Er opbygging av tann med kompositoriske smertefullt?

[Vox_populi]

Den porøse beinstrukturen er en forutsetning for at bedøvelsesvæska (ikke nålespissen!) kan trenge inn til rotspissen. Nålas vinkel er irrelevant. Bare spissen kommer innafor slimhinna, kan en deponere en dose der. Slimhinna er tett og slipper ikke ut væske. Ingen beinstruktur blir ødelagt (ikke at det hadde gjort noe, forsåvidt. Det gror). Tannlegen din har tøysa, eller du har misforstått.

Prøver en å bedøve selve pulpa, legger væska seg bare på overflata, for der er det ingen hinne som holder væska på plass nede i vevet.Tvertimot strømmer det på med blod unnenifra som vasker ut bedøvelsesvæska. Og en rotkanal er lang, gjerne 10-20 mm. Et stykke nede er den også mye trangere en selv den fineste bedøvelsenål. Lite brukbar metode! Men den kan som sagt forsøkes som siste utveg.

[AnonymDiskusjon]

Nå var det verken rotfylling eller boring det her var sjakk om, men estetisk tannbehandling. Uansett, takk for svar på spørsmålet

 

Anonymous poster hash: 675cd...e73

[Vox_populi]

Nå var det verken rotfylling eller boring det her var sjakk om

Du skrev at du ikke var begeistret for "smertefull bearbeiding" i åpningsinnlegget. Som jeg har prøvd å få fram opptil flere ganger, er ikke slik behandling neveverdig smertefull, kanskje helt smertefri, men innsendere som åpenbart ikke er fagfolk betvilte dette.Mitt råd er at du heller skal lytte på folk som kan dette.

[G]

Enig. Lytt til folk som kan dette. @Vox_populi: Synes du kunnskapene mine er for mangelfulle?

 

Jeg har et spørsmål, siden det virker som om du kan hakket mer enn meg om dette. Skulle tro du minst hadde tett kontakt med tannleger, elns.

 

Er ikke det logisk at det porøse beinmaterialet som vi har snakket om er fylt av kjøtt og blod. Hvordan kan et depot bedøvelse under hinnen nå ned til rotspissen av tanna? Bedøvelsesvæsken i overflate må vel fortynnes og vaskes ut av blodstrøm i området. Du gir jo inntrykk av at det er helt unødvendig å presse nålen igjennom de porøse lag av bein, og attpåtil ikke "halvveis, for å ta en tilfeldig distanse" nedover disse porøse lag en gang.

 

Nål som presses gjennom den porøse beinstrukturen vil nødvendigvis ødelegge den på sett og vis. Hvilken betydning det har og grad av tilhelning i ettertid er jeg usikker omkring.

 

For meg virker det ihvertfall logisk at jo nærmere nerven bedøvelsen kan settes, jo bedre virkning får den. Du virker som en grei kar, og jeg håper du tar spørsmålet som en nysgjerrig utfordring framfor kjas og mas.

 

Den der informasjonen vedrørende pulpa synes jeg var lærerik.

 

Går det an å Kauterisere pulpa følelsesløs? Jeg husker en gang jeg var på leir i grunnskolen, da en medelev brant seg på en gammeldags panelovn, av typen som har tjukkt aluminiumgods som magasinerer en del på varmen. Han satt med foten nær ovnen. Varmen som begynte å kauterisere leggen på foten hans det kjente han omtrent ingenting til, før etter kanskje 15 sekunders deilig brenning. Han fikk et brannsår som stakk kanskje fra en halv centimeter til en centimeter dypt inn i foten. Overflaten på såret var kanskje en 4 x 3 centimeter stort, altså total brannsårsoverflate med tredjegradsforbrenning. Selve dybden på såret var naturligvis langsgående nesten sentrert. Så dybden gikk da fra 0 millimeter til maks ca. 5 til 10 mm og tilbake til 0 mm ved kantene, fordelt over sårflaten. Dette husker jeg som om det var i dag, selv om det ikke skjedde meg. Var jo bare en ca. 11 - 12 år gammel da.

 

Det er minst to faktorer som gjør seg gjeldene for hans uhell på leggen:

 

A: Han var dypt konsentrert i samtaler om noe engasjerende, kanskje fotballhelter og liknende.

 

B: Han ble utsatt for sterk varme som i seg selv brant kjøttet hurtig, og responsen på nervesystemet ble derfor utsatt noe tid?

 

Kombinasjonen av disse to gjorde kanskje til at opplevelsen i en lang tid var følelsesløs. Selv gitt omfanget av såret sett på i ettertid.

 

Med tanna så må man nok ha spesialtilpasset utstyr, og det må være laget for ikke å forplante varmen nedover tanna. Nå leder jo væske varme, så kanskje metoden ikke er særlig egnet pga. rotkanalene? Hvem vet, kanskje det allerede benyttes av enkelte. Derfor jeg spør.

 

Bråkjøling i etterkant må vel også eventuellt gjøres med moderasjon. Tenker på sprekkdannelse etter varm/kald påvirkning. Men, om kauteriseringen er lynkjapt utført, så vil jo varmeproblemet reduseres bittelitt om ikke annet. Men, om det er for risikofullt, må jeg selvfølgelig spørre deg/noen om.

Endret 11. juni 2015 av G

[Vox_populi]

Jeg skal forsøke å svare deg, G. Nei, mesteparten av det du skriver er helt rett. Men noen få misforståelser røper at du ikke er fagmann.

Bedøvelsesvæska deponeres under slimhinna og diffunderer noen få mm, inntil kanskje 5, inn gjennom beinet til rotspissen der nerva som forsyner tanna går inn. Det er riktig som du skriver at også beinet er blodforsynt, men bare den væska som trenger inn i selve blodårene vil bli transportert bort (ut i kroppen). Overalt i kroppen går blodet i store, små og bitte små årer, det blør ikke fritt ut i vevet.Gjør det det, får vi et hematom, og du blir "både gul og blå" i dagene etterpå. Her går altså væska inn gjennom intakt beinvev, i motsetning til om en setter ei nål ned i pulpa, Da punkterer en blodårer og bedøvelsesvæska blir vaska vekk av blodet, ut til overflata.

Det er én grunn til at en ikke stikker inn gjennom beinet: en vil ikke forårsake blødning som spyler bort medikamentet. (Det er viktig her å skille mellom normal blodforsyning til vev i kroppen og blødning, som kan gå ut i friluft eller inn i vevet.). 

En annen og viktigere grunn er at det går ikke an å stikke gjennom beinet, det er alt for hardt. Å bore er ikke aktuelt, det vil kunne skade blodkar og nerver - dessuten er det skrekkelig vondt, så beinet må være bedøvd...

Kauterisering av pulpa har jeg aldri hørt om, men jeg er redd for at den metoden er enda mer håpløs enn injeksjon i pulpa, spesielt i trange rotkanaler.

Endret 11. juni 2015 av Vox_populi

[G]

Nå ser man hvorfor det også som tannlege er veldig viktig å lære mer om kroppen enn man tror man vil komme til å få bruk for. Det er litt overkill det de lærer om kroppen, men det kan også tenkes at de kan oppdage sykdommer som leger kan ta over jobben med å kurere, så det er ikke helt bortkastet for de som velger den utdannelsen.

 

Å forstå blodårenes virkning viser seg jo å ha betydning i størst mulig grad, selv for tannleger. Etter å ha lest innleggene dine. Sykdomslære utover tenner kan disse tannlegene også en god del om. Og mye annet rart.

 

Jeg forstår mer for hver gang du forklarer Vox_populi.

 

Blødningen er sentral for valget av framgangsmåte. Om man beveger seg tilbake til pulpa, så vil blødningen ha betydning av flere årsaker ved rotfylling. Bedøvelsesproblematikk er jo tatt grundig for seg, sett fra mitt uutdannede ståsted.

 

Blødningen skal også forsøkes å stoppes etter at man har renset ut nerver og blodårer fra rotkanalene. Det er jo naturlig at man kapper kapilærårer i rotkanalene når man bruke rotfyllingsfilene. Tannlegen vil gjøre ekstra innsats i å få stoppet blødning og få lagt rotkanalene tørre. Fordi dødt blod kan vel gi næring til bakterievekst, eller er det andre forhold som trykk eller liknende som er hovedårsaken for tørrlegging av rotkanaler?

 

I ymse situasjon kan tannlegen også nytte seg av bakteriell dyrkning, for å stadfeste typen bakteriestamme. Dersom det er nyttig. Vet ikke selv i hvilke situasjoner. Gram-positive og gram-negative bakterier forteller vel noe om "hissigheten" ?

 

 

Jeg har en rotfylling selv. Var bedøvd og det gikk helt greit. Rotspissen (-e) var betent, og et klassisk tegn på røntgenbilde fortalte at kroppen jobbet på spreng for å forsøke å bekjempe infeksjonen. Tannlegen så at dette porøse beinmateriale var nedbrutt, kanskje av kroppens eget immunforsvar, for å gi bedre rom for bekjempelse, og start på utstøtelse av tann? Eller er det selve bakterieinfeksjonen som har tært bort litt beinstruktur i tannfeste under rotspissene? En slags nesten beinløs lomme ser det ut som på røntgen. Om man får bekjempet infeksjonen, så gror beinstrukturen delvis tilbake i denne lommen. Helt fantastisk!

 

Er utrolig lærerikt å ha fått utført rotfylling på en selv. At det faktisk er mulig å få bekjempet en infeksjon via noen tynne rotkanaler er bare forbløffende. Som pasient er det utrolig å få lære at tannen ikke nødvendigvis må trekkes. For de innvidde, så benyttes en rekke remedier. Blant annet til å spyle med, også legges det andre ymse stoffer midlertidig som forsegles inn en god stund. Man må jo tilbake for ytterligere spyling. Ble brukt mye klorløsning (dakin's solution). I gamle dager og i dag benyttes f.eks. et stoff fra nellik, hvor ekstraktet er eugenol. Dette er også et veldig sterkt antioksidant for de som har forstått at det har flere typer bruksområder. Leste en gang at det er 400 ganger sterkere antioksidant i et iForm-magasin en gang. Husker ikke hvilken mat det ble sammenliknet med. Kanskje appelsin eller liknende. Nyper har også kraftige antioksidanter på listen. Men, mangler nok en eterisk olje for å matche nellikens eugenol. Det er nok andre antioksydanter i nyper. Det er den antiseptiske egenskapen ved eugenol man nyttiggjør seg i evt. rotfyllingsarbeider.

 

Det finnes visst nyere stoffer i bruk i dag, fortalte tannlegen, uten at jeg fikk navn og vet hva de måtte hete. Ikke rart at Faraoene kunne få tannbehandlingshjelp, dersom de hadde funnet kunnskapen om slike eteriske oljer. Er jo rent utrolig, selv om eugenol kanskje har eller ikke har en rolle i det gamle Egypt. Noe hadde de ihvertfall til å hjelpe seg med.

 

https://www.google.no/search?q=faraos+dental+gold+work&oq=faraos+dental+gold+work&aqs=chrome..69i57.7424j0j7&sourceid=chrome&es_sm=93&ie=UTF-8#q=egypt+faraos+ancient+dental+gold+work

Endret 11. juni 2015 av G

[G]

Vil bare forsøke å oppsummere litt:

 

Trådstarter og andre bør se på tannlegebesøket som den beste investeringen de kan gjøre for tannhelse og helse. TS sitt forestående borearbeid er av ubetydelig størrelse nå, men kan utvikle seg. Best å ta det nå, ikke vente.

 

En god tannlegepraksis kan også gjøre det viktigste og det man lettest overser. Det er å drive med veiledning om pusse tenner, bruk av tanntråd og andre ting. Samt ha en jevnlig kontroll, hvor det tas tannstein, evt. la tannpleier ta tannstein.

 

Tråden har tatt for seg smerte, og vi har sammen strukket det mye lengre enn nødvendig for å besvare TS sin uro omkring tannlegebesøket. Men, jeg tror at for denne tråden så var det det beste man kan ha gjort for folks forebyggelse. Når folk leser hvor omfattende f.eks. rotfylling kan være, med ubehag, langvarig behandling med gjentakelser. Risiko for at man har gått for lenge, og er nødt å trekke tannen. Og dersom det skulle være nødvendig å reparere for en trukket tann, så blir det betydelig dyrere, og ytterligere tannlegebesøk.

 

Se for deg, du har en tann som ikke kan reddes. Først går du 2 - 3 ganger til tannlegen og betaler for rotfylling. Kan hende noen av disse besøkene er nødvendige for å avklare om tannen kan reddes eller ikke. Det er dessuten litt opp til pasient, og alt tannlegen kan gjøre er å gi gode anbefalinger og informative prisoverslag på forskjellige alternativer. Drive veiledning om konsekvenser og hvor dyrt utfallet blir om du trenger f.eks. en bro.

 

 

Det skulle eksempelvis vise seg å skjære seg med å redde tannen ved rotfyllingsinngrep.

Så må du betale for ekstraksjon (trekking).

 

Så må du betale for flere besøk for å få laget en bro, pluss kostnaden til tannteknikkeren. Blir fort penger av å ikke skulle forebygge tannhelsen sin.

 

Ellers vil jeg samtidig trekke inn noe livserfaring jeg har fått med meg. Det berører en tannlege jeg kjenner. Han fikk i omtrent siste tredjedel eller kanskje fjerdedel av sin yrkeskarriere et slag, som ga han lammelse og uførekarriere videre.

 

Forut for en massiv hjerneblødning gikk han til en kiropraktiker kanskje opptil hele 2 ganger i uken jevnlig. Fordi han hadde smerter. Kanskje han satt gjentatte ganger i sittestillinger som ikke var gode for yrket sitt. Kanskje han skadet seg under nyoppføring av et nytt hjem, som han selv aktivt deltok litt i arbeidet med. Han var en svært aktiv mann, som også hadde tid til jevnlig å trene (jogge og slikt).

 

En dag i sin praksis fikk han slag, og kollapset til gulvet. Det var åpnet (internt / et hematom) en 5 centimeter langsgående rift i en av hovedblodårene inn i hjernen. Trykket ble så voldsomt, at hadde de ikke kuttet åpen skallen og gitt ham forsøksbasert medisiner, så hadde han mest sannsynlig ikke levd i dag. Jeg nevner dette, for det at man ikke alltid skal ha nytte av faglig hjelp. Det er gjerne lite forbrukeren av helsetjenester kan gjøre for å unngå malpraksis fra fagfolk. Tannlegeyrket er nokså tryggt, men det finnes noen søksmål der også. F.eks. var det vel noe styr med kjeveskruer hos en norsk tannlege for en stund tilbake.

 

Da blir kiropraktikeryrket sammenliknbart. Men, her er det altså en blanding av utøvere som aldri har hørt om at man kan slite og svekke blodårer til hjernen med manipulasjon av nakkevirvlene, til de som har hørt om det, men som ikke vil helt innrømme at det er en risiko forbundet med det. Samt til de som har skrevet side opp og side ned om selve problematikken. For den er reell. Har spurt en av de norske kiropraktikerne på en av KlinikkenForAlle-behandlingsstedene spørsmålet. Og hun hadde ikke hørt om det før.

 

Ellers er vel kiropraktikeryrket relativt trygge greier, og bør vel skikkelig inn i varmen, om de kan lære seg disse faremomentene!? Her en liten reklamesnutt om kiropraktikeren og nervesystemet:

 

 

 

Endret 11. juni 2015 av G