observasjoner som tas til inntekt for en teori kan like gjerne ha helt andre tolkninger. I en annen tid (fremover eller bakover) kan andre teorier om samme fenomen være rådende, og dermed tolkes samme observasjon forskjellig, etter de føringer rådende teorier legger.

 

Det er altså helt kurant at kristne tolker sine observasjoner i tråd med de teorier kristne har om livet. Det er det samme alle gjør, også forskere og vitenskapsmenn. En forsker som er opptatt av lysets partikkelnatur, kan tolke samme observasjoner annerledes enn en forsker som er opptatt av lysets bølgenatur. Da bør det hverken overraske eller avstedkomme kritikk mot at det kreves en kristen tro som grunnmur for å tolke og forstå detaljene i den kristne lære.

 

 

 

I den kristne kirke kaller vi det tro, nettopp fordi vi ikke kan vite. Faktisk er dette skillet så viktig, at om vi kunne vite, så hadde vi ikke hatt den såkalte frelse. Jeg er imidlertid klar over at mange kristne fremstiller sin tro som om det er viten.

Du kommer med påstander om verden basert på din religion. Da later du som om du vet noe.

 

 

Her kommer du med en påstand om at de som sier de tror, later som de vet. Er ikke det en ganske søkt påstand? Det er i strid med det de troende sier selv. Din påstand er å tillegge andre motiver ut fra din subjektive tolkning.

Lenke til kommentar

Sett nå at alle visste (beviselig, ikke tro) om Guds eksistens, og kjente til hans veldige makt. Hvordan ville det være mulig å skille ut de som har ekte kjærlighet til ham, fra de som gjør som han sier av frykt, eller som holder seg nær ham for å sole seg i hans makt? Omtrent som at kjendiser har mange venner, men hvem som er ekte venner kommer for dagen først når berømmelsen svinner hen.

Jeg ser ingen forskjell på dette hypotetiske tilfellet og slik det faktisk er i dag. Hvor mange ganger har man vel ikke blitt truet med skjærsilden og lokket med en plass ved Jesu' side etter døden. Med et slikt bakteppe av grobunn for å tro så ser jeg ikke hva dette hypotetiske tilfellet skulle endre fra realiteten med tanke på ekte kjærlighet og hyklerene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...