økonomi, ingeniør eller helsefag?

[Sanz]

Sitter igjen med et vanskelig dilemma. Skal prøve å forklare kort hva problemet er og hva jeg trenger hjelp med.

 

Akkurat nå går jeg på 3 vgs.

I 2.klasse haddd jeg kjemi , fysikk, IKT og R1

Nå har jeg Kjemi2, R2, + nivå 3 i fremmedspråk.

 

Gjennom mine år på vgs, har jeg trives med alle fag og liker alt fra matte til rle. Får gode karakterer i disse fagene også. Hvis eksamen går bra, får jeg rundt 56 poeng (inkludert realfagspoeng)

 

Er veldig usikker på hva jeg skal studere videre. På lista mi fra samordna opptak har jeg blant annet NHH, indøk på stavanger, kjemi og energi på ntnu, tannlege i oslo.

Mine interesser er veldig bredt og jeg forstår ikke hva jeg skal bli neste år.

Hvis dere var i min situasjon, hva hadde dere valgt? Hvilken utdanning tror dere gir bedre karrieremuligheter videre?

Og siden jeg allerede bor i Oslo, ville dere ha valgt NHH eller BI (bor gratis hjemme) ?

 

De mest aktuelle av disse utdanningene for meg er tannlege, indøk eller siviløkonom. Vil utdanne meg som leder og elsker matte, men har ikke hatt markedsførinh, ledelse , økonomi eller slike fag (ssø). Vil jeg da være veldig langt bak de som har hatt feks S1+s2 og økonomifagene på vgs hvis jeg velger master i økonomi?

 

Takker for tips og svar! :-)

[seretide]

nå kan jeg ikke si noe om økonomi, men jeg studerer medisin og kjenner mange som har studert kjemi/biokjemi. Tannlege er mye kjemi, men også mye biologi, anatomi, fysiologi. Man tjener en god del om man har privatpraksis, og det er ofte snakk om en 9-til-4 jobb. Jeg er tall-analfabet og har kommet meg okei gjennom medisin så langt, så jeg vil påstå at det er mindre matte etc involvert. De jeg kjenner som studerer tannlege har søkt seg inn på grunnlag av de liker kirurgi/jobbe med hendene/være kreative. Dette er også noe å ta i betraktning! Såklart kan man videreutdanne seg til kjeveortoped etc, men jeg vil påstå at akkurat med tannlege kan det være litt begrenset hva man kan ta seg til. Det er nok adskillig mye mer å velge mellom om du velger økonomi. De jeg kjenner som har gått noe innen kjemi/biokjemi har ymse jobber, MYE labrelatert. Det er ofte et populært andrevalg om man stryker medisin i utlandet, fordi man ofte har mye av grunnlaget allerede, men jeg ser at du kikker på kjemi og energi, som kanskje er litt annerledes (er til stor hjelp her ser jeg)

 

Jeg har søsken som har utdannet seg på både NHH og BI, økonomi. Jeg hadde uten tvil valgt NHH, litt fordi BI har et (ufortjent?) dårlig rykte - vet dette er en stor debatt, og jeg som utenforstående har ikke særlig lyst å begi meg inn på den. Men det virker som NHH har et utrolig bra opplegg UTENOM studiene, som jeg syntes trekker opp.

 

Ville anbefalt deg å tenke deg godt om hva du trives med best. Hvis du trives best med matte, så vet jeg ikke helt om tannlegestudiene faller i smak, men det kan jo godt være de "vokser på deg". IKKE vær redd for å søke deg inn for å teste ut noe et år, for å så være velge noe annet. Det er bedre å eliminere noe, enn å sitte å lure resten av livet. Jeg begynte selv på studiene mine sent, og studerer med mange eldre enn meg. De fleste vennene mine har tatt en bachelor allerede, for å så begynne på noe helt annet. Aldri for sent, og du er ung Lykke til!

[comadore]

Sitter igjen med et vanskelig dilemma. Skal prøve å forklare kort hva problemet er og hva jeg trenger hjelp med.

 

Akkurat nå går jeg på 3 vgs.

I 2.klasse haddd jeg kjemi , fysikk, IKT og R1

Nå har jeg Kjemi2, R2, + nivå 3 i fremmedspråk.

 

Gjennom mine år på vgs, har jeg trives med alle fag og liker alt fra matte til rle. Får gode karakterer i disse fagene også. Hvis eksamen går bra, får jeg rundt 56 poeng (inkludert realfagspoeng)

 

Er veldig usikker på hva jeg skal studere videre. På lista mi fra samordna opptak har jeg blant annet NHH, indøk på stavanger, kjemi og energi på ntnu, tannlege i oslo.

Mine interesser er veldig bredt og jeg forstår ikke hva jeg skal bli neste år.

Hvis dere var i min situasjon, hva hadde dere valgt? Hvilken utdanning tror dere gir bedre karrieremuligheter videre?

Og siden jeg allerede bor i Oslo, ville dere ha valgt NHH eller BI (bor gratis hjemme) ?

 

De mest aktuelle av disse utdanningene for meg er tannlege, indøk eller siviløkonom. Vil utdanne meg som leder og elsker matte, men har ikke hatt markedsførinh, ledelse , økonomi eller slike fag (ssø). Vil jeg da være veldig langt bak de som har hatt feks S1+s2 og økonomifagene på vgs hvis jeg velger master i økonomi?

 

Takker for tips og svar! :-)

 

 

Vil anbefale deg tannlege/indøk i så fall. Siv.økonom/bachelor i økonomi er det aaaaltfor mange som tar og det vil være overflod med økonomer i fremtiden. Da vil du nok med en indøk ha en bredere kompetanse å være mer ettertraktet! Tannlege vil nok alltid være ettertraktet!

 

Du vil ikke havne "Lengre" bak iforhold til de som tok økonomi/markedsfag på VGS. Det er kun grunnleggende kunnskaper, og alt blir "tatt" på nytt i starten av et økonomi studie

[Tunky]

For å skyte inn litt om økonomi: jeg hadde realfag på VGS og ingen økonomi/ledelse-fag - sånn som deg. Jeg studerer nå økonomi og er ferdig med førsteåret. Du stiller ikke noe svakere uten økonomi-fag. Antagelig stiller du sterkere enn de fleste. De aller fleste på mitt studie har bare P-matte-bakgrunn. Mattefaget på førsteåret gjenspeiler nettopp det (at de fleste har P-matte-bakgrunn), både med tanke på pensum (nivået ligger på omtrent det samme som 1T og R1) og strykprosent (ca 25-30% på skolen min). Faget var for min del et gratisfag. Møtte ikke opp i noen forelesninger, men gjorde et par eksamenssett før eksamen. Fikk alt rett og A. I tillegg vil det hjelpe deg i andre innføringsfag, som Statistikk og sannsynlighet, Mikroøkonomi og Makroøkonomi - og muligens enda flere fag senere i studiet. Om du tenker å ta master, så mener jeg at man de fleste stedene (alle?) man kan ta det, har et ganske vanskelig mattefag (høyere nivå enn R2). Sikkert litt avhengig av om du velger en master i Finans eller Markedsføring selvfølgelig. I regnskapfagene starter også alt veldig seint og fra scratch og det er lett å følge med og lære seg det man trenger.

 

Du har også en fordel som mener du er flink i alle fag. Jeg har alltid vært desidert best i realfagene, men har likevel et greit snitt i "lesefagene". Nå på utdanninga merker jeg at jeg sliter med å få gode karkaterer i lesefagene (Markedsføring, Organisasjon og ledelse, Strategi osv).

 

Jeg ville valgt NHH over BI. BI har ikke statusen det hadde. For 30 år siden var BI det studiet som hang desidert høyest innen økonomi, den statusen har nok NHH tatt over (selv om BI scorer høyere på utenlandske "studiebarometre"). I tillegg har alle godt av å komme seg ut fra hjemmet i noen år, du vokser mye som menneske på det.

 

Jeg begynte først på et ingeniørstudie på NTNU, men valgte å slutte. Det passet ikke meg og jeg hadde ikke driven og motivasjonen til å jobbe med skole i 40 timer+ i uka.

 

Det er nevnt over her, og som sagt er nok ingeniør og tannlege sikrere veier med tanke på fremtidig jobbmulighet. Likevel skal det ikke være vanskelig å få seg en jobb etter endt studie sånn som situasjonen er nå. I tillegg stiller man jo sterkere med en mastergrad. Du virker også, ut fra karakterene å dømme, som en flink student. Du vil antagelig måtte jobbe noe mer på utdanninga enn på VGS, men har alle forutsetninger for å få gode karakterer. Får du et bra snitt (A/B) har du veldig gode forutsetninger for å være sikret en jobb og også sikret jobb i fremtiden.

 

Tipset, til slutt: Velg det du føler for. Det viktigste er å velge noe du tror du trives med. Du har jo satt opp tre ganske forskjellige valg.

Endret 2. juni 2015 av Knewt

[Sanz]

Beklager for sen svar, fikk ingen varsel på epost når dere svarte på innlegget mitt. Sjekket derfor tilfeldig igjennom  i dag, og så ser jeg tre flotte og tydelige svar! Setter pris på at dere skriver så detaljerte svar 

 

 

nå kan jeg ikke si noe om økonomi, men jeg studerer medisin og kjenner mange som har studert kjemi/biokjemi. Tannlege er mye kjemi, men også mye biologi, anatomi, fysiologi. Man tjener en god del om man har privatpraksis, og det er ofte snakk om en 9-til-4 jobb. Jeg er tall-analfabet og har kommet meg okei gjennom medisin så langt, så jeg vil påstå at det er mindre matte etc involvert. De jeg kjenner som studerer tannlege har søkt seg inn på grunnlag av de liker kirurgi/jobbe med hendene/være kreative. Dette er også noe å ta i betraktning! Såklart kan man videreutdanne seg til kjeveortoped etc, men jeg vil påstå at akkurat med tannlege kan det være litt begrenset hva man kan ta seg til. Det er nok adskillig mye mer å velge mellom om du velger økonomi. De jeg kjenner som har gått noe innen kjemi/biokjemi har ymse jobber, MYE labrelatert. Det er ofte et populært andrevalg om man stryker medisin i utlandet, fordi man ofte har mye av grunnlaget allerede, men jeg ser at du kikker på kjemi og energi, som kanskje er litt annerledes (er til stor hjelp her ser jeg)

 

Jeg har søsken som har utdannet seg på både NHH og BI, økonomi. Jeg hadde uten tvil valgt NHH, litt fordi BI har et (ufortjent?) dårlig rykte - vet dette er en stor debatt, og jeg som utenforstående har ikke særlig lyst å begi meg inn på den. Men det virker som NHH har et utrolig bra opplegg UTENOM studiene, som jeg syntes trekker opp.

 

Ville anbefalt deg å tenke deg godt om hva du trives med best. Hvis du trives best med matte, så vet jeg ikke helt om tannlegestudiene faller i smak, men det kan jo godt være de "vokser på deg". IKKE vær redd for å søke deg inn for å teste ut noe et år, for å så være velge noe annet. Det er bedre å eliminere noe, enn å sitte å lure resten av livet. Jeg begynte selv på studiene mine sent, og studerer med mange eldre enn meg. De fleste vennene mine har tatt en bachelor allerede, for å så begynne på noe helt annet. Aldri for sent, og du er ung Lykke til!

Har allerede en søster som ble ferdigutdannet tannlege i fjor, og hun trives med jobben sin! Får jo tak i massevis av notater og kanskje sommerjobb hos henne --> dette gir bredere erfaring og enklere å få jobb etter endt studium.  Hun jobber jo i offentlig sektor og tjener godt (overraskende). Jeg liker som sagt alt, men ser ikke meg i en lab resten av livet. Etter erfaring, ender de fleste med mastergrad i blant annet kjemi og fysikk som lærere på vgs. Det høres jo spennende ut, men jeg ønsker å få ut mer av livet mitt (ikke vondt ment) og satse høyt. Drømmen ville vært å ha bedrifter eller store firmaer under kontroll og tjene inn haugevis av penger. Ser derfor etter muligheter i alle utdanninger hvor jeg kan bli leder og starte noe eget. Tannlege passer jo bra, men vet ikke om jeg har motivasjonen som trengs for det harde studiet. Samme gjelder medisin, hvor jeg i utgangspunktet ikke er glad i å pugge, men liker frie hverdager og egenstudie. 

 

Hører jo om noen bekjente som har uendelig mye fravær og består såvidt i fag, men ender opp i BI. Dette er heller ikke frekt ment, men det ville vært bortkastet å jobbe så godt gjennom vgs og ende opp med slike klassekamerater på BI. Mye bedre med konkurranse OG godt studiemiljø. Vil heller ikke studere med elever som er usosiale og byr ikke på seg selv (medisin/tannlege?). Skjønner at alle kan ha ulike grunner til det, men det faller ikke i smak hos meg. 

 

Så er jo problemet; som du nevner, så burde jeg velge noe innenfor matte hvis jeg liker det. Jeg fikk bare 6'ere i matte for to år siden, men undervurderte R1. Jobbet godt i R2 og eksamen var overraskende lett.

 

Må bruke hele juni på å tenke grundig og velge det hjertet føler 

 

 

 

Sitter igjen med et vanskelig dilemma. Skal prøve å forklare kort hva problemet er og hva jeg trenger hjelp med.

Akkurat nå går jeg på 3 vgs.
I 2.klasse haddd jeg kjemi , fysikk, IKT og R1
Nå har jeg Kjemi2, R2, + nivå 3 i fremmedspråk.

Gjennom mine år på vgs, har jeg trives med alle fag og liker alt fra matte til rle. Får gode karakterer i disse fagene også. Hvis eksamen går bra, får jeg rundt 56 poeng (inkludert realfagspoeng)

Er veldig usikker på hva jeg skal studere videre. På lista mi fra samordna opptak har jeg blant annet NHH, indøk på stavanger, kjemi og energi på ntnu, tannlege i oslo.
Mine interesser er veldig bredt og jeg forstår ikke hva jeg skal bli neste år.
Hvis dere var i min situasjon, hva hadde dere valgt? Hvilken utdanning tror dere gir bedre karrieremuligheter videre?
Og siden jeg allerede bor i Oslo, ville dere ha valgt NHH eller BI (bor gratis hjemme) ?

De mest aktuelle av disse utdanningene for meg er tannlege, indøk eller siviløkonom. Vil utdanne meg som leder og elsker matte, men har ikke hatt markedsførinh, ledelse , økonomi eller slike fag (ssø). Vil jeg da være veldig langt bak de som har hatt feks S1+s2 og økonomifagene på vgs hvis jeg velger master i økonomi?

Takker for tips og svar! :-)

 

 

Vil anbefale deg tannlege/indøk i så fall. Siv.økonom/bachelor i økonomi er det aaaaltfor mange som tar og det vil være overflod med økonomer i fremtiden. Da vil du nok med en indøk ha en bredere kompetanse å være mer ettertraktet! Tannlege vil nok alltid være ettertraktet!

 

Du vil ikke havne "Lengre" bak iforhold til de som tok økonomi/markedsfag på VGS. Det er kun grunnleggende kunnskaper, og alt blir "tatt" på nytt i starten av et økonomi studie

 

Tar jeg økonomi, så MÅ det bli mastergrad. Kjenner selv folk som tok bachelor og er arbeidsledige. Tøff marked, men hvis man satser og får A/B i snitt, vil ikke man være betydlig mer etteraktet og sikker jobb?  

 

 

 

For å skyte inn litt om økonomi: jeg hadde realfag på VGS og ingen økonomi/ledelse-fag - sånn som deg. Jeg studerer nå økonomi og er ferdig med førsteåret. Du stiller ikke noe svakere uten økonomi-fag. Antagelig stiller du sterkere enn de fleste. De aller fleste på mitt studie har bare P-matte-bakgrunn. Mattefaget på førsteåret gjenspeiler nettopp det (at de fleste har P-matte-bakgrunn), både med tanke på pensum (nivået ligger på omtrent det samme som 1T og R1) og strykprosent (ca 25-30% på skolen min). Faget var for min del et gratisfag. Møtte ikke opp i noen forelesninger, men gjorde et par eksamenssett før eksamen. Fikk alt rett og A. I tillegg vil det hjelpe deg i andre innføringsfag, som Statistikk og sannsynlighet, Mikroøkonomi og Makroøkonomi - og muligens enda flere fag senere i studiet. Om du tenker å ta master, så mener jeg at man de fleste stedene (alle?) man kan ta det, har et ganske vanskelig mattefag (høyere nivå enn R2). Sikkert litt avhengig av om du velger en master i Finans eller Markedsføring selvfølgelig. I regnskapfagene starter også alt veldig seint og fra scratch og det er lett å følge med og lære seg det man trenger.

 

Du har også en fordel som mener du er flink i alle fag. Jeg har alltid vært desidert best i realfagene, men har likevel et greit snitt i "lesefagene". Nå på utdanninga merker jeg at jeg sliter med å få gode karkaterer i lesefagene (Markedsføring, Organisasjon og ledelse, Strategi osv).

 

Jeg ville valgt NHH over BI. BI har ikke statusen det hadde. For 30 år siden var BI det studiet som hang desidert høyest innen økonomi, den statusen har nok NHH tatt over (selv om BI scorer høyere på utenlandske "studiebarometre"). I tillegg har alle godt av å komme seg ut fra hjemmet i noen år, du vokser mye som menneske på det.

 

Jeg begynte først på et ingeniørstudie på NTNU, men valgte å slutte. Det passet ikke meg og jeg hadde ikke driven og motivasjonen til å jobbe med skole i 40 timer+ i uka.

 

Det er nevnt over her, og som sagt er nok ingeniør og tannlege sikrere veier med tanke på fremtidig jobbmulighet. Likevel skal det ikke være vanskelig å få seg en jobb etter endt studie sånn som situasjonen er nå. I tillegg stiller man jo sterkere med en mastergrad. Du virker også, ut fra karakterene å dømme, som en flink student. Du vil antagelig måtte jobbe noe mer på utdanninga enn på VGS, men har alle forutsetninger for å få gode karakterer. Får du et bra snitt (A/B) har du veldig gode forutsetninger for å være sikret en jobb og også sikret jobb i fremtiden.

 

Tipset, til slutt: Velg det du føler for. Det viktigste er å velge noe du tror du trives med. Du har jo satt opp tre ganske forskjellige valg.

 

Nå er jeg mer overbevist om at jeg klarer meg fint på økonomistudiet hvis jeg velger det! Jeg nevnte ikke i innlegget mitt, men jeg var ganske nærme 6'er i både historie og RLE. Disse regnes vel som lesefag? 

Siden du nevner at elever har P-matte, så går du vel ikke på NHH? Kravet er S1+S2 slik jeg har skjønt det. 

BI kommer jeg ihvertfall ikke til å velge, etter mye research. 

 

Problemet ligger jo i at jeg ikke vet helt hvilket av disse studiene vil være beste egnet meg. Mange rundt meg nevner at jeg kunne passet som en leder, mens andre ser meg jobbe i legekontor

Største motivasjonsfaktoren for meg ville ha vært penger.  Vet jeg at en studie vil gi meg jobb og mye i lønn, vil jeg streve alt jeg kan for å bli det. Ikke jobbet optimalt under vgs, så angrer litt på innsatsen i blant annet 1.klasse. 

 

 

 

 

Jeg takker alle for gode svar, og skal prøve alt jeg kan på å velge det som er best for meg. Noen faktorer er jo som å klare seg alene i bergen, stavanger og trondheim. Er ganske utadvendt type, så er ikke redd for å ikke tilpasse meg miljøet. Indøk vil kan by på utfordringer mtp studie. Vil jo ha et liv ved siden av studie, men er jeg effektiv med lesinga så vil det absolutt ikke være et problem. 

 

[seretide]

Aner ikke hvordan jeg får svart uten å poste hele svaret ditt på nytt, så det blir sånn her, haha! Medisin og tannlege ER mye pugging, men det er også lagt opp til ekstremt mye selvstudie, og i Norge har man vel bare et få (en?) stor eksamen hvert år, i motsetning til her i utlandet hvor man må pugge hver eneste uke til en eller annen dusteprøve, samt har en egen eksamen for hvert fag. Forresten, ikke skjær alle under en kam! Det finnes MANGE medisinstudenter med mye sprell som byr på seg selv i Norge, tro meg! Og de usosiale menneskene, finner man på hvert eneste studie. Men ja, det er uten tvil lange dager og mange timer som må puttes ned. Jeg ser det litt fra en annen vinkel; jeg vil gjerne studere lenge, fordi når man må ut i arbeidslivet blir alt brått mye mer alvorlig! Til tross for store studiemengder setter jeg også pris på den friheten man har som student, jeg har reist mye gjennom semestrene etc. Så ikke la deg skremme av årene, for de går så altfor fort! Studietiden er den beste tiden, og jeg syntes det er litt trist med alle disse som "skal reise så masse og gjøre så mye spennende bare de blir ferdige og tjener penger", fordi som regel er jo normalen at da blir man bundet til "voksenlivet" med fast jobb, gjerne giftemål og barn etc. Nok om det Tannlege virker spennende, jeg valgte selv medisin fordi jeg føler at der har man størst valgmulighet (så sant alt ligger til rette for det), og jeg følte tannlege ble litt "begrenset", ikke vondt ment, men jeg vil gjerne operere i hele kroppen og ikke bare i gapet Definitivt master om du velger økonomi, de fleste vennene mine som har tatt bachelor på BI... vel, de jobber egentlig bare innen salg&service, men det har jo også individuelt hva man velger å gjøre det til! Du får oppdatere oss på hva det blir til

[€uropa]

Tar jeg økonomi, så MÅ det bli mastergrad. Kjenner selv folk som tok bachelor og er arbeidsledige. Tøff marked, men hvis man satser og får A/B i snitt, vil ikke man være betydlig mer etteraktet og sikker jobb?  

 

Jeg er nå ferdig med bachelor på NHH. Jeg vet ikke hvilket arbeidsmarked andre studenter går til, men statistiskken jeg har sett viser at de aller fleste som tar master på NHH går ut i relevante jobber med rask lønnsstigning i mange forskjellige bransjer. De som ikke går ut i jobb studerer gjerne videre, enten økonomi eller noe annet. Det er ikke fordi de ikke får jobb, men fordi de ønsker å studere mer.

 

Studenter som kun har bachelor er selvsagt ikke like ettertraktet. Men jeg hører jo også historier om studenter på kullet mitt som får jobber. Og jeg skal selv begynne i en praktikantstilling i høst. Mange sier at det er avgjørende at man har A eller B i snitt for å få relevant jobb med bachelor, men samtidig er ikke det min erfaring. Arbeidsgiveren jeg har i min praktikantstilling har ikke sett karakterene mine. For dem var det avgjørende at jeg snakker tysk og har mer tyskkunnskaper som mange andre mangler.

 

Noen sier at det i framtiden vil være altfor mange økonomer. Det er mulig, men drastiske endringer i arbeidsmarkedet skjer ikke over natten. Noen av dem som velger master i revisjon istedenfor økonomi og administrasjon, får i dag jobbtilbud og stipend av arbeidsgiveren allerede fra de begynner på mastergraden. Dette ville ikke bransjen gjort hvis ikke de trodde at de ville ha stort behov for revisorer i uoverskuelig fremtid. Du rekker nok fint å studere i fem år og gå ut i jobb før arbeidsmarkedet eventuelt blir veldig mye dårligere. Du vil også ha fordelen av å være fleksibel. Økonomer er som poteter og kan brukes til mye. Økonomer får jobb i mange forskjellige bransjer. Økonomi lar seg også kombinere med veldig mye hvis du finner ut at du vil studere og jobbe som noe annet.

[Sanz]

Aner ikke hvordan jeg får svart uten å poste hele svaret ditt på nytt, så det blir sånn her, haha! Medisin og tannlege ER mye pugging, men det er også lagt opp til ekstremt mye selvstudie, og i Norge har man vel bare et få (en?) stor eksamen hvert år, i motsetning til her i utlandet hvor man må pugge hver eneste uke til en eller annen dusteprøve, samt har en egen eksamen for hvert fag. Forresten, ikke skjær alle under en kam! Det finnes MANGE medisinstudenter med mye sprell som byr på seg selv i Norge, tro meg! Og de usosiale menneskene, finner man på hvert eneste studie. Men ja, det er uten tvil lange dager og mange timer som må puttes ned. Jeg ser det litt fra en annen vinkel; jeg vil gjerne studere lenge, fordi når man må ut i arbeidslivet blir alt brått mye mer alvorlig! Til tross for store studiemengder setter jeg også pris på den friheten man har som student, jeg har reist mye gjennom semestrene etc. Så ikke la deg skremme av årene, for de går så altfor fort! Studietiden er den beste tiden, og jeg syntes det er litt trist med alle disse som "skal reise så masse og gjøre så mye spennende bare de blir ferdige og tjener penger", fordi som regel er jo normalen at da blir man bundet til "voksenlivet" med fast jobb, gjerne giftemål og barn etc. Nok om det Tannlege virker spennende, jeg valgte selv medisin fordi jeg føler at der har man størst valgmulighet (så sant alt ligger til rette for det), og jeg følte tannlege ble litt "begrenset", ikke vondt ment, men jeg vil gjerne operere i hele kroppen og ikke bare i gapet Definitivt master om du velger økonomi, de fleste vennene mine som har tatt bachelor på BI... vel, de jobber egentlig bare innen salg&service, men det har jo også individuelt hva man velger å gjøre det til! Du får oppdatere oss på hva det blir til

Vært litt tullete fra min side med svarene her! Beklager det! 

 

 

Jeg er ganske enig med deg, helsefag, spesielt medisin er ganske sikker utdanning. Leger redder liv og er det nærmeste man kommer "Gud".  Jeg er klar for å jobbe hardt med hva som helst, men det må være noe som motiverer meg. Vil ikke ta feks sivi.ing fordi det er på ntnu med godt studiemiljø... Sitter fortsatt fast, har jo psykologi profesjonstudie på lista, så det kan jo smått vurderes. Skulle ønske jeg kunne tannlege/medisin samtidig som økonomi, da ville jeg ikke ha angret på noe! Kanskje ta master i økonomi først før jeg begynner på tannlege/medisin? Jeg oppdaterer selvfølgelig på hvordan det ender opp! 

[Sanz]

 

Tar jeg økonomi, så MÅ det bli mastergrad. Kjenner selv folk som tok bachelor og er arbeidsledige. Tøff marked, men hvis man satser og får A/B i snitt, vil ikke man være betydlig mer etteraktet og sikker jobb?  

 

Jeg er nå ferdig med bachelor på NHH. Jeg vet ikke hvilket arbeidsmarked andre studenter går til, men statistiskken jeg har sett viser at de aller fleste som tar master på NHH går ut i relevante jobber med rask lønnsstigning i mange forskjellige bransjer. De som ikke går ut i jobb studerer gjerne videre, enten økonomi eller noe annet. Det er ikke fordi de ikke får jobb, men fordi de ønsker å studere mer.

 

Studenter som kun har bachelor er selvsagt ikke like ettertraktet. Men jeg hører jo også historier om studenter på kullet mitt som får jobber. Og jeg skal selv begynne i en praktikantstilling i høst. Mange sier at det er avgjørende at man har A eller B i snitt for å få relevant jobb med bachelor, men samtidig er ikke det min erfaring. Arbeidsgiveren jeg har i min praktikantstilling har ikke sett karakterene mine. For dem var det avgjørende at jeg snakker tysk og har mer tyskkunnskaper som mange andre mangler.

 

Noen sier at det i framtiden vil være altfor mange økonomer. Det er mulig, men drastiske endringer i arbeidsmarkedet skjer ikke over natten. Noen av dem som velger master i revisjon istedenfor økonomi og administrasjon, får i dag jobbtilbud og stipend av arbeidsgiveren allerede fra de begynner på mastergraden. Dette ville ikke bransjen gjort hvis ikke de trodde at de ville ha stort behov for revisorer i uoverskuelig fremtid. Du rekker nok fint å studere i fem år og gå ut i jobb før arbeidsmarkedet eventuelt blir veldig mye dårligere. Du vil også ha fordelen av å være fleksibel. Økonomer er som poteter og kan brukes til mye. Økonomer får jobb i mange forskjellige bransjer. Økonomi lar seg også kombinere med veldig mye hvis du finner ut at du vil studere og jobbe som noe annet.

 

Takk for svaret! Er det slik at du selv går på master nå? hva er forskjellen mellom master i revisjon og økonomi/administrasjon. Hvordan synes du studiet har vært hittil? 

Som skrevet i svaret over, så vurderer jeg å ta økonomi først, så jobbe deltid samtidig som jeg utdanner meg innenfor helsefagene. Da SKAL det ikke være mulig å bli arbeidsledig...

[Patton]

Hvis du vil bli leder, så bør du satse på en høyere grad (master osv.). Hva du studerer er ikke så viktig. Ta det du vet at trives med. Du kan bli leder i alle tekniske fag.

 

Det som er viktig er hva du gjør utenfor studiet, som networking og sommerjobber. Enda viktigere er faktisk den første arbeidsplassen din. Som leder er det viktig å skaffe seg bred erfaring, og det får du som regel i små firmaer. Der må ofte bære flere hatter, og du får ofte utfordre deg. Jobb der noen år, få en gruppeleder stilling eller lignende, og etter at du har samlet nok erfaring, så kan gå på karrierejakt i større firmaer.

 

Var kanskje ikke svaret du var etter, men å tenke langsiktig skader aldri.

[€uropa]

 

 

Tar jeg økonomi, så MÅ det bli mastergrad. Kjenner selv folk som tok bachelor og er arbeidsledige. Tøff marked, men hvis man satser og får A/B i snitt, vil ikke man være betydlig mer etteraktet og sikker jobb?  

 

Jeg er nå ferdig med bachelor på NHH. Jeg vet ikke hvilket arbeidsmarked andre studenter går til, men statistiskken jeg har sett viser at de aller fleste som tar master på NHH går ut i relevante jobber med rask lønnsstigning i mange forskjellige bransjer. De som ikke går ut i jobb studerer gjerne videre, enten økonomi eller noe annet. Det er ikke fordi de ikke får jobb, men fordi de ønsker å studere mer.

 

Studenter som kun har bachelor er selvsagt ikke like ettertraktet. Men jeg hører jo også historier om studenter på kullet mitt som får jobber. Og jeg skal selv begynne i en praktikantstilling i høst. Mange sier at det er avgjørende at man har A eller B i snitt for å få relevant jobb med bachelor, men samtidig er ikke det min erfaring. Arbeidsgiveren jeg har i min praktikantstilling har ikke sett karakterene mine. For dem var det avgjørende at jeg snakker tysk og har mer tyskkunnskaper som mange andre mangler.

 

Noen sier at det i framtiden vil være altfor mange økonomer. Det er mulig, men drastiske endringer i arbeidsmarkedet skjer ikke over natten. Noen av dem som velger master i revisjon istedenfor økonomi og administrasjon, får i dag jobbtilbud og stipend av arbeidsgiveren allerede fra de begynner på mastergraden. Dette ville ikke bransjen gjort hvis ikke de trodde at de ville ha stort behov for revisorer i uoverskuelig fremtid. Du rekker nok fint å studere i fem år og gå ut i jobb før arbeidsmarkedet eventuelt blir veldig mye dårligere. Du vil også ha fordelen av å være fleksibel. Økonomer er som poteter og kan brukes til mye. Økonomer får jobb i mange forskjellige bransjer. Økonomi lar seg også kombinere med veldig mye hvis du finner ut at du vil studere og jobbe som noe annet.

 

Takk for svaret! Er det slik at du selv går på master nå? hva er forskjellen mellom master i revisjon og økonomi/administrasjon. Hvordan synes du studiet har vært hittil? 

Som skrevet i svaret over, så vurderer jeg å ta økonomi først, så jobbe deltid samtidig som jeg utdanner meg innenfor helsefagene. Da SKAL det ikke være mulig å bli arbeidsledig...

 

Jeg har nettopp fullført bachelor. Det er så klart noen kurs jeg har likt bedre enn andre, i og med at det er en bred utdannelse, men stort sett har jeg likt studiet veldig godt og tatt flere studiepoeng enn normert fordi jeg ønsket flere valgfrie kurs.

 

Det er mye overlapp mellom revisjon og vanlig økonomi og administrasjon. Bachelorgraden kvalifiserer til begge studiene. Revisjon er mer spisset og dreier seg om bedriften, regnskap, skatter og verdsettelse. Masteren i økonomi og administrasjon kan derimot inneholde mye forskjellig, som markedsføring, strategi, bedriftsstyring, analyse, finans og samfunnsøkonomi. Se for eksempel sidene til NHH for detaljer.

 

Jeg tror ikke at det er så fornuftig å fullføre to ulike studier. Alternativkostnaden er at du går glipp av erfaring og andre ting du kunne brukt tida og pengene dine på. Jeg vil heller anbefale at du prøver ett studium først og hvis du fortsatt er usikker på hva du ønsker å gjøre, kan du søke deg inn på et annet studium neste år og prøve det også, eventuelt parallelt med det første studiet.

[seretide]

 

 

Aner ikke hvordan jeg får svart uten å poste hele svaret ditt på nytt, så det blir sånn her, haha! Medisin og tannlege ER mye pugging, men det er også lagt opp til ekstremt mye selvstudie, og i Norge har man vel bare et få (en?) stor eksamen hvert år, i motsetning til her i utlandet hvor man må pugge hver eneste uke til en eller annen dusteprøve, samt har en egen eksamen for hvert fag. Forresten, ikke skjær alle under en kam! Det finnes MANGE medisinstudenter med mye sprell som byr på seg selv i Norge, tro meg! Og de usosiale menneskene, finner man på hvert eneste studie. Men ja, det er uten tvil lange dager og mange timer som må puttes ned. Jeg ser det litt fra en annen vinkel; jeg vil gjerne studere lenge, fordi når man må ut i arbeidslivet blir alt brått mye mer alvorlig! Til tross for store studiemengder setter jeg også pris på den friheten man har som student, jeg har reist mye gjennom semestrene etc. Så ikke la deg skremme av årene, for de går så altfor fort! Studietiden er den beste tiden, og jeg syntes det er litt trist med alle disse som "skal reise så masse og gjøre så mye spennende bare de blir ferdige og tjener penger", fordi som regel er jo normalen at da blir man bundet til "voksenlivet" med fast jobb, gjerne giftemål og barn etc. Nok om det Tannlege virker spennende, jeg valgte selv medisin fordi jeg føler at der har man størst valgmulighet (så sant alt ligger til rette for det), og jeg følte tannlege ble litt "begrenset", ikke vondt ment, men jeg vil gjerne operere i hele kroppen og ikke bare i gapet Definitivt master om du velger økonomi, de fleste vennene mine som har tatt bachelor på BI... vel, de jobber egentlig bare innen salg&service, men det har jo også individuelt hva man velger å gjøre det til! Du får oppdatere oss på hva det blir til

Vært litt tullete fra min side med svarene her! Beklager det!

 

 

Jeg er ganske enig med deg, helsefag, spesielt medisin er ganske sikker utdanning. Leger redder liv og er det nærmeste man kommer "Gud". Jeg er klar for å jobbe hardt med hva som helst, men det må være noe som motiverer meg. Vil ikke ta feks sivi.ing fordi det er på ntnu med godt studiemiljø... Sitter fortsatt fast, har jo psykologi profesjonstudie på lista, så det kan jo smått vurderes. Skulle ønske jeg kunne tannlege/medisin samtidig som økonomi, da ville jeg ikke ha angret på noe! Kanskje ta master i økonomi først før jeg begynner på tannlege/medisin? Jeg oppdaterer selvfølgelig på hvordan det ender opp!

Jeg har merket en trend hvor jeg studerer hvertfall; veldig mange som kommer rett frå videregående er de som slutter etter første eller andre semester. Nå er det litt annerledes setting siden jeg studerer i utlandet, men jeg syntes absolutt ikke denne "aldersgrensen" for å studere medisin er et dumt forslag.. de som har studert før og gjerne er et par år eldre, er de som ofte gjør det best, da de allerede har jobbet med studieteknikken og er "mer sikre" på hva de vil bli. Jeg digger fagene på medisin, og kunne ikke tenkt meg å studere noe annet, men jeg har likevel tenkt mye på å bytte fagfelt til f.eks veterinær, fordi jeg ofte blir litt skremt av hvor alvorlig og "liv og død" legeyrket kan være. Jeg er en av dem som bryr meg kanskje ---liitt for mye, og vet at dette kommer til å bli tungt for meg i arbeidslivet. Jeg foreslår som noen over her og ta ett år av en ting, og ta det derfra. Man kan selvfølgelig ta en hel master før man begynner på et profesjonsstudie, alder er bare et tall, MEN det finnes også grenser for hvor lenge man orker studere/leve på studielån. Jeg leste alle mulige medisinstudentblogger etc før jeg begynte, anbefaler deg å ta kontakt med folk som går på studiene du vurderer, sjekk ut læreplanene etc. Jeg har veeeeeldig mange venninner som har tatt litt ala "svadastudie" (no offence) som sosiologi, markedsføring etc som nå f.eks har søkt seg inn på noe heeeelt annet, flere på sykepleien for eksempel. Det er ikke så uvanlig å bytte, men på samme tid virker det og litt kjipt å "kaste bort tre år" på noe du bare valgte helt random. Hvor gammel er du? Og har du søkt nå til høsten...? Endret 18. juni 2015 av seretide

[Sanz]

 

 

 

Tar jeg økonomi, så MÅ det bli mastergrad. Kjenner selv folk som tok bachelor og er arbeidsledige. Tøff marked, men hvis man satser og får A/B i snitt, vil ikke man være betydlig mer etteraktet og sikker jobb?  

 

Jeg er nå ferdig med bachelor på NHH. Jeg vet ikke hvilket arbeidsmarked andre studenter går til, men statistiskken jeg har sett viser at de aller fleste som tar master på NHH går ut i relevante jobber med rask lønnsstigning i mange forskjellige bransjer. De som ikke går ut i jobb studerer gjerne videre, enten økonomi eller noe annet. Det er ikke fordi de ikke får jobb, men fordi de ønsker å studere mer.

 

Studenter som kun har bachelor er selvsagt ikke like ettertraktet. Men jeg hører jo også historier om studenter på kullet mitt som får jobber. Og jeg skal selv begynne i en praktikantstilling i høst. Mange sier at det er avgjørende at man har A eller B i snitt for å få relevant jobb med bachelor, men samtidig er ikke det min erfaring. Arbeidsgiveren jeg har i min praktikantstilling har ikke sett karakterene mine. For dem var det avgjørende at jeg snakker tysk og har mer tyskkunnskaper som mange andre mangler.

 

Noen sier at det i framtiden vil være altfor mange økonomer. Det er mulig, men drastiske endringer i arbeidsmarkedet skjer ikke over natten. Noen av dem som velger master i revisjon istedenfor økonomi og administrasjon, får i dag jobbtilbud og stipend av arbeidsgiveren allerede fra de begynner på mastergraden. Dette ville ikke bransjen gjort hvis ikke de trodde at de ville ha stort behov for revisorer i uoverskuelig fremtid. Du rekker nok fint å studere i fem år og gå ut i jobb før arbeidsmarkedet eventuelt blir veldig mye dårligere. Du vil også ha fordelen av å være fleksibel. Økonomer er som poteter og kan brukes til mye. Økonomer får jobb i mange forskjellige bransjer. Økonomi lar seg også kombinere med veldig mye hvis du finner ut at du vil studere og jobbe som noe annet.

 

Takk for svaret! Er det slik at du selv går på master nå? hva er forskjellen mellom master i revisjon og økonomi/administrasjon. Hvordan synes du studiet har vært hittil? 

Som skrevet i svaret over, så vurderer jeg å ta økonomi først, så jobbe deltid samtidig som jeg utdanner meg innenfor helsefagene. Da SKAL det ikke være mulig å bli arbeidsledig...

 

Jeg har nettopp fullført bachelor. Det er så klart noen kurs jeg har likt bedre enn andre, i og med at det er en bred utdannelse, men stort sett har jeg likt studiet veldig godt og tatt flere studiepoeng enn normert fordi jeg ønsket flere valgfrie kurs.

 

Det er mye overlapp mellom revisjon og vanlig økonomi og administrasjon. Bachelorgraden kvalifiserer til begge studiene. Revisjon er mer spisset og dreier seg om bedriften, regnskap, skatter og verdsettelse. Masteren i økonomi og administrasjon kan derimot inneholde mye forskjellig, som markedsføring, strategi, bedriftsstyring, analyse, finans og samfunnsøkonomi. Se for eksempel sidene til NHH for detaljer.

 

Jeg tror ikke at det er så fornuftig å fullføre to ulike studier. Alternativkostnaden er at du går glipp av erfaring og andre ting du kunne brukt tida og pengene dine på. Jeg vil heller anbefale at du prøver ett studium først og hvis du fortsatt er usikker på hva du ønsker å gjøre, kan du søke deg inn på et annet studium neste år og prøve det også, eventuelt parallelt med det første studiet.

 

 

Det er jo mange som tar opp fag flere år for å komme inn i studiet de ønsker. Vil ikke det være gunstigere å ha en bacehelor i noe så søke i noe annet? Da vil man jo ikke ha "kastet" bort 3 år heller. Slik tenker jeg, fordi det kan jo hende jeg vil f.eks fortsette på bacehloren og begynne på master. I den sammenhengen vil 3 årene ikke være bortkastet! Men forstår meget godt hva du mener. Jeg bare så an på  muligheten om dette. Kanskje kan jeg gå tannlegestudiet i Oslo og ta bacehlor i økonomi på deltid? Vil garantert spare mye mer penger siden jeg vil bo hjemme. 

[Sanz]

 

 

Aner ikke hvordan jeg får svart uten å poste hele svaret ditt på nytt, så det blir sånn her, haha! Medisin og tannlege ER mye pugging, men det er også lagt opp til ekstremt mye selvstudie, og i Norge har man vel bare et få (en?) stor eksamen hvert år, i motsetning til her i utlandet hvor man må pugge hver eneste uke til en eller annen dusteprøve, samt har en egen eksamen for hvert fag. Forresten, ikke skjær alle under en kam! Det finnes MANGE medisinstudenter med mye sprell som byr på seg selv i Norge, tro meg! Og de usosiale menneskene, finner man på hvert eneste studie. Men ja, det er uten tvil lange dager og mange timer som må puttes ned. Jeg ser det litt fra en annen vinkel; jeg vil gjerne studere lenge, fordi når man må ut i arbeidslivet blir alt brått mye mer alvorlig! Til tross for store studiemengder setter jeg også pris på den friheten man har som student, jeg har reist mye gjennom semestrene etc. Så ikke la deg skremme av årene, for de går så altfor fort! Studietiden er den beste tiden, og jeg syntes det er litt trist med alle disse som "skal reise så masse og gjøre så mye spennende bare de blir ferdige og tjener penger", fordi som regel er jo normalen at da blir man bundet til "voksenlivet" med fast jobb, gjerne giftemål og barn etc. Nok om det Tannlege virker spennende, jeg valgte selv medisin fordi jeg føler at der har man størst valgmulighet (så sant alt ligger til rette for det), og jeg følte tannlege ble litt "begrenset", ikke vondt ment, men jeg vil gjerne operere i hele kroppen og ikke bare i gapet Definitivt master om du velger økonomi, de fleste vennene mine som har tatt bachelor på BI... vel, de jobber egentlig bare innen salg&service, men det har jo også individuelt hva man velger å gjøre det til! Du får oppdatere oss på hva det blir til

Vært litt tullete fra min side med svarene her! Beklager det!

 

 

Jeg er ganske enig med deg, helsefag, spesielt medisin er ganske sikker utdanning. Leger redder liv og er det nærmeste man kommer "Gud". Jeg er klar for å jobbe hardt med hva som helst, men det må være noe som motiverer meg. Vil ikke ta feks sivi.ing fordi det er på ntnu med godt studiemiljø... Sitter fortsatt fast, har jo psykologi profesjonstudie på lista, så det kan jo smått vurderes. Skulle ønske jeg kunne tannlege/medisin samtidig som økonomi, da ville jeg ikke ha angret på noe! Kanskje ta master i økonomi først før jeg begynner på tannlege/medisin? Jeg oppdaterer selvfølgelig på hvordan det ender opp!

Jeg har merket en trend hvor jeg studerer hvertfall; veldig mange som kommer rett frå videregående er de som slutter etter første eller andre semester. Nå er det litt annerledes setting siden jeg studerer i utlandet, men jeg syntes absolutt ikke denne "aldersgrensen" for å studere medisin er et dumt forslag.. de som har studert før og gjerne er et par år eldre, er de som ofte gjør det best, da de allerede har jobbet med studieteknikken og er "mer sikre" på hva de vil bli. Jeg digger fagene på medisin, og kunne ikke tenkt meg å studere noe annet, men jeg har likevel tenkt mye på å bytte fagfelt til f.eks veterinær, fordi jeg ofte blir litt skremt av hvor alvorlig og "liv og død" legeyrket kan være. Jeg er en av dem som bryr meg kanskje ---liitt for mye, og vet at dette kommer til å bli tungt for meg i arbeidslivet. Jeg foreslår som noen over her og ta ett år av en ting, og ta det derfra. Man kan selvfølgelig ta en hel master før man begynner på et profesjonsstudie, alder er bare et tall, MEN det finnes også grenser for hvor lenge man orker studere/leve på studielån. Jeg leste alle mulige medisinstudentblogger etc før jeg begynte, anbefaler deg å ta kontakt med folk som går på studiene du vurderer, sjekk ut læreplanene etc. Jeg har veeeeeldig mange venninner som har tatt litt ala "svadastudie" (no offence) som sosiologi, markedsføring etc som nå f.eks har søkt seg inn på noe heeeelt annet, flere på sykepleien for eksempel. Det er ikke så uvanlig å bytte, men på samme tid virker det og litt kjipt å "kaste bort tre år" på noe du bare valgte helt random. Hvor gammel er du? Og har du søkt nå til høsten...?

 

Jeg er 19 år, altså søker direkte inn fra 3.vgs. Vil du fortelle hvor du studerer og hvor gammel du er? samt hvilket år du er kommet til nå? Det har vært en mulighet å reise utenlands for å studere noe, men jeg  har ikke tatt noen opptaksprøver i år.. Noen år utenfor hjemmet skader vel ingen, men heller utvikler en! Takk for svar 

[€uropa]

 

 

 

 

Tar jeg økonomi, så MÅ det bli mastergrad. Kjenner selv folk som tok bachelor og er arbeidsledige. Tøff marked, men hvis man satser og får A/B i snitt, vil ikke man være betydlig mer etteraktet og sikker jobb?  

 

Jeg er nå ferdig med bachelor på NHH. Jeg vet ikke hvilket arbeidsmarked andre studenter går til, men statistiskken jeg har sett viser at de aller fleste som tar master på NHH går ut i relevante jobber med rask lønnsstigning i mange forskjellige bransjer. De som ikke går ut i jobb studerer gjerne videre, enten økonomi eller noe annet. Det er ikke fordi de ikke får jobb, men fordi de ønsker å studere mer.

 

Studenter som kun har bachelor er selvsagt ikke like ettertraktet. Men jeg hører jo også historier om studenter på kullet mitt som får jobber. Og jeg skal selv begynne i en praktikantstilling i høst. Mange sier at det er avgjørende at man har A eller B i snitt for å få relevant jobb med bachelor, men samtidig er ikke det min erfaring. Arbeidsgiveren jeg har i min praktikantstilling har ikke sett karakterene mine. For dem var det avgjørende at jeg snakker tysk og har mer tyskkunnskaper som mange andre mangler.

 

Noen sier at det i framtiden vil være altfor mange økonomer. Det er mulig, men drastiske endringer i arbeidsmarkedet skjer ikke over natten. Noen av dem som velger master i revisjon istedenfor økonomi og administrasjon, får i dag jobbtilbud og stipend av arbeidsgiveren allerede fra de begynner på mastergraden. Dette ville ikke bransjen gjort hvis ikke de trodde at de ville ha stort behov for revisorer i uoverskuelig fremtid. Du rekker nok fint å studere i fem år og gå ut i jobb før arbeidsmarkedet eventuelt blir veldig mye dårligere. Du vil også ha fordelen av å være fleksibel. Økonomer er som poteter og kan brukes til mye. Økonomer får jobb i mange forskjellige bransjer. Økonomi lar seg også kombinere med veldig mye hvis du finner ut at du vil studere og jobbe som noe annet.

 

Takk for svaret! Er det slik at du selv går på master nå? hva er forskjellen mellom master i revisjon og økonomi/administrasjon. Hvordan synes du studiet har vært hittil? 

Som skrevet i svaret over, så vurderer jeg å ta økonomi først, så jobbe deltid samtidig som jeg utdanner meg innenfor helsefagene. Da SKAL det ikke være mulig å bli arbeidsledig...

 

Jeg har nettopp fullført bachelor. Det er så klart noen kurs jeg har likt bedre enn andre, i og med at det er en bred utdannelse, men stort sett har jeg likt studiet veldig godt og tatt flere studiepoeng enn normert fordi jeg ønsket flere valgfrie kurs.

 

Det er mye overlapp mellom revisjon og vanlig økonomi og administrasjon. Bachelorgraden kvalifiserer til begge studiene. Revisjon er mer spisset og dreier seg om bedriften, regnskap, skatter og verdsettelse. Masteren i økonomi og administrasjon kan derimot inneholde mye forskjellig, som markedsføring, strategi, bedriftsstyring, analyse, finans og samfunnsøkonomi. Se for eksempel sidene til NHH for detaljer.

 

Jeg tror ikke at det er så fornuftig å fullføre to ulike studier. Alternativkostnaden er at du går glipp av erfaring og andre ting du kunne brukt tida og pengene dine på. Jeg vil heller anbefale at du prøver ett studium først og hvis du fortsatt er usikker på hva du ønsker å gjøre, kan du søke deg inn på et annet studium neste år og prøve det også, eventuelt parallelt med det første studiet.

 

 

Det er jo mange som tar opp fag flere år for å komme inn i studiet de ønsker. Vil ikke det være gunstigere å ha en bacehelor i noe så søke i noe annet? Da vil man jo ikke ha "kastet" bort 3 år heller. Slik tenker jeg, fordi det kan jo hende jeg vil f.eks fortsette på bacehloren og begynne på master. I den sammenhengen vil 3 årene ikke være bortkastet! Men forstår meget godt hva du mener. Jeg bare så an på  muligheten om dette. Kanskje kan jeg gå tannlegestudiet i Oslo og ta bacehlor i økonomi på deltid? Vil garantert spare mye mer penger siden jeg vil bo hjemme. 

 

 

Jo, det er bedre å ta en bachelorgrad over tre år enn å ta opp gamle eksamener over tre år. Men det er ikke positivt å bruke tre år på en bachelorgrad eller tilsvarende som du ikke kommer til å bruke. Hvis du ender opp med å jobbe som økonom, vil du ikke ha bruk for å være utdannet tannlege. Jeg kjenner ikke så godt til tannlegeyrket, så jeg vet ikke om tannleger har bruk for økonomi, men det er antakelig ikke så brukbart at det er nødvendig å ta en full bachelorgrad.

Endret 19. juni 2015 av Zarac

[Sanz]

Jeg setter pris på alles råd! Det har hjulpet meg enormt mye.

Valget falt til slutt på tannlege i Oslo. Det som tippet i favør tannlege, var blant annet: jeg elsker å hjelpe mennesker, kjemi interesserer meg mer enn jeg trodde og muligheten for toppidrett ved siden av.

 

Først trodde jeg at biokjemi og biologi ikke var noe for meg og prøvde å holde meg unna det i hele vidregående. Ser jeg tilbake på skoleåret, husker jeg mest av biokjemidelen i kjemi2 fordi man kan koble det opp mot noe praktisk (ATP og trening). Jeg satser innenfor idrett, så da er det viktig med så få forstyrrelser som overhode mulig. Det å bo hjemme faller derfor i smak. Jeg kan plutselig endre mening og tenke på noe annet utdanning, men akkurat nå er jeg veldig motivert til å være strukturert for å opprettholde dette.

 

 

Må si det igjen: deres råd var ekstremt viktig for meg, og er takknemlig over at dere brukte tiden deres på å hjelpe meg :-)

[BLTS]

Sanz skrev (På 22.7.2015 den 2.14):

Jeg setter pris på alles råd! Det har hjulpet meg enormt mye.

Valget falt til slutt på tannlege i Oslo. Det som tippet i favør tannlege, var blant annet: jeg elsker å hjelpe mennesker, kjemi interesserer meg mer enn jeg trodde og muligheten for toppidrett ved siden av.

 

Først trodde jeg at biokjemi og biologi ikke var noe for meg og prøvde å holde meg unna det i hele vidregående. Ser jeg tilbake på skoleåret, husker jeg mest av biokjemidelen i kjemi2 fordi man kan koble det opp mot noe praktisk (ATP og trening). Jeg satser innenfor idrett, så da er det viktig med så få forstyrrelser som overhode mulig. Det å bo hjemme faller derfor i smak. Jeg kan plutselig endre mening og tenke på noe annet utdanning, men akkurat nå er jeg veldig motivert til å være strukturert for å opprettholde dette.

 

 

Må si det igjen: deres råd var ekstremt viktig for meg, og er takknemlig over at dere brukte tiden deres på å hjelpe meg ?

Hei! 

Tenkte bare å høre hvordan det gikk med utdanning for deg, nå som det har gått noen år? Forhåpentligvis får du varsel om kommentaren

[Sanz]

0Iiver skrev (På 13.1.2020 den 19.08):

Hei! 

Tenkte bare å høre hvordan det gikk med utdanning for deg, nå som det har gått noen år? Forhåpentligvis får du varsel om kommentaren

Oi, hadde helt glemt denne siden! Interessant å lese hva slags tanker man hadde før. Mye av tankesettet har endret seg. Går medisin på 4.året nå i Oslo. 

[Rousseau]

Sanz skrev (På 14.1.2020 den 19.41):

Oi, hadde helt glemt denne siden! Interessant å lese hva slags tanker man hadde før. Mye av tankesettet har endret seg. Går medisin på 4.året nå i Oslo. 

Bytta du fra tannlege til medisin?

[Taurean]

Hva ville du gjort i morgen og om ti år om du vant 300 millioner i vikinglotto?

Endret 1. februar 2020 av Taurean