Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Anbefalte innlegg

Det var ikke mer enn fem minutter etter jeg hadde hatt kjøretime, da jeg skulle ta T-banen hjem.

Jeg setter meg i en vogn, og ser rundt meg og har lagt fra meg mobiltelefonen.

 

Det tar ikke lang tid før jeg ser herremann i 40 årene, han sitter i rullestol og ser ut til å ha sine hverdagsproblemer. Når jeg har sittet på T-banen i ett stopp, ser jeg at denne mannen i rullestolen prøver å få kontakt med noen rundt seg, slik at han kunne få den hjelpen han trengte. Jeg sitter i en helt annen vogn og ville tro at noen nærmere kunne hjelpe han. Men etter det har gått ett minutt og jeg forsatt ser og hører en hes stemme rope etter hjelp, men ikke får noe hjelp.

Så går jeg bort til han for å hjelpe til, han klarte ikke nå frem til drikkeflasken sin som var i kurven foran rullestolen og trengte hjelp av en som kunne åpne døren på Haugerud for han..

Jeg ser rundt meg, hvor unge gutter og jenter ser ned på telefonen sin, andre ser bort fra mannen og prøver å "unngå" hjelpe til.

 

Jeg merker jeg får en irritasjon når samfunnet vi lever i idag er så borskjemt og virkelig ikke bryr seg om menneskene rundt seg. Det var en gutt på min alder (19) eller eldre som verken hørte på musikk og satt rett foran mannen i rullestolen som trengte hjelp, men kun så vekk.

 

Hvorfor er samfunnet vårt, og det Norske folk så lite hjelpsomme?

 

- Sander 19



Anonymous poster hash: 07d49...f69
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sånn du beskriver det høres det jo unektelig litt kaldt ut at ingen andre tok tak i behovet denne mannen hadde for å få hjelp. Samtidig så er det jo veldig korttenkt av deg å trekke en slik konklusjon ut av én enkelthendelse som dette. Jeg har nå opplevd andre lignende episoder hvor hjelpen kom fort til, og som da skulle tilsi at nordmenn er hjelpsomme nok, uten at jeg dermed trekker konklusjonen om at det faktisk er slik.

 

Det er heller ikke slik at bare fordi du så at mannen trengte hjelp, så betyr det at alle andre oppfattet det samme. Likevel er det nok slik at mange kvier seg litt for å gripe inn når spørsmålet ikke blir stilt direkte/personlig. Det er kanskje en bivirkning av at en generelt ikke er lært opp til å bry seg om andre sine saker, og det blir på en måte en "unntakstilstand" de få gangene en plutselig må hjelpe til. Om det er verre i norge enn andre steder er jeg ikke bereist nok til å kunne svare på. 

Lenke til kommentar

 

Det var ikke mer enn fem minutter etter jeg hadde hatt kjøretime, da jeg skulle ta T-banen hjem.

Jeg setter meg i en vogn, og ser rundt meg og har lagt fra meg mobiltelefonen.

 

Det tar ikke lang tid før jeg ser herremann i 40 årene, han sitter i rullestol og ser ut til å ha sine hverdagsproblemer. Når jeg har sittet på T-banen i ett stopp, ser jeg at denne mannen i rullestolen prøver å få kontakt med noen rundt seg, slik at han kunne få den hjelpen han trengte. Jeg sitter i en helt annen vogn og ville tro at noen nærmere kunne hjelpe han. Men etter det har gått ett minutt og jeg forsatt ser og hører en hes stemme rope etter hjelp, men ikke får noe hjelp.

Så går jeg bort til han for å hjelpe til, han klarte ikke nå frem til drikkeflasken sin som var i kurven foran rullestolen og trengte hjelp av en som kunne åpne døren på Haugerud for han..

Jeg ser rundt meg, hvor unge gutter og jenter ser ned på telefonen sin, andre ser bort fra mannen og prøver å "unngå" hjelpe til.

 

Jeg merker jeg får en irritasjon når samfunnet vi lever i idag er så borskjemt og virkelig ikke bryr seg om menneskene rundt seg. Det var en gutt på min alder (19) eller eldre som verken hørte på musikk og satt rett foran mannen i rullestolen som trengte hjelp, men kun så vekk.

 

Hvorfor er samfunnet vårt, og det Norske folk så lite hjelpsomme?

 

- Sander 19

 

Anonymous poster hash: 07d49...f69

 

Trur det er veldig variert.

I mitt nærmiljø (øya vår med 7000 folk på) har eg ofte sett lignende problemer, altså "noen" som skal av, på ein buss med barnevogn eller ein som sitter i rullestol. De får som regel hjelp, ganske fort også.

 

Trur egentlig det er ganske variert. Men ja, vi 17 åringer (er 17 selv) kan være ganske ufordragelige. Men som sagt, trur det er veldig variert fra plass til plass. 

 

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...