Greit å være medskyldig i utroskap?

[€uropa]

 

Ja, med tanke på den formuleringen ser det ut som trådstarter gjorde en vurdering allerede før han opprettet tråden. Vi som ikke synes at han har gjort noe galt mener selvsagt at han ikke er skyldig.

 

Så hvem er det du støtter, fordi det kan vel ikke være ts, siden vi er enige om at han vet hva han holder på med, og fisker etter støtte for sine lugubre lyster?

 

 

Som tidligere nevnt, synes jeg det er greit hvis han har sex med den jenta.

 

 

Det er så kunnskapsløst at du istedenfor å formulere et argument må være nedlatende og angripe min forståelse for utroskap?

 

Jeg er i tvil om du har lest dine egne lenker eller forsøker å villede leseren.

 

Ja, helt ærlig, så er det å påstå at skadeomfanget av utroskap ikke er så alvorlig, faktisk så kunnskapsløst at jeg stiller spørsmål ved om du vet hva du snakker om. Mitt mål er likevel ikke å være nedlatende, men å stille meg spørrende til om du er seriøs. Jeg er likevel åpen for at jeg misforstår deg, noe jeg håper er tilfellet.

 

Jeg viser deg da, gjennom disse lenkene, en svært liten forsmak på hva utroskap ofte fører til, men dette anser du som enten et forsøk på å villede leseren eller så mener du at jeg ikke kan ha lest lenkene før jeg postet dem. Du sier derimot ikke noe om hvorfor...

 

Misforståelsen din er at jeg sa at sex med en annen persons kjæreste, ikke utroskap, ikke er alvorlig. Utroskap er noe jenta i et forhold begår. Men siden du mener at det første også er klanderverdig, er vel forskjellen liten i dine øyne.

 

Dog mener jeg heller ikke at utroskap er alvorlig. Grunnen til at jeg tviler på hvor nøye du har lest dine egne lenker, er at hadde du gjort det, skulle man tro at du var litt mindre bastant og litt mer nyansert, slik lenkene dine framstiller saken. I den første lenken sies det at det er en sammenheng mellom psykiske plager og utroskap, dersom utroskapen blir avslørt. Men man skal være veldig forsiktig med å trekke noen konklusjoner. Én årsak er metodiske problemer. Det er veldig vanskelig å kvantifisere psykiske effekter, utvalget er lite (85 par) og utvalget er utsatt for en self-selection bias. I tillegg har man vanlige tolkningsproblemer knyttet til statistikk. Selv om de tallene man har funnet er gode, har man kun avdekket en sammenheng mellom utroskap og psykiske problemer, ikke et årsak-virknings-forhold. Det nevnes også at en studie fant en sammenheng mellom positive emosjonelle reaksjoner og utroskap.

 

Dett er faktorer du må ta høyde for hvis en slik studie skal ha noen verdi i en diskusjon.

 

Det sies også at en av de underliggende årsakene er emosjonell tilknytning. Det kan få en til å lure på om det er like galt å ha sex med en person som ikke er i et forhold, men som en annen person er forelsket i, da sistnevnte også i dette tilfellet i noen grad har en emosjonell tilknytning til førstnevnte. Du kan også spørre deg hvor galt utroskap er hvis den ikke blir avslørt, da dette er en betingelse for effektene i denne studien.

 

De to andre lenkene dine er kvalitative redegjørelser for utroskap. Ting man kan merke seg her, i tillegg til at utroskap kan føre til forskjellige plager, skuffelse og lavere selvtillit, er at det ofte ikke er sexen som er avgjørende og at utroskap også kan ha positive virkninger.

 

Så ja, jeg medgir at ofre for utroskap kan oppleve psykiske belastninger i vanligvis 6 - 12 måneder og enkelte mye lenger, selv om lenkene dine i større grad enn du gjør erkjenner at utroskap er kompleks. Likevel er ikke utroskap alvorlig. Grunnen er at psykiske opp- og nedturer oppleves jevnlig, utroskap er normalt og de aller fleste klarer seg fint på både kort og lang sikt på tross av de psykiske belastningene. Og enda mindre alvorlig er det å være en tredjepart som ikke er utro selv.

 

 

Jeg ser ikke hvor du har det fra at jeg noe sted i denne tråden snakker om lovbrudd? Forveksler du meg med en annen?

 

Du skrev: 

 

"så lenge dama er gammel nok til å ha sex og trådstarter ikke presser henne, skal ikke han behøve å ta høyde for at hun kan angre".

 

"Gammel nok" er kun definert ut fra lovverket i dette landet og det å presse noen til sex er også et lovbrudd. Du tar derfor kun utgangspunkt i elementer som allerede er regulert av lov og viser derfor at så lenge loven ikke brytes, så er det uproblematisk. Vi diskuterer her hvorvidt man trenger å ta høyde for noe, rent moralsk og etisk, selv om loven ikke regulerer det.

 

Problemet er at du antar at "gammel nok" kun er en juridisk vurdering. Det er ikke tilfelle. "Gammel nok" betyr i denne sammenhengen at jenta er moden nok til å ta overveide beslutninger om sitt eget sexliv, altså at hun er så gammel og moden at det ut fra en etisk vurdering er greit å ha sex med henne når man ser bort fra at hun kan ha en kjæreste. Ofte sammenfaller denne alderen med den seksuelle lavalderen, men ikke alltid. Du tar også feil i at det er ulovlig å presse noen til sex. Sexpress er ikke ulovlig, men det kan likevel være uetisk. Men dette er altså ikke relevant i en diskusjon om etikk.

 

Heretter kan du altså trygt anta at vi begge snakker om etikk og ikke lover, ved mindre jeg sier noe annet.

 

 

Igjen er det lettere å være nedlatende enn voksen. Kan du følge en tankegang der en tredjepart har mer ansvar under noen omstendigheter enn andre?

 

Hvorfor skulle jeg følge en slik tankegang? Ingen har påstått at en tredjepart har mer ansvar enn andre. Saken er om tredjeparten er fri for ansvar.

 

Andre omstendigheter, ikke andre mennesker.

 

 

Din innledende holdning er at hvis TS ikke kjenner partneren, er det ikke hans problem. Jeg anser det som "null ansvar". Du legger det altså som en forutsetning at man må kjenne folk for å se sin rolle i en handling som negativt påvirker deres eksistens? Her fikk du et eksempel fra en annen bruker, men da var spørsmålet for "barnslig" for deg til å svare på det. 

 

Er det da slik å forstå at man ikke trenger å bry seg om de man ikke kjenner? Din ansvarsfølelse på denne planeten med 7 milliarder mennesker er derfor innskrenket til ditt eget, lille nettverk av mennesker. Alle utenfor er fritt vilt?

 

Her går du langt i å putte ord i munnen min. Det er ikke slik at en aldri har forpliktelser eller ansvar overfor mennesker man ikke kjenner. Hvilket leder oss tilbake til omstendighetene og hva saken egentlig dreier seg om. I en kontekst der vi bare snakker om kjærlighetslivet til en fremmed person, har en ikke noe ansvar for at kjæresten til den personen holder seg trofast eller for å ivareta følelsene til den personen.

 

 

Jeg ser at du implisitt sier at hvis det er galt å ta imot tyvegods, er det også galt å ha sex med en person som har kjæreste. Da du ikke har gitt en redegjørelse for denne sammenhengen, hadde jeg ikke behov for å gi et svar.

 

Du blir bedt om å tenke over denne sammenhengen, da spesielt med tanke på din formening om at bekjentskap er relevant for å pårope noen ansvar.

 

Redegjørelsen ligger i denne tråden, men man må kunne se den. Det er den som her blir prøvd synliggjort slik at vi kommer videre.

 

Så... for å omformulere spørsmålet, mener du at heleri er moralsk galt? Hvis ja, hvorfor? Hvis nei, hvorfor ikke?

 

Hvis du denne gangen svarer konkret, så skal jeg prøve å illustrere sammenhengen en siste gang etterpå.

 

 

Jeg synes det er merkelig at det er lettere for deg å gjenta spørsmålet enn å fortelle hva du vil fram til. Å ta en ting som ikke er ditt uten tillatelse, enten du selv eller en annen person stjeler den, er ikke greit fordi den tingen tilhører en tredjeperson. Det gjør det ikke noe mindre greit å ha sex med en person som har kjæreste.

[LiamH]

Mye å svare på. Skal få respondert i løpet av et par dager.

[thyes]

+1 til de som mener TS ikke burde hoppe til køys med henne. 

 

Det er faen ingen verdier igjen i samfunnet vårt. Personlig mener jeg du kryssa en grense når du kyssa henne, kall meg gjerne gammeldags. 

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Ja, med tanke på den formuleringen ser det ut som trådstarter gjorde en vurdering allerede før han opprettet tråden. Vi som ikke synes at han har gjort noe galt mener selvsagt at han ikke er skyldig.

 

 

Så hvem er det du støtter, fordi det kan vel ikke være ts, siden vi er enige om at han vet hva han holder på med, og fisker etter støtte for sine lugubre lyster?

 

Som tidligere nevnt, synes jeg det er greit hvis han har sex med den jenta.

 

Kan du utdype hvorfor du synes det er greit?

[€uropa]

Det har jeg gjort tidligere i tråden. Se for eksempel innlegg #25.

[Gjest Bruker-95147]

Har du erfaring med langvarige forhold, fordi jeg så bare teorier i post 25?

[€uropa]

Da denne tråden ikke handler om meg, svarer jeg ikke på spørsmål om mitt eget liv her. Hvis du er uenig med noe jeg har sagt, må du gjerne fortelle hvorfor, så endrer jeg kanskje mening.

[Gjest Bruker-95147]

Jeg mener at den ene parten benytter seg av hele situasjonen, kun for egen grådighet, og siden han med overlegg tar sjansen på å utnytte en menneskelig sårbarhet, sier det mye om hvilken karakter vedkommende minner mest om

 

Kort sagt er en slik handling å regne for nabolaget til vanlige overgrep

 

Som ei bikkje

 

Min mening

[Everket]

 

 

snip

 

snapp

 

Norsk lov er en god regel. Alle som er attraktive har på ett eller annet punkt i livet vært utro, være det emosjonelt eller fysisk, dem bare nekter å innrømme det. Utroskap er lov, men ikke snilt. Men det finnes lang værre måter å være slem mot noen på enn å være utro. Det å banke noen f.eks er langt værre enn å være utro mot noen. Dessuten trenger ikke utroskap å være slemt heller, hva om typen hennes har vært utro mot henne mange ganger, er det da greit? hva om hun får lov å ha sex med andre menn? er det da greit? det er sikkert oftest en grunn til at folk er utro..... ikke tredjepartens jobb å dvele på hva grunnen er.... men den er der sannsynligvis.... det som er uheldig er hvordan psyken til enkelte påvirkes av utroskap, noen damer f.eks blir veldig overbeskyttende etterpå, noe som dessverre er veldig lite sexy.... det jeg ikke skjønner er hvorfor folk orker være utro, det virker som om dem har et slags behov for å være sammen med noen samtidig som dem ha sex med andre og drive å luske rundt.... høres ut som et jævla stress....

 

 

Det kommer selvsagt an på omfanget "å banke noen" men viss man tar utgangspunkt i å få bank på byen. Man har vondt i noen dager eller uker også er man stort sett 100% igjen. Psykiske plager som kan komme av en utroskap er selvsagt mye mer komplisert og varer månedsvis og kanskje år. Det er vel en grunn til at man sier kvinnfolk kan være så fæle, de baksnakker og henger ut folk når de er uvenner. mannfolk slåss også er de ferdige - veldig forenkelt så klart men det ligger noe i det vil jeg tro.

 

Så jeg vil tro utroskap trumfer juling i de aller aller fleste tilfeller. Det er så jævla godt å se at det forsatt er noen med verdier igjen på forumet, stor +1 til LiamH.

 

[€uropa]

Jeg mener at den ene parten benytter seg av hele situasjonen, kun for egen grådighet, og siden han med overlegg tar sjansen på å utnytte en menneskelig sårbarhet, sier det mye om hvilken karakter vedkommende minner mest om

 

Kort sagt er en slik handling å regne for nabolaget til vanlige overgrep

 

Som ei bikkje

 

Min mening

 

Sier du at personer som har kjæreste alltid er sårbare og at å ha sex med dem grenser til overgrep?

[Gjest Bruker-95147]

 

Jeg mener at den ene parten benytter seg av hele situasjonen, kun for egen grådighet, og siden han med overlegg tar sjansen på å utnytte en menneskelig sårbarhet, sier det mye om hvilken karakter vedkommende minner mest om

Kort sagt er en slik handling å regne for nabolaget til vanlige overgrep

Som ei bikkje

Min mening

 

 

Sier du at personer som har kjæreste alltid er sårbare og at å ha sex med dem grenser til overgrep?

Ikke gjør deg til nå ..

 

Her er rus med i bildet, og det burde være nok til å appellere til vanlig fornuft

[€uropa]

Da så, hvis det bare gjelder når hun er beruset.

[anon12234]

 

 

 

snip

 

snapp

 

Norsk lov er en god regel. Alle som er attraktive har på ett eller annet punkt i livet vært utro, være det emosjonelt eller fysisk, dem bare nekter å innrømme det. Utroskap er lov, men ikke snilt. Men det finnes lang værre måter å være slem mot noen på enn å være utro. Det å banke noen f.eks er langt værre enn å være utro mot noen. Dessuten trenger ikke utroskap å være slemt heller, hva om typen hennes har vært utro mot henne mange ganger, er det da greit? hva om hun får lov å ha sex med andre menn? er det da greit? det er sikkert oftest en grunn til at folk er utro..... ikke tredjepartens jobb å dvele på hva grunnen er.... men den er der sannsynligvis.... det som er uheldig er hvordan psyken til enkelte påvirkes av utroskap, noen damer f.eks blir veldig overbeskyttende etterpå, noe som dessverre er veldig lite sexy.... det jeg ikke skjønner er hvorfor folk orker være utro, det virker som om dem har et slags behov for å være sammen med noen samtidig som dem ha sex med andre og drive å luske rundt.... høres ut som et jævla stress....

 

 

Det kommer selvsagt an på omfanget "å banke noen" men viss man tar utgangspunkt i å få bank på byen. Man har vondt i noen dager eller uker også er man stort sett 100% igjen. Psykiske plager som kan komme av en utroskap er selvsagt mye mer komplisert og varer månedsvis og kanskje år. Det er vel en grunn til at man sier kvinnfolk kan være så fæle, de baksnakker og henger ut folk når de er uvenner. mannfolk slåss også er de ferdige - veldig forenkelt så klart men det ligger noe i det vil jeg tro.

 

Så jeg vil tro utroskap trumfer juling i de aller aller fleste tilfeller. Det er så jævla godt å se at det forsatt er noen med verdier igjen på forumet, stor +1 til LiamH.

 

 

fysisk vold er en av de absolutt største årsakene til psykiske lidelser i norge. Angst er den mest vanlige, sosial angst osv... 

[LiamH]

Oj. Glemte helt av denne tråden. Lovte en respons, men har hatt en del andre ting å tenke på kombinert med ferie etc etc. Beklager det.

 

Har også kommet "litt ut" av debatten og har derfor ikke helt kontroll på alle sidespor, meta-debatter og misforståelser som tydeligvis har oppstått underveis. Jeg skal uansett prøve å ta for meg sakens kjerne og trådens topic. Jeg ser at vi har vært innom noe om lovverk og annet, men jeg skal prøve å innskrenke debatten til hoved-essensen igjen slik at vi ikke ender opp med meterlange innlegg.

 

Det ble også noe tull med sitat-boksene, så jeg beklager at det fremstår noe rotete.

 

 

 

Misforståelsen din er at jeg sa at sex med en annen persons kjæreste, ikke utroskap, ikke er alvorlig. Utroskap er noe jenta i et forhold begår. Men siden du mener at det første også er klanderverdig, er vel forskjellen liten i dine øyne.

 

Dog mener jeg heller ikke at utroskap er alvorlig. Grunnen til at jeg tviler på hvor nøye du har lest dine egne lenker, er at hadde du gjort det, skulle man tro at du var litt mindre bastant og litt mer nyansert, slik lenkene dine framstiller saken. I den første lenken sies det at det er en sammenheng mellom psykiske plager og utroskap, dersom utroskapen blir avslørt. Men man skal være veldig forsiktig med å trekke noen konklusjoner. Én årsak er metodiske problemer. Det er veldig vanskelig å kvantifisere psykiske effekter, utvalget er lite (85 par) og utvalget er utsatt for en self-selection bias. I tillegg har man vanlige tolkningsproblemer knyttet til statistikk. Selv om de tallene man har funnet er gode, har man kun avdekket en sammenheng mellom utroskap og psykiske problemer, ikke et årsak-virknings-forhold. Det nevnes også at en studie fant en sammenheng mellom positive emosjonelle reaksjoner og utroskap.

 

Dett er faktorer du må ta høyde for hvis en slik studie skal ha noen verdi i en diskusjon.

 

Det sies også at en av de underliggende årsakene er emosjonell tilknytning. Det kan få en til å lure på om det er like galt å ha sex med en person som ikke er i et forhold, men som en annen person er forelsket i, da sistnevnte også i dette tilfellet i noen grad har en emosjonell tilknytning til førstnevnte. Du kan også spørre deg hvor galt utroskap er hvis den ikke blir avslørt, da dette er en betingelse for effektene i denne studien.

 

De to andre lenkene dine er kvalitative redegjørelser for utroskap. Ting man kan merke seg her, i tillegg til at utroskap kan føre til forskjellige plager, skuffelse og lavere selvtillit, er at det ofte ikke er sexen som er avgjørende og at utroskap også kan ha positive virkninger.

 

Så ja, jeg medgir at ofre for utroskap kan oppleve psykiske belastninger i vanligvis 6 - 12 måneder og enkelte mye lenger, selv om lenkene dine i større grad enn du gjør erkjenner at utroskap er kompleks. Likevel er ikke utroskap alvorlig. Grunnen er at psykiske opp- og nedturer oppleves jevnlig, utroskap er normalt og de aller fleste klarer seg fint på både kort og lang sikt på tross av de psykiske belastningene. Og enda mindre alvorlig er det å være en tredjepart som ikke er utro selv.

 

Linkene jeg la ut er en dråpe i havet og kun de første treffene jeg fant. Det finnes uendelig med fagstoff og kunnskap om utroskap, samt den påkjenningen det gir. Jeg har selv også jobbet i flere år med bl.a. mennesker som har vært i livskrise pga av utroskap, der jeg har samarbeidet med fagpersoner som har lang utdanning og fartstid innenfor denne typen problematikk, og jeg sliter stort med å likestille din holdning til utroskap med virkeligheten. Beklager.

 

Den største utfordringen, i følge de som virkelig hadde jobbet med dette i en mannsalder, er nettopp denne likegyldigheten og aksepten ovenfor utroskap som samfunnet vårt er i ferd med å utvikle. Du illustrerer den ganske fint i denne tråden. Det er "normalt" og dermed ikke noe vi reagerer særlig på, selvfølgelig ikke før det rammer en selv. De som jobber med dette vet utmerket godt de konsekvenser som utroskap ofte medfører både for enkeltindivider, familier, arbeidsgivere og samfunnsøkonomien forøvrig. 

 

I forhold til "positive effekter", så er det intet annet enn en cop-out. Det heter at "det er aldri så galt at det ikke er godt for noe", men det betyr ikke at de negative effektene overgår de positive. Ja, mange kan forbedre sitt forhold på enkelte områder gjennom en samlivskrise, men det innebærer viljen og innsatsen med å ta den jobben. For mange koster det mer enn det smaker og utroskap vil aldri få noe ære ved å påtvinge samlivspartnere en jobb med parforholdet som helt fint kunne vært gjort uten en kniv i ryggen først.

 

Når det kommer til det du sier om forelskelse, så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal respondere. Hvis det er sammenlignbart for deg, så kommer vi neppe noen vei her.

 

Og ja, utroskapen må avsløres. Det sier vel seg selv. I forhold til det, så kan jeg bare si at hvis all utroskap som foregår i dette landet hadde blitt avslørt og alle konsekvenser av dette hadde fått utspille seg, så ville det sannsynligvis kommet kampanjer på TV for å prate litt vett i hodet på folk. Det holder med all den utroskapen som faktisk kommer på bordet hver dag i dette landet. Mørketallene er likevel det som virkelig gjør dette temaet bekymringsverdig. Dessverre kommer som regel sannheten for en dag i mange av tilfellene.

 

 

Problemet er at du antar at "gammel nok" kun er en juridisk vurdering. Det er ikke tilfelle. "Gammel nok" betyr i denne sammenhengen at jenta er moden nok til å ta overveide beslutninger om sitt eget sexliv, altså at hun er så gammel og moden at det ut fra en etisk vurdering er greit å ha sex med henne når man ser bort fra at hun kan ha en kjæreste. Ofte sammenfaller denne alderen med den seksuelle lavalderen, men ikke alltid. Du tar også feil i at det er ulovlig å presse noen til sex. Sexpress er ikke ulovlig, men det kan likevel være uetisk. Men dette er altså ikke relevant i en diskusjon om etikk.

 

Heretter kan du altså trygt anta at vi begge snakker om etikk og ikke lover, ved mindre jeg sier noe annet.

 

 

I forhold til "press", så ordla jeg meg for svakt. Jeg tenker mer i gaten av press som i tvang. Min feil. Jeg husker ikke helt tråden i denne delen av debatten, så vi kan helt fint legge bort denne delen og fokusere på etikken som er sakens kjerne.

 

Her går du langt i å putte ord i munnen min. Det er ikke slik at en aldri har forpliktelser eller ansvar overfor mennesker man ikke kjenner. Hvilket leder oss tilbake til omstendighetene og hva saken egentlig dreier seg om. I en kontekst der vi bare snakker om kjærlighetslivet til en fremmed person, har en ikke noe ansvar for at kjæresten til den personen holder seg trofast eller for å ivareta følelsene til den personen.

 

Jeg putter ikke ord i munnen din, jeg spør deg hva du mener. Jeg ser at du setter din egen standard og din egne rammer for når man skal bry seg om andre. Enkelte ganger ja, enkelte ganger nei. Det høres veldig greit ut å kunne drive "cherry picking" etter eget behov.

 

Siden du understreker at utroskap er kompleks, og jeg er enig, så undres jeg over hvor flink du er til å forenkle deltakelse i utroksap ned til at "vi bare snakker om kjærlighetslivet til en fremmed person", når utroskap ofte rammer på så mange flere områder og nivåer enn bare det.

 

Jeg synes det er merkelig at det er lettere for deg å gjenta spørsmålet enn å fortelle hva du vil fram til. Å ta en ting som ikke er ditt uten tillatelse, enten du selv eller en annen person stjeler den, er ikke greit fordi den tingen tilhører en tredjeperson. Det gjør det ikke noe mindre greit å ha sex med en person som har kjæreste.

 

Jeg vil frem til at man med viten og vilje er medvirkende og avgjørende tredjepart i en umoralsk handling. Hvorfor skal man ha noe mer moralsk ansvar for andres ting enn andres følelser?

Endret 29. juli 2015 av LiamH

[Bonna86]

Nei, jeg synes ikke det er greit. Ihvertfall ikke for henne, men heller ikke for deg.

[Rigmor Ortiz]

Om hun ikke er utro med deg så finner hun noen andre. 

[Aiven]

Om hun ikke er utro med deg så finner hun noen andre.

Hvordan i all verden vet du det?

[Rigmor Ortiz]

 

Om hun ikke er utro med deg så finner hun noen andre.

Hvordan i all verden vet du det?

 

 

Det var en måte å presentere muligheten for at hun bare er ute etter å være utro, ikke nødvendigvis å være utro med TS. 

[Tvillingsjel]

Om du liker henne så si at hun må gjøre det slutt med typen før dere gjør noe mer. Kanskje hun liker deg også?

[€uropa]

Jeg har ikke internett i min egen leilighet og unngår å skrive lange innlegg på jobb. Derfor tok det lang tid før jeg fikk anledning til å svare og kan ta lang tid før jeg svarer igjen.

 

 

 

 

Linkene jeg la ut er en dråpe i havet og kun de første treffene jeg fant. Det finnes uendelig med fagstoff og kunnskap om utroskap, samt den påkjenningen det gir. Jeg har selv også jobbet i flere år med bl.a. mennesker som har vært i livskrise pga av utroskap, der jeg har samarbeidet med fagpersoner som har lang utdanning og fartstid innenfor denne typen problematikk, og jeg sliter stort med å likestille din holdning til utroskap med virkeligheten. Beklager.

 

Det er i orden. En barnevernsarbeider vil på samme måte fremheve omsorgssvikt og et verneombud konflikter på arbeidsplassen. Og i mitt eget fag ser nok jeg flere og større utfordringer enn du gjør.

 

(Min holdning til utroskap er at utroskap er galt. Jeg ser i konteksten at det ikke var holdningen min du mente.)

 

Den største utfordringen, i følge de som virkelig hadde jobbet med dette i en mannsalder, er nettopp denne likegyldigheten og aksepten ovenfor utroskap som samfunnet vårt er i ferd med å utvikle. Du illustrerer den ganske fint i denne tråden. Det er «normalt» og dermed ikke noe vi reagerer særlig på, selvfølgelig ikke før det rammer en selv. De som jobber med dette vet utmerket godt de konsekvenser som utroskap ofte medfører både for enkeltindivider, familier, arbeidsgivere og samfunnsøkonomien forøvrig.

 

At mennesker reagerer sterkere på hendelser i sine egne liv enn i andres er vel ikke noe nytt?

 

I forhold til «positive effekter», så er det intet annet enn en cop-out. Det heter at «det er aldri så galt at det ikke er godt for noe», men det betyr ikke at de negative effektene overgår de positive. Ja, mange kan forbedre sitt forhold på enkelte områder gjennom en samlivskrise, men det innebærer viljen og innsatsen med å ta den jobben. For mange koster det mer enn det smaker og utroskap vil aldri få noe ære ved å påtvinge samlivspartnere en jobb med parforholdet som helt fint kunne vært gjort uten en kniv i ryggen først.

 

Nei, det har vel ingen påstått.

 

Når det kommer til det du sier om forelskelse, så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal respondere. Hvis det er sammenlignbart for deg, så kommer vi neppe noen vei her.

 

Du kan respondere ved å fortelle hvorvidt du vurderer sex med en annen person som galt i det tilfellet, samt hvorfor emosjonell tilknytning eventuelt er mer viktig i det ene tilfellet enn det andre.

 

Jeg putter ikke ord i munnen din, jeg spør deg hva du mener. Jeg ser at du setter din egen standard og din egne rammer for når man

skal bry seg om andre. Enkelte ganger ja, enkelte ganger nei. Det høres veldig greit ut å kunne drive «cherry picking» etter eget behov.

 

Delvis riktig. Mine behov avgjør ikke hvor rett eller galt noe vurderes.

 

Siden du understreker at utroskap er kompleks, og jeg er enig, så undres jeg over hvor flink du er til å forenkle deltakelse i utroksap ned til at «vi bare snakker om kjærlighetslivet til en fremmed person», når utroskap ofte rammer på så mange flere områder og nivåer enn bare det.

 

Jeg forholder meg til situasjonen som er beskrevet av trådstarter når ikke annet er sagt. Vi kan selvsagt inkludere mange andre faktorer som tipper skålen mer i den ene eller andre retningen. I en tråd som dukket opp kort tid etter denne, rådet jeg for eksempel trådstarteren til å avstå fra å bli involvert i utroskap fordi barn er mer sårbare enn voksne.

 

Jeg vil frem til at man med viten og vilje er medvirkende og avgjørende tredjepart i en umoralsk handling. Hvorfor skal man ha noe mer moralsk ansvar for andres ting enn andres følelser?

 

Medvirkende, ja. Avgjørende, kanskje. Forskjellen er at tingen eies av en annen person. En kjæreste er en person og eies ikke.

Endret 30. august 2015 av Zarac