Kjæresten min slår opp med meg fordi hun mener jeg er en narsissist

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg hadde en kjæreste.

I helgen var alt ren idyll. Total lykke. Vi lå i senga. I løpet av helgen snakket vi om en fremtid sammen. Barn. Antall barn. Kjønn. Søndag morgen, ut av ingenting dro hun, ut på badet. Det hadde vært kjempestemning bare minutter før. Humøret hadde snudd da hun kom tilbake.

Jeg aner ikke hva som har hendt. Hun sa at det bare var noe småtteri ved meg som plaget henne, men at 99 av 100 ting jeg gjorde var fine og trivelige. Hun nektet å si hva det var. Nå spiser det meg opp innvendig at jeg ikke vet hva hun sikter til. Jeg må ha gjort noe i løpet av en idyllisk søndag i sengen som totalt frastøtte henne, men jeg aner ikke hva. Hun laget frokost til meg på søndag likevel. Hun ville helst at jeg skulle ligge i senga mens hun stod på kjøkkenet, men jeg ville ikke bare stikke fra situasjonen. Jeg var ute på kjøkkenet med henne. Forsøkte å finne ut hva som var galt. Stemningen ble gradvis verre og verre. Det endte med at hun bannet, praktisk talt truet meg ut av leiligheten og smalt døra igjen bak meg. I dag ringte hun for å si at hun hadde lagt igjen en pose med eiendelene mine utenfor, og at vi aldri kom til å snakke sammen igjen, noensinne.

Jeg ringte henne nå i kveld. Vi har ikke vært sammen så lenge, men vi har kjent hverandre en god stund. Hun mente fast bestemt at hele personligheten min var en bløff, at jeg var manipulerende og falsk og at jeg var en narsissist. Hun var totalt likegyldig til alt jeg hadde og si, og trodde ikke på noe jeg sa.

Jeg har vært hos åtte psykiatere/psykologer. Jeg påpekte at ingen av disse så mye som hadde nevnt narsissisme for meg. Hun mente jeg burde finne terapeut nummer ni.

Natt til søndag gikk vi tur sammen. Hun sa jeg var det flotteste og smarteste mennesket jeg hadde møtt. Den første hun hadde vurdert å få barn med. Den rette. Jeg hadde ødelagt alle andre menn for henne, for alle bleknet i forhold til meg. Etter det gikk vi hjem og så på film, spiste mat og koset i senga. Det var idyll. Søndag formiddag går jeg på en halvtime fra en som gjør henne lykkelig til djevel. Deretter til noe verre enn djevel.

Jeg er paff. Jeg har engstelig personlighetsforstyrrelse. Katastrofalt lavt selvbilde forårsaket av diverse hendelser i barndommen. Det er denne diagnosen de fleste jeg har gått til har landet på. Narsissist? Jeg eier ikke selvtillit. Jeg ser på meg selv som katastrofalt stygg, mens hun mener jeg er en nier på en skala opp til ti.

Kan noen forklare diverse nyanser ved narsissisme som eventuelt kan få dette til å passe? Jeg har aldri tenkt tanken engang.

Relevant informasjon her er at hun har noen diagnoser selv. Hun har ikke sagt hvilke, men jeg er ganske sikker på at borderline er godt innenfor. Mye av det passer vanvittig godt. Spesielt den biten hvor det går fra idealisering til demonisering over natten. Likevel må jeg innrømme at dette stikker. Dette gjør jævlig vondt.

Anonymous poster hash: 83419...d89

[LarZen]

Har du vært på tanken at det kanskje ikke er du som er problemet? At det er henne som i dette tilfellet slitet på et psykisk plan.. 

[robert2015]

Hun er bare lei deg hun har sikkert funnet noen annen ;-( sorry mate 

 

Trist men sant. 

 

Finn deg en annen og glem hun hun er ikke den eneste ;-)

[AnonymDiskusjon]

Hun har ikke funnet noen annen. Det er jeg sikker på.

Hun har sine problemer selv. Hun har fyrt seg opp noe enormt for bagateller før. Hun har tatt mye selvkritikk for slike hendelser.

Dette var bare veldig vondt. Hun var iskald i telefonen. Helt følelsesløs. Sa jeg ikke betydde noe som helst. Total likegyldighet. Hun hadde allerede sagt opp leiligheten. Skulle flytte.

Det er ikke så veldig trivelig.

Samtidig er det en del av meg som tror hun har rett. En annen del av meg er enda sikrere på at hun har rett. Hvilket hun trolig har.

Det var ikke så trivelig å høre det hun hadde å si. Jeg begynte å gråte og furte i telefonen da hun sa det. Forbannet henne for å forlate meg. Likevel var humøret mitt helt greit rett etter telefonsamtalen, og det er fortsatt greit nå. Jeg vet ikke om det er sjokket, eller om det er fordi jeg vet jeg er avslørt? Jeg vet jeg høres ut som en stusselig 16-åring som er desperat etter å høres kompleks eller interessant ut nå, men det er virkelig ikke det jeg vil; jeg er oppriktig nysgjerrig på dette. Jeg ser og hører hva andre føler i gitte situasjoner, men jeg kjenner meg igjen i veldig lite av det selv. Kan man være en narsissist samtidig som man har et katastrofalt dårlig selvbilde? En slags ødelagt narsissist?

Anonymous poster hash: 83419...d89

[blinc]

Mulig Borderline kan fremme slik oppførsel.

 

Hun er jo egentlig selv "en bløff" ved at en sånn forandring skjer over så kort tid.

[AnonymDiskusjon]

Definitivt. Det er ikke helt stabilt å gå fra fantasier om ekteskap, barn og å dø ved siden av hverandre om 70 år til dette på halvannet døgn.

Hun har nevnt tidligere at hun har slike tanker om meg, men jeg har alltid klart å snakke henne fra det, samtidig som jeg egentlig har følt hun har rett. I alle fall delvis.

Jeg vet ikke, jeg. En av mine beste venner ble far for en tid tilbake. Barnet er sykt. Det går ikke så bra. Jeg er helt likegyldig. Hvorfor skulle det påvirke meg? Samtidig ser jeg jo at våre andre venner plages av det. Tenker de innerst inne likedan? Eller er det faktisk jeg som skiller meg ut? Hva er egentlig normalt her? Om man driter i alle normer og regler som forteller en hva som er riktig å føle og tenke?

Jeg fikk henne til å gråte for en stund siden. Hun slo opp, men jeg nektet å gi meg. Det opprørte henne, for hun sa det var umulig for henne å gi slipp på meg. Jeg gliste i etterkant av den samtalen. Omtrent likegyldig til at hun var et vrak. Vi ble sammen igjen.

Anonymous poster hash: 83419...d89

[vidor]

Tja, det er vel ganske nærliggende at hun har sine problemer hun også.

Det du tar opp virker som en sterk idealisering fra henne som går over i en like sterk devaluering. Hvis det er noe trøst er nok dette forholdet en forlengelse av det hun selv har vært igjennom. Det blinc tar opp om borderline (emosjonelt ustabil) kan være en mulighet.

De evt. narsisistiske egenskapende hun ser i deg er sannsynligvis projeksjoner fra henne eller trigget av en ekstrem følsomhet fra relativt normale mellommenneskelige relasjoner. Hun som giftig person tiltrekker seg gjerne folk som din type. Viktig at du ikke bebreider deg selv for andre sine problemer/drama. Det kan jo være at du har vært defensivt reaktiv p.g.a noe hun har gjort mot deg hun ikke tålte også, eller at du ikke var god nok tankeleser, noe mange kvinner er veldig flinke til. Vanskelig å se slikt objektivt og enda vanskeligere å se noe riktig over nette, så derfor blir det generelt.

 

Edit: Det som står over dette er svar til det første innlegget.

Det er normalt å begrense empatien til folk du ikke er nær, det betyr ikke at det er noe galt. Hvis du føler du har mindre å gi kan det jo være naturlig å energiøkonomisere også.

Endret 2. juni 2015 av vidor

[anon12234]

alle har en grad av narsissisme i seg, hun har tydeligvis googlet, funnet en beskrivelse og sittet hardt og prøvd å få beskrivelsen til å stemme overens med deg. noe alle klarer hvis dem legger godviljen til. Høres ut som hun overreagerer på et slags vis....... men det kan jo hende du er en også

[toth]

 

Jeg har engstelig personlighetsforstyrrelse. Katastrofalt lavt selvbilde forårsaket av diverse hendelser i barndommen.

 

+

 

hun har noen diagnoser selv. Hun har ikke sagt hvilke, men jeg er ganske sikker på at borderline er godt innenfor. 

 

Dette er uansett en dårlig match. Når det kommer til dårlig/ustabil/lav psyke kan det føles veldig godt å finne noen som er like - de forstår deg og speiler deg som ingen annen, men det kan UMULIG funke i lengden. Når én går i dalen, er ikke den andre kapabel til å dra opp igjen.

 

En psykisk utfordret person trenger i forholdet sitt et motstykke, ikke en kopi av seg selv.

[SKAÐI]

Tipperen en tier på at hu har gjort noe galt, slik at hun sliter med dårlig samvittighet, og dette er hennes måte og takle det på.

[ilpostino]

Kan det hende hun ble redd da dere begynte å snakke om barn og sånn?

[ozone]

...Jeg gliste i etterkant av den samtalen. Omtrent likegyldig til at hun var et vrak...

 

Det du beskriver er mer psykopat-trekk.

Men igjen, alle normale mennesker har trekk fra både narsissisme og psykopati; det kalles 'personlighet'.

 

Det er når det tar overhånd at det blir en diagnose.

 

Jeg tror ikke du er noen av delene, men vi har alle vår personlighet med noen mindre flatterende trekk. Kjæresten din har åpenbart noen også.

[Jedi Jordal]

Tror bare du skal være glad for at det ble slutt jeg. Hun virket temmelig ustabil...

[oscrue10]

Hun virker veldig ustabil og umoden, og du har trolig alt å vinne på at dere gikk fra hverandre. Et normalt menneske kunne du pratet med dersom noe plaget vedkommende.

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Hun virker jo ikke helt god. Jeg tror heller det er motsatt? Jeg tror du vil få det bedre uten henne i livet ditt.

[nacario]

^{Jeg jobber på en psykiatrisk avd hvor vi av og til får inn personer med borderline personlighetsforstyrrelse. En historie har alltid flere sider, og slike personer kan være og er flotte mennesker, men kan si på generelt grunnlag at de svinger i humøret og har en virkelighetsbrist/ en annen oppfattelse av hvordan de tolker situasjoner. For eksempel "alle" kunne oppleve en hendelse som konstruktiv tilbakemelding, mens personen med borderline kunne oppleve det som å bli sterkt kritisert, skreket til, frarøvet sin makt, å bli krenket og evner ikke til å ta motpartens meninger (deevaluerer), bare ett eksempel satt på spissen. Personen kan fra det ene øyeblikket smile og le til å gråte over hvor forderlig personen har det. Så kan du tenke deg hvordan hverdagene blir når man står ovenfor slike situasjoner, hvor alle andre gjør feil og dette er uforståelig, igjen satt på spissen. Ingen ting er svart eller hvitt og grad av personlighetsforstyrrelse er individuelt, men borderline er innenfor det som er beskrevet ovenfor og må tas på alvor. Hun vil sikkert ta kontakt igjen når hun får det bedre, men da får du ta valget om du ønsker å forts i slikt forhold.}

[ozone]

Hun har nok BPD ja. Fant denne på nett. Utdrag:

 

"You may know someone with signs of borderline personality disorder. Imagine this scenario: You've recently become friends with a female coworker. The relationship became close and intense quickly. You spend large blocks of time together. It even seems as if your new friend sort of idealizes you – looking up to you as if you can do no wrong.

But the next day, she suddenly changes her behavior toward you, acting antagonistic and hostile. No longer does she want to have long conversations or hang out with you. Just like that, for seemingly no reason at all, you lose favor with this person. The friendship you thought would end up being a long-lasting, lifetime relationship turns out to be a false start."

[vidor]

I've already made up my mind based on flaky assumptions and bad judgement, so stop trying to tell me facts.

[Rioter]

1. Hun ville bare ha sex. Du skremte henne. Hun er ikke klar for å ha barn.

2. Eller så er hun transseksuell og kan ikke få barn. Kan hende hun er i realiteten en hankjønn som skiftet kjønn til hunkjønn.