Deprimert, fått tilbud om jobb i utlandet - hva nå?

[AnonymDiskusjon]

Oppsummering: Veldig deprimert, men har fått jobbtilbud i utlandet helt plutselig, og det frister litt. Er det en god idé å ta jobben og reise?
Ingen hemmelighet at dette er en kopi av en annen tråd (som jeg ikke nødvendigvis innrømmer å ha skrevet), men den fikk feil fokus og den ble (burde forfatteren ha skjønt på forhånd) stengt. Fokuset i denne tråden er utenlandsjobben. Det er ikke en tråd om min helse, selv om det står i fokus. Jeg ønsker alvorlig å få innspill. Takk til de som fikk sjansen til å svare i den forrige tråden. Jeg ber ydmykt til moderatorteamet om å la denne stå. Jeg mottar profesjonell hjelp i form av samtaleterapi med psykolog og medikamenter. 

To business:
Jeg er 21 år, og fullfører disse dager bachelorgrad i produksjonsteknologi (ingeniør). Siste halvåret har jeg vært veldig deprimert. Gjennom en bekjent har jeg blitt tilbudt en jobb i Bangkok, for et større ingeniørfirma. Er en bunnjobb i by jeg personlig synes er ganske stygg (har vært der), men arbeidsmiljøet skal være greit og betalingen er ok. På mange måter virker det litt spennende, jeg har alltid likt reising og utlandet og slikt, og økonomisk sett er det en god løsning, mtp levekostnader og slikt der nede.  

Kjenner altså en pitteliten spenningsfølelse i meg av å skulle reise ned dit. Få nye impulser og slikt, komme meg vekk fra regnet og de dårlige assosiasjonene her hjemme. Samtidig er jeg jo i en veldig stusselig mental tilstand for tiden, og det er jo skummelt. Hadde blant annet panikkanfall for første gang hin dagen. (Grine/pustesammenbrudd). Selv om jeg hadde vært helt frisk hadde det jo vært skummelt. Nytt land, ny jobb, miste alt av venner og støttenettverk osv. Nettopp begynt hos psykolog, skal ha andre time på tirsdag. Tar jeg jobben må jeg ned ila sommerferien.
 

Hva tenker folk om dette her? Kan vel også bare reise hjem igjen om det slår helt feil. Klarer jo knapt å stå opp fra sengen disse dager, så det hele virker litt surrealistisk. Men ja. Litt rotete post, men om noen har noen tanker om dette setter jeg pris på det. Takk. 

Anonymous poster hash: f97a4...c75

[Salvesen.]

Jeg ville dratt, det finnes støtteapparatet der nede også. Og det e unvike ting er bare med på å forverre tilstanden din, men dette har du nok diskutert med din psykolog.

[AnonymDiskusjon]

TS her. Har bare såvidt nevnt det for psykologen, hun har sagt "Nissen blir ofte med på kjøpet" eller noe sånt, jeg fikk litt inntrykk av at hun mente depresjonen ikke ville forsvinne bare fordi jeg reiste. Men vi skal snakke mer om det så klart. Det at jeg nylig har blitt tildelt psykolog er faktisk hovedargumentet mitt for ikke å reise. Det er synd å skulle reise når man liksom har fått tilbud. Jeg liker henne ganske godt også. Samtidig vil jeg ikke IKKE reise bare fordi jeg har fått psykolog. 

Anonymous poster hash: f97a4...c75

[*F*]

uten å kjenne noe mer til hvorfor (som jeg forøvrig ikke er kvalifisert til å vurdere uansett )

 

Så sier jeg, ja, reis.

[IcedInsanity]

Eg ville reist også. Fått opplevd nye ting. Møtt nye folk, i det hele tatt fått mye nytt og fint inn i livet.

[Zash]

Reis! 

[AnonymDiskusjon]

TS her. Som respons til mitt første svar så tror selvfølgelig ikke jeg at depresjonen vil forsvinne heller. Men at det kanskje vil gi nye impulser, at jeg får kommet meg vekk fra eksen og alt faenskapet jeg ikke takler. Kanskje det vil gjøre overgangen til frisk psyke lettere/raskere. Er bare så bekymret for at det vil gå helt til helvete, at jeg blir sittende med skjegget i en utenlandsk postkasse. 

Takk for respons fra dere andre så langt. 

Anonymous poster hash: f97a4...c75

[Belfaborac]

Det hele henger vel i grunnen på hvor deppa du faktisk er og hva som gjør at du er deppa.  Sånn rent generelt er det vanskelig å se hvorfor det skulle være noe lettere å komme seg ut av senga i Bangkok enn i Norge og om probleme dine ikke er rent steds eller situasjonsbetigede så vil det neppe gjøre ting bedre å forsøke å reise fra dem.  Da følger de bare med på lasset og å evt, bli avskediget pga depresjonsrelaterte prestasjonsproblemer i et land langt hjemmefra vil i alle fall ikke være til hjelp.  I tillegg er det en definitiv fordel at en psykolog har samme kulturbakgrunn som pasienten, så om du får samme hjelp der nede som her hjemme er et åpent spørsmål.

 

Men igjen, det er altfor mange ukjente variabler til å kunne svare det ene eller det andre.  De andre som har svart mener sikker vel, men om de ikke har erfaring med depresjon så er svarene etter mitt syn ganske så verdiløse.

[Jarmo]

Helt utrolig hva bytte av beitemarker kan gjøre med et menneske

(i beste fall)

[AnonymDiskusjon]

TS her. Du har flere gode poeng her Belfaborac. Jeg sliter med å finne mening med tilværelsen og å komme over eksen (kjærlighetssorg/sjalusi etc), og er generelt veldig nedstemt. Føler at jeg til bry for folk og fe, og har tilbragt mye tid for meg selv. Men jeg fungerer i møte med mennesker og i arbeid. Slitt litt med skolearbeidet, men hvem gjør ikke det etter et halvår med bacheloroppgave tenker jeg. Motivasjonen er jo fraværende ift det arbeidet. Ellers synes jeg det hjelper å komme seg ut, delta på ting, prate med folk. Rett og slett være i aktivitet. Jeg føler jo på depresjonen da også, noen ganger føles det til og med verre ettersom kontrasten fra min egen sinnstemning blir så stor til omgivelsene, men dog. 

Anonymous poster hash: f97a4...c75

[BALT3]

Har slitt smått med mild angst og depresjoner i perioder selv. Ganske sikker på at det i mitt tilfelle ville hjulpet å reise avgårde for en "fresh" start et annet sted, selv om mine problemer var rent interne og uten sammenheng med alt rundt meg. Hadde lyst å flytte, gjorde det ikke, men nå har jeg det bra likevel. Det var noe arbeid... Hadde jeg hatt mulighet til å jobbe et år eller to utenlands hadde jeg tatt sjansen glatt (fikk faktisk jobbtilbud, men var nettopp begynt i ny jobb).

 

Føler du at du har LYST til å flytte utenlands, ja, da gjør du det. Det et jo bare å flytte hjem igjen dersom det ikke fungerer.

 

Det kan være verdt å prøve å ta med deg et nytt "mindset" når du eventuelt reiser. Forsøk å visualiser deg selv lykkelig og uten uten depresjoner i Bangkok. Klarer du å visualisere dette på forhånd, kam det hende du får en pangstart der nede. For øvrig en god teknikk også i det daglige, jeg prøver alltid å visualisere et resultat jeg ønsker og det hjelper meg å oppnå det jeg prøver på.

[sungun]

Ta jobben og tenk på det som en ny start.

 

I verste fall så får du et miljøskifte, verdifull erfaring, kulturforståelse, mestringsfølelse etc. Har flere bekjente som har gjort tilsvarende og vokst veldig.

 

Jeg misunner deg! Skulle ønske jeg hadde gjort noe slikt før jeg fikk familie.

[Rioter]

Det er ingen skam med å finne mening med livet gjennom religion. Les denne og kanskje du får mer inspirasjon til å leve livet videre. Mange etniske nordmenn konverterer. Bli en av dem og finn meningen med livet. Du er jo en så flink person og fortjener å leve videre.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kamerat-konverteringer-far-fotfeste-i-Norge--8047175.html

Endret 8. juni 2015 av Rioter

[anon12234]

reis, kom deg ut av den depressive bobla du sitter i nå!

[Kakofoni]

Min grunnholdning er at man må ta slike sjanser. Hallo, å unngå å gjøre slike store, spennende ting pga. en depresjon høres jo ille nok ut. Selvsagt, det kommer an på hvor du skal, men ha alltid nok til en flybillett hjem, let etter forsikringer og oversikt over helsetilbudet og drøft med psykologen din hvilke hindre du burde forberede deg på. Hvis du har lyst til dette, så kjører du på.