Hvor lenge burde en være sammen før en får barn?

[Kendwynn]

Hei å takk for at du titter innom innlegget mitt.


Først og fremst vil jeg bare nevne at jeg er veldig klar over at svaret på dette er veldig individuelt, men ønsker litt tilbakemeldinger på hva slags synpunkter andre har på dette.

Har søkt en del på nettet, for det meste via google, og har funnet en del lenker om dette på div kvinneforum. Hovedgrunnen til at jeg lager en slik tråd når det finnes en del fra før av er rett å slett fordi at når det kommer til dette spørsmålet så føler jeg at folks meninger og erfaringer rundt dette forandrer seg veldig fra år til år.

 

Når det kommer til hovedgrunnen til hvorfor jeg stiller nettopp dette spørsmålet er det fordi at jeg å kjæresten min har pratet om det og prøve å få barn, ikke med engang men i nær fremtid. (6mnd-1,5år) Jeg traff kjæresten min i Mars 2014, vi brukte god tid til å bli kjent å brukte nesten 6 måneder på det før vi ble offesielt sammen. Om litt under en måned flytter hun inn til meg og jeg gleder meg veldig, noe hun også gjør. Har hatt en del forhold de siste årene som har vært kortvarig fordi ting har gått for fort frem og fordi forholdene har ikke har fått tid til å vokse i et normalt tempo. Min nåværende kjæreste er en helt annen historie, vi utfyller hverandre veldig godt og er begge veldig flinke til å bøye oss i hverandres retning. Vi har så langt ikke hatt en eneste krangel, noen uenigheter har det vært men alt annet ville vært usunt for forholdet. Mine tidligere forhold har gjort at jeg har slitt med tillitsproblemer men det har kjæresten snudd helt rundt det siste året. Jeg føler at jeg har funnet den jeg vil dele litt mitt med og jeg anser meg selv som heldig fordi hun har valgt akkurat meg, noe hun har sagt er gjensidig. Vi føler begge at nyforelskelsen har lagt seg og at forholdet har kommet til et punkt hvor vi er sikre på en framtid sammen i den grad en kan si at en har en sikker fremtid sammen.

 

en annen grunn til at dette har vært et samtale emne de siste ukene er fordi at min far for kun noen uker siden fikk diagnosert en veldig aggressiv krefttype, noe som har gjort at både jeg å kjæresten har fått en skikkelig a-ha opplevelse på hvor kort og sjørt livet kan være. MItt aller høyeste ønske idag er at min far kan leve lenge nok til å få oppleve det å ha et barnebarn å være stolt å trygg på at familien ikke slutter med meg.

Jeg vet at det kan virke slik at vi ønsker å starte en familie å få barn på grunn av at min far kan ha kort tid igjen men det er ikke tilfelle.

Ønsker tilbakemeldinger fra godt voksne mennesker like mye som gjevnaldrende som er i samme situasjon (sett bort i fra pappa) eller som har barn allerede. Hvor lenge har dere vært sammen, hvor lenge var dere sammen før dere fikk barn, hva var utfordringene deres, hvor gamle var dere?

Til informasjon er jeg 24 (blir 25) og kjæresten min 23)

Endret 1. juni 2015 av Landveiskusken

[Konto brukes ikke]

Vanskelig å svare på, så det vil jeg ikke stadfeste noe som helst på, men ...

For å gi meg selv som eksempel, så ble jeg kjent med sambo og vi flyttet sammen 2-3 mnd etter at vi møttes. Da hadde jeg (og hun) allerede tatt valget med at vi ville tilbringe vår tid på denne kloden sammen. Hun hadde ett barn fra før, så jeg ville ta 100% ansvar for dette barnet hvis jeg først skulle bo sammen med henne, så jeg så på han som min sønn.

Skjedde raskt ja, men var sikker i min sak og nå etter at han har blitt godt voksen (snart 30) og våre to andre barn også har blitt voksne(yngste er blitt 18 for 2 mnd siden), så er vi fortsatt sammen og lykkelige. Vi var forresten yngre enn dere når vi tok dette valget.

 

Utfordringen (en av de) er å ikke glemme hverandre - ta seg tid til å pleie kjærligheten og sette pris på hverandre. (forsvinner lett i hverdags'maset' og alle andre ting man må bruke tid og energi på)

[darkness|]

Finnes ikke noe fasit på dette, men vil anbefale dere å bo sammen en stund før dere blir gravide i hvert fall. Gjerne oppleve litt ting samme, som f.eks reiser og slike ting. Det er noe som kommer i andre rekke etter at man har fått barn.

 

Selv fikk jeg barn da jeg var 22, og det var planlagt. Var gift med eksen min og vi hadde vært sammen i ca 3 år. Det er ikke et valg jeg angrer på i dag, selv om barnefaren og jeg ikke er sammen. Synes i grunn at det var fint å få barn som ung.

 

Nå er jeg gravid på nytt med min nåværende samboer. Vi har vært sammen i syv mnd, og babyen er ventet i desember. Med andre ord hadde vi ikke vært sammen så veldig lenge før jeg ble gravid. Vi hadde bodd sammen i 3 mnd. Optimalt sett så hadde det nok vært best om jeg ikke ble gravid så fort, men barnet er ønsket og vi gleder oss. Synes det er synd at vi ikke fikk opplevd mer sammen som par på forhånd, men det får vi ta igjen når ungene er større.