Hvordan fungerer studiepoeng per emne?

[Øyvind23]

Hei, jeg har sett litt rundt på studier og ser at nesten samme emner gir ulikt med studiepoeng. Så f.eks. at Kalkulus (MAT1100) på UiO gir 2,5 mer poeng enn Matematikk 1 på NTNU, henholdsvis 10 og 7,5 studiepoeng.

Er det slik at studiepoengene beregnes utifra arbeidsmengde, vanskelighetsgrad eller lignende, eller er det bare noe universitetene velger selv etter hva de mener er mest hensiktsmessig?

Takk for svar  

[hemuline]

Tror de fagene har ca. samme arbeidsmengde. De påstår at et fag på 15 sp skal være dobbelt så mye arbeid som 7,5 sp, men dette er ikke tilfellet. Etter min erfaring, ihvertfall.

[Marcus Halberstram]

Uten at jeg vet dette sikkert, så reflekterer antall studiepoeng arbeidsmengde, eller hvor "stort" faget er.
Men som poster over her påpeker, så oppleves nok ikke et 15 sp fag like "vanskelig" som to forskjellige 7.5 sp fag. 

Endret 8. juni 2015 av Marcus Halberstram

[krikkert]

Universitetene fastsetter selv hvor mange studiepoeng et emne skal ha. Studiepoeng er ment å være en funksjon av arbeidsmengde, men gir egentlig ikke særlig bidrag til vurderingen av enkeltemners arbeidsbelastning fordi de er innrettet for konteksten studieår/studieprogram. 

 

La oss se på et par forskjeller: 

 - UiO har obligatoriske forkunnskaper, NTNU har ikke. Det burde tilsi at UiO-faget gir færre studiepoeng. 

 - UiO-faget ser ut til å holde et noe høyere nivå enn NTNU-faget. Det burde tilsi at UiO-faget gir flere studiepoeng. 

 

Til syvende og sist gir en sammenligning bare mening i sammenhengen studieprogram. Hvis to emner er grunnleggende like, men gir forskjellig studiepoengs uttelling, så sier det ingenting ut over at institusjonen som gir færre studiepoeng forventer at studentene jobber hardere. 

 

30 studiepoeng fra studieprogrammene jus, medisin, eller odontologi regnes som et halvt års fulltids studier - men ingen vil påstå at det ligger samme arbeidsmengde bak de 30 studiepoengene enn det gjør bak 30 studiepoeng ex.phil, ex.fac, og ett emne til tatt på en badehøyskole på Bali. Det ligger heller ikke samme arbeidsmengde bak en 30 studiepoengs masteroppgave som det ligger bak 30 studiepoeng med 1000-nivåemner. 

[MscMath]

Google er rimelig elendig til å gi praktiske svar. Hvis du ikke kan svare er det like greit å ikke skrive noe. Har selv hatt matematikk 1-4 ved ntnu og bsc+master ved uio i matematikk. Generelt så er beregnede arbeidsmengden ganske likt ved siving studiene ved ntnu og uio.

 

Ved ntnu (siving) er en student ment å skulle studere 4*7,5studiepoeng = 4*12 timer= 48 timer i uken.

Ved uio er fagene ment å være 3*10 studiepoeng = 4*15 = 45 timer i uken.

 

Hovedforskjellen ved uio og ntnu's opplegg at det er lagt opp til mere selvstendig jobbing ved uio. Ved matematikk 1 ntnu skal man bruke 4 forelesningstimer + 2 øvingstimer + 6 timer fordypning. Ved uio er mat1100 lagt opp til 4 timer forelesning + 2 timer fellesøvelse og 9 timer selvstudium. Dette er for at en gjennomsnittlig student skal kunne få en gjennomsnittlig karakter ©. i praksis betyr dette at ntnu er bedre på å gi flere forelesningstimer pr studiepoeng enn uio (de bruker mere penger/ressurser pr student) og dermed har noen få timer ekstra i forventet arbeidsmengde.

 

I praksis kan det være ganske så store forskjeller innad innen fag hvor mye arbeid som kreves. Mange forelesere kan godt finne på å gi ekstra obligatoriske oppgaver som går utover vanlig pensum som kan øke arbeidsmengden betraktelig. De fire grunnleggende mattefagene (7.5 stp) på ntnu har ved første øyekast ofte ganske likt pensum som de tilsvarende ved uio (10 stp), men ved uio forkuserer de mye mere på teori og beviser noe som øker arbeidsmengden.

 

Dette gjør at fagene ikke alltid er helt optimale i forhold til hva studentene egentlig trenger. Ved ntnu fokuserer man mye på praktisk oppgaveregning og eksempler da dette er veldig nyttig for de videre fagene siving studentene skal ha. De som skal ha mere avansert matte videre (siv.ing matte+fysikk) tar ekstra fag for å få den teoretiske ballasten som oftest er utelatt fra matematikk 1 osv. Ulempen med uio's system er at mange som tar mat1100,1110,1120 vil få en god del mere teori enn hva de faktisk har bruk for.

 

Hvordan instituttene legger opp fagene i forhold til innhold kan ofte være en balansegang mellom hva som trengs for videre studier og hvilke lærekrefter (forelesere) de har tilgjengelig.

[Øyvind23]

Google er rimelig elendig til å gi praktiske svar. Hvis du ikke kan svare er det like greit å ikke skrive noe. Har selv hatt matematikk 1-4 ved ntnu og bsc+master ved uio i matematikk. Generelt så er beregnede arbeidsmengden ganske likt ved siving studiene ved ntnu og uio.

 

Ved ntnu (siving) er en student ment å skulle studere 4*7,5studiepoeng = 4*12 timer= 48 timer i uken.

Ved uio er fagene ment å være 3*10 studiepoeng = 4*15 = 45 timer i uken.

 

Hovedforskjellen ved uio og ntnu's opplegg at det er lagt opp til mere selvstendig jobbing ved uio. Ved matematikk 1 ntnu skal man bruke 4 forelesningstimer + 2 øvingstimer + 6 timer fordypning. Ved uio er mat1100 lagt opp til 4 timer forelesning + 2 timer fellesøvelse og 9 timer selvstudium. Dette er for at en gjennomsnittlig student skal kunne få en gjennomsnittlig karakter ©. i praksis betyr dette at ntnu er bedre på å gi flere forelesningstimer pr studiepoeng enn uio (de bruker mere penger/ressurser pr student) og dermed har noen få timer ekstra i forventet arbeidsmengde.

 

I praksis kan det være ganske så store forskjeller innad innen fag hvor mye arbeid som kreves. Mange forelesere kan godt finne på å gi ekstra obligatoriske oppgaver som går utover vanlig pensum som kan øke arbeidsmengden betraktelig. De fire grunnleggende mattefagene (7.5 stp) på ntnu har ved første øyekast ofte ganske likt pensum som de tilsvarende ved uio (10 stp), men ved uio forkuserer de mye mere på teori og beviser noe som øker arbeidsmengden.

 

Dette gjør at fagene ikke alltid er helt optimale i forhold til hva studentene egentlig trenger. Ved ntnu fokuserer man mye på praktisk oppgaveregning og eksempler da dette er veldig nyttig for de videre fagene siving studentene skal ha. De som skal ha mere avansert matte videre (siv.ing matte+fysikk) tar ekstra fag for å få den teoretiske ballasten som oftest er utelatt fra matematikk 1 osv. Ulempen med uio's system er at mange som tar mat1100,1110,1120 vil få en god del mere teori enn hva de faktisk har bruk for.

 

Hvordan instituttene legger opp fagene i forhold til innhold kan ofte være en balansegang mellom hva som trengs for videre studier og hvilke lærekrefter (forelesere) de har tilgjengelig.

Tusen takk! Perfekt svar på spørsmålet mitt