Karaktersetting ved høyere utdanning (A-F, klager osv.)

[Tom&Jerry]

Jeg har i en lengere periode nå hatt mistanke om at karaktersetting på høgskoler og universiteter mer eller mindre er en tilfeldig begrunnelse i alt for mange tilfeller.

 

http://www.forskerforum.no/wip4/vil-ha-bedre-sensorveiledning/d.epl?id=2183512
Denne forskningen bekrefter egentlig den mistanken jeg har hatt mot dette sensursystemet.

Min første eksamensperiode på høyere ble en særdeles ubehagelig opplevelse med mye jobbing, men karakterer som ikke gjenspeilet dette. Jeg følte meg rådvill og begynte å lure på om det var jeg som ikke behersket nivået slik de andre eller hva som var galt. Jeg hadde ingen opplevelse av å være dårligere enn mine medstudenter når vi diskuterte fag og slike ting..

 

Det værste er at de i starten av skoleåret stilte seg opp og frarådet elevene å klage på karakter de fikk ved eksamen. Rådgiverene ved skolen gikk nærmest så langt at de garanterte dårligere resultat. Disse skal vel holde seg objektive og jobben deres er vel å opplyse om klagesystemet, ikke synse om hvorvidt man går ned eller opp ved klage.

Søkte først om begrunnelse og syntes at denne virket i overkant strengt i forhold til hva som var pensum for oss. Jeg trosset "advarslene" og valgte å klage på to eksamener. Folk kalte meg nærmest gal og flere påstod at jeg hadde gjort en stor tabbe.

Ukene gikk... det kom aldri noe svar. Det gikk til og med noen uker over fristen for ny sensur - så kom svaret. Jeg ble overveldet! D --> B 
Hvordan er dette mulig? Hvordan kan forskjellige sensorer i ett og samme fag vurdere en kandidat fra å ha "manglende kompetanse" til "Svært god kompetanse" ? 
Den andre eksamen gikk jeg også opp i karakter. 

Etter dette mistet jeg troen på sensurveiledningen og hver gang resultat blir offentligjort så sitter jeg igjen med spørsmålet "Hvilken sensor har jeg fått?". Resultatene har vært gode, men jeg tenker ofte på om jeg kunne fått bedre karakter dersom det var andre sensorer som rettet eksamen.
 

Så.. skal man bare finne seg i et slikt system og innse at det hele ofte er en subjektiv mening, eller burde man innføre strengere systemer? Hvordan kunne man i så fall løst dette på en bedre måte? 

Har du klaget på en karakter før?

Endret 3. juni 2015 av Mantoius

[sdfsdfjk]

For det første vil jeg si at du overdriver en del. Karakteren D beskriver at du har nokså god kompetanse i emnet, ikke mangelfull (dette er karakter F). Karakteren B beskriver at du har ganske kompetanse i emnet, ikke svært god (det er karakter A).

 

Du skriver ikke hvilke fagfelt dette gjelder som er kan ganske essensielt for å besvarelsen deg. Det skal mye til å sette feil karakter i matematiske tungfag - nettopp fordi her har vi en "fasit" og har lite rom for tolkning. I samfunnsfag er det rom for mye tolkning, og det er avhengig av hvordan sensur tolker besvarelsen din. 

[Visum]

For det første vil jeg si at du overdriver en del. Karakteren D beskriver at du har nokså god kompetanse i emnet, ikke mangelfull (dette er karakter F). Karakteren B beskriver at du har ganske kompetanse i emnet, ikke svært god (det er karakter A).

 

Du har helt rett. TS klarer ikke skille mellom elever og studenter. Dette gjelder også skoleår og studieår. 

 

TS - Rådgiverne er der for gi deg råd. De advarer deg for ulempene det kan gi deg. Det er ikke ofte det lønner seg å klage, men sjansen for å bli karakter avhengig av fagfelt (mitt synspunkt).

[Hertug1.]

Avhenger som sagt veldig av hvilket fag det er snakk om. Ved NTNU er det for eksempel et kjent fenomen at Exphil-karakteren settes ved hjelp av et terningkast (flere eksempler hvor folk har gått fra E til A etter å ha klaget). 

[Tsaren]

 

Så.. skal man bare finne seg i et slikt system og innse at det hele ofte er en subjektiv mening, eller burde man innføre strengere systemer? Hvordan kunne man i så fall løst dette på en bedre måte? 

 

Har du klaget på en karakter før?

Jeg synes ikke du overdriver i det hele tatt. Vet ikke hvilket fakultet du tilhører,  men ut fra svar i andre tråder mener jeg det er juss? I så fall, jeg klaget på eksamenskarakter i et juridisk emne for noen måneder siden. Under samtale med sensor fikk jeg beskjed om at karakteren jeg hadde fått var "meget" sterk. Det endte med at jeg gikk ned tre karakterer ved ny sensur. Mye av karakterfastsettelsen beror på sensors skjønn.

[koosepus]

Jeg syns at høyere utdanning bare kan droppe hele karaktersystemet. Det er noe dritt og vanskeliggjør mye, både for sensorer, de som underviser og ikke minst studentene. Bestått eller ikke bestått holder etter min mening. Var slik der moren min studerte og det funket helt fint. Var ikke noe lettere å bestå eksamen av den grunn fordi alle måtte ha over en viss prosent riktig for å bestå, men dette systemet fjernet hele den usikkerheten rundt "fikk jeg riktig/uriktig karakter?" og gjorde det lettere for sensorene, da de slapp å debattere om det blir en B eller C. Har personen den nædvendige prosentandelen rett, er det bestått hvis ikke så er det ikke bestått.

Endret 7. juni 2015 av koosepus

[Twinflower]

Hvordan skal man da differensiere mellom gode og dårlige studenter?

Det er virkelig store forskjeller, og de vil gjerne arbeidsgiverene vite om.

[ZeRKoX]

A-F er en ganske grov skala, og jeg mener at den bør beholdes. En tar ikke initiativ til å gjøre det like bra i ett bestått/ikke-bestått fag som det en gjør i ett A-F fag.

 

B skal forøvrig være "Svært god kompetanse i faget", og A er "Fremragende prestasjon". C er "som forventet, men ikke mer".

 

Hensikten med A-F er at de fleste (gjennomsnittet) skal ligge på C. Men det er ingen hemmelighet at mange universiteter og høyskoler i landet bruker B der de egentlig skulle hatt en C.

[Twinflower]

Jeg liker den nye karakterbeskrivelsen som er innført på NTNU i forbindelse med masteroppgaver.

Den var sårt tiltrengt etter en inflasjon i A'er og B'er.

http://www.tu.no/karriere/2014/04/10/na-skal-det-bli-vanskeligere-a-fa-a-eller-b

 

A:

• Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
• Kandidaten har særdeles god innsikt i fagområdets teori og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå.
• Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en særdeles god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger el.l. på en særdeles god måte, og arbeider særdeles selvstendig  i samråd med veileder.
• Arbeidet fremstår som faglig særdeles godt gjennomarbeidet og bidrar til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig særdeles godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser særdeles god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag.
• Oppgavens form, struktur og språk ligger på et særdeles høyt nivå.

 

B:

• Meget god prestasjon som klart skiller seg ut.
• Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er klart definert og lette å forstå.
• Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en meget god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger el.l. på  en meget god måte og arbeider meget selvstendig i samråd med veileder.
• Arbeidet fremstår faglig meget godt gjennomarbeidet og kan bidra noe til ny erkjennelse/nyskaping. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet, og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag.
• Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå.

 

C:

• God prestasjon.
• Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer.
• Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte, innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, utnytter forsknings- /fagmiljøets kompetanse på en god måte, kan planlegge og gjennomføre forsøk, beregninger el.l. på en god måte
• Arbeidet fremstår som faglig godt gjennomarbeidet og med innslag av kreativ tenkning. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres tidligere bidrag.
• Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå.

 

D:

• Klart akseptabel prestasjon
• Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets
• Teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe uklart definert.
• Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger el.l. på egen hånd. Kandidaten arbeider nokså selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god faglig progresjon.
• Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres tidligere bidrag
• Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå.

 

E:

• Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene.
• Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet, men kan være uklare.
• Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre forsøk, beregninger el.l. hovedsakelig på egen hånd, men viser, uten tett oppfølging, begrenset faglig progresjon.
• Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget og andres tidligere bidrag.
• Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, struktur og språk.

 

F:

• Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
• Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. Målene med oppgaven er uklart definert eller er ikke beskrevet.
• Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og viser sterkt begrenset faglig progresjon, selv med tett oppfølging
• Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon og skiller lite mellom eget og andres tidligere bidrag.
• Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk.

 

[koosepus]

Hvordan skal man da differensiere mellom gode og dårlige studenter?

Det er virkelig store forskjeller, og de vil gjerne arbeidsgiverene vite om.

 

Poenget er at alle må være gode studenter for å kunne bestå, hvis man ikke er en god student og ikke leser godt nok så skal man ikke bestå og må ta eksamen på nytt. Arbeidsgiveren vet da at studenten er flink siden han/hun har bestått alle fagene/eksamene.

Endret 7. juni 2015 av koosepus

[Salvesen.]

 

Hvordan skal man da differensiere mellom gode og dårlige studenter?

Det er virkelig store forskjeller, og de vil gjerne arbeidsgiverene vite om.

Poenget er at alle må være gode studenter for å kunne bestå, hvis man ikke er en god student og ikke leser godt nok så skal man ikke bestå og må ta eksamen på nytt. Arbeidsgiveren vet da at studenten er flink siden han/hun har bestått alle fagene/eksamene.

Men om arbeidsgiver har 10 stykk fra samme klasse som alle har bestått, hvordan skal en da velge? Arbeidsgiver vill jo ha en mulighet til å vite hvem som er faglig sterkest og vill jo ikke bruke timesvis på å finne dette ut.

[koosepus]

 

 

Hvordan skal man da differensiere mellom gode og dårlige studenter?

Det er virkelig store forskjeller, og de vil gjerne arbeidsgiverene vite om.

Poenget er at alle må være gode studenter for å kunne bestå, hvis man ikke er en god student og ikke leser godt nok så skal man ikke bestå og må ta eksamen på nytt. Arbeidsgiveren vet da at studenten er flink siden han/hun har bestått alle fagene/eksamene.

Men om arbeidsgiver har 10 stykk fra samme klasse som alle har bestått, hvordan skal en da velge? Arbeidsgiver vill jo ha en mulighet til å vite hvem som er faglig sterkest og vill jo ikke bruke timesvis på å finne dette ut.

Det er derfor folk blir kalt inn til jobbintervju.

[Salvesen.]

 

 

 

Hvordan skal man da differensiere mellom gode og dårlige studenter?

Det er virkelig store forskjeller, og de vil gjerne arbeidsgiverene vite om.

Poenget er at alle må være gode studenter for å kunne bestå, hvis man ikke er en god student og ikke leser godt nok så skal man ikke bestå og må ta eksamen på nytt. Arbeidsgiveren vet da at studenten er flink siden han/hun har bestått alle fagene/eksamene.

Men om arbeidsgiver har 10 stykk fra samme klasse som alle har bestått, hvordan skal en da velge? Arbeidsgiver vill jo ha en mulighet til å vite hvem som er faglig sterkest og vill jo ikke bruke timesvis på å finne dette ut.

Det er derfor folk blir kalt inn til jobbintervju.

Så arbeidsgiver skal kalle inn masse folk han ikke har lyst til å ansette bare fordi han ikke vet det enda? Bruke timesvis på "avhør" for å avdekke om kandidaten er verdig faglig?

 

Nei det tror jeg er en dårlig løsning.

 

Skal man ha godkjent/ikke godkjent må man ha noe for å skille de gode fra de "vanlige".

[Twinflower]

 

Hvordan skal man da differensiere mellom gode og dårlige studenter?

Det er virkelig store forskjeller, og de vil gjerne arbeidsgiverene vite om.

 

Poenget er at alle må være gode studenter for å kunne bestå, hvis man ikke er en god student og ikke leser godt nok så skal man ikke bestå og må ta eksamen på nytt. Arbeidsgiveren vet da at studenten er flink siden han/hun har bestått alle fagene/eksamene.

 

 

Det er lett å mistenke at du ikke har noen erfaring fra høyere utdannelse overhodet.

 

Det er svært mange ulike grader av måloppnåelse og fagforståelse, noe som absolutt bør fremkomme i form av et karaktersystem.

Et jobbintervju som du nevner handler sjeldent om teoretisk forståelse, men går mer på holdninger og personlighet. Skoleverket er jo der for å dekke teorien. Det er ytterst få arbeidsgivere som tester slikt i løpet av jobbintervjuer.

[Tom&Jerry]

 

 

Så.. skal man bare finne seg i et slikt system og innse at det hele ofte er en subjektiv mening, eller burde man innføre strengere systemer? Hvordan kunne man i så fall løst dette på en bedre måte? 

 

Har du klaget på en karakter før?

Jeg synes ikke du overdriver i det hele tatt. Vet ikke hvilket fakultet du tilhører,  men ut fra svar i andre tråder mener jeg det er juss? I så fall, jeg klaget på eksamenskarakter i et juridisk emne for noen måneder siden. Under samtale med sensor fikk jeg beskjed om at karakteren jeg hadde fått var "meget" sterk. Det endte med at jeg gikk ned tre karakterer ved ny sensur. Mye av karakterfastsettelsen beror på sensors skjønn.

 

Det er innenfor det juridiske fagfelt, men politiutdanningen. 

 

For eksempel opplever jeg å få B i strafferett og straffeprosess, enda oppgaven min tilfredstiller sensorveiledningen på alle punkt. Andre har mangler på vesentlige områder og får utlevert en A. Jeg mister fullstendig troen på hele systemet og vi er mange studenter som reagerer på hvordan karakterene blir satt.

For alt jeg vet kan det sitte en professor i juss å rette eksamen min, mens den andre eksamen vil bli rettet av en faglærer på den aktuelle linjen. Disse vil igjen kanskje stille helt andre krav til oppgaven.

 

Tok muntlig i et annen fag og redegjor for alt innenfor emnet, men får utlevert en C. Når jeg ber om begrunnelse, så vil sensor at jeg skal inn på områder som ikke er pensum, trekker meg for ting jeg har sagt og vektlegger at C er en veldig god karakter. Hadde denne vært skriftlig, så hadde jeg levert inn klage uten å en gang nøle og jeg er sikker på at sensuren ville falt på A eller B.

 

Hva er poenget med et karaktersystem om det ikke skal fange opp hva man kan i faget?

Er lottotrekning hver gang man logger inn på studentweb for å sjekke karakteren etterhvert som sensuren faller 

[€uropa]

Jeg synes jeg stort sett får den karakteren jeg fortjener, selv om jeg ofte blir skuffet eller ekstra fornøyd. Dog er det noen unntak. I fjor fikk jeg C i finans og investeringer, som kanskje var litt bedre enn jeg fortjente med tanke på hvor mye jeg hadde tatt meg tid til å lese før eksamen. Men det var mange gode karakterer i det kurset, så C var likevel relativt dårlig. I psykologi og ledelse fikk jeg derimot D på skriftlig eksamen, som jeg synes var dårligere enn fortjent. Jeg klagde ikke.

 

Derimot klagde jeg da jeg fikk F på en skriftlig eksamen (vektet 50 %) i tysk. Jeg var ikke enig i begrunnelsen jeg fikk og hadde uansett ingenting å tape. Karakteren gikk opp til E og samlet karakter i kurset ble C. Det gjorde ikke så stor forskjell, men det var i det minste bedre enn stryk.

 

Karaktersystemet fungerer greit, men det er svakheter med eksamensordningen. Skriftlige eksamener er nok i liten grad overførbare til virkeligheten og kan for arbeidsgiverne gi et uriktig bilde av kompetansen til ulike kandidater. Karakterer bør vel ikke brukes til noe annet enn grovsortering, og i mindre grad i det øvre karaktersjiktet. En bedre vurderingsform er prosjektarbeid og hjemmeeksamener, men det er selvsagt fordeler og ulemper som må veies mot hverandre da også.

Endret 9. juni 2015 av Zarac