Invitere mann på date jeg har møtt - så vidt -to ganger. Useriøst, rart, dumt eller kult?

[AnonymDiskusjon]

Møtte en mann jeg syntes var veldig kjekk og interessant, da jeg var sensor på en annen skole for et par uker siden. Jeg var sensor for hans elever, og han var veldig fin å snakke med, god kjemi.

 

Det hadde seg slik at denne mannen i forrige uke var sensor på min skole, dessverre sammen med en annen lærer enn meg. Snakket ikke med ham denne gangen, sa bare hei, han spurte om jeg hadde noen elever oppe til eksamen etc.

 

Sannsynligvis er han ikke interessert, kanskje delvis fordi jeg forrige gang snakket om familie etc., og kom til å snakke om eksen min som mann/far til barn, så kanskje han tror jeg er gift/samboer.

 

Men, det jeg lurer på er om jeg rett og slett skal sende ham en mail og si at jeg syntes han virket som en interessant person, og spørre om vi kan møtes og ta en kaffe sammen (evt. skrive rett ut at det hadde vært fint å gå på en date med ham).

 

Jeg har kun skolemailen hans, og lurer på om det blir sett på som useriøst, stalkeraktig eller upassende å skrive en slik mail til ham?

 

Han er tidlig i 40-årene, jeg er i midten av 30-årene.

 

For alt jeg vet har han en kjæreste, men om jeg aldri skriver en mail, får jeg jo aldri vite det heller.

 

Hva er det verste som kan skje egentlig?

 

Og, hvordan ville du ha reagert om noen du hadde møtt spurte deg om å møtes/gå på date ut av det blå? Ville du tenkt at personen var sær, upassende e.l., eller ville du ha tatt det som et kompliment (enten du svarte ja eller nei)?

 

Anonymous poster hash: 1f79a...7c1

[Hansoen]

 

Hva er det verste som kan skje egentlig?

 

Nettop. Ta kontakt med han du

[96abrevs]

Kontakt ham og prøv deg litt forsiktig fram. Hvis han er i et forhold, så er han i et forhold. Hvis han ikke er i et forhold, kan det jo være at han er eller blir interessert i deg.

 

Personlig synes jeg det er smigrende når damer viser interesse. Og jeg er mann, akkurat som han du skriver om. Hvis det ikke passer, eller er uinteressant, so what? Det er forskjell på det å ta kontakt og det å forfølge eller på annen måte plage.

 

Lykke til

Endret 9. juni 2015 av 96abrevs

[Wisd0m]

Går nok bra uansett

Alternativ 1: ledig og vil

Alternativ 2: Opptatt, men synes det er trivelig å få henvendelser. Svarer derfor pent nei

Alternativ 3: Er en idiot og gir teit svar. Greit å få avslag først som sist?

[Kjetil Lura]

dumt eller kult

Kommer ann på om du har tut eller tarakt

[anon12234]

det værste som kan skje er at du fortsetter å være i den situasjonen du er i nå, det beste som kan skje er at han sier ja. enkelt valg spør du meg. 

[Isond]

 

Møtte en mann jeg syntes var veldig kjekk og interessant, da jeg var sensor på en annen skole for et par uker siden. Jeg var sensor for hans elever, og han var veldig fin å snakke med, god kjemi.

 

Det hadde seg slik at denne mannen i forrige uke var sensor på min skole, dessverre sammen med en annen lærer enn meg. Snakket ikke med ham denne gangen, sa bare hei, han spurte om jeg hadde noen elever oppe til eksamen etc.

 

Sannsynligvis er han ikke interessert, kanskje delvis fordi jeg forrige gang snakket om familie etc., og kom til å snakke om eksen min som mann/far til barn, så kanskje han tror jeg er gift/samboer.

 

Men, det jeg lurer på er om jeg rett og slett skal sende ham en mail og si at jeg syntes han virket som en interessant person, og spørre om vi kan møtes og ta en kaffe sammen (evt. skrive rett ut at det hadde vært fint å gå på en date med ham).

 

Jeg har kun skolemailen hans, og lurer på om det blir sett på som useriøst, stalkeraktig eller upassende å skrive en slik mail til ham?

 

Han er tidlig i 40-årene, jeg er i midten av 30-årene.

 

For alt jeg vet har han en kjæreste, men om jeg aldri skriver en mail, får jeg jo aldri vite det heller.

 

Hva er det verste som kan skje egentlig?

 

Og, hvordan ville du ha reagert om noen du hadde møtt spurte deg om å møtes/gå på date ut av det blå? Ville du tenkt at personen var sær, upassende e.l., eller ville du ha tatt det som et kompliment (enten du svarte ja eller nei)?

 

 

Anonymous poster hash: 1f79a...7c1

 

 

Kontakt ham og prøv deg litt forsiktig fram. Hvis han er i et forhold, så er han i et forhold. Hvis han ikke er i et forhold, kan det jo være at han er eller blir interessert i deg.

 

Personlig synes jeg det er smigrende når damer viser interesse. Og jeg er mann, akkurat som han du skriver om. Hvis det ikke passer, eller er uinteressant, so what? Det er forskjell på det å ta kontakt og det å forfølge eller på annen måte plage.

 

Lykke til

 

Hvordan burde jeg prøve meg "forsiktig" fram? Altså, alt jeg har er e-postadressen hans - jobbmailen bare. Burde jeg for det første skrive til denne med min private e-postadresse, eller bruke jobbmailen min som jeg brukte til å kontakte ham i forbindelse med muntlig eksamen for elevene? Det er vanskelig å avgjøre til og med.

 

Men, er for brått å skrive noe a la "Jeg syntes du virket interessant og kunne tenke meg å møte deg igjen, kanskje vi kunne ta en kaffe sammen en dag?"

[henrikwl]

"Heisann!

 

Takk for sist. Jeg syntes vi hadde såpass god kjemi sammen sist vi møttes, og jeg synes du er ganske kjekk/søt/interessant så jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent. Har du lyst til å bli med meg på en kaffe/rusletur en gang?"

 

Ikke verre enn det. Spiller ikke veldig stor rolle om du bruker privatmailen eller jobbmailen din til dette (mange bruker jobbmailen sin til absolutt alt), men etter min mening bør man så snart som naturlig gå over til å bruke privatmail til private ting.

[Isond]

"Heisann!

 

Takk for sist. Jeg syntes vi hadde såpass god kjemi sammen sist vi møttes, og jeg synes du er ganske kjekk/søt/interessant så jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent. Har du lyst til å bli med meg på en kaffe/rusletur en gang?"

 

Ikke verre enn det. Spiller ikke veldig stor rolle om du bruker privatmailen eller jobbmailen din til dette (mange bruker jobbmailen sin til absolutt alt), men etter min mening bør man så snart som naturlig gå over til å bruke privatmail til private ting.

 

Ja, et godt forslag.

 

Men, jeg aner ikke om han har kjæreste eller samboer. Burde jeg skrive en lignende melding som den du nevner ovenfor uansett, og tenke at det verste som kan skje er en høflig avvisning?

[Gjest Slettet-t8fn5F]

Hvordan kan en person tro du er gift eller samboer utifra samtalen inneholdt omtale av din eks?

Forøvrig kommer det ikke godt fram om du er mann eller jente...

Utifra denne setningen

 

 

og kom til å snakke om eksen min som mann/far til barn,

Så antar jeg at du er mann...

[Isond]

Hvordan kan en person tro du er gift eller samboer utifra samtalen inneholdt omtale av din eks?

Forøvrig kommer det ikke godt fram om du er mann eller jente...

Utifra denne setningen

 

 

og kom til å snakke om eksen min som mann/far til barn,

Så antar jeg at du er mann...

 

At du utfra den setningen får det til at jeg er en mann, er "beyond me," men jeg er altså kvinne.

 

Og, problemet er vel at jeg ikke brukte ordet eks, bare nevnte eksen som far til barna, og også som mannen. Vet ikke hvorfor, angret like etterpå.

[Simen1]

Jeg antar du vet hele navnet hans. Da er det forholdsvis lett å finne ut om han er singel eller ikke før du eventuelt sender en epost. Slå opp i telefonkatalogen, finn andre kvinnelige navn på hans adresse og slå opp i de gamle skattelistene (2009) for å finne fødselsår. Er det en kvinne på hans alder på hans adresse. Hvis de er mye yngre kan det være døtre. NB. Det kan også være leieboere så ikke tolk det du finner for negativt. Du kan også google navn for å finne ut mer. Grav og søk. Hvis du blir rimelig sikker på at han er opptatt kan du droppe eposten. Hvis det er muligheter, etter så mye søking send eposten.

[Isond]

Jeg antar du vet hele navnet hans. Da er det forholdsvis lett å finne ut om han er singel eller ikke før du eventuelt sender en epost. Slå opp i telefonkatalogen, finn andre kvinnelige navn på hans adresse og slå opp i de gamle skattelistene (2009) for å finne fødselsår. Er det en kvinne på hans alder på hans adresse. Hvis de er mye yngre kan det være døtre. NB. Det kan også være leieboere så ikke tolk det du finner for negativt. Du kan også google navn for å finne ut mer. Grav og søk. Hvis du blir rimelig sikker på at han er opptatt kan du droppe eposten. Hvis det er muligheter, etter så mye søking send eposten.

 

Vel, jeg har søkt (for jeg vet navnet hans), og på hans adresse bor det flere - bl.a. en kvinne og en annen mann som begge er rundt hans alder. Kanskje de to andre er et par, eller "min" og den kvinnen. Søkte på henne på facebook (han er ikke der), og der står hun oppført som gift (men han hadde ingen giftering på seg -men de kan jo selvsagt være gift likevel kanskje).

 

Uansett, jeg sendte mailen. Sjansen er vel rimelig stor for at han enten ikke er interessert, eller har kjæreste, men nå har jeg i det minste gjort et ærlig forsøk.

[Malvado]

Nå gjør du det hele litt vanskelig Simen.

 

Nei, enkelt og greit skriv en kort mail : 

 

Hei.

Det var trivelig å møte deg igjen og har lyst til å bli litt bedre kjent med deg. 

Kan det passe å ta en uformell kaffe sammen en dag?

[96abrevs]

 

"Heisann!

 

Takk for sist. Jeg syntes vi hadde såpass god kjemi sammen sist vi møttes, og jeg synes du er ganske kjekk/søt/interessant så jeg kunne tenkt meg å bli bedre kjent. Har du lyst til å bli med meg på en kaffe/rusletur en gang?"

 

Ikke verre enn det. Spiller ikke veldig stor rolle om du bruker privatmailen eller jobbmailen din til dette (mange bruker jobbmailen sin til absolutt alt), men etter min mening bør man så snart som naturlig gå over til å bruke privatmail til private ting.

 

Ja, et godt forslag.

 

Men, jeg aner ikke om han har kjæreste eller samboer. Burde jeg skrive en lignende melding som den du nevner ovenfor uansett, og tenke at det verste som kan skje er en høflig avvisning?

 

 

Hei Isond

 

Jeg velger å svare gjennom denne da jeg gjerne vil gi en kommentar til innholdet i henrikwl sitt forslag her. I utgangspunktet er jo forslaget greit nok, men i.o.m. at du ikke vet livssituasjonen til "drømmeprinsen" din, så kan det kanskje være en ide å gå ut litt mer forsiktig ved å rett og slett utelate "kjekk/søt" i ovennevnte forslag? Eller hoppe ut i det, og bare følge forslaget han her har?

 

Det verste som kan skje, er å få et nei. Jeg har faktisk, tro det eller ei, fått nei ved et par tre anledninger. Merkelig med tanke på mitt fantastiske utseende og utrolige personlighet ...

 

Fra selvironi til deg igjen. Tenk på hva som er verst. Et i verste fall nei, eller aldri ha prøvd seg å ikke få vite? Kanskje han er den rette for deg?

[Flin]

Jeg tror ikke på å føle seg forsiktig frem. Har du lyst til å gå på en date med han så må du bare spørre. Kanskje han ikke har lyst, kanskje han er opptatt. Hvem vet, men sånn er livet. 

 

Personlig synes jeg det er mye bedre å få et nei enn å angre på at jeg ikke spurte. Har opplevd begge ved flere anledninger. 

[96abrevs]

Jeg tror ikke på å føle seg forsiktig frem. Har du lyst til å gå på en date med han så må du bare spørre. Kanskje han ikke har lyst, kanskje han er opptatt. Hvem vet, men sånn er livet. 

 

Er LITT uenig med deg her. Har selv klart å skremme bort ei dame i mine yngre og mer uerfarne dager fordi jeg var litt for "aggressiv" i min framferd. Jeg viste hun var interessert i meg da hun selv tok første steget. Hvis den du henvender deg til er interessert selv, vil det som oftest gå seg til, selv om man kanskje er litt forsiktig ved første kontakt.

 

Men for all del, ikke vær redd for å ta initiativet hvis man får en positiv respons.

Endret 9. juni 2015 av 96abrevs

[Gjest Slettet-t8fn5F]

 

Hvordan kan en person tro du er gift eller samboer utifra samtalen inneholdt omtale av din eks?

Forøvrig kommer det ikke godt fram om du er mann eller jente...

Utifra denne setningen

 

 

og kom til å snakke om eksen min som mann/far til barn,

Så antar jeg at du er mann...

 

At du utfra den setningen får det til at jeg er en mann, er "beyond me," men jeg er altså kvinne.

 

Og, problemet er vel at jeg ikke brukte ordet eks, bare nevnte eksen som far til barna, og også som mannen. Vet ikke hvorfor, angret like etterpå.

 

 

Når man er i tvil om tegnsetningen er rett eller om der mangler ord, så kan man dele opp setningen og bytt de om.

 

"Som mann/far til barn, kom jeg til å snakke om eksen min."

[Isond]

 

 

Hvordan kan en person tro du er gift eller samboer utifra samtalen inneholdt omtale av din eks?

Forøvrig kommer det ikke godt fram om du er mann eller jente...

Utifra denne setningen

 

 

og kom til å snakke om eksen min som mann/far til barn,

Så antar jeg at du er mann...

 

At du utfra den setningen får det til at jeg er en mann, er "beyond me," men jeg er altså kvinne.

 

Og, problemet er vel at jeg ikke brukte ordet eks, bare nevnte eksen som far til barna, og også som mannen. Vet ikke hvorfor, angret like etterpå.

 

 

Når man er i tvil om tegnsetningen er rett eller om der mangler ord, så kan man dele opp setningen og bytt de om.

 

"Som mann/far til barn, kom jeg til å snakke om eksen min."

 

 

At du ikke klarer å forstå en relativt enkel setning, det er faktisk ikke mitt problem. Ser ikke ut til at andre enn deg misforstod her.

Endret 10. juni 2015 av Isond

[Isond]

Jeg tror ikke på å føle seg forsiktig frem. Har du lyst til å gå på en date med han så må du bare spørre. Kanskje han ikke har lyst, kanskje han er opptatt. Hvem vet, men sånn er livet. 

 

Personlig synes jeg det er mye bedre å få et nei enn å angre på at jeg ikke spurte. Har opplevd begge ved flere anledninger. 

 

Ja, tenker vel litt som deg. Har i alle fall sendt mail til ham, så får jeg se hva svaret hans blir.