Ekstremt prematurt barn

[KatrinaS]

Hei. I går kom datteren min til verden, bare 33cm lang og 870 gram. Hun er satt i kuvøse og jeg er inne hos henne så mye jeg kan. Hun er bare så utrolig fin og gleder meg til jeg kan ta henne opp og holde henne isteden for å bare småkose gjennom en luke. Hun ble født 14 uker for tidlig, altså i uke 26

 

Er det flere som har hatt erfaringer med dette eller har tips til å komme gjennom denne vanskelige tiden? Jeg kjenner godt på at det ikke er lett, og føler meg ganske nyttesløs når jeg ikke kan gjøre noe. Det går veldig bra med henne tross tilstanden og hun puster selv, men har med hjelp siden lungene hennes ikke er fullt utviklet enda.

Endret 9. juni 2015 av BananLaks

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Huff får vondt inni meg Har desverre ingen tips å komme med, men jeg håper det går bra med henne. Det er mest sannsynlig noen dere kan snakke med på sykehuset gjennom den tunge tiden. Krysser fingrene for dere alle!

[Turtledove]

Det er en tøff tid, ingen tvil, men trøsten er at hun er i de beste hender. 

 

Kusina mi kom på keiserlig vis og veide 813 gram. Skjør og lita, men nydelig jente. 

Hun har sunne interesser, stå-på-vilje ut av en annen verden, full av meninger og mange drømmer.

Rett og slett ei herlig jente. 

Hun fylte 17 år i år, og lever et fantastisk liv. Det synes hun selv også!  

[KatrinaS]

Takk dere

 

Koselig å høre at det gikk fint med henne. Er godt å høre noen glad-historier. Jeg fylte 17 i fjor og mor fylte 18, så vi er ikke så veldig gamle heller. Det er en tøff tid, og tar allerede på etter bare tre netter. Lite søvn, mye stress og bekymring, opp om natta, passe på alt mulig, besøke stakkars lille mange mange timer hver dag og

 

Er en tøff kamp dette her, men datteren vår er en tøff liten en også og vi skal kjempe så godt vi kan. Blir en del vanskelige øyeblikk og en god del tårer, men vi kommer gjennom det sammen.

 

Heldigvis er alle rundt oss, og hele familien så støttende og greie på alle måter. Sett en ny side fra alle sammen. Det ble litt vel mye besøk de siste to ukene siden vi ikke klarte å si nei, men nå er det bare avslapning og mødrene våres på besøk et par ganger om dagen så får vi slippe litt flere til etter hvert.

 

Men alt ser ut til å gå riktig vei. Barnet har begynt å åpne øynene, og roer seg veldig ned når vi holder rundt henne eller lar henne klemme rundt fingeren vår. I tillegg har hun også begynt å gråte hver gang vi går fra rommet hun ligger i. Men det er jo bare positivt, at hun har fått en tilknytning til oss allerede. De pleierne der sier hun er så urolig og lei seg når vi ikke er der :/

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner to stk som er født ca 3 måneder for tidlig. De er veldig normale begge to, det som "ofte" er med premature (sånn jeg har fått inntrykk av fra venninna mi!) er at det kan komme ting sånn litt etterhvert. F. eks barnet hennes er litt dårlig motorisk (litt ekstra klønete, snubler veldig lett, sånne småting), men fysisk normal ellers. Hin har vært under utredning for autisme og aspergers men sist jeg hørte så var de ikke ferdige eller hadde stilt noen diagnose. 

Hin som er i familien er ikke motorisk utfordret slik som hin andre, men hin er mye syk (hosting, betennelser i halsen, feber etc) i luftveiene og lungene. Veldig oppegående ellers. 

 

Jeg ville anbefale dere å melde dere inn i grupper for foreldre med premature barn, der kan dere finne mye erfaringer og støtte fra andre . Ut ifra mine eksempler ville jeg hvertfall tenkt at det er muligheter for at noe kan dukke opp, og det kan også hende at det blir ingenting . 

Jeg regner med at sykehuset vil gi dere mye informasjon og oppfølging også.

Anonymous poster hash: e8eae...2df

[toth]

Først og fremst - GRATULERER! Jeg ble pappa selv for 5mnd siden, du skal gjennom en tung, men fantastisk herlig tid. Det vil føles helt naturlig at et smil er det største i verden, og å juble for en rap eller promp fra den lille. Husk å glede deg oppi alt dette!

 

Min bror var veldig prematur, såpass at hele hånda hans med strake fingre passet oppå tommelneglen til pappa. Selv var jeg vel bare 7-8 uker for tidlig, men vi er begge 100% friske, normale og upreget.