Angrer på innflytting

[Jockee]

Hei.

 

Mitt navn er joakim og jeg er 18år. Jeg har vært sammen med min kjæreste i siden februar og allerede og vi bor allerede sammen. Før jeg forteller mer så må jeg nevne litt om hun.

Hun er 19 hatt en veldig "tøff" oppvekst men en bror som er voldelig rusmisbruker

Far som er alkoholiker og generelt mye rot. Hun har vært bortom mye selv men ikke gått for dypt inn i rusmiljøet.

Min kjæreste har slitet veldig med depresjon og post traumatisk stress på høyt nivå (viste ikke hvor ille før siste mnd)

Når vi møttes så var hun arbeidsledig og bodde hos sin snille mor. Moren er veldig fattig men klarer seg ok med sin mann.

Kjæresten min slet veldig med og finne jobb, grunnet der hun bodde da var en veldig liten bygd mens jeg bor i byen.

Så jeg spurte hun om å flytte inn hos meg i byen så det ble enklere med og få seg jobb og få orden på livet og bli mere selvstendig. Det ville hun og hun bor her nå.

Allerede til nå har dette vært ett krevende forhold for oss begge og vi har begge sett att vi har en utløpsdato. Grunnet jeg er en karriere mann og kommer ikke til og gjøre annet en og sove hjemme i noen år framover. Men av en eller annen grunn selvom vi skulle egentlig slå opp, fortsatt blitt værende. Nå som hun har kommet seg egentlig på beina igjen. Selvom hun er sterkt misfornøyd med sin jobb. (noe jeg er skuffet over).

Jeg tror grunnen til att jeg hadde følelser for hun var fordi jeg ville hjelpe hun opp igjen. Nå som hun er det så ser jeg att vi to passer ikke sammen. Vi snakker lite sammen bare surrer rundt.

Men vis jeg velger og slå opp så er jeg redd for att hun blir kastet rett ned i depresjon og slutter i jobben. Jeg vil ikke ødelegge alt som jeg hjalp hun skaffe seg heller. Men vi passer bare rett og slett ikke sammen. Er det noen som har vært borti lignende noen gode innspill?

Trenger flere syn på dette.

 

Takk på forhånd

[Der Kaiser]

Du har jo resonnert deg frem til oppskriften selv. Si akkurat det du skriver her.

[Jockee]

Ja egentlig sant. Var godt og få det ut.

Men jeg har litt problem med og sende hun ut til ingenting igjen. For hun er daff nok til og gi opp jobb og alt vis jeg ikke hjelper er det noe og ha skyldfølelse for?

Jeg får det iallefall

[Jockee]

Ja egentlig sant. Var godt og få det ut.

Men jeg har litt problem med og sende hun ut til ingenting igjen. For hun er daff nok til og gi opp jobb og alt vis jeg ikke hjelper er det noe og ha skyldfølelse for?

Jeg får det iallefall

[BuffyAnneSummers]

Hun er ikke ditt ansvar. Så enkelt er det.

Du trenger ikke å ''kaste henne ut'' heller. Du kan bare fortelle henne hvordan ting ligger ann og si at hun har så og så lang tid på seg til å finne ett annet sted å bo.

Endret 12. juni 2015 av BuffyAnneSummers

[Feh]

Lar du det gå for langt blir det bare verre for dere begge. Det går an å avslutte et forhold med en vennskapelig ramme. Helt opp til deg (og delvis hun) hvordan det blir mellom dere i ettertid.