Vil han noen gang ha barn?

[AnonymDiskusjon]

Hei. 

 

Ganske kort spørsmål, egentlig. 

Jeg er 24, han er 25. Vi har bodd sammen i over tre år. 

 

Han sier at han ikke ønsker barn eller giftermål, og at han ikke tror at det vil endre seg...

 

Er det noen sjanse for at han vil endre mening, eller lurer jeg meg selv? 

Anonymous poster hash: f3fce...64a

[Kikert]

Dropp prevansjonsmiddel så ordner det seg automatisk Å endre seg på hva man sier om barn/ ikke barn skjer vel kanskje sjelden, men når barnet er i magen så er det noe helt annet. Mange som forandrer seg helt når første tegna kommer og spesiellt når man kan kjenne et lite spark her og der.

[AnonymDiskusjon]

Er ikke det fryktelig dårlig gjort? =/ 

Det er jo livet hans, og han har jo gjort det klart at han ikke ønsker barn (ikke enda, i alle fall). 

Anonymous poster hash: f3fce...64a

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

 

Er ikke det fryktelig dårlig gjort? =/ 

Det er jo livet hans, og han har jo gjort det klart at han ikke ønsker barn (ikke enda, i alle fall). 

 

Anonymous poster hash: f3fce...64a

 

 

Jo, jeg er helt enig i at det er dårlig gjort. Du kan jo bruke argumentet om at du har lyst på det, og det ikke bare handler om han i et  forhold (ironisk nok blir det litt selvmotsigende)? 

[NoBo]

Det er en del tråder her inne på diskusjon.no og ellers hvor 'han' skriver at dama lurte ham og ble gravid. Noen menn/gutter takler det, andre legger denne dama (og barnet) for hat og vil ikke ha noe med dem å gjøre..

 

Menn er sånn sett heldige ved at de har lang 'angrefrist' og kan få barn selv etter at de passerer 60+ år. Kvinner har derimot en mye kortere periode hvor de er reproduktive og kan få barn. Kanskje er dere begge i femtiårene (og fremdeles sammen) og barnløse når han plutselig finner ut at han ønsker barn? Barn du da ikke har mulighet til å være moren til.

 

Er det å få barn et absolutt krav hos deg eller kan du se for deg å forbli barnløs resten av livet (adopsjon er jo et alternativ senere)?

 

Dere bør uansett snakke samen om dette, kommunikasjon er det viktigste for å finne ut av det.

 

Edit: Tok utgangspunkt i at TS er kvinne. Er TS mann, blir problemstillingen litt annerledes.

Endret 7. juni 2015 av NoBo

[koosepus]

Nå er jeg noen år yngre enn TS, men min mening er at du ihvertfall ikke skal lure han til noe. Det blir bare galt på alle måter. At han ikke vil ha barn kan man jo forstå, men dere er jo fortsatt relativt unge så det er sikkert mulig å snakke om etterhvert. Men så skriver du at han ikke kunne tenke seg noe giftermål noengang.. og da kan en jo begynne å lure hvorfor han er sammen med deg i det hele tatt(og hvorfor du vil fortsette å være sammen med han)?

[AnonymDiskusjon]

Det er ikke akkurat noen bråhast. Jeg MÅ ikke ha barn i morgen, og det er derfor jeg har ventet en stund med problemet. Har hørt at mange må vokse litt på tanken og at det normalt kommer i 30-årene. 

Problemet er at når par rundt oss blir foreldre, så får jeg enda mer lyst på barn, mens han får mindre lyst.

 

For et par år siden var jeg faktisk gravid, og vi fant ut av det i 5. uke. Selv om vi begge visste at det den gangen var helt uaktuelt på grunn av livssituasjonen, så var han helt rolig. Husker spesielt ett øyeblikk da jeg lagde mat, så stilte han seg helt inntil ryggen min, strøk på magen, og hvisket: "Det er jo litt kult, da.". 

 

Jeg spontanaborterte noen dager etterpå.

 

Selv om han er veldig stri på det akkurat nå, så håper jeg at det lille jeg så der kan blomstre opp igjen dersom jeg skulle bli gravid med han igjen. Jeg tror nok aldri han vil si at "Nå er jeg klar for det, la oss ha barn!" (det gjør vel ingen menn uansett?), og jeg veit at uansett hva som skjer så vil han ikke gå fra meg. Det er akkurat det som gjør at jeg ikke klarer å bare kaste p-pillene når jeg plutselig føler for det. Han kommer til å bli for å "ta ansvar" for handlingene. Han er utrolig stabeis når det kommer til akkurat det. 

 

Hvis jeg noen gang prøver meg på et stunt med at "prevensjonen glapp", så må jeg være klar for å ta konsekvensen av det og ta abort hvis det er det som må til. 

Anonymous poster hash: f3fce...64a

[Dufen]

Dropp prevansjonsmiddel så ordner det seg automatisk Å endre seg på hva man sier om barn/ ikke barn skjer vel kanskje sjelden, men når barnet er i magen så er det noe helt annet. Mange som forandrer seg helt når første tegna kommer og spesiellt når man kan kjenne et lite spark her og der.

Dette er verdens beste oppskrift på å skremme vekk fyren samtidig som man gir et barn eleeeendige oppvektsvilkår med mindre man er særs ressurssterk.

 

Patetisk forslag, så umoralsk som man kan få det...

[Rioter]

Slutt å bruk prevensjons midler også er problemet løst. Mennesker leker gud når de oppfinner prevensmidler og aborter. Sex er egentlig noe veldig spesielt. Menneske skal ha sex 1 gang også bli gravid. Sex er hva man kaller kjærlighet i gamle gode tider. Den tiden det ikke eksisterte kondom, prevensjonsmidler og aborter. Mennesker er guder og leger leker gud.

Endret 8. juni 2015 av Rioter

[Professor Balthazar]

Slutt å bruk prevensjons midler også er problemet løst. Mennesker leker gud når de oppfinner prevensmidler og aborter. Sex er egentlig noe veldig spesielt. Menneske skal ha sex 1 gang også bli gravid. Sex er hva man kaller kjærlighet i gamle gode tider. Den tiden det ikke eksisterte kondom, prevensjonsmidler og aborter. Mennesker er guder og leger leker gud.

Synes nesten litt synd på deg som har et så begrenset syn på sex. Tipper du enten er muslim eller lestadianer. Det er egentlig ganske så like trosrettninger hvor det er OK å misbruke barn seksuelt, undertrykke kvinner og homofile samtidig som en føler seg mer verdt enn naboen.

[Dufen]

Slutt å bruk prevensjons midler også er problemet løst. Mennesker leker gud når de oppfinner prevensmidler og aborter. Sex er egentlig noe veldig spesielt. Menneske skal ha sex 1 gang også bli gravid. Sex er hva man kaller kjærlighet i gamle gode tider. Den tiden det ikke eksisterte kondom, prevensjonsmidler og aborter. Mennesker er guder og leger leker gud.

Guder finnes ikke så hvis vi kan la være å referere til en eller flere guder hadde det vært veldig fint. Takk.

[€uropa]

Det er ikke umulig at han ombestemmer seg, men jeg ville ikke forventet det. Hvis det er viktig for deg å få barn, må du nesten vurdere om det er best å finne seg en annen kjæreste.

 

Som du heldigvis har forstått selv, er det i hvert fall ikke lurt å lure ham til å bli far. Kanskje hadde han blitt i forholdet, men det er likevel grovt urettferdig mot ham. Og enda viktigere, er det urettferdig overfor barnet.

 

Men så skriver du at han ikke kunne tenke seg noe giftermål noengang.. og da kan en jo begynne å lure hvorfor han er sammen med deg i det hele tatt(og hvorfor du vil fortsette å være sammen med han)?

 

Man kan vel fint være sammen uten å ønske å gifte seg? Hvis ikke man er religiøs, trenger ikke ekteskap å være så mye mer enn en fest og et par neglisjerbare skattefordeler. Ikke alle har behov for det.

Endret 9. juni 2015 av Zarac

[anon12234]

spiller ingen rolle om menn vil ha barn eller ikke i norge, dropp prevansjon så sitter han i saksa for life.... 

 

fra spøk til alvor

 

Ja, han kommer til å forandre seg. Når gutter blir til menn vil dem ha barn dem også

 

mest sannsynlig: han vil ikke ha barn med DEG, men han vil ha barn....

Endret 10. juni 2015 av Henrik2k

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor i alle dager ville han bodd med meg i 3 år hvis han ikke ville ha barn med meg helt spesifikt? Hvis han ville hatt barn, men ikke med meg, så ville han lett kunne funnet seg en annen dame. 

 

Han har sagt at han ikke vil gifte seg fordi han ikke liker fester, og da vil han i alle fall ikke betale for en, og den skjønner jeg. Det at han ikke liker fester er faktisk tilfelle. Hans ideelle bryllup vil være at vi begge går i joggebukse, tusler ned på tinghuset, får det gjort, og spiser taco mens vi ser på en eller annen film eller serie... Haha. 

 

Han vil ikke ha barn fordi det fører med seg et enormt ansvar. Det å sove lite er ikke problemet, men det å ha lite fritid er. Han setter fritiden ekstremt høyt, og det skal være krise for at han gir opp en planlagt fridag uten noe som helst viktig å ta seg til. 

Han tror dessuten ikke at han kommer til å bli en god far, og tanken skremmer han... 

Når man får et barn, så blir barnet det viktigste i livet, og da blir prioriteringene annerledes også. Han skremmes nok av tanken om å ikke sette seg selv først, tror jeg (det gjør vi vel alle innerst inne?). 

Jeg tror at det er noe han kommer til å vokse av seg, men man vet jo aldri. 

 

Jeg merker at jeg er forelsket i han enda. Det beste jeg vet er å sovne og våkne ved siden av han hver dag. Jeg smiler bare ved tanken på han og blir tullete (fnisete og sånt) når jeg snakker 'for' mye om han. Han betyr noe helt spesielt for meg, og det er ikke "bare" fordi han er kjæresten min. Vil ikke gå inn på detaljer her, det blir for personlig (også er det såpass unikt at det blir gjenkjennelig, og da er det ingen vits med anonym diskusjon). La oss bare si at han brukte flere måneder av livet sitt på å få meg opp av en mørk kjeller jeg ikke trodde var mulig at jeg skulle havne i (metaforisk, selvfølgelig - ingen Fritzl-sak her). 

Selv om hvert kjæresteforhold isolert sett er uerstattelig, så er dette her uerstattelig på et helt annet nivå for meg. 

 

Det er ikke lett å gi opp tanken på en fremtid med han som far til barna mine. Det er drømmen min.

Anonymous poster hash: f3fce...64a

[koosepus]

 

Men så skriver du at han ikke kunne tenke seg noe giftermål noengang.. og da kan en jo begynne å lure hvorfor han er sammen med deg i det hele tatt(og hvorfor du vil fortsette å være sammen med han)?

 

Man kan vel fint være sammen uten å ønske å gifte seg? Hvis ikke man er religiøs, trenger ikke ekteskap å være så mye mer enn en fest og et par neglisjerbare skattefordeler. Ikke alle har behov for det.

 

Vel, det kan godt være at du ser på det slik, jeg antar at alle har ulike meninger rundt ekteskap og det er helt greit. Men for meg så er det veldig viktig, selv om jeg ikke er religiøs og det er ikke av religiøse årsaker at jeg ønsker å gifte meg. Jeg ønsker å gifte meg og ha en fest, trenger ikke en gang være noe stort, fordi jeg vil vite at mannen jeg er sammen med virkelig ønsker å dele resten av livet sitt med meg. For meg er det ikke bare et papir, en fest eller skattefordeler. For meg er det en bekreftelse på at personen elsker meg like mye som jeg elsker han. Alt i alt så har jeg veldig lyst å gifte meg fordi jeg ønsker å være med en person resten av livet og vite at han vil det samme Tror flere, både de som er religiøse og ikke religiøse ser på ekteskap på samme måte som meg, at de ønsker giftermål kun på grunn av kjærlighet til personen.

 

Når man er gift slipper en å ha den tvilen som alltid er tilstede, hvis han/hun sier at de ikke vil gifte seg med partneren sin etter å ha vært sammen en stund. Som jeg prøvde å få frem i det forrige innlegget mitt til TS..

Endret 11. juni 2015 av koosepus

[Turtledove]

Hvorfor må man ha en fest, hvit kjole og stor kake for å få en bekreftelse på at man har funnet en man vil dele livet med?

 

Jeg vil gjerne gifte meg en gang selv, men det er for å feire forholdet vårt og stadfeste at JA vi har lyst til å fortsette å dele livet med hverandre, samt juridiske fordeler (men det kommer litt på si). 

 

At jeg får høre "Jeg elsker deg" er en bekreftelse nok i seg selv. Ringen er et symbol på det, men jeg trenger ikke en ring for å vite at han er glad i meg.  

Ikke alle har behov for, eller lyst, til å gifte seg, og det blir dumt om kjæresten til TS går med på det bare fordi TS vil... Eller? 

Flere av vennene mine ser på bryllup som en merkelig tradisjon vi overhodet ikke trenger. 

Personlig synes jeg det er en hyggelig ting med bryllup, og i mine øyne er det først og fremst en fest for å feire kjærligheten mellom to mennesker. 

[AnonymDiskusjon]

mest sannsynlig: han vil ikke ha barn med DEG, men han vil ha barn....

På hvilket grunnlag kan du påstå at det er mest sannsynlig, forresten?

 

Anonymous poster hash: f3fce...64a

[anon12234]

 

mest sannsynlig: han vil ikke ha barn med DEG, men han vil ha barn....

På hvilket grunnlag kan du påstå at det er mest sannsynlig, forresten?

 

Anonymous poster hash: f3fce...64a

 

På grunnlaget av statistikk, de fleste menn ønsker barn. Det at han sier at han ikke gjør det er sannsynligvis fordi han ikke vil ha det med deg, ikke at han aldri vil ha det. 

[toth]

Dropp prevansjonsmiddel så ordner det seg automatisk Å endre seg på hva man sier om barn/ ikke barn skjer vel kanskje sjelden, men når barnet er i magen så er det noe helt annet. Mange som forandrer seg helt når første tegna kommer og spesiellt når man kan kjenne et lite spark her og der.

 

 

Slutt å bruk prevensjons midler også er problemet løst. Mennesker leker gud når de oppfinner prevensmidler og aborter. Sex er egentlig noe veldig spesielt. Menneske skal ha sex 1 gang også bli gravid. Sex er hva man kaller kjærlighet i gamle gode tider. Den tiden det ikke eksisterte kondom, prevensjonsmidler og aborter. Mennesker er guder og leger leker gud.

Gratulerer til dere 2 med tiårets dårligste råd!

 

Premien er at dere begge får melde dere ut av alle nettfora og aldri skriver et "råd" igjen. Vær så snill å ta imot premien.

[AnonymDiskusjon]

Herregud, dette er så vanvittig tungt. Jeg er fortsatt forelska i fyren, og kjenner at jeg bobler over av glede når jeg tenker på han. Vi er et skikkelig godt team, det sa han selv også i går, og vi har taklet alle utfordringer som har kommet vår vei de siste tre årene. Jeg skulle bare ønske at han ville være med på å utvikle det vi har sammen. Jeg vil at vi skal bli noe mer en gang. 

 

I går kom vi inn på temaet med barn igjen, og da sa han i en forbisetning at det var helt uaktuelt med barn. 

Det førte til fortvilelse, tårer og nesten-brudd. Jeg spurte om igjen og om igjen om han var helt sikker på at det var helt uaktuelt, og han modererte seg etter hvert til å si at det i alle fall var uaktuelt akkurat nå. 

 

Jeg ba han om å tenke seg nøye om, for hvis han er så sikker på at han aldri vil ha barn, så er det ingen poeng i å fortsette dette. Jeg er ikke interessert i å lure meg selv. 

Dersom han finner ut at han er helt 100000 % sikker på at han aldri vil ha barn, så leverer jeg oppsigelse på min del av leiligheten før månedslutt. 

 

Shit, dette suger skikkelig.

Anonymous poster hash: f3fce...64a