Boliglån - Førstegangskjøpere

[kolstade]

Hei,

 

Jeg har noen spørsmål angående boliglån.

 

Bakgrunnsinformasjon:
Lånetaker 1 - Arbeidende
Lønn: 700 000kr/år 2års kontrakt (mulig fast ansettelse etterpå)
Lånetaker 2 - Student
1 år igjen - sansynelig lønn etter studier: 450 000kr/år
Egenkapital - Hytten til foreldre blir satt i kausjon

 

Gjeld samlet:
Studielån: 650 000kr
Bil: 250 000kr

 

 

Kan man få lån beregnet med inntekt fra lånetaker 2 før personen er ferdig med å studere? Jeg fikk vite at dette går. Er dette riktig og hvordan beregnes fremtidig inntekt?

 

Jeg testet låneevnen min via DNB sin låneevnekalkulator og vi kan låne i underkant av 5millioner basert på samlet antatt inntekt etter studiene til lånetaker 2. 

(https://www.dnb.no/privat/laan/kalkulator/laaneevne.html)

 

Jeg mener det er lurt å sette lånet til å gå over 30år og da heller gjøre større innbetalinger etter at vi begge er i fult arbeid. Målet vårt er å få et lån på ca 4 000 000kr.

 

Hvor mye kan vi sansyneligvis låne nå?

Hvor mye kan vi skrive av på skatten?

Hvor mye er forsvarlig å låne?

Hva bør man være obs på når det gjelder kausjon?

 

 

Takk for hjelpen!

Endret 9. juni 2015 av kolstade

[LtdEdFred]

 

 

1. Hvor mye kan vi sansyneligvis låne nå?

2. Hvor mye kan vi skrive av på skatten?

3. Hvor mye er forsvarlig å låne?

4. Hva bør man være obs på når det gjelder kausjon?

 

 

Takk for hjelpen!

 

1. Dette er vanskelig å svare for en som ikke jobber i bank. Jeg anbefaler dere å ta et møte med en kunderådgiver i deres bank. Dere blir da mest sannsynlig bedt om å ta med lønnsslipper, selvangivelser og evt andre bevis på deres økonomiske situasjon. Jeg har dessverre vondt for å tro at dere vil få et spesielt høyt lån før samboeren din kan vise til en signert arbeidskontrakt eller en lønnsslipp. En ferdig utdannelse betyr ikke mynt i kassa før personen er i jobb og selv om h*n har en utdannelse innen et fagfelt som nesten 100% sikkert fører til en trygg jobb tror jeg få banker er interessert i å gamble med sine penger på at deres fremtidsutsikter blir som dere håper. Jeg vil uansett anbefale dere å møte en rådgiver før dere står med prospekt på drømmeleilighet/huset i hånda og det skader ikke å gjøre det før samboeren din er ferdig utdannet så får dere en formening om hvor dere står. Din inntekt vet dere jo så kanskje dere kan få noen pekepinner på hvor mye lån dere kan få om samboeren din tjener 350, 450 eller 500. 

 

2. Dere kan skrive av gjeldsrenter (gjelder også Lånekassen, renter på billån evt. kredittkort osv) som påløper ila et år. Dette får dere oppgitt hvert år når årsoppgavene kommer i posten/på mail. De alle fleste rapporterer inn dette til skattemyndighetene så dere slipper å føre det opp, men sjekk at det stemmer.

 

La oss ta utgangspunkt i et boliglån på 1 million (for å holde tallene enklest mulig) nedbetalt over 30 år til en rente på 3%. Nedbetalingen per måned blir da på 4272 fordelt på ca 2500 i renter og og litt over 1700 i avdrag (Det som gjør at lånet faktisk blir mindre). Det går fint an å regne på dette mer nøyaktig, men nå gjør jeg bare et overslag. Om dere tar opp lånet i januar og gjør 12 innbetalinger vil dere ila ett år ha betalt ca. 25.000 i renter. Dette er summen dere kan skrive av. Om dere betaler halvparten vær vil dere kunne skrive av 25.000/2 = 12.500 hver. Dette betyr at dere vil betale 12.500 * 27% = 3375 mindre i skatt (så om dere fikk igjen 0 kroner etter skatteoppgjøret før dere hadde lån ville dere fått igjen 3375). 

 

3. Igjen, her er det ingen fasit. Renta er for tiden behagelig lav, noe som gjør at lån er relativt billig å ha. En lånestørrelse som er direkte uforsvarlig er om dere tar så mye lån at etter avdragene, strøm, husleie, internett og andre faste kostnader ikke har råd til å spare en krone om dere skal ha råd til å dra på kino og ta en Snickers på fredagskvelden. Spesielt om dette er tilfellet til dagens rente. Det sies at man burde tåle en renteoppgang på 5 prosentpoeng (altså en rente på ca. 8 med dagnes utgangspunkt).

 

Et lån på 4.000.000 til dagens rente betyr månedlige innbetalinger på i underkant av 17.000. Det bør du klare alene med din inntekt. Øker renta derimot til 8% koster det samme lånet neste 30.000 i måneden. Det er slike scenarioer man bør ha i bakhodet mtp lånets størrelse. Nå er det jo "heldigvis" ikke lånetaker som bestemmer hvor mye lån man skal ta, men rådgiveren som bestemmer hvor mye som er fornuftig å gi.

 

Min personlige mening (med forbehold om at estimatet om samboeren din sin inntekt ikke er helt på viddene) er at 4M bør gå helt fint for dere med mindre dere har veldig dyre vaner/høyt forbruk allerede nå. 

 

4. Her har jeg ikke spesielt mye å komme med dessverre. Ikke bli uvenner med personen(e) som står som kausjonister for deg kanskje?

[NoTrace]

Jeg har nettopp vært gjennom det samme.

I mitt tilfelle fikk vi låne mer enn jeg kunne betjene alene, mot at vi satt avdragsfrihet og fastrente frem til hun kommer i jobb.

Jeg vil si det er avhengig av studentens utdanning og hvor lett det er å få jobb i det yrket.

 

Men, jeg var helt på grensen til å kunne betjene dette lånet alene, så min samboer blir mer som en "ekstra sikkerhet" som gjorde at jeg kunne låne noe høyere.

 

Edit: Det er forøvrig store forskjeller fra bank til bank. Sparebank1 var f.eks. mye mer samarbeidsvillige enn DnB.

Endret 9. juni 2015 av TheHaughom

[kolstade]

 

 

 

1. Hvor mye kan vi sansyneligvis låne nå?

2. Hvor mye kan vi skrive av på skatten?

3. Hvor mye er forsvarlig å låne?

4. Hva bør man være obs på når det gjelder kausjon?

 

 

Takk for hjelpen!

 

1. Dette er vanskelig å svare for en som ikke jobber i bank. Jeg anbefaler dere å ta et møte med en kunderådgiver i deres bank. Dere blir da mest sannsynlig bedt om å ta med lønnsslipper, selvangivelser og evt andre bevis på deres økonomiske situasjon. Jeg har dessverre vondt for å tro at dere vil få et spesielt høyt lån før samboeren din kan vise til en signert arbeidskontrakt eller en lønnsslipp. En ferdig utdannelse betyr ikke mynt i kassa før personen er i jobb og selv om h*n har en utdannelse innen et fagfelt som nesten 100% sikkert fører til en trygg jobb tror jeg få banker er interessert i å gamble med sine penger på at deres fremtidsutsikter blir som dere håper. Jeg vil uansett anbefale dere å møte en rådgiver før dere står med prospekt på drømmeleilighet/huset i hånda og det skader ikke å gjøre det før samboeren din er ferdig utdannet så får dere en formening om hvor dere står. Din inntekt vet dere jo så kanskje dere kan få noen pekepinner på hvor mye lån dere kan få om samboeren din tjener 350, 450 eller 500. 

 

2. Dere kan skrive av gjeldsrenter (gjelder også Lånekassen, renter på billån evt. kredittkort osv) som påløper ila et år. Dette får dere oppgitt hvert år når årsoppgavene kommer i posten/på mail. De alle fleste rapporterer inn dette til skattemyndighetene så dere slipper å føre det opp, men sjekk at det stemmer.

 

La oss ta utgangspunkt i et boliglån på 1 million (for å holde tallene enklest mulig) nedbetalt over 30 år til en rente på 3%. Nedbetalingen per måned blir da på 4272 fordelt på ca 2500 i renter og og litt over 1700 i avdrag (Det som gjør at lånet faktisk blir mindre). Det går fint an å regne på dette mer nøyaktig, men nå gjør jeg bare et overslag. Om dere tar opp lånet i januar og gjør 12 innbetalinger vil dere ila ett år ha betalt ca. 25.000 i renter. Dette er summen dere kan skrive av. Om dere betaler halvparten vær vil dere kunne skrive av 25.000/2 = 12.500 hver. Dette betyr at dere vil betale 12.500 * 27% = 3375 mindre i skatt (så om dere fikk igjen 0 kroner etter skatteoppgjøret før dere hadde lån ville dere fått igjen 3375). 

 

3. Igjen, her er det ingen fasit. Renta er for tiden behagelig lav, noe som gjør at lån er relativt billig å ha. En lånestørrelse som er direkte uforsvarlig er om dere tar så mye lån at etter avdragene, strøm, husleie, internett og andre faste kostnader ikke har råd til å spare en krone om dere skal ha råd til å dra på kino og ta en Snickers på fredagskvelden. Spesielt om dette er tilfellet til dagens rente. Det sies at man burde tåle en renteoppgang på 5 prosentpoeng (altså en rente på ca. 8 med dagnes utgangspunkt).

 

Et lån på 4.000.000 til dagens rente betyr månedlige innbetalinger på i underkant av 17.000. Det bør du klare alene med din inntekt. Øker renta derimot til 8% koster det samme lånet neste 30.000 i måneden. Det er slike scenarioer man bør ha i bakhodet mtp lånets størrelse. Nå er det jo "heldigvis" ikke lånetaker som bestemmer hvor mye lån man skal ta, men rådgiveren som bestemmer hvor mye som er fornuftig å gi.

 

Min personlige mening (med forbehold om at estimatet om samboeren din sin inntekt ikke er helt på viddene) er at 4M bør gå helt fint for dere med mindre dere har veldig dyre vaner/høyt forbruk allerede nå. 

 

4. Her har jeg ikke spesielt mye å komme med dessverre. Ikke bli uvenner med personen(e) som står som kausjonister for deg kanskje?

 

Takk for svar

[kolstade]

Jeg har nettopp vært gjennom det samme.

I mitt tilfelle fikk vi låne mer enn jeg kunne betjene alene, mot at vi satt avdragsfrihet og fastrente frem til hun kommer i jobb.

Jeg vil si det er avhengig av studentens utdanning og hvor lett det er å få jobb i det yrket.

 

Men, jeg var helt på grensen til å kunne betjene dette lånet alene, så min samboer blir mer som en "ekstra sikkerhet" som gjorde at jeg kunne låne noe høyere.

 

Edit: Det er forøvrig store forskjeller fra bank til bank. Sparebank1 var f.eks. mye mer samarbeidsvillige enn DnB.

 

Takk for svar. Tar en tur innom Sparebank 1 neste uke!