Salvesen. Skrevet 7. juni 2015 Del Skrevet 7. juni 2015 Fikk se lønnslippen til en som jobber på plattform en gang. Den var på lit over 80k,- :O, skjønner godt folk blir misunnelig:pDette er jo ikke en normal utbetaling. Klart noen har så mye fast men det har folk på land også. Det skal bare så lite til om en blir "låst" der ute uten mulighet til å dra hjem, da renner tilleggene inn og lønnen blir veldig høy. Dette er vell noe som bør "bakesinn" i lønnen som en risiko ved å ha den jobben, spesielt i disse "krisetider". Det er jo "ingen" andre bransjer som har slike ordninger om de feks blir kjosfast eller noe slikt på en jobbreise. Lett å tjene 800 000+ som prosessoperatør på plattform. Litt tåke så håver du inn på overtid. Ingen som sier at dette ikke er lett, og det gjelder forsovidt for alle fagene der ute. Lenke til kommentar
Slendrian89 Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 På land jobber en "vanlig" mann 1500 timer i året. Et årsverk i nordsjøen er 1800 timer, det opparbeides på 4,5 mnd ca. En sjømann utenriks på 1-1 turnus jobber 2200 timer. I fjor jobbet jeg omtrent 3500 timer. (ja det er mulig) Jeg jobber i en næring hvor det kommer ufaglærte folk, fullstendig uten utdanning, og tjener 800 000 og oppover. Et kurs og en helseattest, det er alt de behøver... Man må også huske at det er boredekksarbeidere, overflatebehandlere, vaskedamer og andre arbeidere som ikke er underlagt den papirmølja som mange av de lengre opp i systemet har. Der er det full gass fra man kommer på jobb til man drar. Jeg har bekjente i nordsjøen som bruker 3-4 dager av friperioden sin for å komme seg etter 2 uker på jobb. Norge er en oljenasjon, og nordsjøen utgjør 17 prosent av norges bnp. Det finnes normale mennesker der også, ikke bare sutrete småunger som vifter med en heftig lønnsslipp. En kompis av meg er maskinromsoperatør på rig, og første to årene i nordsjøen hadde han ikke EN fritur som varte 4 uker på grunn av kurs og annet dilldall. Personlig synes jeg lærere er mer overbetalt mtp arbeidstid og fritid. Fri hver jul, hver påske, hele sommeren etc. Og det er ramaskrik fra den norske lærerstaben med en gang de øvrige vil endre på noe. Hvorfor? Jo for de har det så fantastisk fint per i dag. Og de kan drive undervisning uten noen som helst slags form for kvalitetskontroll! Lenke til kommentar
Salvesen. Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 På land jobber en "vanlig" mann 1500 timer i året. Et årsverk i nordsjøen er 1800 timer, det opparbeides på 4,5 mnd ca. En sjømann utenriks på 1-1 turnus jobber 2200 timer. I fjor jobbet jeg omtrent 3500 timer. (ja det er mulig) Jeg jobber i en næring hvor det kommer ufaglærte folk, fullstendig uten utdanning, og tjener 800 000 og oppover. Et kurs og en helseattest, det er alt de behøver... Man må også huske at det er boredekksarbeidere, overflatebehandlere, vaskedamer og andre arbeidere som ikke er underlagt den papirmølja som mange av de lengre opp i systemet har. Der er det full gass fra man kommer på jobb til man drar. Jeg har bekjente i nordsjøen som bruker 3-4 dager av friperioden sin for å komme seg etter 2 uker på jobb. Norge er en oljenasjon, og nordsjøen utgjør 17 prosent av norges bnp. Det finnes normale mennesker der også, ikke bare sutrete småunger som vifter med en heftig lønnsslipp. En kompis av meg er maskinromsoperatør på rig, og første to årene i nordsjøen hadde han ikke EN fritur som varte 4 uker på grunn av kurs og annet dilldall. Personlig synes jeg lærere er mer overbetalt mtp arbeidstid og fritid. Fri hver jul, hver påske, hele sommeren etc. Og det er ramaskrik fra den norske lærerstaben med en gang de øvrige vil endre på noe. Hvorfor? Jo for de har det så fantastisk fint per i dag. Og de kan drive undervisning uten noen som helst slags form for kvalitetskontroll! Hva er det du prater om, ett årsverk på land som du sier er 1950 timer. Rundt 1750 om en ser vekk i fra ferie. Det finnes folk som jobber overtid her også! I tillegg finnes det MANGE som reiser jorden rundt og jobber mange timer(reise) som en ikke får hinsides tillegg for slik som de der ute. Det er den store forskjellen. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-GlDE6z Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 (endret) Personlig synes jeg lærere er mer overbetalt mtp arbeidstid og fritid. Fri hver jul, hver påske, hele sommeren etc. Og det er ramaskrik fra den norske lærerstaben med en gang de øvrige vil endre på noe. Hvorfor? Jo for de har det så fantastisk fint per i dag. Og de kan drive undervisning uten noen som helst slags form for kvalitetskontroll! Ok, lærere som har vanvittig lang utdannelse fortjener mindre lønn enn det de allerede har idag? La oss bare glemme hvor lang tid det tar å rette 30 stiler 30 ganger i året, og heller se det fra en mer realistisk side. Om du senker lønningen på lærere så minsker du interessen for lærerutdannelse, hva skjer da? Blir utdannelsen til den helt vanlige nordmann dårligere? La de heller drukne i studiegjeld til de er pensjonister, høres bra ut. Endret 8. juni 2015 av Slettet-GlDE6z Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 aldri er det nevnt at den verdiskapningen vi står for, er til gode for alle. Nåja, verdiskapning... Om jeg starter garasjesalg og ribber huset mitt for alle eiendeler, får jeg alltids inn noen lusne kroner, men er det verdiskapning? Jeg har aldri møtt noen som ser ned på Nordsjøarbeidere. Men mange som synes arbeidsvilkåra er horribelt gunstige sammenlignet med de på land, f.eks. alle de som ligger borte på anlegg. Det vil ikke gi utslag på BNP hvis det er det du spør om. Oljeindustrien gir derimot utslag på BNP, men siden du antyder at verdiskapningen er den samme i disse tilfellene, foretrekker du kanskje et annet mål? Jeg antar han mener at det kan diskuteres hvorvidt oljeutvinning bør regnes som verdiskapning, da det tross alt er mer snakk om å hente ut noe enn å skape noe. Jeg synes ikke det er unaturlig å se på oljen på norsk sokkel som en del av Norges eiendeler som vi dermed henter ut og selger unna. Det settes vel opp som en ren inntekt på regnskapet, men jeg synes det blir en for enkel framstilling. Det kan diskuteres, men da er det også en del andre næringer som kan nedvurderes. Hvor mye verdiskapning er det egentlig frisører står for, da de bare klipper hår kortere, eller snekkere som bare setter sammen planker, spikere og isolasjon til hus? Hva med banker, som bare flytter på penger, eller dagligvarehandler, som stort sett selger mat som andre har produsert? Hva med alle tjenestene som staten utfører? Disse spørsmålene er selvfølgelig diskutert mye av økonomer tidligere. Det finnes land som inkluderer en verdivurdering av uutnyttede naturressurser og miljøskader i bruttonasjonalproduktet sitt. Sør-Korea har en såkalt "green GDP". Hvordan Norge gjør dette, vet jeg ikke. 4. Klager vi i nordsjøen? Det vi ønsker å kjemper for, er lik lønn for alle som jobber her ute for å unngå sosial dumping. Nå i denne omgangen ønsker rederne i praksis å sette oss ned i lønn, dette er et farlig trekk som videre kan føre til deflasjon. Jeg tror ikke at nordsjøarbeidere eller noen andre som kjemper for lik lønn i sin egen bransje, gjør det for noen annen grunn enn å beskytte sine egne arbeidsplasser. Det er greit at nordsjøarbeidere og andre tjener mye, men det forutsetter at arbeidsmarkedet er rettferdig. Jeg tviler også sterkt på at lavere lønn for nordsjøarbeidere vil føre til deflasjon. Men jeg leser gjerne en forklaring på det. Lenke til kommentar
Vox_populi Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 Det kan diskuteres, men da er det også en del andre næringer som kan nedvurderes. Hvor mye verdiskapning er det egentlig frisører står for, da de bare klipper hår kortere, eller snekkere som bare setter sammen planker, spikere og isolasjon til hus? Hva med banker, som bare flytter på penger, eller dagligvarehandler, som stort sett selger mat som andre har produsert? Hva med alle tjenestene som staten utfører? Disse spørsmålene er selvfølgelig diskutert mye av økonomer tidligere. Det finnes land som inkluderer en verdivurdering av uutnyttede naturressurser og miljøskader i bruttonasjonalproduktet sitt. Sør-Korea har en såkalt "green GDP". Hvordan Norge gjør dette, vet jeg ikke. Apropos frisører: det finnes et gammelt ord som sier at vi kan ikke leve av å barbere hverandre. Så lenge verdiindikatorene ikke tar høyde for det faktum, er de ikke stort verdt. Å legge uutnyttede naturressurser inn i nasjonalproduktet, høres snodig ut. For meg ville det være mer naturlig å tenke på naturressursene som formue, og produksjon av varer og tjenester som inntekt, altså to adskilte regnskaper. En privatøkonomisk analogi ville være at du lever av feks. å skrive bøker som folk etterspør, mens jeg lever like godt som deg ved å besøke safen av og til. Men det går ikke så godt i lengda... Ved å holde seg med to regnskaper ser en klarere om forbruket er holdbart, eller om vi ligger på rygg og spiser av formuen, en rikdom som i like stor grad tilhører de kommende generasjoner som vår nålevende. Lenke til kommentar
Christian Thork Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 Faren min jobber i nordsjøen, reiser hit og dit, aldri opplevd noe negativt med det når han snakker om jobben sin. Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 Det kan diskuteres, men da er det også en del andre næringer som kan nedvurderes. Hvor mye verdiskapning er det egentlig frisører står for, da de bare klipper hår kortere, eller snekkere som bare setter sammen planker, spikere og isolasjon til hus? Hva med banker, som bare flytter på penger, eller dagligvarehandler, som stort sett selger mat som andre har produsert? Hva med alle tjenestene som staten utfører? Disse spørsmålene er selvfølgelig diskutert mye av økonomer tidligere. Det finnes land som inkluderer en verdivurdering av uutnyttede naturressurser og miljøskader i bruttonasjonalproduktet sitt. Sør-Korea har en såkalt "green GDP". Hvordan Norge gjør dette, vet jeg ikke. Apropos frisører: det finnes et gammelt ord som sier at vi kan ikke leve av å barbere hverandre. Så lenge verdiindikatorene ikke tar høyde for det faktum, er de ikke stort verdt. Å legge uutnyttede naturressurser inn i nasjonalproduktet, høres snodig ut. For meg ville det være mer naturlig å tenke på naturressursene som formue, og produksjon av varer og tjenester som inntekt, altså to adskilte regnskaper. En privatøkonomisk analogi ville være at du lever av feks. å skrive bøker som folk etterspør, mens jeg lever like godt som deg ved å besøke safen av og til. Men det går ikke så godt i lengda... Ved å holde seg med to regnskaper ser en klarere om forbruket er holdbart, eller om vi ligger på rygg og spiser av formuen, en rikdom som i like stor grad tilhører de kommende generasjoner som vår nålevende. Jeg kjenner ikke til detaljene i hvordan nasjonalregnskapene utformes, men jeg vil anta at man et sted har et slikt skille, slik at de fortsatt er beslutsningsrelevante for staten og sentralbanken. Lenke til kommentar
Sheasy Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 Apropos frisører: det finnes et gammelt ord som sier at vi kan ikke leve av å barbere hverandre. Så lenge verdiindikatorene ikke tar høyde for det faktum, er de ikke stort verdt. Å legge uutnyttede naturressurser inn i nasjonalproduktet, høres snodig ut. For meg ville det være mer naturlig å tenke på naturressursene som formue, og produksjon av varer og tjenester som inntekt, altså to adskilte regnskaper. En privatøkonomisk analogi ville være at du lever av feks. å skrive bøker som folk etterspør, mens jeg lever like godt som deg ved å besøke safen av og til. Men det går ikke så godt i lengda... Ved å holde seg med to regnskaper ser en klarere om forbruket er holdbart, eller om vi ligger på rygg og spiser av formuen, en rikdom som i like stor grad tilhører de kommende generasjoner som vår nålevende. BNP for Fastlands-Norge. Lenke til kommentar
Vox_populi Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 BNP for Fastlands-Norge. Jeg tar ikke poenget Så vidt jeg kan se, er dette ordinær BNP uten regnskap over uutnyttede naturressurser, som var siste tema i ordskiftet. Hva ellers angår BNP: som jeg skrev i forrige innlegg, kan vi ikke leve av å barbere hverandre. Verdiidikatorer som ikke tar høyde for det faktum, er ikke mye verdt. Lenke til kommentar
Sheasy Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 (endret) Barbering er verdiskaping som alt annet. Vi kan ikke leve av å bygge hus heller. Vi kan ikke leve av helsetjenester. Vi kan ikke leve av gruvedrift. Vi kan ikke leve av å dyrke poteter. Jeg ser ikke relevansen, i all den tid det ikke er noen som forfekter at vi kun skal drive med én ting. Endret 8. juni 2015 av Sheasy Lenke til kommentar
*F* Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 det heter vel at "Vi kan ikke alle leve av å klippe håret på hverandre". Noe som forøvrig er rett, hvis samtlige hadde hatt den jobben hadde det gått dårlig. Samtidig kan man vel si at "Vi kan ikke alle leve av å utvinne olje til hverandre". Lenke til kommentar
Vox_populi Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 Barbering er verdiskaping som alt annet. Genial forretningsidé for you, my friend: Avtal med en kamerat at han barberer deg, så skal du barbere ham. Sammen skaper dere verdier og blir rike. Kan ikke slå feil. Lenke til kommentar
Vox_populi Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 det heter vel at "Vi kan ikke alle leve av å klippe håret på hverandre". Det er nok en mer moderne variant, etter at barbererne mer eller mindre forsvant. Men jeg er så gammel at jeg bare har hørt den gamle. Lenke til kommentar
Sheasy Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 (endret) Genial forretningsidé for you, my friend: Avtal med en kamerat at han barberer deg, så skal du barbere ham. Sammen skaper dere verdier og blir rike. Kan ikke slå feil. Du påpeker en svakhet med BNP. Denne er selvsagt velkjent; BNP tar ikke hensyn til alt. Husarbeid, f.eks., er ikke med. Dette er særlig relevant for 'husmorsrevolusjonen', da husmødre som inntok arbeidslivet plutselig bidro til BNP selv om de selvsagt ikke drev dank før dette. Det forandrer ikke det faktum at hvis jeg betaler noen for å klippe håret mitt så er det fordi prisen er lik eller lavere enn hva jeg verdsetter tjenesten til. Dette er definisjonen på verdiskaping. Det er ingen forskjell på dette eller om noen selger meg en sykkel eller et eple. Endret 8. juni 2015 av Sheasy Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 8. juni 2015 Del Skrevet 8. juni 2015 det heter vel at "Vi kan ikke alle leve av å klippe håret på hverandre". Noe som forøvrig er rett, hvis samtlige hadde hatt den jobben hadde det gått dårlig. Samtidig kan man vel si at "Vi kan ikke alle leve av å utvinne olje til hverandre". Det er vel ganske intetsigende da man kan si det samme om nesten alt annet. Det eneste unntaket er vel at alle kan leve av å produsere sin egen mat, eller mat til hverandre. Skal man da bruke en logikk der ingenting annet er verdiskapning? Lenke til kommentar
Slendrian89 Skrevet 9. juni 2015 Del Skrevet 9. juni 2015 Personlig synes jeg lærere er mer overbetalt mtp arbeidstid og fritid. Fri hver jul, hver påske, hele sommeren etc. Og det er ramaskrik fra den norske lærerstaben med en gang de øvrige vil endre på noe. Hvorfor? Jo for de har det så fantastisk fint per i dag. Og de kan drive undervisning uten noen som helst slags form for kvalitetskontroll! Ok, lærere som har vanvittig lang utdannelse fortjener mindre lønn enn det de allerede har idag? La oss bare glemme hvor lang tid det tar å rette 30 stiler 30 ganger i året, og heller se det fra en mer realistisk side. Om du senker lønningen på lærere så minsker du interessen for lærerutdannelse, hva skjer da? Blir utdannelsen til den helt vanlige nordmann dårligere? La de heller drukne i studiegjeld til de er pensjonister, høres bra ut. Lærere har ikke noe lengre utdannelse enn sykepleiere. Og hvordan er arbeidsforholdene til en sykepleier kontra en lærer? Og som nevnt, de kan drive undervisning uten noen som helst slags form for kvalitetskontroll. Jeg hadde en lærer som satt og fortalte eventyr fra sin tid i utenriksfart i et år på skolen. Klassen prøvde å få inn en annen lærer, men det var ikke aktuelt. Heldigvis hadde vi en _fantastisk_ lærer som stilte opp på fritiden sin og gikk gjennom relevant pensum såpass at klasse besto eksamen. Når vi ikke har andre ting å bekymre oss for enn andres lønninger og skyhøye bensinpriser så er det et tegn på at vi har det for godt i Norge... Lenke til kommentar
Slendrian89 Skrevet 9. juni 2015 Del Skrevet 9. juni 2015 På land jobber en "vanlig" mann 1500 timer i året. Et årsverk i nordsjøen er 1800 timer, det opparbeides på 4,5 mnd ca. En sjømann utenriks på 1-1 turnus jobber 2200 timer. I fjor jobbet jeg omtrent 3500 timer. (ja det er mulig) Jeg jobber i en næring hvor det kommer ufaglærte folk, fullstendig uten utdanning, og tjener 800 000 og oppover. Et kurs og en helseattest, det er alt de behøver... Man må også huske at det er boredekksarbeidere, overflatebehandlere, vaskedamer og andre arbeidere som ikke er underlagt den papirmølja som mange av de lengre opp i systemet har. Der er det full gass fra man kommer på jobb til man drar. Jeg har bekjente i nordsjøen som bruker 3-4 dager av friperioden sin for å komme seg etter 2 uker på jobb. Norge er en oljenasjon, og nordsjøen utgjør 17 prosent av norges bnp. Det finnes normale mennesker der også, ikke bare sutrete småunger som vifter med en heftig lønnsslipp. En kompis av meg er maskinromsoperatør på rig, og første to årene i nordsjøen hadde han ikke EN fritur som varte 4 uker på grunn av kurs og annet dilldall. Personlig synes jeg lærere er mer overbetalt mtp arbeidstid og fritid. Fri hver jul, hver påske, hele sommeren etc. Og det er ramaskrik fra den norske lærerstaben med en gang de øvrige vil endre på noe. Hvorfor? Jo for de har det så fantastisk fint per i dag. Og de kan drive undervisning uten noen som helst slags form for kvalitetskontroll! Hva er det du prater om, ett årsverk på land som du sier er 1950 timer. Rundt 1750 om en ser vekk i fra ferie. Det finnes folk som jobber overtid her også! I tillegg finnes det MANGE som reiser jorden rundt og jobber mange timer(reise) som en ikke får hinsides tillegg for slik som de der ute. Det er den store forskjellen. Jeg var litt kjapp i skrivingen. Bak en vanlig mann skulle det stå i turnus på land. De har 33,5 timers arbeidsuke. Et årsverk er regnet som litt over 1500 timer per år. 1 Lenke til kommentar
Quote Skrevet 9. juni 2015 Del Skrevet 9. juni 2015 Lærere har ikke noe lengre utdannelse enn sykepleiere. Og hvordan er arbeidsforholdene til en sykepleier kontra en lærer? Og som nevnt, de kan drive undervisning uten noen som helst slags form for kvalitetskontroll. Jeg hadde en lærer som satt og fortalte eventyr fra sin tid i utenriksfart i et år på skolen. Klassen prøvde å få inn en annen lærer, men det var ikke aktuelt. Heldigvis hadde vi en _fantastisk_ lærer som stilte opp på fritiden sin og gikk gjennom relevant pensum såpass at klasse besto eksamen. Når vi ikke har andre ting å bekymre oss for enn andres lønninger og skyhøye bensinpriser så er det et tegn på at vi har det for godt i Norge... Hva med å begynne å sjekke opp i fakta før du skriver? Lærerutdanningen er minimum 4 år, og skal økes til 5 år. Sykepleier er 3 år. Uten kvalitetskontroll? Hva med eksamen? Tentamen? Nasjonale prøver? PISA? Og alt dette utenom den ukentlige kontrolleringen av læringen. Den lange "ferien" du tenkte på tidligere, er tvunget avspasering (les: ikke ferie) når elevene uansett ikke er på skolen. Lærerne får ikke betalt for overtiden. Lærere jobber 43.25 timer i uken, mot 37.5 timer som er det vanlige. Gjaesp. Aner et glimt av misunnelse uten at man egentlig vet hva det går ut på. Omtrent slik som i nordsjøen. Lenke til kommentar
Slendrian89 Skrevet 9. juni 2015 Del Skrevet 9. juni 2015 Må ha skjedd en revolusjon siden jeg gikk ut av skolen.. Hvilken konsekvens får det for en lærer om elevene leverer dårlige resultater på eksamen, tentamen, PISA eller nasjonale prøver? Misunnelse nei. Har det finere enn finest her jeg er nå Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå