Hevn mot eksen

[Slendrian89]

Tror du lyger for deg selv når du sier du er over henne...

Skaff deg en hobby, spreng en postkasse eller noe sånt. Få hodet ditt over på tanker som ikke er syke!

[Avlatsbrev]

Kan hende hun er utro for å få enda mer bekreftelse, som kan følge av at hun ble misbrukt som barn. Ville heller anbefalt henne å søke hjelp i form av psykolog.

[LiamH]

Er utroskap straffverdig?

 

Det kan nok diskuteres for og imot. Det er i allefall et interessant spørsmål. Jeg undres over om vi ikke går litt vel off topic her ved å ta den tanken videre, men vi får gi det litt spillerom.

 

Kort fortalt, når jeg ser konsekvensene utroskap ofte får for livene til folk, så undres jeg hvorfor det TS her foreslår er "å krenke en annens fred ved plagsom eller hensynsløs opptreden", mens utroskap ikke er det...? Det blir litt merkelig for meg. Det hadde vært interessant å fått en juridisk synsvinkel på det.

 

Ekteskap er bl.a. en samfunnsordning som legaliserer samlivet mellom voksne personer, gir juridiske rettigheter til barna og danner en regulerende ramme for familielivet. Det innebærer vel også en gjensidig enighet om troskap og en økonomisk ansvarlighet ovenfor ektefellene. Hvorfor skal ikke f.eks. utroskap innenfor ekteskapet da være straffbart på ett eller annet nivå?

Endret 5. juni 2015 av LiamH

[krikkert]

Jeg vil si du tar feil utgangspunkt. Det er ikke det å ikke straffe som skal begrunnes, men det å straffe. 

 

Utroskap er et brudd på et gjensidig løfte. I det borgerlige vigselsformularet er dette løftet formulert slik: 

 

 

 

Ved å inngå ekteskap, lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og i motgang.

Men dere lover hverandre mer:

Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.

 

Det er imidlertid ikke alle løftebrudd som er straffbare. Det er ikke straffbart å nekte en forbruker å heve et kjøp han har krav på å få hevet. Det er heller ikke straffbart å skille seg, til tross for at dette er et løftebrudd i lys av hva man sier under ekteskapsinngåelsen. 

 

Frem til 1993 førte utroskap til at den annen ektefelle fikk rett til skilsmisse ved dom, jfr. ekteskapsloven 1918 § 48. Denne regelen ble opphevet da man innførte ubetinget rett til separasjon og skilsmisse, den ble sett på som overflødig. 

 

Vi har hatt straffebestemmelser mot utroskap (straffeloven § 209). Denne ble opphevet i 1927 - det var ikke en offentlig oppgave å håndheve troskap i ekteskapet. 

 

Det er jo fortsatt spørsmålet - hvorfor skal det være en offentlig oppgave å håndheve samfunnets seksualmoral? 

[Malvado]

Har hun ikke noen søte og pene venninner som kan være villige til å ha en ordentlig natt med sex med deg?

Om du spiller de riktige kortene kan de godt være med på leken antar jeg , av en eller annen grunn er det en del jenter som synes dette er en helt grei ting å gjøre og er noe jeg egentlig ikke helt forstår selv.

 

Men ja , finn deg en ny jente og pul i vei så glemmer du fort eksen og gidder ikke å bruke tid på å hevne deg når du kan bruke den på å pule.

[LiamH]

Jeg vil si du tar feil utgangspunkt. Det er ikke det å ikke straffe som skal begrunnes, men det å straffe. 

 

Utroskap er et brudd på et gjensidig løfte. I det borgerlige vigselsformularet er dette løftet formulert slik: 

 

Ved å inngå ekteskap, lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og i motgang.

 

Men dere lover hverandre mer:

 

Ekteskapet innebærer at dere lover hverandre kjærlighet og troskap. Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet, er det vanskeligste løfte vi kan gi et menneske. Det krever at dere setter dere høye mål for samlivet, og det krever deres oppriktige vilje til å strekke dere mot disse målene, i dag og i tiden som ligger foran. Det er dette dere lover hverandre her i dag.

 

Det er imidlertid ikke alle løftebrudd som er straffbare. Det er ikke straffbart å nekte en forbruker å heve et kjøp han har krav på å få hevet. Det er heller ikke straffbart å skille seg, til tross for at dette er et løftebrudd i lys av hva man sier under ekteskapsinngåelsen. 

 

Frem til 1993 førte utroskap til at den annen ektefelle fikk rett til skilsmisse ved dom, jfr. ekteskapsloven 1918 § 48. Denne regelen ble opphevet da man innførte ubetinget rett til separasjon og skilsmisse, den ble sett på som overflødig. 

 

Vi har hatt straffebestemmelser mot utroskap (straffeloven § 209). Denne ble opphevet i 1927 - det var ikke en offentlig oppgave å håndheve troskap i ekteskapet. 

 

Det er jo fortsatt spørsmålet - hvorfor skal det være en offentlig oppgave å håndheve samfunnets seksualmoral? 

 

Takk for svar. Jeg skal prøve å svare kort, men det er en del å ta for seg i ditt innlegg.

 

For det første, så ligger det i sakens natur å stille seg spørsmålet om hvorfor man ikke skal straffe utroskap hvis man setter det opp mot straffeloven § 390a. Det ligger i kortene at lov beskrivelsen, i seg selv, tar for seg en type adferd som utroskap uten problemer innbefatter. Loven har da allerede beskrevet en type adferd som er straffbar, mens utroskap, i den form vi her snakker om, faller likevel utenfor denne loven. Med andre ord, så er min mening at utroskap nettopp er "å krenke en annens fred ved plagsom eller hensynsløs opptreden". Der har du grunnlaget. Hvorfor loven ikke da tar med utroskap er nettopp det jeg stiller meg spørrende til.

 

I forhold til løftebrudd, så er det vesentlig forskjell på å ta prosessen med en skilsmisse og det å være utro. Der håper jeg vi ikke trenger å gå videre i detaljer fremfor å bruke skjønn. Skulle vi derimot likevel være uenig, så kan jeg godt ta for meg de forskjellene jeg tenker på.

 

Spørsmålet ditt til slutt, som jeg antar er en slags oppsummering, kan lett besvares med med samme spørsmål tilbake, da i henhold til alle landets lover. Hvorfor skal det offentlige ha som oppgave å håndtere noen form for moral? Utroskap er, som du sier noe om, et begrep som generelt betegner det å ikke være tro mot et løfte eller en forpliktelse. Begrepet brukes da i forbindelse med mellommenneskelige forhold. Dette være seg ekteskapsbrudd, arbeidsforhold og i sammenheng med økonomiske forpliktelser. Hvorfor skal bare enkelte former for utroskap straffes?

 

Man bør også gå videre og spørre selv seg om utroskap bare handler om seksualmoral? Skal man bare angripe utroskap med et så isolert syn? For meg er det like misvisende som å pakke voldtekt, overgrep, abort etc. inn under kategorien seksualmoral, selv om utroskap på lik linje også som regel er seksuelt betinget. Den seksuelle biten i et utroskap er i seg selv ikke problematisk. Det er konsekvensene og belastningene for tredjepartene i kjølvannet av denne "hensynsløse opptreden" som er interessant, og som er grunnlaget for mitt spørsmål.

 

Man kan videre spørre seg om utroskap i et tenåringsforhold er det samme som utroskap i et formelt ekteskap, der brudd på forpliktelser og løfter som oftest kan få mye større konsekvenser, i verste fall hvis barn, eiendom og andre økonomiske forpliktelser er involvert. Her må vi heller ikke glemme de psykiske belastningene som ofte kommer i tillegg, da gjerne økende i samsvar med hva som rammes av bruddet på parforholdets forpliktelser og løfter.

Endret 6. juni 2015 av LiamH

[KatrinaS]

For all del, kjør på. Men det bringer ikke noe godt med seg og du kan få inntil 2 års fengsel og masse trøbbel med deg (som nevnt på førstesida)

[krikkert]

Først og fremst spør du om ikke utroskap dekkes av begrepet å "krenke en annens fred" på en måte som er "plagsom eller hensynsløs". Det gjør den ikke - utroskap er ikke å krenke noen annens fred. Å krenke en annens fred vil si å (ubedt) invadere en annens private sfære, noe som ikke skjer ved utroskap. 

 

Det offentlige straffesanksjonerer en del spørsmål som har sitt opphav i god/dårlig moral fordi opptredenen (enten i mikro- eller makroformat) får betydning ut over de det direkte gjelder. Høy toleranse for korrupsjon påfører f.eks. samfunnet varige økonomiske skader. 

 

De færreste utroskapsforhold er sanksjonert med straff, i praksis er det bare korrupsjon som i dag kan medføre en plausibel forfølgningsfare (selv om noen arbeidsrelaterte forhold nominelt sett er straffesanksjonert). At kun enkelte utroskapsforhold er straffesanksjonert er et uttrykk for at dette i det store og det hele ikke er straffverdige forhold: den som blir rammet av utroskap må forholde seg til sivilrettslige reaksjonsformer (for ekteskapelig utroskap er dette for tiden ingenting). 

 

For at det skal være utroskap må det være et troskapsløfte. Det sier seg selv at det ikke kan komme på tale å straffesanksjonere utroskap i kjæresteforhold eller samboerskap, hvor det i mindre grad enn i ekteskapet er noen klar uttalt felles forutsetning om varig troskap. 

 

Når jeg stiller spørsmålet på den måten jeg gjør - hvorfor skal samfunnet håndheve seksualmoral - så er det fordi det er nettopp det som er effekten bak å straffesanksjonere utroskap. Samfunnet opphøyer da monogamiet til en verdi som man skal straffes for å bryte.  Har monogamiet en så høy verdi at du ikke bare skal etterleve den frivillig, du skal - med politimakt i hånd - tvinge alle andre til også å gjøre det? 

[Jarmo]

Har monogamiet en så høy verdi at du ikke bare skal etterleve den frivillig, du skal - med politimakt i hånd - tvinge alle andre til også å gjøre det? 

 

 

 

Nei, da er vårt individuelt liv og frihet i fare. Pr. i dag er det vel bare IS ol. som praktiseres den tankegangen(dog kun delvis og)

 

For å si det på en annen måte, intet menneske skal noen gang eie et annet.

[LiamH]

Når jeg stiller spørsmålet på den måten jeg gjør - hvorfor skal samfunnet håndheve seksualmoral - så er det fordi det er nettopp det som er effekten bak å straffesanksjonere utroskap. Samfunnet opphøyer da monogamiet til en verdi som man skal straffes for å bryte.  Har monogamiet en så høy verdi at du ikke bare skal etterleve den frivillig, du skal - med politimakt i hånd - tvinge alle andre til også å gjøre det? 

 

Hvor har jeg på noen måte gitt uttrykk for at dette handler om monogami eller eieforhold av en partner?

[koosepus]

Syns du bare burde droppe dette å bruke tiden til noe mer produktivt Du sier jo selv at du er over henne..

[*F*]

Dette høres mindre fornuftig ut

[krikkert]

Hvor har jeg på noen måte gitt uttrykk for at dette handler om monogami eller eieforhold av en partner?

 

Ekteskap slik det praktiseres i dag er en utelukkende monogam institusjon. 

[LiamH]

 

Hvor har jeg på noen måte gitt uttrykk for at dette handler om monogami eller eieforhold av en partner?

 

Ekteskap slik det praktiseres i dag er en utelukkende monogam institusjon. 

 

 

Det stemmer overhodet ikke. Innenfor ekteskap praktiseres det bl.a. både "åpne forhold" og swinger-aktivitet. Det har jeg ingen problemer med, og det anses heller ikke som gjeldende innenfor utroskap-begrepet på noen som helst måte. Det sier derfor seg selv at utroskap ikke er isolert til kun seksualmoral eller brudd på monogami. Jeg kan dog møte deg på at ekteskapet er en utelukkende lovpålagt monogam institusjon, uten at det er spesielt avgjørende i denne sammenhengen siden bigami heller ikke faller inn under begrepet utroskap.

 

Hvis du uansett insisterer på å sette opp såpass isolerte og snevre rammer for utroskap, så vil denne debatten stagnere rimelig fort. Jeg ser det som for enkelt og banalt å øremerke utroskap som "seksualmoral", og påfølgende pakke på meg en insinuerende stråmann om at jeg gir monogamiet en så høy verdi at jeg ikke bare skal etterleve den frivillig, men jeg skal - med politimakt i hånd - tvinge alle andre til også å gjøre det. 

 

Mitt innledende spørsmål omhandler ikke seksuell adferd og det handler heller ikke om kampen for monogami i et ekteskap. Det handler om løfter og forpliktelser innenfor et voksent samliv/familieliv, samt hvilke konsekvenser det eventuelt burde kunne få hvis man misligholder disse. Jeg vil på ingen måte, og jeg understreker dette nå, tvinge noen til monogami eller fortelle noen hvordan de skal leve ut sin seksualitet. Jeg vil derimot diskutere hvorvidt det skal være fritt frem å påføre andre, på en overlagt og hensynsløs måte, store belastninger både mentalt, sosialt og økonomisk gjennom mislighold av sine forpliktelser og løfter.

 

En "normal" skilsmisse er også et løftebrudd, men det ligger i sakens natur at alle ekteskap som inngås har lovfestet mulighet for brudd via skilsmisse. Dette er begge parter innforstått med når løftene gis. Utroskap, og de konsekvenser det medfører, blir det derimot sjelden tatt høyde for. 

 

Jeg har heller ikke tatt noe standpunkt i denne debatten, men jeg lufter og prøver ut en del tanker for om hvorvidt vår frihet til å praktisere utroskap etter eget ønske er hensiktsmessig. Dette er spesielt gjeldende i den vestlige verden der utroskap og påfølgende skilsmisser har så høye statistiske tall som de har, for ikke å snakke om mørketallene. Jeg er rimelig klar på at utroskap absolutt har åpenlyse samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av sykemeldinger, ofte påfølgende psykisk og somatisk behandling, eventuelt medisinering, resurser til familievern osv.

 

Man bør også stille seg spørrende om hvorvidt utroskap ikke er å invaderer en tredjeparts private sfære. Jeg har tilgode å høre at en bedratt person ikke har opplevelsen av at deres privatliv er blitt både invadert og sterkt skadet gjennom utroskap. Jeg har likevel forståelse for at lovbeskrivelser ofte flyter i en egen form for semantikk som tilhører jussens verden, og at den derfor ikke alltid, for å si det mildt, er forenlig med den allmenne oppfatning og forståelse. Vi trenger derfor ikke gå videre på straffeloven § 390a. Jeg så rett og slett bare komedien i at loven, slik den fremstår, straffer den type adferd som TS beskriver, men samtidig lar utroskap passere fritt.

 

Mitt poeng er, alt i alt, at hvis du låser denne problematikken fast til å kun handle om "kampen for monogami" eller seksualmoral, så vil du neglisjere store deler av utroskapens kompliserte og omfattende skadeomfang, samt at du påfører meg motiver og meninger jeg ikke innehar. Kommer vi ikke forbi det, så vil ikke dette føre noen vei.

Endret 7. juni 2015 av LiamH

[Chillin123]

Hvorfor falle ned på hennes nivå? Ville også kastet disse "vennene" i søpla, ikke resirkulering. 

[Sheasy]

[...]

Hvordan stiller du deg til disse situasjonene ift. utroskap?

 

1. Den ene parten i forholdet er veganer. Dette er ikke pga. smakspreferanse eller et ønske om å leve sunt, men fordi h*n likestiller det å ta livet av dyr med drap, og oppdrett av dyr med slaveri. Partneren deler ikke dette synet, men er inneforstått med at det er en forutsetning for forholdet at begge lever som veganere. Partneren spiser likevel kjøtt jevnlig.

 

2. Den ene parten er sterk motstander av røyking. Begge er tidligere røykere, men sluttet da kvinnen ble gravid. De ble enig om å aldri begynne igjen, men partneren har senere hatt et tilbakefall. Dette ble oppdaget, og det ble satt et ultimatum om at hvis det skjedde igjen så er det på hodet ut. Partneren smugrøyker.

 

Både veganeren og antirøykeren anser de nevnte løftebruddene som mer alvorlig enn utroskap.

[AnonymDiskusjon]

Ville ikkje det vært mer effektivt å ha sex med venninene hennes / søstra om du vil ha hevn på hu?

(Tuller)

Anonymous poster hash: e60de...dd3

[LiamH]

 

[...]

Hvordan stiller du deg til disse situasjonene ift. utroskap?

 

1. Den ene parten i forholdet er veganer. Dette er ikke pga. smakspreferanse eller et ønske om å leve sunt, men fordi h*n likestiller det å ta livet av dyr med drap, og oppdrett av dyr med slaveri. Partneren deler ikke dette synet, men er inneforstått med at det er en forutsetning for forholdet at begge lever som veganere. Partneren spiser likevel kjøtt jevnlig.

 

2. Den ene parten er sterk motstander av røyking. Begge er tidligere røykere, men sluttet da kvinnen ble gravid. De ble enig om å aldri begynne igjen, men partneren har senere hatt et tilbakefall. Dette ble oppdaget, og det ble satt et ultimatum om at hvis det skjedde igjen så er det på hodet ut. Partneren smugrøyker.

 

Både veganeren og antirøykeren anser de nevnte løftebruddene som mer alvorlig enn utroskap.

 

 

Nå er det også slik at jeg skulle gjerne møtt den personen som ser på smugrøyking eller spising av kjøtt som mer alvorlig brudd i tilliten ovenfor sin partner enn det å ha intim og/eller seksuell omgang med andre bak ryggen på dem. Hele fundamentet for forholdet ligger ofte i intimiteten og nærheten, og hvis den ikke kan deles med partneren (derav utroskap), så blir utroskapen en erstatning fremfor et supplement. Utroskap av den typen vi her diskuterer er derfor en absolutt fare for hele eksistensen til et forhold/ekteskap. Det du m.a.o. legger frem her er et ganske drøyt eksempel som ikke er spesielt representativt, men jeg ser poenget ditt og skal gi en respons.

 

Utroskap med en tredjepart involvert er sterkt belastende rett og slett fordi det er svært ydmykende og svært personlig for den som blir bedratt. Samlivet blir brutt opp av en utenforstående som erstatter mange kvaliteter og "prestasjoner" som den bedratte påfølgende blir fremstilt som ute av stand til å oppfylle, samt at man risikerer å videreføre kjønnssykdommer til sin partner eller å produsere halvsøsken til barna man eventuelt har med den bedratte. I verste fall kan derfor dette sviket være noe den bedratte må bære med seg resten av livet. Konflikten blir også automatisk dratt utenfor forholdet grunnet at andre parter er involvert, noe som gjør det ekstra ydmykende.

 

Det at noen er avhengig av kjøtt eller røyking er en last som personen selv besitter, uavhengig av partneren de har. Den personen som ikke klarer å slutte med disse vanene blir derfor ansett for å ha et personlig problem i forhold til å kunne leve opp til de løftene han gir, men han/hun ønsker likevel å leve sammen med sin partner ved å nettopp slutte med disse vanene. I ditt eksempel mislykkes personene med dette og møter et personlig nederlag. Den ene klarer ikke å bytte ut kjøtt med grønnsaker og den andre klarer ikke å leve uten nikotin. En last de begge sannsynligvis drar med seg videre i neste forhold. De vil nok likevel kunne møte et flertall som kan akseptere at de røyker eller spiser kjøtt, men jeg tror de heller vil slite stort med å finne noen som aksepterer at de er utro. Hvis så skulle være tilfellet, er vi over i "åpne forhold" og dermed faller begrepet "utroskap" bort.

 

Kort fortalt, så legger du frem noens manglende evne til å utfylle de egenskapene som partneren trenger, og at de dermed bruker uærlige metoder for å prøve å fremstå bedre enn de er for å behage sin partner og bevare forholdets intimitet. Ved utroskap derimot distanserer man seg som oftest fra sin partner og går ut av forholdets grenser for å erstatte partnerens intimitet med en tredjepart. Man bytter derfor partneren ut med noen andre som er "bedre" og som blir en stedfortreder enten over en periode eller permanent.

 

Stikkordene blir vel at det ene er "innenfor" forholdet med det motiv å bevare sin partner, mens det andre er "utenfor" med det motiv å bytte ut partneren. Utroskap er derfor å erstatte, mens i dine eksempler prøver personene å være "gode nok" for den partneren de allerede har. Jeg ser derfor på dine scenarioer for å være "utilstrekkelighet" ovenfor visse krav innenfor disse spesifikke forholdene, mens utroskap er svik mot hele fundamentet i ethvert forhold.

 

Det var det som falt meg inn i farten. Du får heller komme med utfyllende spørsmål der du ønsker å føre debatten videre.

Endret 8. juni 2015 av LiamH

[Sheasy]

Nå er det også slik at jeg skulle gjerne møtt den personen som ser på smugrøyking eller spising av kjøtt som mer alvorlig brudd i tilliten ovenfor sin partner enn det å ha intim og/eller seksuell omgang med andre bak ryggen på dem. Hele fundamentet for forholdet ligger ofte i intimiteten og nærheten, og hvis den ikke kan deles med partneren (derav utroskap), så blir utroskapen en erstatning fremfor et supplement. Utroskap av den typen vi her diskuterer er derfor en absolutt fare for hele eksistensen til et forhold/ekteskap. Det du m.a.o. legger frem her er et ganske drøyt eksempel som ikke er spesielt representativt, men jeg ser poenget ditt og skal gi en respons.

 

Utroskap med en tredjepart involvert er sterkt belastende rett og slett fordi det er svært ydmykende og svært personlig for den som blir bedratt. Samlivet blir brutt opp av en utenforstående som erstatter mange kvaliteter og "prestasjoner" som den bedratte påfølgende blir fremstilt som ute av stand til å oppfylle, samt at man risikerer å videreføre kjønnssykdommer til sin partner eller å produsere halvsøsken til barna man eventuelt har med den bedratte. I verste fall kan derfor dette sviket være noe den bedratte må bære med seg resten av livet. Konflikten blir også automatisk dratt utenfor forholdet grunnet at andre parter er involvert, noe som gjør det ekstra ydmykende.

 

Det at noen er avhengig av kjøtt eller røyking er en last som personen selv besitter, uavhengig av partneren de har. Den personen som ikke klarer å slutte med disse vanene blir derfor ansett for å ha et personlig problem i forhold til å kunne leve opp til de løftene han gir, men han/hun ønsker likevel å leve sammen med sin partner ved å nettopp slutte med disse vanene. I ditt eksempel mislykkes personene med dette og møter et personlig nederlag. Den ene klarer ikke å bytte ut kjøtt med grønnsaker og den andre klarer ikke å leve uten nikotin. En last de begge sannsynligvis drar med seg videre i neste forhold. De vil nok likevel kunne møte et flertall som kan akseptere at de røyker eller spiser kjøtt, men jeg tror de heller vil slite stort med å finne noen som aksepterer at de er utro. Hvis så skulle være tilfellet, er vi over i "åpne forhold" og dermed faller begrepet "utroskap" bort.

 

Kort fortalt, så legger du frem noens manglende evne til å utfylle de egenskapene som partneren trenger, og at de dermed bruker uærlige metoder for å prøve å fremstå bedre enn de er for å behage sin partner og bevare forholdets intimitet. Ved utroskap derimot distanserer man seg som oftest fra sin partner og går ut av forholdets grenser for å erstatte partnerens intimitet med en tredjepart. Man bytter derfor partneren ut med noen andre som er "bedre" og som blir en stedfortreder enten over en periode eller permanent.

 

Stikkordene blir vel at det ene er "innenfor" forholdet med det motiv å bevare sin partner, mens det andre er "utenfor" med det motiv å bytte ut partneren. Utroskap er derfor å erstatte, mens i dine eksempler prøver personene å være "gode nok" for den partneren de allerede har. Jeg ser derfor på dine scenarioer for å være "utilstrekkelighet" ovenfor visse krav innenfor disse spesifikke forholdene, mens utroskap er svik mot hele fundamentet i ethvert forhold.

 

Det var det som falt meg inn i farten. Du får heller komme med utfyllende spørsmål der du ønsker å føre debatten videre.

For det første tolket du kjøttspiserens intensjoner annerledes enn det jeg hadde i tankene. Dette er ikke en person som er avhengig av kjøtt, men en som liker smaken av kjøtt (parallelt til at de fleste liker sex). H*n velger bevisst å spise kjøtt fordi h*n både har lyst på et forhold med partneren og å fortsette kjøttkonsumet. H*n vet hva partneren synes om saken, men fortsetter likevel. Ingen avhengighet.

 

La oss forenkle det ned til to komponenter i utroskap: 1. Sex med en annen person enn partneren sin, og 2. brudd på løftet om å ikke ha sex med andre enn partneren sin.

 

Kjøttspising: 1. Kjøttspising, og 2. brudd på løftet om å ikke spise kjøtt.

 

Hvem er det som synes at løftebruddet om kjøttspising er verre enn utroskap? Jeg vet ikke, men de finnes garantert. Personlig er begge løftebruddene like ille for meg. Jeg spiser kjøtt selv, og har ingen problemer med at andre gjør det. Jeg har heller absolutt ingen problemer med at en eventuell partner ligger med andre. Det er bare sex, det kunne ikke brydd meg mindre. Om jeg skulle hatt et problem ville det vært brudd på løftet om å la være, men der ville kjøttspisingen vært likestilt. Det er altså åpenbart at folk, inkludert meg og deg, har fundamentalt forskjellige syn på sex. Det er kanskje derfor jeg ikke er i et forhold, men det er en annen sak.

 

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg vil vite hva du eventuelt vil straffe. Er det utroskap i seg selv, eller den psykiske belastningen?

 

Hvis det er utroskap så straffer du min (ikke-eksisterende) utro kjæreste selv om det ikke bryr meg nevneverdig (det er fortsatt utroskap, vi har ikke et åpent forhold). Samtidig går kjøttspiseren fri, selv om partneren kanskje får et sammenbrudd når h*n innser at partneren er en morder.

 

Hvis det er påføring av psykisk belastning du vil straffe så åpner du for å sende folk i fengsel for hva samfunnet ser på som helt trivielle handlinger. Som å spise en Big Mac.

[LiamH]

For det første tolket du kjøttspiserens intensjoner annerledes enn det jeg hadde i tankene. Dette er ikke en person som er avhengig av kjøtt, men en som liker smaken av kjøtt (parallelt til at de fleste liker sex). H*n velger bevisst å spise kjøtt fordi h*n både har lyst på et forhold med partneren og å fortsette kjøttkonsumet. H*n vet hva partneren synes om saken, men fortsetter likevel. Ingen avhengighet.

La oss forenkle det ned til to komponenter i utroskap: 1. Sex med en annen person enn partneren sin, og 2. brudd på løftet om å ikke ha sex med andre enn partneren sin.

 

Kjøttspising: 1. Kjøttspising, og 2. brudd på løftet om å ikke spise kjøtt.

 

Hvem er det som synes at løftebruddet om kjøttspising er verre enn utroskap? Jeg vet ikke, men de finnes garantert. Personlig er begge løftebruddene like ille for meg. Jeg spiser kjøtt selv, og har ingen problemer med at andre gjør det. Jeg har heller absolutt ingen problemer med at en eventuell partner ligger med andre. Det er bare sex, det kunne ikke brydd meg mindre. Om jeg skulle hatt et problem ville det vært brudd på løftet om å la være, men der ville kjøttspisingen vært likestilt. Det er altså åpenbart at folk, inkludert meg og deg, har fundamentalt forskjellige syn på sex. Det er kanskje derfor jeg ikke er i et forhold, men det er en annen sak.

 

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg vil vite hva du eventuelt vil straffe. Er det utroskap i seg selv, eller den psykiske belastningen?

 

Hvis det er utroskap så straffer du min (ikke-eksisterende) utro kjæreste selv om det ikke bryr meg nevneverdig (det er fortsatt utroskap, vi har ikke et åpent forhold). Samtidig går kjøttspiseren fri, selv om partneren kanskje får et sammenbrudd når h*n innser at partneren er en morder.

 

Hvis det er påføring av psykisk belastning du vil straffe så åpner du for å sende folk i fengsel for hva samfunnet ser på som helt trivielle handlinger. Som å spise en Big Mac.

 

Hvorfor skal noen straffes uten en anmeldelse? Det vil være avgjørende, først og fremst.

 

For det andre, så banaliseres debatten med å sammenligne utroskap med å spise en burger, selv om jeg skjønner hva du prøver å poengtere. Du lykkes ikke med det, etter min mening, og jeg har allerede redegjort forskjellene.

 

Det å skulle kriminalisere alle handlinger som noen kan bli støtt av er helt urealistisk. Troskap, i den form som her er aktuell, er hovedessensen i ekteskapsløftene. Det er derimot ikke smugspising på Burger King. Det å sammenligne disse to handlingene faller derfor på sin egen urimelighet, og fremstår som noe jeg mistenker å være et produkt av ren kverulering.

Endret 9. juni 2015 av LiamH