"Hull i CV'en"

[the_dude89]

Hei! Jeg skal på jobbintervju for drømmejobben neste mandag, og har et par spørsmål som jeg håper at noen her inne kan hjelpe meg med. 

Kort livshistorie: 
Jeg hadde det kjempekjipt på videregående, og ble mobbet av flere gode venner fra andre til tredje klasse. Jeg ble veldig usikker på grunn av dette, gjorde det dårligere på skolen og valgte å forlate hjembyen etter videregående. Jeg fullførte med relativt gode resultater til tross for dette på normert tid, ettersom jeg var en av de flinkeste i klassen før mobbingen startet. Etter videregående var jeg et år i militæret, hvor jeg valgte en lite krevende stilling på grunn av dårlig selvtillit, før jeg begynte å studere. Jeg valgte et tungt studie innenfor realfag. Valget ble gjort fordi jeg hadde gode nok karakterer for å komme inn, og fordi mange i familien som er ingeniører rådet meg til å velge det. Jeg slet fortsatt, ble ensom i min nye hjemby og fikk få studiekamerater. Jeg hadde dårlig studieteknikk og et faglig etterslep fra andre og tredje klasse på videregående skole. Resultatet ble middels karakterer, samtidig som jeg droppet to fag på vårsemesteret og til slutt fant ut at jeg ville studere noe annet isteden. 

 

Samtidig fikk jeg meg kjæreste og en del nye venner utenfor studiet på vårsemesteret, og fant derfor ut at jeg ville bli i byen. Etterhvert, med god hjelp fra kjæresten min, ble jeg lysere og lysere til sinns. De kjipe opplevelse fra videregående er ikke noe jeg tenker på lengre.

 

Jeg begynte på et nytt studium ved samme universitet neste semester, og satt meg høye mål igjen, noe jeg ikke hadde gjort siden første klasse på videregående . Jeg fullfører denne våren med svært gode resultater, og startet allerede i høsten 2014 med jobbsøking. Her kommer det kjipe momentet inn: Universitetet vil ikke skrive ut karakterutskrifter uten resultatene fra mitt første studieår. Jeg føler at studiebyttet mitt blir et unødig stort fokus på intervjuene på bakgrunn av at jeg droppet to fag og fikk under middels resultater i de andre fagene.

 

Byttet av studie var et stort valg for meg, og jeg synes det er vanskelig og forklare på en kort og ryddig måte for en potensiell fremtidig arbeidsgiver at jeg byttet studium. Det jeg hittil har sagt er at jeg ikke var faglig motivert og at jeg ville studere noe som var mer samfunnsaktuelt. Bør jeg utdype det mer? Noen som er i samme situasjon og kan gi meg tips?

Setter stor pris på svar.

[Salvesen.]

Hei! Jeg skal på jobbintervju for drømmejobben neste mandag, og har et par spørsmål som jeg håper at noen her inne kan hjelpe meg med. Kort livshistorie: 

Jeg hadde det kjempekjipt på videregående, og ble mobbet av flere gode venner fra andre til tredje klasse. Jeg ble veldig usikker på grunn av dette, gjorde det dårligere på skolen og valgte å forlate hjembyen etter videregående. Jeg fullførte med relativt gode resultater til tross for dette på normert tid, ettersom jeg var en av de flinkeste i klassen før mobbingen startet. Etter videregående var jeg et år i militæret, hvor jeg valgte en lite krevende stilling på grunn av dårlig selvtillit, før jeg begynte å studere. Jeg valgte et tungt studie innenfor realfag. Valget ble gjort fordi jeg hadde gode nok karakterer for å komme inn, og fordi mange i familien som er ingeniører rådet meg til å velge det. Jeg slet fortsatt, ble ensom i min nye hjemby og fikk få studiekamerater. Jeg hadde dårlig studieteknikk og et faglig etterslep fra andre og tredje klasse på videregående skole. Resultatet ble middels karakterer, samtidig som jeg droppet to fag på vårsemesteret og til slutt fant ut at jeg ville studere noe annet isteden. 

 

Samtidig fikk jeg meg kjæreste og en del nye venner utenfor studiet på vårsemesteret, og fant derfor ut at jeg ville bli i byen. Etterhvert, med god hjelp fra kjæresten min, ble jeg lysere og lysere til sinns. De kjipe opplevelse fra videregående er ikke noe jeg tenker på lengre.

 

Jeg begynte på et nytt studium ved samme universitet neste semester, og satt meg høye mål igjen, noe jeg ikke hadde gjort siden første klasse på videregående . Jeg fullfører denne våren med svært gode resultater, og startet allerede i høsten 2014 med jobbsøking. Her kommer det kjipe momentet inn: Universitetet vil ikke skrive ut karakterutskrifter uten resultatene fra mitt første studieår. Jeg føler at studiebyttet mitt blir et unødig stort fokus på intervjuene på bakgrunn av at jeg droppet to fag og fikk under middels resultater i de andre fagene.

 

Byttet av studie var et stort valg for meg, og jeg synes det er vanskelig og forklare på en kort og ryddig måte for en potensiell fremtidig arbeidsgiver at jeg byttet studium. Det jeg hittil har sagt er at jeg ikke var faglig motivert og at jeg ville studere noe som var mer samfunnsaktuelt. Bør jeg utdype det mer? Noen som er i samme situasjon og kan gi meg tips?

Setter stor pris på svar.

Dette skal du ikke tenke på, si det som det er! Det er ingen som vet hva de skal bli her i livet og vi må prøve oss frem. Det er ikke alle av oss som tør å høre på oss selv og faktisk skifte retning slik som du har gjort, så jeg ser egentlig bare på det som en positiv ting. Så ja, vêr ærlig og si at det ikke var noe for deg og du valgte derfor å bytte studier.

[MD123]

Helt enig med Salvesen her. Dette er faktisk ganske så uproblematisk, og det er ikke sett på som negativt å bytte studieretning; enhver potensiell arbeidsgiver forstår at man av og til endrer tanker om hva man ønsker å drive med. 

[Bytex]

Bare ikke legg ut ALT for mye om din psykiske tilstand og fortid, det kan bli litt vel mye for en arbeidsgiver som aldri har møtt deg før.

[Salvesen.]

Bare ikke legg ut ALT for mye om din psykiske tilstand og fortid, det kan bli litt vel mye for en arbeidsgiver som aldri har møtt deg før.

 

Dette er jeg også veldig enig i, dette kan skremme de fleste i Norge da psykisk helse som kjent er litt tabu i dette landet.. 

[trollhatt]

Jeg ser ingen videre grunn til å nevne noe om psykiske problemer overhodet ut ifra hva TS skriver. Bytte studium, slite med oppgaver og dertil karakterer er da ikke unormalt eller noe som er forbeholdt de som har hatt en tung periode mentalt.