Gjenvinningen går opp i spinningen

[Aiven]

Avien:

 

Jeg tolker det delvis som kritikk mot mengden flyging og delvis som kritikk mot hvor ineffektivt dagens gjenvinning virker.

 

Forskerne gjør en sånn sammenligning du etterlyser. De sammenligner sortering med ikke sortering. De "glemmer" ikke at avfallet må hentes uansett og gjøres noe med. Alternativet deres er forbrenning av alt avfallet i stedet for bare deler av det.

 

At den norske miljøpolitikken er overmettet på symbolikk er hevet over en hver tvil. Denne saken føyer seg bare inn i rekka.

 

Det er ikke 5 minutter i uka men 20. Det er en flott hensikt, men klimavirkningen er skuffende dårlig i følge rapporten. For å si det på en annen måte trenger hver av oss å utøve like ineffektive tiltak 53 timer hver dag for å fjerne alle Norges klimagassutslipp. At døgnet ikke har nok tid til det er bare en måte å illustrere hvor ineffektivt tiltaket er. Vi trenger tiltak som gir mye mer klimaeffekt ut av de 20 minuttene.

 

Det er ikke underlig å regne timelønn for fritid. Folks fritid er ikke null verdt. Det er både normalt og bra å sette en pris på fritiden til folk. Selv om det ikke er penger man ser noe til på kontoen er det fritid man ser noe til eller mister. En verdi det er bra å tallfeste. For eksempel i forbindelse med køståing.

 

Jeg er enig i at man bør ha tiltak mot planlagt elding, men ikke hvis tiltakene monner så beskjedent som avfallssortering. Vi må finne tiltak som er effektive nok til å ha en betydning, uten å spise opp 2,2 ganger folks levetid.

 

Jeg mener du leser økonomiprofessoren feil. Det han legger i ordet lønnsomhet er ikke at det skal tjenes penger på det, men at man får valuta for innsatsen. At tiltakene monner nok til å gjøre en forskjell og at man ikke roter bort innsatsmidlene på tiltak som ikke monner. Tid er for eksempel en begrenset ressurs. Vi har som regel rundt 8 timer i døgnet der vi ikke er på jobb og ikke sover. Når et tiltaks effektivitet er så dårlig at man trenger 53 timers innsats hver dag for å komme i mål så sier det seg selv at vi ikke kommer i mål.

 

Angående naturressurser er det sannsynligvis mye mer effektivt å sette inn tiltak for å redusere totalforbruket enn å gjenvinne. Om mine ukentlige 20 minutter kan spare 1 kvadratmeter regnskog i stedet for 0,1 kvadratmeter så er jeg mer enn villig til å endre bruken av mine 20 minutter.

 

Jeg kan forstå ditt synspunkt, men jeg er usikker på hvilke andre tiltak som ville vært bedre. Altså, det beste ville vel vært å kjøpe mindre ting og gå på biblioteket i stedet. Men de fleste av oss er ikke villige til å gå så langt. Kanskje vi mates symbolpolitikk fordi det er det folket vil ha? Personlig forsøker jeg faktisk å kutte ned på forbruk, men jeg bruker nok fortsatt veldig mange ganger mer ressurser enn si, en kenyaner. 

[Simen1]

Jeg er også usikker på hva som virker mer effektivt og jeg tror ikke jeg klarer å finne det ut særlig lett selv heller. Derfor mener jeg det er veldig bra at debatten er sparket i gang og at det vil føre til utforsking av effektiviteten til alternativer. Jeg er ikke ekspert på sånt, men leser gjerne forskernes konklusjoner.

 

Jeg prøver også å kutte litt ned på forbruk, men føler jeg gjør det litt i blinde siden jeg ikke vet hvilke deler av forbruket som er veldig miljøskadelig og hvilke som er mindre miljøskadelig. Ta for eksempel 350 gram grønnsaksuppe vs 200 gram kylling vs 150 gram biff. Ikke bare rangeringen men også et mål på forskjellen er viktig. Dersom for eksempel 150 biff er 10 ganger mer klimafiendtlig enn 200 gram kylling vil jeg prøve sterkt å redusere biffen til fordel for mer kylling. Men er forskjellen bare 2 ganger ville jeg nok prøvd mindre hardt på det. Tilsvarende for grønnsaksuppe vs kylling, biff og mange andre alternativer. Folk aner ikke hvilke klima og miljøbleastninger som ligger bak et produkt fordi det ikke er spesifisert slik innholdsdeklarasjonen er for ernæringsverdier.

[Nedward]

Jeg syns det virker som det mangler noe i den artikkelen. Er det tatt høyde for energiforbruk i resirkuleringskjeden (da fra produktet er kastet, transportert og gjenvunnet) kontra energiforbruket som kreves for å produsere ny plastikk (olja opp fra jorda, transport og produksjon)?

Jeg syns det virker som deler av verdikjeden i prosessene er utelatt.

[Aiven]

Jeg er også usikker på hva som virker mer effektivt og jeg tror ikke jeg klarer å finne det ut særlig lett selv heller. Derfor mener jeg det er veldig bra at debatten er sparket i gang og at det vil føre til utforsking av effektiviteten til alternativer. Jeg er ikke ekspert på sånt, men leser gjerne forskernes konklusjoner.

 

Jeg prøver også å kutte litt ned på forbruk, men føler jeg gjør det litt i blinde siden jeg ikke vet hvilke deler av forbruket som er veldig miljøskadelig og hvilke som er mindre miljøskadelig. Ta for eksempel 350 gram grønnsaksuppe vs 200 gram kylling vs 150 gram biff. Ikke bare rangeringen men også et mål på forskjellen er viktig. Dersom for eksempel 150 biff er 10 ganger mer klimafiendtlig enn 200 gram kylling vil jeg prøve sterkt å redusere biffen til fordel for mer kylling. Men er forskjellen bare 2 ganger ville jeg nok prøvd mindre hardt på det. Tilsvarende for grønnsaksuppe vs kylling, biff og mange andre alternativer. Folk aner ikke hvilke klima og miljøbleastninger som ligger bak et produkt fordi det ikke er spesifisert slik innholdsdeklarasjonen er for ernæringsverdier.

Ja, for å forenkle for forbrukeren kunne man jo beregnet miljøbelastningen i en slags samlesum, hvor alt ble tatt med vannforbruk, CO2-utslipp, regnskogsnedhugging, forbruk av ikke-formybare ressurser, transport osv. Kunne blitt påbudt å merke alle konsumvarer og tjenester med, på samme måte som næringsverdi på matvarer. Det tror jeg kunne fått ned forbruket en god del.

[Nedward]

[...]Det tror jeg kunne fått ned forbruket en god del.

En slik ordning hadde ikke vert noe å forakte, men helt ærlig tror jeg ikke å redde regnskogen kommer til å bli den store drivkraften til folk flest.

[The Avatar]

I mange tilfeller så er vell gjenvinningsprosessen lagt opp slik:

Bedrifter: Miljøgevinst pga store volum med resirkulerbare materialer.

Forbruker: I beste fall miljønøytralt, men viktig for det holdningsskapande arbeidet.

 

Å samle inn plast frå ei bedrift som kan levere kilovis med plastfolie vil gi ein mykje betre miljøgevinst enn at priatpersonar skal pirke plasten ut av vinduskonvolutter for å sortere i papir og plastavfall.

[Simen1]

Aftenposten: Spinnvill sirkeløkonomi: Det beste for miljøet er ikke resirkulering

"Vi trenger ikke grønn vekst i moteindustrien, vi trenger virkelig endring."

 

Fornuftig debattinnlegg som i hovedsak går på den stadig raskere bruk-kast-gjenvinn-sirkelen versus det å lage gode varige produkter i utgangspunktet.

[Aiven]

 

[...]Det tror jeg kunne fått ned forbruket en god del.

En slik ordning hadde ikke vert noe å forakte, men helt ærlig tror jeg ikke å redde regnskogen kommer til å bli den store drivkraften til folk flest.

 

 

Det kan hende. Hva om man skattla basert på denne summen? Er egentlig litt underlig at vi ikke har denne skatten allerede spør du meg. De pengene man får inn kan man jo bruke til å sette ned andre skatter, for eksempel inntektsskatt. Om dette ble gjort riktig ville forbruket bli vridd mot de mest miljøvennlige alternativene.