en liten innføring i praktisk Zen forståelse

[t_o_m_m_y]

Zen og dens lag av erkjennelser

å skulle forklare zen er gjort i mange bøker,
men jeg skal kort her forklare hvordan zen bruker 2 prosesser til å komme til zen tilstanden:

aller først må man få oppklart at Zen er en tilstand forut for alle følelser og tanker,
og man vil best beskrive Zen vis man har erfaret å føle på kjedsomhet:
kjedsomhet ER liggende som en evig tilstand i bakgrunnen mens følelser og tanker ligger svulmende på overflaten.
Kjedsomhet er en tilstand som alltid vil komme frem vis man stilner sine tanker og følelser,
så derfor er kjedsomhet og zen av samme karakter av indre kontakt med en kraft forut for alle ord og følelser og tanker.

Har du læret deg å like kjedsomhet så vil du også kunne gripe zen på en mer ærlig spontan måte.
Dog vær obs på at du kan føle kjedsomhet når du er aktiv med noe,
dog poenget er at kjedsomhet som tilstand er samme hverdagslig tilstand som Zen:
tenk deg når du vasker opp hjemme,
ikke spesielt gøy noe noe kjedsommelig,
dog man hviler ofte i en slik tilstand.
Samme med tv titting osv.

Zen er en ekjennelses metode som bruker «direkte forståelse» for å sluke seg inn i alts ER natur.
Dyr har denne Zen i seg ved å være sann mot sin natur som ikke er kunstig,
men mennesker har evnen til å danne seg vaner som senere blir til en «annen natur» som dermed stivner og fjerner oss mer og mer vekk fra det lille Zen barnet i oss.
Ja du må huske at et barn ER Zen i sin natur:(mellom 0-5 år ca)
i å med at et barn uttrykker seg i forhold til sin natur og ikke spiller noe annet.
En voksen kan fremstille seg kunstig selv om man vet man svikter sin sanne barne Zen.

Hva som er den verste synd for Zen er:
- å søke kunstige behov som svikter ens sanne natur.

Feks så kan jeg skrelle en potet,
og vis jeg kun skreller den poteten så er jeg i zen,-meg og poteten er i fellesskap med hverandre,
men vis jeg skreller poteten mens jeg tenker over gud så er jeg kunstig splittet.

Zen er med andre ord en tilstand av spontant slikhet som ikke prøver å kunstig fremstille seg på noe annen måte enn hva ens natur ER.

Vis man skal dog si et ordtak for å oppsummere Zen i sin natur så må man si følgende:
«Zen er evnen å være spontant uten å tvinge fram spontanhet».
Man kan likegodt si den universale formelen for Zen:
«Zen er evnen til å være X uten å tvinge fram X».

mange mennesker tro'r feks det at Zen handler om å tvinge seg selv til å gjøre noe,
like ille som at noen mennesker tro'r at meditasjon og buddhisme er målet i seg selv,
(faktum er at meditasjon er kun metoden for å komme til målet:Zen),
men Zen er mer evnen til å alltid være spontant og fornyende i sin måte å tenke på,
og derfor har man 2 prosesser som vil få fram en slik Zen tilstand:


A: ærlig til seg selv.
B: følelse og tanke må begge være samstemt i handling.
=
Zen.

Jeg oppdaget en slik intellektuell metode da jeg desperat trengte en metode for å alltid finne den opprinnelige natur i meg,-pga overdreven følelses og tanke virksomhet i meg,
så la meg nå forklare deg nærmere denne 2delte prosess:

med «ærlig til seg selv» så observerer man seg selv og kommenterer seg selv på en nøytral måte,
slik man ville gjort i meditasjon eller en terapi time.
Poenget med steg A er å få den selvinnsikt og selvaksept til å vite hva man forholder seg til.

Når da A er oppnådd så har man kun oppfylt kriteriet for selvinnsikt som Zen tilstanden kan vokse på,
men så må man videre til punkt B:
«følelse og tanke må begge være samstemt i handling»,
og dette steg fører deg i enighet og helhet der det kun er 1 handling som støttes av både følelsen og tanken,-ergo ingen splittelse eller konflikt.
(husk på at de mest svikefulle mennesker er dem som er hyklere fylt med konflikter og splittelse i seg,-og som senere overfører sin splittelse og konflikt på andre mennesker og dyr for eksempel.!).

Du må forstå at del B er nødvendig for å danne en fullkommen Zen tilstand,
pga kunstige behov skapes pga man får en splittelse eller konflikt i ens ego ergo man søker kunstige behov for å bli kvitt sin konflikt og splittelse,-enten som lindring eller bedøvelse av ubehag.

Når jeg altså da begynner med del A som en innledning til å akseptere meg selv og mitt ego,
og deretter går over til del B for å fullføre den Zen som skaper en ikke'dualistisk helhet i meg,
ja da har mitt ego fått den fullkomne fred som et ego kan få i en jordisk menneske kropp.
Noe mer fred enn Zen kan man ikke få!

Man kan få masse nytelse men nytelsen skaper uro over tid fordi man er redd for å ikke motta samme nytelse mer ergo man må sikre seg for nytelsen med å danne seg enda flere kunstige behov,-som senere blir lidelse i å opprettholde!

Med Zen er det slikt at jeg kan være i en hvilken som helst situasjon og jeg vil hele tiden beholde en mental Zen fred som ligger i bakgrunnen,-en Zen tilstand jeg aldri kan miste uansett om jeg føler behag eller ubehag.

Jeg må presisere igjen at
ÅRSAKEN TIL KUNSTIGE BEHOV OPPSTÅR FORDI MAN FØLER PÅ KONFLIKTER OG SPLITTELSE I SINE FØLELSER OG TANKER,
OG FRA DERAV PRØVER MAN Å LØSE VEKK KONFLIKTEN OG SPLITTELSEN MED Å SKAPE SEG KUNSTIGE BEHOV.

Feks så har vi alle hatt søvn problemer,
og når søvnen går over til å bli insomnina problemer så vil man ofte bli desperat etter å sovne,
og da vil man ofte prøve diverse piller og seksuelle aktiviteter osv,
men problemet her er at man ofte skaper seg kunstige behov som blir en avhengighet man vil føle uro på vis man ikke utfører den kunstige behovet,
altså hadde man et søvn problem som skapte enda et problem,-og problem nummer 2 har ikke fjernet problem nummer 1!
blir som å ha en sykdom og bedøve sykdommen med medisin,
dog medisinen har bare bedøvet symptomene men ikke tatt vekk årsaken til symptomene.


det var litt om Zen

 

Endret 12. juni 2015 av t_o_m_m_y

[IHS]

 

...

 

Feks så kan jeg skrelle en potet,

og vis jeg kun skreller den poteten så er jeg i zen,-meg og poteten er i fellesskap med hverandre,

men vis jeg skreller poteten mens jeg tenker over gud så er jeg kunstig splittet.

 

---

 

 

det var litt om Zen

 

 

Hvis du kan bli ett med en potet, så kan du vel også bli ett med Gud.

 

Joh 10:30 "Jeg og Far er ett"

[t_o_m_m_y]

 

 

...

 

Feks så kan jeg skrelle en potet,

og vis jeg kun skreller den poteten så er jeg i zen,-meg og poteten er i fellesskap med hverandre,

men vis jeg skreller poteten mens jeg tenker over gud så er jeg kunstig splittet.

 

---

 

 

det var litt om Zen

 

 

Hvis du kan bli ett med en potet, så kan du vel også bli ett med Gud.

 

Joh 10:30 "Jeg og Far er ett"

 

ja du har riktig der:)

 

[IHS]

Blir det da en slags Zen kristendom ?

[t_o_m_m_y]

Blir det da en slags Zen kristendom ?

 kall det hva du vil

[Gjest bruker-45896]

Jeg har ikke satt meg inn i det historiske perspektivet, men fins det ikke noen få bevis eller indikasjoner på at Jesus reiste til India og/eller Pakistan og lærte (om) buddhisme?

[t_o_m_m_y]

Jeg har ikke satt meg inn i det historiske perspektivet, men fins det ikke noen få bevis eller indikasjoner på at Jesus reiste til India og/eller Pakistan og lærte (om) buddhisme?

mener jeg leste en bok om hvordan Jesus aldri døde men lurte folk til å tro han var død og vandret til Kashmir og andre steder for å besøke de 12 stammer slik han profeterte før han skulle korsfestes,

men kan ikke si for sikkert at en slik teori er riktig.

 

men jeg tro'r ikke noen kristne er villig til å kalle noe for "zen/buddhistisk kristendom",(mener de mest konservative kristne),

fordi kristendom er basert på teologi og at Jesus er guds sønn som frelste mennesker,

mens zen er basert på en erfaring som ikke kan sies i teologi men kun må direkte erfares.

 

så klart finnes det mange som kan finne meget mange paralleller mellom buddha og Jesus sin lære,

og man kan finne mange av de samme historier og anakdoter,

men likavel så er kristendommen dualistisk: kristendommen sier "enten Jesus eller ikke Jesus",

mens Zen sier : du kan velge å tro på hva du vil så lenge du alltid er villig til å endre mening når du ser det trengs".

 

Endret 14. juni 2015 av t_o_m_m_y

[RWS]

Vil det si at siden jeg aldri kjeder meg (jeg har en hjerne og bruker den...) så bedriver jeg zen? Eller må man i tillegg bedrive noe hokus pokus, ha rare klær, spise merkelig mat etc?

 

Føler vel at det kanskje kunne være på sin plass å lære litt om kognitiv dissonans og confirmation bias i tillegg til zen jeg... Da får man et bedre bilde på hva som ofte skaper konflikter også...

[t_o_m_m_y]

Vil det si at siden jeg aldri kjeder meg (jeg har en hjerne og bruker den...) så bedriver jeg zen? Eller må man i tillegg bedrive noe hokus pokus, ha rare klær, spise merkelig mat etc?

 

Føler vel at det kanskje kunne være på sin plass å lære litt om kognitiv dissonans og confirmation bias i tillegg til zen jeg... Da får man et bedre bilde på hva som ofte skaper konflikter også...

zen er enkelt å gå tilbake til egoet sin opprinnelige natur:

uten innhold,

egoet er kun en sentral for beskjeder av kroppen,-litt lik et sentralbord for gammelt telefonsystem,

(der da innholdet skapes fra elektriske impulsene),

og denne sentral har et subjektivt "jeg" følelse i seg,

og for eksempel "jeg vil spise" kan sies men egentlig må man bedre si "kroppen vil spise".

å si "jeg er redd" er strengt talt galt fordi kroppen er redd mens egeot identifiserer sitt "jeg" med frykten.

 

så det at man anerkjenner egoet for sin opprinnelige natur vil også tilsi at man spiller fremdeles kroppens foranderlige signal spill men ikke tro'r seg gud i sitt ego,

ergo så vil Zen være å være ærlig til seg selv slik sin opprinnelige natur ER.

 

et barn er i sitt Zen fordi for eksempel en 1 åring spiller kun en 1 åring,

mens en voksen spiller oftest noe annet enn sin Zen natur,-og da skaper seg kunstige behov som blir "vane naturen" opplært fra kulturen.

høflighet for eksempel er noe som er opplært,

og det ligger ikke naturlig for en unge eller voksen å være høflig slik vi er tolerante og tilpassende uten empati.

 

det er også noe å tenke over at setningen "jeg har vondt,og det er ikke greit" kan eliminere adjektivet og eiendoms pronomen,

og man ville fått:

"har vondt",

for dermed å få en mye mer korrekt virkelighets forståelse,

i å med at virkeligheten rundt oss er ikke subjektiv men nøytral i sin væren,

dog mennesker gjør alt til et subjektiv opplevelse som forvrenger virkelighetens egentlig zen væren.

 

så du skrev noe om kognitiv dissonans og confirmation biaz i mitt andre innlegg,

skal lese gjennom det senere,

men tro'r vi er på samme spor og fortåelse

 

 

[t_o_m_m_y]

Vil det si at siden jeg aldri kjeder meg (jeg har en hjerne og bruker den...) så bedriver jeg zen? Eller må man i tillegg bedrive noe hokus pokus, ha rare klær, spise merkelig mat etc?

 

Føler vel at det kanskje kunne være på sin plass å lære litt om kognitiv dissonans og confirmation bias i tillegg til zen jeg... Da får man et bedre bilde på hva som ofte skaper konflikter også...

min personlig erfaring med zen er den opplevelse av at alt parallelt samarbeider:

jeg kan tenke,analysere,føle og fornemme samtidig,

ja jeg kan til å med skue flere sammenhenger samtidig på nanosekunder,

og handlingen jeg får er en ordløs handling som klarer å skue helheten for eksempel ved å gå over en bygate.

 

å kunne litt om psykologi og hjerne strukturer og kroppens funksjoner er viktig,

man får da en viss forklaring på hvorfor,

men strengt talt så fungerer kroppen like godt uten den psykologiske forståelse.

 

Zen er snakk om en viten om at egoets opprinnelige natur er tomt for innhold,

og vis man for eksempel fisker så kan man ønske seg fisk men man er fornøyd å bare sitte der med fiskestanga,

og med en slik fiske opplevelse så snakker man om et zen øyeblikk hvor egoet er så tomt for forventninger at man slapper av i sitt eget ego,-vel viten om at kroppen kanskje ønsker seg en fisk men egoet nyter stillhet fra ønsker og kunstige behov.

 

ja jeg vil påstå at en konstant påminnelse om at egoet er tomt for innhold i sin opprinnelighet ER selve friheten fra intellektuelle og følelses bindende innhold,

fordi da vil man alltid rense egoet for de kunstige bindinger der egoet ofte ikke klarer å skjelne mellom kropp og ego:

mennesker har en tendens til å identifisere sitt ego med kroppen sin,

og resultatet er da at vis kroppen føler seg som dritt så føler også egoet seg som dritt,

og det er disse kunstige identifikasjoner som man må eliminere for å få frihet til å være den samme i godt og vondt.

 

 

 

Endret 19. juni 2015 av t_o_m_m_y

[RWS]

 

fordi da vil man alltid rense egoet for de kunstige bindinger der egoet ofte ikke klarer å skjelne mellom kropp og ego:

mennesker har en tendens til å identifisere sitt ego med kroppen sin,

og resultatet er da at vis kroppen føler seg som dritt så føler også egoet seg som dritt,

og det er disse kunstige identifikasjoner som man må eliminere for å få frihet til å være den samme i godt og vondt.

 

For meg har det alltid vært hodet som har bestemt over kroppen... Som da jeg sluttet å røyke, alt jeg gjorde var å bestemme meg for å slutte å røyke, resten var lett. Men man må BESTEMME seg, ikke bare bestemme seg... Nyttårsløfter og slikt tull er nettopp det, tull, fordi det er mye bedre å gjøre det man eventuelt bestemmer seg for skal skje i slike nyttårs løfter med en gang...

 

Hadde en motivator på en sommer avsluttning på jobben engang som snakket om å burde og å prøve... Vi er alt for flinke til å burde gjort det, eller å prøve det... "Jada, jeg skal prøve det..." etc... Eller "Jeg burde ha gjort det!". Isteden for skal gjøre det... Følte at den motivasjonen ikke traff meg så veldig, da jeg alltid har vært en som skal og derfor gjør det med en gang, enn en som burde eller som skal prøve...

 

Det handler bare om å BESTEMME seg, så er det helt utrolig hva man kan få til....